kingpig

Jesus sier flere ganger at han har gjort sin Fars navn kjent. Men "Gud", "Herre" osv. er ikke navn, men titler. Johannes 17:6 "Jeg har åpenbart ditt navn for de menneskene du ga meg av verden." 17:11 "Hellige Far, bevar dem i ditt navn." 17:12 "Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, det navnet du har gitt meg." 17:26 "Jeg har gjort ditt navn kjent for dem og skal fortsatt gjøre det." Så for Jesus var det tydeligvis svært viktig å fremheve navnet. Apg 15:14 "Simeon har forklart hvordan Gud for lenge siden sørget for å vinne seg et folk av hedningene for sitt navn." Det står også i Apg 2:21 "Men hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst." Det fremstår derfor, som om noe viktig er blitt erstattet med "Gud" og "Herren" i Bibelen.

I Ketef Hinnom-amulettene, ca. 600-tallet f.Kr., fremkommer paleo-hebraiske bokstaver med 4. Mosebok 6:24–26: "Måtte YHWH velsigne deg og bevare deg; måtte YHWH la sitt ansikt lyse over deg og gi deg fred." Dette er det tidligste kjente funnet av Guds navn. Nøyaktig hvordan det ble uttalt, er ikke kjent, men det finnes kvalifiserte gjetninger, og noen mener «Jahve» er den riktige uttalen. 3. Mosebok på gresk gjengir Guds navn med "Iao", og andre "Iae, Iabẹ og Iaouẹ". I 1530 brukte William Tyndale "Iehouah" i sin oversettelse av Mosebøkene. Nesten alle navn uttales forskjellig i ulike deler av verden, også Jesus, som uttales veldig annerledes nå enn på bibelsk tid. Derfor tror jeg det er greit:)

Ja, du har rett. 🙂 De skal også møte forfølgelse. Efeserene 4:5 én Herre, én tro, én dåp Så gud støtter kun 1 gruppe. Og den er som å finne en verdifull perle. ransak eder selv om I er i troen; prøv eder selv!(2.kor 13:5)

1. Hvilken metode bruker du for å finne den ene (?) riktige menigheten? 2. Hvordan lokaliserer du den hellige ånd? 3. Er den riktige menigheten tilfeldigvis den menigheten du selv er med i? Oppskriften står tydelig i Bibelen. Jesus sa: «Ikke enhver som sier til meg, Herre, Herre, skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje.» Og i Johannes 17:17 «Ditt ord er sannhet.» Så det må være en gruppe som lever etter det Bibelen sier. Johannes 3:12 Vi må ikke ligne Kain; han var av den onde og drepte sin bror. Så å gå i krig kan ikke være lov, siden det er kristne på begge sider (eller framtidige kristne). Timoteus 1:5 For det er én Gud og én mellommann mellom Gud og mennesker: mennesket Kristus Jesus. Det og et par andre skriftsteder fjerner treenigheten. (Markus 12:29 Herren vår Gud, Herren er én.) Skal ikke bøye seg for gudebilder eller tilbe dem. 5. Mosebok 5:8 Du skal ikke lage deg noe gudebilde. 3. Mosebok 26:1 Dere skal ikke lage dere avguder, ikke reise gudebilder eller steinstøtter og ikke sette billedsteiner i deres land og tilbe dem. Ikke spise blod. 3. Mosebok 17:12 Ingen av dere må spise blod. Det tas opp igjen i Apg. 15:29 dere holder dere borte fra hedensk offerkjøtt, fra blod, fra kjøtt av kvalte dyr og fra hor. Ikke en presteklasse som skal tituleres med far eller fader. Matt. 23:9 Og kall ikke noen her på jorden far; for dere har bare én Far, han som er i himmelen. Og 1. Korinter 6:9–10 Verken de som lever i hor, avgudsdyrkere, ekteskapsbrytere eller menn som ligger med menn eller lar seg bruke til dette, verken tyver, pengegriske, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike. Dette fjerner trossamfunn som godtar praktiserende homofile og ekteskapsbrytere. Er noen til, men regner med dette korter ned listen din en del. 🙂

