obygda

Det var en slett jobb som ble gjort der. Man undervurderte fullstendig marginalprisvirkningen mellom de ulike prisområdene. Det er ofte kjernen i utfordringene at vi har sett. Nemlig et veldig volatilt marked der det ikke alltid er et godt samsvar mellom tilbud og etterspørsel. Man må ofte hoppe fra en energibærer til en annen enkelte timer. Det gjør det veldig dyrt. Vi ser det også mhp intra-day markedet. Der har vi opplevd fullstendig syke priser i perioder - ofte fordi man har gitt all kapasitet til day-ahead og har lite ledig kapasitet i enkelte områder innad i driftsdøgnet. Eller det kan være nettbegrensninger man stanger imot. Uansett - dette systemet fungerer ikke godt for AS Norge om man tenker at målet er så billig kraft til alle i Norge som mulig. Nå er markedet i mye større grad enn før et felles Europeisk med priser deretter. Elektrisitet er en høyverdig energibærer i sentral Europa. Historisk har den ikke blitt brukt til f.eks oppvarming på kontinentet. Vi i Norge er i en særstilling der vi bruker svært mye elektrisitet til oppvarming - og det skyldes jo at vi bygget vår infrastruktur på denne for oss billige energien. Nå må hver og en av oss konkurrere om kraften mot f.eks datasentere og annen type tjenester der betalingsvilligheten er mye,mye høyere enn hva man på kontinentet vil være villige til å betale for f.eks oppvarming.

Kanskje det er så enkelt at den som er statsminister ikke helt forstår at vedkommende er statsminister for alle - også de som ikke stemte på vedkommende. Det er blitt et generelt problem i samfunnet - også i Norge, at man skal polarisere så ekstremt. Man burde være mer inkluderende opp mot alle grupperinger når man leder et land. Bare se på galskapen i USA. Det går sakte men sikkert mot mørkere tider i verden om ingen snart tar til vettet. En del av problemet er faktisk alle sosiale medier og at alle har fått sin talerstol i dette nye samfunnet. Dermed kommer motsetningene til overflaten svært enkelt. Og skal man håndtere dette på en forsvarlig måte må man faktisk også jobbe MED de som stemte IMOT. Dette var så enkelt etter krigen og vi fikk en voldsom vekst i samfunnet der alle ønsket å bidra. I dag er folk kun opptatt av seg og sitt. Og i et samfunn som i USA der man i bunn og grunn har tradisjon for tenke først og fremst på seg og sitt - så vil motsetningene bare bli større og større......Trump er jo et produkt av nettopp sterke motsetninger. Hvilken andre personer i verdenshistorien har bygget opp makt basert på hat og har det fungert? Svaret vet alle............

Å drive landbruk i Norge er nesten naturstridig med unntak av noen få områder. Om man gir bonden 1 million så vil bonden nok være best tjent med å forvalte den millionen på annet enn landbruk. Avkastningen på driften er i realiteten negativ for en del bønder. Tenker man kun økonomi burde vi ha minst mulig landbruk i dette landet og heller importere alt vi trenger av det bøndene våre kan levere. Landbrukspolitikken handler i bunn og grunn om hvor mye vi skal være villige til å betale bøndene for å drive en ulønnsom aktivitet. Vi snakker altså om beredskap og hvor mye vi skal bruke på å beholde matproduksjon i eget land som følge av det. Sånn sett burde vi kanskje bare flytte hele landbrukssektoren inn under forsvarsbudsjettet?

Det har vært Ap som har sittet med tungen på vektskålen her. Nærmere bestemt Støre som påvirket Ap til å akseptere EU sine forordninger som i årene som kommer vil koste befolkningen og landet dyrt. Høyre har også pushet dette fremover. Var jo Erna som i sin tid ville få ut potensialet for mer kraftutbygging ved å løfte prisen gjennom flere kabelforbindelser. Men den som i sluttenden har landet det systemet vi har er Ap. Norgespris er jo en slags innrømmelse om at man tok feil. Det vil man aldri si høyt,men det var nok slik mange følte det i Ap da dette ble besluttet. Nå har vi kanskje mange dyre år foran oss hvor mye penger vil brennes bort på idiot prosjekter ala morrow,datasentere osv osv.

