VifteKopp

Dobbeltmoral - eller trippelmoral - er jo veldig vanlig i internasjonal politikk. Og menneskeheten generelt. Det er en grunn til at du ser masseprotester mot Israel i vesten, men nesten ingen bryr en døyt om tilsvarende lidelser i Jemen, Sudan eller Xinjiang. Men egentlig er jo Israel og Egypts interesser delvis de samme på Gaza. Ingen av landene har noen interesse av at Hamas skal styre, i hvert fall ikke et slagkraftig Hamas. Israel fordi de vil hindre et nytt 7. oktober. Egypt fordi de er redde at Hamas sin ideologi skal spre seg over grensen og true deres autoritære regime. De har jo hatt sine problemer med islamister opp gjennom årene. Men der Israel rett ut kan fortelle sin befolkning at Hamas er fienden, kan ikke styresmaktene i Egypt gjøre det samme. At jødene kontrollerer hellig muslimsk land er svært upopulært i en den religiøse, dårlig utdannede delen av befolkningen, og sånn sett kjemper Hamas en verdig kamp mot sionistene. Samtidig utgjør også Israel sitt demokratiske, liberale styresett en trussel mot regjeringen i Egypt, så de må passe på at Israel ikke fremstår for godt så befolkningen får lyst på frie valg... Sånn er det som skjer på Gaza nå egentlig ganske fint for Egypt, så lenge de klarer å holde grensene stengt for flyktende palestinere og oppmerksomheten vekk fra egne menneskerettighetsbrudd...

Fordi Egypt, som de fleste andre stater, bruker Israel/Palestina-konflikten til å oppnå ulike innenrikspolitiske formål. Ingen av disse landene handler i palestinernes interesse, men de kan bruke deres lidelse på å feks. ventilere frustrasjon i befolkningen vekk fra sitt eget korrupte, autoritære styre over mot jødene på andre siden av grensen.

Ingen vet hva en hurtig avslutning betyr. En svekket Putin som fremdeles klamrer seg til makta? Eller Putin som blir erstattet? Av hva? En mer liberal leder? En enda mer grusom autokrat? Eller bryter det ut borgerkrig? Anarki? Oppløses Russland i ulike stater hvor flere får atomvåpen? Ingen vet og det er den usikkerheten USA ikke liker. Derfor holder de igjen støtten. Det er tragisk for Ukraina, så klart, men USA tenker større.

Ja, araberne ville ha hele området. Det fikk de ikke, så de invaderte. Og tapte. Men mange arabere har fremdeles lyst på hele området, likevel kaller du Israel paranoide. Merkelig logikk.

Er det Israel sin feil at araberstatene invaderte landet deres i 1948?

Tiår før Hamas og Hezbollah ble opprettet, gikk fem araberstater til krig mot Israel for å hindre at staten ble opprettet. Så Israel har siden fødselen blitt truet med utslettelse. Dette er ikke et nytt fenonem.

Det er ingenting skrullete ved denne paranoiaen når både Hamas, Hezbollah og Iran klart og tydelig har erklært sine genocidale intensjoner. Jeg vil gjerne minne deg på hva en Hamas-leder uttalte om at de ville repetere 7. oktober igjen og igjen til Israel var utslettet.

Ja, jeg tror amerikanerne håper på enten en tilbaketrekking eller en militær stillstand som langsomt blør Russland tørre. Hvis målet var å knuse Russland og felle Putin-regimet, ville de sendt Ukraina mye mer, mye tidligere.

Strategien til USA er ganske tydelig. De prøver å sakte blø ut Russland i Ukraina på en måte som gjør at landet ikke kollapser i borgerkrig/anarki.

De genocidale intensjonene fra Hamas, Hezbollah og Iran mot Israel er tydelige. At de per dags dato ikke har stor sjanse for å lykkes med et totalt folkemord endrer ikke de israelske kalkulasjonene, denne aksen kan fremdeles gjøre stor skade. Som JK22 har påpekt, Hezbollah har hundretusener av raketter pekende mot Israel og Iron Dome vil ikke være nok.

Israel er permanent utsatt for et potensielt holocaust.