I følge "The Ecclesiastical History, III, XXXIX, 16" Som refererer til en tekst fra 100 tallet Matteus sammenstilte ordene på hebraisk https://en.wikisource.org/wiki/Nicene_and_Post-Nicene_Fathers%3A_Series_II/Volume_I/Church_History_of_Eusebius/Book_III/Chapter_39?utm_source=

Blodet, som symboliserer livet, ble gitt tilbake til Gud. "3. mosebok 17:11 For en skapnings liv er i blodet, og jeg har gitt dere blodet på alteret til soning for livet deres. Blodet soner fordi livet er i det."

De som lytter til Jesus, vet at Abraham lenge har vært død og befinner seg i graven. Skriftene gjør det klart at ingen i graven, eller Sjeol, kan se eller snakke, og dette gjelder også Abraham. Forkynneren 9:5 For de levende vet at de skal dø. Men de døde vet ikke noen ting, de får ikke lenger noen lønn, for minnet om dem er glemt. Jesus har nettopp pekt på en forandring ved å si at ‘Loven og Profetene ble forkynt fram til døperen Johannes kom, men fra da av er Guds rike blitt forkynt som et godt budskap’. Det er altså på grunn av Johannes’ og Jesu Kristi forkynnelse at både tiggeren Lasarus og den rike mannen dør fra sin tidligere situasjon, eller tilstand, og får et nytt forhold til Gud. plassen ved Abrahams bryst». Dette var en spesielt begunstiget plass, og den som lå der, hadde nært fellesskap med den han lå ved siden av. Denne billedlige uttrykksmåten er hentet fra den skikken at man ved måltider lå til bords på divaner på en slik måte at man kunne lene seg tilbake mot brystet til en god venn Jonannes 13:23-25 Lukas 6:21 Salige er dere som nå hungrer, for dere skal bli mettet. Salige er dere som nå gråter, for dere skal le. 25: Ve dere som nå er mette, for dere skal hungre! Ve dere som nå ler, for dere skal sørge og gråte!

at mennesket egentlig ikke dør sammen med kroppen men lever vidre "sjelen" stammer fra de gamle sumerere og babylonere. greske filosofer, deriblant Platon gikk vidre med denne teorien, som senere ble en del av den jødiske tro. Det apokryfiske skriftet Peters åpenbaring er første gang synderes straff og pinsler i helvete fremkommer i kristen lituratur(andre århundre etter Kristus). De første kirkefedre var uenige når det gjalt helvete. Justinus martyr, Clemens Alexandrinus, Tertullianus og Cyprianus var for et brennende helvete, men Origenes prøvde å endre litt på helvete, når det gjaldt soning av synd, og hevdet at syndere i helvete ville bli frelstmed tiden, samme med Gregor fra Nazianz og Gregor fra Nyssa til en viss grad. boken Orpheus A General History of Religions sier: St. Augustinus hadde ment at det var en mellomtilstand, en prøvetid, mellom den framtidige lykksalighet og fortapelsen, en tid hvor sjelen ble renset i ild. Dette er den orfiske [hedensk gresk] og vergilianske [hedensk romersk] lære om skjærsilden; det sies ikke et ord om det i evangeliene. . . . Læren om skjærsilden . . . ble utformet i det sjette århundre og ble erklært som et av kirkens dogmer av kirkemøtet i Firenze (1439) New Catholic Encyclopedia sier: Den katolske læren om skjærsilden baserr på tradisjonen, ikke på Den hellige skrift. Når det gjelder limbus, sier Romas kardinal Ratzinger den bare er en teologisk hypotese. Forkynneren 9:10 Alt det din hånd er i stand til å gjøre, gjør det med all din kraft! For det finnes verken gjerning eller planer eller kunnskap eller visdom i dødsriket

Sanne kristne skulle være som hvete innimellom ugress (matteus 13 24-30) Og dette ugresset vil bli fjernet etter og blir kastet i ildovnen. 2. timoteus 3 2-5 står det om ugresset og tegnet på den lovløse (som viser til en som ikke lever etter guds lover) For da skal menneskene være selvopptatte og pengegriske, brautende, hovmodige og spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige og uten respekt for det hellige, 3 ukjærlige og uforsonlige, baktalende, ubeherskede, rå og ondsinnede, 4 svikefulle, oppfarende og innbilske. De elsker nytelser høyere enn de elsker Gud. 5 I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter gudsfryktens kraft.