Ja verden ER rar. På tide å akseptere det faktum kanskje istedenfor å tapetsere netthinnen med stereotyper og forenkle alt.

Ok. Men dette plager meg mye da det oppleves så urettferdig. Jeg kunne brent av alt på dyre biler,bolig osv..og vipps..var skattebyrden mindre enn 50%. Men bare fordi jeg ikke er A4 så føler jeg staten ikke vil inkludere meg. Jeg føler meg nesten mobbet av staten for å sette en følelse på det. Jeg er definitivt for et progressivt skattesystem,men det må utformes slik at man aldri sitter der å betaler mer til staten enn man får selv. Det blir kommunisme ut av slikt over tid. Og det ER f.eks provoserende å høre SV politikere som skal ta de rike...de har ett lite nyansert bilde av "rike" mennesker. De snakker ofte om inkludering...men mener da som regel mennesker like dem selv..Det blir bare så feil!

Er vel jeg som pusher tråden her for trådstarter var inne på dette med formueskatt og hvordan det løfter skatten man totalt må betale. Det samme gjelder jo her..men sett fra "andre siden" om du vil. Jeg er helt for å betale mye skatt,men ikke søren om den bør bikke 50% når man tross alt bare har en lønnsinntekt. At staten skal pushe folk som får formue til å plassere dem der de verdsettes lavest,f.eks egen eiendom,mener jeg er helt tullete. Og prinsippet med at man KAN betale mer enn 50% i skatt som vanlig lønnsmottaker er jo i prinsippet helt sykt. Da jobber man jo MER for staten enn seg selv. Det er et sykt prinsipp. Så er det mange som sier at dette er så ekstremt sjeldent at det er helt akseptabelt. Men det sier man jo ikke om mange andre områder som rammer få. Et skattesystem bør være robust og tvers igjennom være så rettferdig som mulig. Om 10 personer drar på byen og 9 av dem bruker opp alle sine penger på fest og fyll..så kan man vel ikke gå til den 10 og be han legge ut sine penger til de 9 andre slik at de kan fortsette festen..

Jeg har ingen gjeld og jeg har levd i månedsvis på f.eks havregrøt. Jeg liker havregrøt..billig og godt. Jeg hverken røyker eller drikker. Jeg er aldri på kino,teater,restaurant og hater å reise bort. Jeg kjøper klær 3 ganger i året..gjerne flere like bukser og gensere. Ja,jeg lever billig. Jeg er sær sånn sett,men finner ingen glede i livet med å ha høyt forbruk. Og det er slike særinger som meg som også kan bli truffet av formueskatten. I Danmark diskuterer man jo formueskatt,men da på nivåer som skal sikre å treffe de virkelig rike..altså så høyt at det aldri vil ramme vanlige lønnsmottakere. I Norge rammer den stadig flere vanlige lønnsmottagere. Det blir feil i mitt hode. Skatten,om man ideologisk mener man MÅ ha den...bør sikre at man aldri treffer vanlige folk som sparer sin egen lønnsinntekt. Problemet i Norge er jo at folk har levd på lånte penger i et omfang man ikke ser ellers i Europa eller verden forøvrig. Det farger politikken fordi folk med noen millioner på bok vil jo i et land med en befolkning nedsyltet i gjeld fremstå som rike. Normalen i Norge er jo å leve på forskudd..altså med gjeld. Selv politikere snakker jo om renten og sier de vil føre en politikk som skal sikre lav rente for å fiske inn velgere. Å ha velgere som er nedsyltet i gjeld er også et effektivt "våpen" for å ha kontroll over innbyggerene. Derfor kan man enkelt få velgere med på laget for å sikre f.eks formueskatten ved å fremstille disse som betaler som rikinger som lever i sus og dus..Men realiteten er jo at det er et flertall med svært små formuer som betaler..De vil aldri bli sett på som rike i Europeisk målestokk.

