VifteKopp

Jeg er overbevist om at hvis du hadde opplevd ekte anarki og lovløshet ville du tryglet etter autoritær trygghet.

Er en stat som er oppløst i voldelig anarki en stat verdig?

Å si at politistyrkene er like ille som gjengene, er å dypt misforstå den miserable situasjonen El Salvador befant seg i. Dette var et land som holdt på å kveles i gjengvold, hvor det var farlig for vanlige mennesker å bevege seg utendørs, hvor det var tilnærmet umulig å starte bedrifter uten å bli truet til å betale beskyttelsespenger, og hvor alle som hadde råd enten flyktet ut av landet eller låste seg inn i lukkede samfunn. Slik er det ikke lenger. Det er enkelt for oss i trygge, fredelige samfunn å være paternalistiske og fortelle andre land at de bare må kopiere vår måte å gjøre ting på så vil alt bli bra. Dessverre er virkeligheten mye mørkere og komplisert enn det vår vestlige idealisme later til å tro.

De gikk ikke rett til det. Hvis du leser artikkelen jeg linket til vil du se at ulike myndigheter prøvde veldig mye, over veldig mange år, og ingenting ble bedre. Det var først da president Bukele tok sine kontroversielle grep at landet gikk fra å være et av verdens voldeligste land til å bli landet med lavest drapsrate på hele den vestlige halvkule. Men ja, hvis Bukele bare erstatter gategjengene med sine egne korrupte politstyrker vil man være like langt, men det har enda ikke skjedd. Foreløpig har dette vært en enorm suksess, som flere latin-amerikanske land har lyst til å kopiere.

Noen samfunn er så gjennomsyret av vold, korrupsjon og kriminalitet at det ikke er mulig å bygge opp et rettskaffent rettsvesen på "den ordentlige måten". Man må rett og slett fjerne svulsten fra gatene, neste koste hva det koste vil, og så restarte samfunnet. Jeg anbefaler alle som er interessert i El Salvador og har en ledig time å lese denne: https://mattlakeman.org/2024/03/30/notes-on-el-salvador/

Ikke uventet at profesjonelle kritikere er i utakt med publikum. De ser mye mer film og kan mye mer om film enn den jevne kinogåer som først og fremst er ute etter å slå i hjel to timer.

Og det mentale påvirker spillet. Vi klarer altfor sjeldent å se ut kamper vi kontrollerer og gjøre grove feil i begge ender. Joda, vi husker alle seieren i den ubetydelige treningskampen mot Tyskland hvor alle trodde Drillo var tilbake! Men så fulgte han opp med en patetisk kvalik hvor vi havnet på 10 poeng og dårligste toer og uten play-off. Den neste kvaliken var hakket bedre hvor vi var ett poeng unna å kvalifisere oss etter en heldig seier mot Portugal (gedigen keepertabbe, om jeg husker rett), men på dette tidspunktet hadde Norge etablert seg som nesten-laget og selv ikke fotballprofessoren kunne få det norske laget til å ta det siste steget (vi hadde et fem poengs forsprang på Portugal som vi rotet bort.) Så nei, jeg er ikke spesielt imponert over det Drillos 2 fikk til. Det var ålreit, og bedre enn Høgmo som fulgte, men jeg synes Norge spiller bedre som lag nå.

Ikke mye bedre, men bedre. Jeg tror fremdeles laget har litt å gå på spillemessig, og det virker det som om Ståle er enig i også. Nei, jeg erkjenner at resultatene ikke har blitt bedre. Spillemessig synes jeg vi ser bedre ut nå enn under Lägerbäck og spesielt Høgmo og Drillo 2. Altså, i teorien kan Norge spille en fantastisk VM-kvalik, og fremdeles ikke kvalifisere seg, fordi en rekke avgjørende øyeblikk nok en gang går i disfavør Norge. Men jeg mener altså at hvis et lag spiller godt - noe jeg mener landslaget ofte gjør - og spillerne ikke mister troen på prosjektet, så vil dette over tid reflekteres i resultatene. Vi har rett og slett en grunnleggende uenighet i hva det er som skaper de skuffende resultatene. Jeg mener det først og fremst ligger i det mentale, du mener det ligger i spillet.

Svake? Fullstendig dominante mot et ekstremt godt organisert tsjekkisk lag og skapte nok til å vinne med 2-3 mål. Hadde flaks med den siste dommeravgjørelsen, ja, men Tsjekkia scorte på sin eneste sjanse som hadde 0.07 i xg. Alt i alt fullt fortjent, og jeg tror de bare vil bedre og bedre utover turneringen.

Portugal vinner EM. Knallgodt lag

Og du bør passe deg for propagandaen mot USA og vesten

Woke er definitivt noe. Hvis ikke ville ikke så mange pratet om det hele tiden.