Denne Drillo-nostalgien må ta slutt. Det er tretti år siden han briljerte med en helt unikt sett med spillere, og internasjonal fotball har tatt massive steg siden den gang (bare se i EM hvor godt de antatt dårligste lagene spiller). Å bytte til en spillerstil som gir fra seg ballbesittelsen og initiativet til motstanderen tror jeg vil være et massiv feilsteg, som vil sette en allerede usikker forsvarsrekke under et press de vil slite med å takle og dermed øke tabbefrekvensen. Vi så det senest mot Danmark, Norge så langt tryggere ut så fort de klarte å spille ball. Uflaks er av definisjon tilfeldig. Poenget med å ramse opp alle disse uheldige punktene er å vise at marginene i internasjonal fotball er ekstremt små, og at Norge egentlig er et litt bedre fotballag enn det resultatene tilsier. Samtidig har denne uflaksen satt seg i psyken i kulturen, gjort Norge til et nesten-lag, noe som skaper usikkerhet nettopp i de kampene og situasjonene hvor vi trenger at de er mentalt sterke. Du vil bruke det neste året og seks syv kamper eller hva det er på å bytte trener (hvem kan fremdeles ingen svare på, btw), drille inn en helt ny spillerstil og håpe at 1) spillestilen vil fungere og 2) at psyken vil bli bedre. Jeg mener at det er langt mindre risikabelt å bare fortsette med en spillerstil som vi vet fungerer på papiret og heller jobbe med det mentale. Alt i livet skyldes tilfeldigheter. Men det de fleste av oss prøver å gjøre er å manipulere omstendighetene så sannsynligheten for at tilfeldighetene faller vår vei øker, til lavest mulig kostnad. City som du nevner er et godt eksempel. Nesten hvert eneste år virker de litt rustne i starten, og folk begynner å stille spørsmålstegn ved Peps strategier og disposisjoner og bla bla bla, men han holder fast ved filosofien fordi han ser de underliggende tallene og resonnerer seg derfor frem til at å holde kursen har større sannsynlighet for suksess enn å gjøre store endringer. (de eneste gangene han virkelig eksperimenterer er i enkelte utslagskamper i cuper) Det samme gjør Solbakken (uten sammenligning forøvrig). Han ser at vi spiller godt nok til å vinne mer enn vi gjør. Han ser det samme i de underliggende tallene. Og derfor trekker han den samme konklusjonen om at kursen er riktig og alt han kan gjøre er å håpe at tilfeldighetene faller hans vei. Utfordringen med internasjonal fotball er at marginene er ekstremt små. Ståle har har ikke som Pep 37 simulasjoner å kjøre, han har mellom 6 og 10 (avhengig av hvor mange lag det er i gruppen). Og hvis han er uheldig i én kamp, som attpåtil er den kampen han ikke har råd til å være uheldig i (som hjemme mot Skottland), så er det mest sannsynlig kjørt. Det beste er å ha ballen. Jeg kan nesten garantere deg at hvis Norge hadde latt Danmark trille ballen i nitti minutter, ville de skapt mye mer enn de to sjansene de klarte. Ståle har aldri instruert Nyland til å alltid slå ballen, uansett situasjon. På et eller annet tidspunkt må spillerne ta ansvar.

Jeg er ikke tilhenger av at muren stjeler palestinsk land. Poenget mitt er at muren stoppet terror, ikke at palestinerne plutselig ble fredelige. Derfor er denne en-statsløsningen mange forfekter helt utopisk.

Trist, men jeg har alltid foretrukket sønnen.

Ikke uenig i det, men jeg tror det er et minimalt fenomen at det er mange stridsdyktige ukrainske menn i Norge som ligger på sofaen og drar inn penger fra statskassen vår.

Hvor mye synes du en ukrainsk flyktning burde få?

Kilde?

Dessverre valgte Putin å leke krigsherre, så derfor er det nå over 70.000 Ukrainere i Norge som trenger bolig. Jeg synes det er greit at vi hjelper dem, mens de prøver å holde orkene unna Europa.

Du har helt rett i at alle typer innvandrere skaper press på boligmarkedet. Men det er viktig å skille på typen innvandring man snakker om, altfor ofte blir de kategorisert under samme bolk.