Min plan er å være reell arbeidssøker. Men jeg vil jo ta meg god tid for å finne en jobb jeg vil trives i. Og søknadene jeg måtte sende vil jo bære preg av det. Ingen svindel her. Jeg har plettfri vandel og ikke en parkeringsbot en gang. Så slapp av..jeg skal ikke svindle noen. Men agere slik systemet tillater og ta imot NAV penger med et smil. Om det er noen som svindler her må det jo være staten som skal skatte allerede skattede midler.

Det var AP som har sittet med makten og godkjent alle EU forordningene samt kraftkablene som har knyttet oss sterkere mot EU sitt kraftsystem. Et system som skaper milliarder for Staten og millioninntekter for en del i bransjen. Pengene hentes for det meste hos norske forbrukere..så kontantstrømmen går hovedsakelig fra forbrukere til staten. Dette er en villet skjult skatt fra staten sin side. Det er vinn-vinn trodde de nok da de tenkte at kraft er som olje og bør selges i det frie markedet. De glemte bare at Norge er i en særstilling her og at det største forbruket produsentene betjener faktisk er det norske..mens prisen defineres som regel av kontinentet. Formålet med Flow Based var f.eks å få dyttet mer kraft til der etterspørselen var størst..Analayser tilsier at dette alene vil øke eksporten med 4 Twh. (Statnett sin egen analyse). Nei..dette er ikke høyre politikk,men Støre politikk der de lurte seg selv..

Å slutte å jobbe går fint økonomisk. Jeg trives med jobben men mistrives når jeg ser skattetrykket. Og jeg har sagt nei til en del ekstra jobb i det siste. Ble forsøkt fristet med ekstra betalt..men avviste det og sa det forsvinner i skatt uansett så det har ingen interesse. Så skatt ødelegger min motivasjon for å jobbe. Jeg misliker å gi bort mer enn 50 prosent til Støre og vennene hans rett og slett. Sikkert ikke den eneste som klager på skattetrykket,men de færreste ansatte vil jo se 50% i skatt..Det gjør noe med deg rett og slett...Mulig man må være der selv for å forstå

Du har tungt for det skjønner jeg. Det handler IKKE om det lønner seg eller ikke - det handler om hvorvidt du som menneske synes det er greit at staten tar MER enn halve lønnen din. Poenget er at da jobber man MER for staten enn for seg selv...Da føler man seg utnyttet..ja misbrukt....Jeg opplever det som problematisk at staten beholder mer av lønnen enn meg selv - det oppleves som om staten bruker meg...Det føles som et svik..

Det mangler ingen penger i Norge - det er bare løgn alt sammen. Det som er et problem er at det sløses noen hinsides i dette landet. Vi leser om det nesten daglig i alle landets aviser. Jeg ser f.eks at Sverige ikke har formueskatt - og de har da et godt velferdssystem - likeså Danmark osv.. Jeg tror også det er feil å gi for mye støtte til folk. Jeg klarer meg med lite, men tjener mye. Men hva med andre som klarer seg med lite og kanskje lever greit med det via offentlige stønader? Om jeg hadde fått 10.000 kroner hver mnd så hadde det gått fint rundt her for meg. Og kanskje det finnes flere slike der ute også - folk som lever fint med havregrøt til middag (det gjør jeg ofte). Man må ha et system som gjør at folk vil jobbe - det gjelder om man er fattig, men også rik. Er man rik så kan man jo fort fristes til å dytte penger i noe så enkelt som høyrrente konto i bank og leve helt greit med det om man ikke har et utsvevende liv. Og det er jo på en måte der jeg er...Jeg kan fint klare meg med KUN renteinntekter også. Men jeg vil jo jobbe, men jeg vil ikke jobbe om arbeidsinnsatsen min skattes med mer enn 50% - da føler jeg at jeg blir utnyttet - at jeg blir en slave av staten. Men de som ikke tjener godt og lever innenfor de forbruksrammene jeg har skissert på 10.000 kr/mnd - der kan det jo også finnes noen som synes det faktisk er levelig det også. Hvordan få slike mennesker til å bidra med mer arbeid? Jeg har tenkt tanken flere ganger - at om noen ikke er så opptatt av å forbruke så mye, så kan det jo fort bli slik at gir man for mye gratis til slike mennesker - så vil de jo aldri arbeide overhodet. Jeg er jo villig til å fortsette å jobbe om skatten bare kunne vært begrenset til 49.9% - mao jeg kan fortsette å bidra til samfunnet om bare summen av alle skatter jeg betaler med min lønn ikke overstiger 49.9%. Derfor mener jeg det burde være en regel i skattesystemet som sikrer at det ALLTID vil lønne seg å jobbe som fast ansatt...uansett hvordan man disponerer lønnen sin. I dag forsvinner det helt via formueskatten. Det er ingen samordning mellom formueskatt og lønn. Og det er helt ville verdisettinger av ulike formuer der ute. Det i seg selv er jo et veldig tydelig signal på at denne skatten vil ramme skjevt....