Noen raske tanker: 1. Mange mennesker med lav selvtillit og/eller mentale problemer overvurderer hvor stygge de er. Derfor får man slanke damer med spiseforstyrrelser og godt trente gutter som aldri er fornøyde med musklene sine. Mye sitter i hodet. 2. Men ja, noen mennesker er mindre pene enn andre, slik er dessverre livets genetiske lotteri. Men alle kan forbedre utseende sitt til en viss grad ved å kle seg bedre, bruke sminke, trene og være aktiv, spis sunnere, et cetera, (og i de mest ekstreme tilfellene kirurgi). 3. Og er ikke utseende ens sterkeste kort, så finnes det andre sider ved en selv man kan kompensere: som personlighet, humor, yrke, status, kunnskap, sjarm, varme, et cetera. Selv om utseende er viktig, er det på ingen måte alt. 4. For mindre pene mennesker er uansett ikke fordømt til et liv i ensomhet. Jeg ser stadig mennesker i den gale enden av attraksjonsskalaen i lykkelige forhold med andre. Joda, de har et mindre basseng velge i enn vakre mennesker, men det er aldri håpløst for noen. Livet handler om å spille med de kortene man har fått delt ut.

Alt var bedre før!

Man må selvsagt prioritere å spille bra før man kan spiller vakkert. Men det betyr ikke at det eneste som betyr noe er resultatene, som var din opprinnelige påstand. Når man taper en seks-poenger mot sin eneste reelle motstander i kvaliken blir det vanskelig. Når det samme laget tar en sjokkseier mot et Spania som ikke møter opp, blir avstanden ni poeng og enda verre. Du kan si at det var Ståle sine taktiske svakheter som trener som gjorde at Skottland slo Spania eller at Østigård glir på ræva i en kamp man har full kontroll på, jeg mener at dette er utenfor trenerens kontroll. De underliggende tallene er ekstremt viktige i fotball og er noe alle moderne lag bruker masse ressurser på å analysere. Disse tallene er måleinstrumentene som forteller mannskapet om skuta beveger i riktig retning, og hva man skal fokusere på å reparere. Jeg har aldri argumentert for at resultatene er gode nok, så jeg trenger ikke en historielekse. Det jeg har argumentert for er at spillet er godt nok, eller omtrent innenfor det vi kan forvente av denne spillerstallen. At Norge rakner mot slutten av kampene er en av tingene jeg har kritisert Solbakken for å ikke ha klart å fikse. Men dette er altså ikke et problem Solbakken har innført, men snarere en videreføring av en årelang norsk mental forbannelse ingen trenere har klart å hanskes med. Rent spillemessig var forøvrig bortekampen mot Spania en av de beste kampene jeg har sett det norske landslaget mot et storlag på kanskje tjue år. Laget skapte flere store sjanser (uten Haaland), slapp til Spania lite før mot slutten, og hvor vi tillegg ble snytt for en klar straffe.

De underliggende tallene forteller at vi med dagens spillerstil skaper nok sjanser og slipper til få sjanser: "I EM-kvaliken hadde Noreg totalt sett ein xG på 13,1 og ein xGA på 6,1. Det enda med 14 skåringar og 12 baklengsmål, eit samla negativt avvik på fem mål." Samtidig overpresterte både Skottland og Spania med positivt avvik på henholdsvis 9 og 6 mål. Så vi hadde maks uflaks. Så kan vi alltids sparke treneren, finne en ny, legge om spillestilen og prøve å spille den inn til neste VM-kvalik, og ja, det kan absolutt fungere. Men for meg virker det som mer risikabelt enn å bare fortsette med en stil vi vet genererer nok til å vinne de kampene vi trenger, og heller forsøke å fokusere på det mentale som er der skoen trykker. Men påstanden min står seg fremdeles; resultatene er ikke det eneste som teller i fotball. I hvert fall ikke for mange tilhengere. På papiret er Norge omtrent på nivå med Østerrike. Vi bør ha ambisjoner om å komme foran dem i Nasjonsligaen, men det er ingen skandale om vi ikke gjør det. De to andre lagene i gruppa skal vi være bedre enn. I internasjonal fotball er det faktisk ganske små marginer. I klubbfotball hvor man spiller opp til 38 kamper vil tilfeldighetene jevne seg ut og det er ekstremt sjeldent hvor vinneren av ligaen ikke er det beste laget, men i EM og VM får man ofte dårlige lag som går ganske langt fordi de flakser seg gjennom de riktige kampene. Det er litt av sjarmen. Det var to ting som drepte Norge i kvaliken. Det var Østigård som glir på ræva i en sekspoengs-kamp og Skottland som slår Spania. Dette skotske laget er særdeles middelmådig og trist, noe vi så i åpningskampen i EM, men som alle lag kan de vinne 1 av 10 kamper mot Spania, og dessverre gjorde de det i vår kvalik. Så små er marginene. Da er vi 9 poeng bak. Du må gjerne hevde det er taktikken eller laguttakene til Solbakken, men inntil videre ser jeg få faktiske bevis på at det et tilfellet. Useriøst? Jeg så alle kampene og det er min konklusjon og det støttes også opp av de underliggende tallene. Vi var spillemessig klart bedre enn Georgia, Skottland og Kypros. Vi gjorde også en veldig god bortekamp mot Spania. Hjemmekampen mot Spania var den eneste kampen jeg følte vi ble utspilt.