Riktig. På grunn av denne muren Israel bygde, fordi det var umulig å ha en åpen grense til Vestbredden. Likevel er det mange som mener at alt kommer til å gå knirkefritt om man får på plass en en-statsløsning...

Likevel tar du med arbeidsinnvandrere i tallene dine.

De fleste arbeidsinnvandrere har relevant utdanning og arbeidserfaring. Det er derfor de er her og arbeider.

Problemet er at mange norske bedrifter er avhengige av innvandringen via EØS. Så du løser kanskje ett problem og får et annet.

Takk. Veldig interessant sammenligning. Den skal jeg stjele. Boligprisene blir ikke noe bedre enn at man ikke bygger der folk vil bo.

Logikken deres er ikke konsekvent. Hvis treneren ikke kan få æren for å sette Haaland og Ødegaard i posisjoner hvor de kan skape sjanser av typen vi vet begge er kapable til, kan han heller ikke få skylda for at spillerne bak tabber seg ut. Som amerikanerne sier: you can't have your cake and eat it too. Du har rett i at det er lettere for et lag å la motstanderen trille ball hvis de leder, men det var altså ikke slik at Danmark kontrollerte "out of possesion" og Norge ikke fikk til noe. Norge skapte faktisk tre store sjanser i den førsteomgangen, noe jeg synes er innenfor det vi kan forvente. Jeg er også enig i at man ikke skal lese altfor mye ut av en treningskamp, men jeg bruker Danmark-kampen som et eksempel på noe som har vært veldig typisk under Solbakken-perioden: man ser stort sett ut som det beste laget, men man får ikke uttellingen man fortjener. Jeg er enig i at toppnivået er bedre nå, men laget er fryktelig ubalansert. Vi har en veldig ustabil keeper. For tiden ingen genuin venstreback. Og stopperne er middelmådige og lite samspilte, uten en tydelig ledertype etter at Strandberg forsvant. At vi slipper til så få sjanser som vi faktisk gjør er nesten imponerende, men det er en usikkerhet bak der som gjør at ingen kamper føles sikre selv når man kontrollerer. Vi kan definitivt snakke om et mønster av uflaks. Her er noen eksempler jeg kommer på i farta: 2004: Norge gjør en veldig god kvalik og havner ett poeng bak førsteplassen. I play-offen trekker vi den desidert verste motstanderen vi kunne fått: Spania. 2008: Norge leder og har full kontroll mot Tyrkia, men Thomas Myhre begår to gigatabber og kvaliken ryker. 2010: Norge er den eneste toeren som ikke får play-off, fordi vi tilfeldigvis ble trukket i en gruppe med 5 lag. 2014: Norge trekker sin enkleste gruppe noensinne! Og har selvfølgelig vår verste trener i Høgmo. Vi presterer å havne på fjerdeplass bak Island og Slovenia (ok, mest udyktighet, men Drillo skulle vært med i en kvalik til) 2020: Norges NL-kamp mot Romania blir avlyst av norske helsemyndigheter, Romania får seieren og vi taper opprykket og play-off plassen. 2022: Strenge norske covid-regler tvinger Norge som det eneste laget å spille sin hjemmekamp borte, som attpåtil er den viktigste i gruppa. Forøvrig er både Ødegaard og Haaland utilgjengelige. Tyrkia skyter tre ganger på mål ila kampen, og scorer på samtlige. 2022: Russland invaderer Ukraina og mister play-off plassen. Norge er den høyst rangerte kandidaten til å ta over, men UEFA gir av en eller annen uforklarlig grunn Polen walkover. 2023: Nok en gang mister Norge sin superstjerne Haaland i tre livsviktige kamper. Er det laget i kvaliken som underpresterer xg-en sin mest av alle i Europa. Du har rett i at hvis man mæler ballen unna hver gang man har den, så unngår man disse situasjonene. Problemet er at analysen ignorerer det neste som skjer med en slik taktikk: nemlig at motstanderen får ballen. Og ingenting er farligere enn en motstander med ballen. Det er ikke gitt at vi hadde vunnet mot skottene hvis vi hadde mindre ballbesittelse. Faktisk er det nærliggende å tro at Skottland ville skapt mye mer, hvis de hadde hatt ballen mye mer.