Jeg liker jobben min..men jeg blir satans forbanna når staten med sine regler gjør at jeg må betale mer enn 50% skatt. Ja,jeg vet hvordan jeg skal unngå det. Alle vet det. Men jeg finner meg rett og slett ikke i at staten mer eller mindre skal definere hvordan mine sparepenger skal brukes. Det er livsødeleggende slik skatten fungerer. Staten er i bunn og grunn ikke inkluderende for de av oss som jobber satans mye,tjener godt og sparer istedenfor å forbruke eller investere i aksjer eller eiendom. Om man skal påvirke adferd mener jeg avgifter og gulrøtter er veien å gå. Hvordan man disponerer egen formue bør IKKE påvirke skatteposisjonen man får. Det beste ville være å fjerne hele formueskatten. Å bruke ulike metoder for verdifastsettelse vil nemlig styre adferd..Enten må man velge å la seg tilpasse ved å overinvestere i f.eks eiendom og dermed bidra til at neste generasjon får det ennå vanskeligere å komme seg inn på boligmarkedet..Eller man må leve med å se staten forsyne seg mer av egen inntekt enn en selv. Det er totalt ødeleggende for min motivasjon. Jeg KAN gå til sjefen og si jeg må få mindre betalt...men da vil mine arbeidskolleger lynsje meg..de sitter på 25 mill. Villa og lån..de vil ha mest mulig fordi det gjør dem lykkeligere..og de vil jo aldri oppleve 50% skatt...

Nei. Dette er ikke svindel. Jeg velger bare å si opp en godt betalt jobb og melder meg arbeidsledig. Poenget er IKKE å gjøre noe lønnsomt,men å få ned andel skatt til under 50% og få "tilbakebetalt" noe tidligere skatt ved å IKKE jobbe en periode. Ikke sikkert jeg er så attraktiv på arbeidsmarkedet heller i min alder selv om min nåværende arbeidsgiver gjør alt hva den kan for å beholde meg. Jeg sier jo at skatten virker demotiverende for å jobbe. Sånn ville nok flere følt det om mer enn 50% av lønnen forsvinner i skatt. For å unngå det kan jeg kjøpe en stor dyr villa isteden for en enkel bolig jeg har nå,eller rett og slett forbruke mer. Ingen av disse alternativene frister meg..og tanken på at staten skal pushe meg til å gjøre skattegrep er kvalmende. Venstresiden tror ALLE mennesker vil ha mer..men sånn er det jo ikke. Om jeg har lønn på 500.000 eller 2 milloner vil ikke påvirke mitt daglige liv overhodet fordi jeg uansett ikke bruker mer enn det en person med 500.000 i inntekt forbruker. Jeg er sikker på at det også finnes mange der ute som ikke blir noe lykkeligere om de får mer penger..Penger ER nemlig ikke alt,men å gi fra seg MER enn 50% i skatt gjør jo at man føler seg som slave. Og DET gjør en ulykkelig. Poenget mitt er jo at staten IKKE skal TVINGE meg til å forvalte formue ved f.eks å skjule den i egen eiendom eller aksjer for å unngå å havne i en 50% eller mer skatteposisjon. Jeg vil at staten skal respektere ulike måter å leve sitt liv på og ikke komme å ta oppsparte midler om man velger å sylte ned i banken vs eiendom. Når staten ikke respekterer det så kan jeg jo på lovlig vis "straffe" staten ved å si opp jobben min..og be om støtte til å lete etter en ny jobb. Ingen kan hindre meg i det. Absolutt ingen. Staten vil jo tape på det fordi mitt bidrag til fellesskapet vil gå ned.