Problemet er at det ikke finnes noen klar opposisjonsleder, en som kan ta over fakkelen etter Putin og styre landet i en mer liberal og mindre militaristisk retning. Jeg er dessverre enig i Peter Zeihans prediksjon om at Russland på sikt kommer til å fraksjoneres opp i en rekke ulike, ustabile stater, flere av dem med atomvåpen.

Amerikanerne er åpenbart ikke interessert i at Russland kollapser i anarki og borgerkrig. Hvis ikke ville de gitt mye mer, med langt færre begrensninger.

Åpningsseremonier er alltid kleine, men dette må være den billigste jeg har sett.

Riktig, men jeg responderte altså på påstanden om at resultater er det eneste som betyr noe. Og det er jeg ikke enig i. Jeg vil helst at laget mitt skal vinne ved å spille underholdende fotball. Nå har vi Nations League til høsten etter at vi rykket opp til pulje B. Der møter vi ett lag vi skal være jevngode med og to lag vi skal være bedre. Så klarer vi topp 2 og ganske godt, synes jeg Ståle bør få VM-kvaliken. Hvis vi derimot flopper i NL, bør vi se oss etter en ny trener. Norge hadde heller ingenting å spille for i den siste kampen mot Skottland. En kamp vi forøvrig var klart bedre enn skottene. Vi var også klart bedre enn dem hjemme. Vi var klart bedre enn alle lagene, bortsett fra Spania, som vi var jevngode med, spesielt bortekampen var imponerende god og med Haaland på banen ville nok scoret på en av de giga-sjansene vi produserte. Men vi får ufattelig dårlig betalt i begge ender, i hver eneste kamp. All statistikk fra kvaliken tyder på det, og vi har også sett det i treningskampene siden. (Vi får til og med dårlig betalt utenfor banen, hadde det ikke vært for både covid og Russlands invasjon av Ukraina ville vi vært sikret to play-offer! Det er jo litt tragi-komisk.) Hva skyldes det? Jeg mener en kombinasjon av tilfeldigheter og det jeg kaller "landslagssyken", denne forbannede usikkerheten som sprer seg inn i spillerne i hver eneste kamp. Det første kan ikke Ståle få gjort så mye med, det siste må han selvfølgelig ta ansvar for. Men jeg følger som sagt filosofien om at hvis spillet er godt, så vil resultatene etterhvert komme. Den filosofien har jeg ellers i livet også. Kanskje jeg er mer tålmodig enn folk flest. Eller kanskje mer naiv. Ja, det blir jo en fotball-filosofisk avveining da. Spiller man bakfra, har man mer ball, har man mer ball, skaper man flere sjanser, skaper man flere sjanser, scorer man flere mål, scorer man flere mål, vinner man flere kamper. I teorien i hvert fall. Men på den andre siden: mer risiko, som kan føre til det motsatte, slik vi så da Nyland tok feil avgjørelse og slo kort der han burde slått langt. Når jeg ser Norge dominere vår skandinaviske storebror på bortebane og tvinger dem til å spille kjipt foran sine fans, tenker jeg, wow, vi har faktisk tatt noen steg som lag. Her er det noe. Men ja, så taper man, og hvor langt har man egentlig kommet? Det har vært interessant å diskutere med deg, men det er kun tiden som vil vise hvem av oss som får rett.

Kravene er enkle ja og på ingen måte verdens undergang, men likefremt latterlige.

Norge og El Salvador har to helt ulike utgangspunkt, så selvfølgelig må man bruke forskjellige metoder. Massearrestasjoner ville ikke fungert i Norge, og dialog og korte fengselsstraffer ville ikke fungert i El Salvador.

Det er trolig en blanding. De er ikke overbevist om at Ten Hag er mannen, men de finner heller ingen bedre kandidater der ute, så hvorfor ikke gi han en siste sjanse.

På tiden du har nektet å svare på et veldig enkelt spørsmål, kunne du skrevet et helt essay om fascismen. Som jeg har sagt flere ganger, er det veldig konkrete grunner til at jeg på et tekstbasert forum ikke vil diskutere mot en video laget av en tredjepart. Jeg vil diskutere med deg skriftlig, så jeg enkelt kan sitere hva jeg er enig i og hva jeg er uenig i, og ikke si: "mellom det 37-sekundet og det 51-sekundet sier PragerU-mannen noe som er faktuelt feil og her er hvorfor". Det er mye enklere for alle, deg, meg, og de få som fremdeles gidder å følge denne totale avsporingen av en diskusjon, at vi skriver til hverandre. Men hvis du ikke er interessert i å følge normene, så er du ikke interessert. Det får ikke jeg gjort så veldig mye med.

Vi må først bli enige om en omtrentlig definisjon av fascisme, før vi kan gå over til neste stadie av diskusjonen og finne ut om kristen-fascisme (og hvordan det relaterer til Trump) faktisk er reellt. Jeg vet tråden har sklidd helt ut, men Ogalaton har enda ikke kommet med en konkret definisjon så vi sitter litt fast her.