Dette stammer fra historieskriveres verk og fra Ptolemaios’ kanon. En av dem som levde nærmest den aktuelle tiden var Berossos, en babylonsk prest. Det han skrev rundt 281 fvt. er gått tapt, og bare fragmenter finnes bevart gjennom andre historikere. Berossos skrev at den assyriske kongen Sankerib etterfulgte sin bror, og at hans sønn, Asarhaddon, regjerte i 8 år, etterfulgt av Sammuges i 21 år. Historiske dokumenter fra Babylon, skrevet samtidig med hendelsene, forteller imidlertid noe annet: Sankerib etterfulgte sin far, Sargon II – ikke sin bror. Asarhaddon regjerte i 12 år – ikke 8 år. Sammuges regjerte i 20 år – ikke 21 år. Dette viser at Berossos’ framstilling inneholder flere faktiske feil, til tross for at mange historieskrivere senere baserte sine verk på hans opplysninger. Astronomen Klaudios Ptolemaios laget sin kongeliste omtrent 600 år etter disse hendelsene. Han brukte astronomiske beregninger og måneformørkelser for å fastsette tidspunktet da Nabonassar ble konge. Men de fire historieskriverne – Berossos, Polyhistor, Josefus og Ptolemaios – oppgir ulike regjeringsperioder og regjeringstider for kongene. Ptolemaios nevner bare fire konger mellom Kandalanu og Nabonid. Uruk-kongelisten, skrevet i kileskrift, viser derimot at det var sju konger i denne perioden. Blant de utelatte var: Labasji-Marduk Asjur-etel-ilani, som regjerte i 4 år Et år uten konge, som heller ikke er nevnt av Ptolemaios En kileskrifttavle opplyser dessuten at én av de utelatte kongene regjerte i sju år. Den astronomiske dagboken nevner også en måneformørkelse i den første måneden mens Mukin-zeri var konge. Astronomer på denne tiden var i stand til å beregne både tidligere og framtidige måneformørkelser. En tavle brukt til beregninger for året 568 fvt. omtaler en måneformørkelse på den 15. dagen i den tredje babylonske måneden, Simanu. Det fant faktisk sted en måneformørkelse på denne datoen, tilsvarende 4. juli. Men det inntraff også en måneformørkelse 20 år tidligere, 15. juli 588 fvt. som stemmer med 607 fvt. som blir 70 år i babylon , VAT 4956 støtter også dette.

Er ikke alle søsken i samme generasjon i Bibelen? 2. mosebok 1:6 Med tiden døde Josef og alle brødrene hans og hele den generasjonen I så fall vil vel en bror eller søster som er litt yngre eller eldre også tilhøre samme generasjon?

Sæd høres litt vulgært ut, så jeg foretrekker å uttale det som sed

DU er en av ca 100 - 300 milioner sedceller, så det er utrolig flaks. Det er to typer lykke, en kortvarig når man gjør noe morsomt, og en som altid er tilstede i livet, Man er fornøyd, og har en følelse av tilfredshet. Det er større lykke ved å gi enn ved å få.» APG 20:35 Å gi til andre (tid, penger, hjelp) ofte henger sammen med økt opplevd lykke og velvære. Dette støttes også av forskning. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/37377115/

Dette ble oppfylt når Jesus ble forvandlet framfor dem. Matteus 17 "1 Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. 2 Da ble han forvandlet for øynene på dem. Ansiktet hans skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset."

Og hvis du ser på mer enn bare akkurat disse sitatene, vil du se at mange hendelser skal skje først, før denne generasjonen ikke skal forgå. Da må du finne ut hvilken tid Jesus snakker om, før du bestemmer hvilken periode han sikter til.