Alt dette er kjent. Jeg er godt orientert selv om jeg ikke velger å utøve en rasjonell økonomisk agering med skatteplanlegging slik flertallet med formue gjør; fordi de ser at de i praksis vil tape mye på å ikke forsøke å skjerme formue fra beskatning. Det er på en måte mitt privilegium ved å ikke være så opptatt av økonomisk vinning å kunne påpeke hva jeg mener er åpenbare feil med skattesystemet. Og jeg har råd til å slutte å jobbe for deretter be om penger fra NAV gjennom arbeidsledighetstrygd. Jeg vil da få min skatt betydelig redusert. Jeg kan også kjøpe meg en vesentlig dyrere eiendom her på landet hvor jeg bor og cashe den inn UTEN å ta opp gjeld. Så starte med å forvalte egen formue. Da kan jeg sitte med flott bolig,gå NED i skatt og i en periode FÅ penger fra det offentlige. Mao tilpasser jeg meg skattesystemet og får ned min skattebyrde og går OPP i levestandard selv om jeg totalt sett får mindre penger inn. Så lenge mitt behov for løpende inntekt dekkes vil jeg ikke berøres mhp min livsførsel. Og jeg har jo blitt rik fordi jeg bruker lite..så da kan jeg faktisk leve godt på mindre også og slippe å se mer enn 50% av lønnen forsvinne i skatt. Den eneste som vil tape på dette er faktisk staten..Og da er vi ved poenget.. at staten har skatteregler som kan treffe så feil at man føler det eneste fornuftige er å hoppe av arbeidslivet og isteden forsøke å forvalte egne verdier..og i en periode også hente penger fra NAV som en slags startkapital på et nytt liv.

Skatt skal vel ikke påvirke adferd? Avgifter derimot. Skatt bør være verdinøytralt. Det er det ikke i dag.

Selvfølgelig får jeg arbeidsledighetstrygd. Er bare å sende søknader og være med på opplegget til NAV. Null stress det der..og å unngå å få jobb er latterlig enkelt.

Ok. Så da mener du det er greit at jeg slutter å jobbe og melder meg arbeidsledig og får arbeidsledighetstrygd? Jeg vil jo klare meg fint og det å FÅ penger av staten vil jo i det minste gi en følelse av rettferdighet. Mitt liv vil ikke endre seg som arbeidsledig. Jeg vil få mer fri og kunne gjøre mer av mine hobbier som er å være ute i naturen. Og det fine med det hele er jo at jeg får penger av staten.

Helt rett...de som sløser sitter igjen med alle fordelene. De som sparer skal sågar gi til de som sløser.

Så du sier at man kan akseptere et urettferdig skattesystem når det rammer så få? Jeg vil aldri akseptere urettferdighet uansett hvor få det rammer.

Jeg bruker kr 10.000 maks pr mnd. Huset er ikke mye verdt og all formue er lønn spart opp..mao allerede skattet. Jeg har blitt "rik" ved å bruke lite. Men nå er det ikke lenger noe poeng for meg å jobbe mer. Jeg trenger jo ikke pengene,men jeg vil gjerne hatt en annerkjennelse for arbeidet jeg gjør..men når staten tar mer enn 50% av alle lønnsinntekten i skatter..ja så føler man seg jo som en slave. Og det synes jeg er galt. Jeg forstår at folk flest ikke klarer å sette seg inn i dette eller forstår at det er mulig å leve så "fattig" når man er rik..Folk flest ser bare formuen og tenker at her er det mye å hente i skatt. Men dersom de hadde levd på billig mat og levd med simpelt forbruk siden man startet i arbeidslivet..så er det jo litt andre forutsetninger som slår inn. Da føler man det som om samfunnet skal straffe deg fordi du ikke er som alle andre og bruker opp lønnen. Det er ikke synd på meg økonomisk,men moralskt mener jeg det ikke er rett å straffes fordi man har vært dyktig på å spare.

Jeg har mye mer lønn og formue enn dine eksempel tall. Mye mer

Hvem vil vel betale ågerpriser? Ingen liker å føle seg utnyttet. Videre er det jo en risiko å reise til USA..en vet aldri hva Trump kan finne på..plutselig blir du hivd i fengsel fordi du så ut som en immigrant..Nei..blir hjemme her. Faktisk hadde jeg blitt hjemme uansett om de lokket meg med pengepremie for å komme..

Jeg ER heldig økonomisk på en måte ja. Jeg lever billig og bruker kanskje maks 10.000 kr totalt av lønnen pr mnd. Alt over dette øker formuen og inngår således direkte som grunnlag alle kommende års formueskatt så lenge jeg står i jobb. Derfor er alltid økt arbeid lik økt skatt.. Jeg skatter jo maks på inntektskatt allerede. Jeg har ingen annen inntekt enn lønn fra arbeidsgiver. Om jeg sluttet å jobbe så ville ikke det endre måten jeg lever livet mitt da jeg klarer meg med 10.000 uansett. Så om jeg hoppet på nav og fikk noen kroner der så vil det være nok for meg til å kunne fortsette å leve som jeg gjør i dag. Derfor handler skatt i bunn og grunn om mer enn økonomi for meg..det handler om hvorvidt det er rettferdig at staten skal kunne hente ut mer enn 50% av min brutto lønn i skatt. For totalt sett betaler jeg jo mer enn 50% i skatt,altså fra lønnen forsvinner mer enn 50% til inntekt og formueskatt. Jeg har således ingen intensiver til å jobbe mer. Og dette skyldes formueskatten. Og DER er poenget mitt. Skattesystemet gjør at for meg gir det null poeng å jobbe f.eks overtid da jeg vil jobbe MER for staten enn meg selv. Så kan man jo si at det er helt fair fordi jeg ikke trenger mer enn 10.000 pr mnd uansett gitt min livsstil..Men jeg kan jo bli syk og trenge behandling som det offentlige ikke vil betale..Jeg kan plutselig finne ut at jeg vil bruke opp formuen på reiser osv. Men siden staten løpende spiser opp mer enn 50% så er det ødeleggende for min motivasjon for å stå i jobb. Ja,jeg vet dette er ekstremt uvanlig,men et skattesystem bør virke slik at alle ønsker å stå i jobb. Det gjør ikke dagens skattesystem fordi formueskatten spiser av lasset og man føler man møter en vegg. Jeg skulle ønske jeg hadde høyere forbruk og glede av det..men slik er ikke jeg skrudd sammen..Jeg har glede av å jobbe,men å sitte å se staten forsyne seg så grovt av lønnen er ødeleggende. Å gå ned i lønn vil heller ikke hjelpe på dette da det ville føles feil overfor kolleger med lignende oppgaver. Jeg skulle ønske man kunne komme med en grense for mye skatt man kan trekke av en person. Formueskatten ødelegger dette slik at det ikke er noen grenser. Man er så redd for at formuende ikke skal skatte overhodet at man gladelig kan sende folk til nav isteden. For mitt alternativ er jo å hente ut penger fra nav isteden f.eks som arbeidsledig. Om man ikke trenger mer enn 10.000 pr mnd fordi man lever billig,så er jo det et alternativ man kan vurdere.