JK22

– EU må slå tilbake mot techgigantene EU må reagere og slå langt kraftigere tilbake, sier Georg Riekeles, som er nestleder i tankesmia European Policy Research (EPC) i Brussel, til NTB. – Musk har startet en informasjonskrig som handler om å bryte ned europeiske demokratier, slår han fast. – Han bygger opp løgner og konspirasjoner og sprer dem til millioner av følgere. I mine øyne er det en bevæpning av sosiale medier. Og det nye er at det ikke lenger er Russland eller andre autoritære regimer som gjør slike ting. Det er Musk. En amerikansk statsborger og verdens rikeste mann, en person som er på vei mot en fremtredende rolle i den amerikanske administrasjonen. Strammer seg til Det er bare fire dager til Donald Trump inntar Det hvite hus. Men allerede før innsettelsen har kampen strammet seg til mellom EU og Elon Musks X og Mark Zuckerbergs Meta. Begge har posisjonert seg nær Trump i håp om støtte mot EU og unionens nye lover på techområdet – Digital Markeds Act (DMA) og Digital Services Act (DSA). Sistnevnte vil gjelde for alle plattformer fra 17. februar. Brudd på disse kan betyr bøter i milliardklassen for techgigantene, opptil 6 prosent av omsetningen. EU har allerede gitt Meta en bot på 1,2 milliarder euro, drøyt 14 milliarder kroner, for brudd på personvernreglene, noe Zuckerberg ikke har tatt lett på. Blant annet har han kommet med beskyldninger om at EUs nye lover er ren sensur. I forrige uke ba Zuckerberg Trump om å komme plattformene til unnsetning mot EU-sanksjoner. Haglet med innlegg De siste ukene har det haglet med innlegg fra Musk på meldingstjenesten X som er i grenseland for DSA, som blant annet pålegger plattformene å sikre at de ikke sprer desinformasjon. Blant annet har Musk blandet seg inn i europeisk politikk, blant annet med harde angrep på Storbritannias statsminister Keir Starmer og utilslørt støtte til ytre høyre-partier som AfD i Tyskland, ifølge Guardian som har laget en liste. Som NTB tidligere har omtalt, har Musk heller ikke holdt seg for god til å spre en falsk nyhet om statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). EU-kommisjonens talspersoner har prøvd å berolige pressefolk i Brussel med å slå fast at EUs lovgivning skal følges, uansett hvem det gjelder. Kommisjonen nøler Sist helg postet EUs kommissær for det digitale området, finske Henna Virkkunen, denne meldingen på X: – Sosiale medier spiller en stor rolle i folks dagligliv, men de er også enormt viktige sosialt og økonomisk og påvirkningsmessig. Vår jobb er å sikre at rettighetene til Europas innbyggere blir respektert og at våre lover blir fulgt. Likevel har det festet seg et inntrykk av at kommisjonen nøler med å komme med en reaksjon mot X. I stedet har kommisjonen vist til en pågående gransking – som ble igangsatt for over ett år siden. Det er bekymringsfullt, mener Riekeles. – Kan ikke fortsette – Musk respekterer ikke DSA. Han har gjort X til en plattform for massemanipulasjon. Og det virker som om vi ikke har noe å si om det i det hele tatt. Det kan ikke fortsette slik, for det kommer bare til å bli vanskeligere, sier han. – EU burde vært raskere og modigere og tydeligere i implementeringen av DSA, slår han fast. Flere tror at EUs tilbakeholdenhet kan skyldes frykt for hvordan Trump vil reagere. Tidligere denne uka erkjente to EU-diplomater overfor Financial Times at situasjonen er kinkig – for å si det mildt. – Det kommer til å endre spillereglene helt når disse techoligarkene er så tett på Trump og bruker det til å presse oss. Så mye er i lufta akkurat nå, sier en av dem. Reviderer saker Ifølge diplomatene er EU-kommisjonen nå i gang med å revidere alle pågående saker rundt DSA-loven. – Musk vet dette. Og når han kjører så hardt, handler det om å prøve å tvinge EU og Europa i kne og si «Du kan ikke regulere meg», sier Riekeles. Også det danske EU-parlamentsmedlemmet Christel Schaldemose mener kommisjonen handler for langsomt. – Det nytter jo ikke dersom det tar opp til år å undersøke om en plattform har brutt reglene opp mot det tyske valget, når valget er om en måned, sier hun til den danske avisa Politiken. Den europeiske politikerstanden nok en gang bevist sin feighet, for EU-kommisjonen er fremdeles ekstremt konfliktsyke, helt siden Trump kastet ned hansken rett for føttene på Delors i 2017 hadde alt gått meget galt med det europeiske fellesstyret som mer og mer miste legitimitet og troverdighet fordi man ikke vil sette hardt mot hardt og vil ikke gjøre annet enn å tviholde på normaliteten med en karakterisk vrangvilje. Dette fulgt til at EU mer og mer miste troverdighet internasjonalt sett samtidig som den økonomiske makten tapte seg, tapet av Storbritannia som er i en økonomiske krise har vært et hardt slag samtidig som vanskjøtselen for hender på Schrøder og Merkel hadde eksplodert og sendt Tyskland mot en seriøs krise. Tyskerne innser at deres strategi om å satse på en parasittnatur ved å eksportere til andre land utenfor EU etter å ha utsuget ressurser fra resten av EU og uthulte det indre markedet har slått feil. Kina er nærmest et tapsprosjekt. Trumps ankomst til makten betyr at USA kan blir stengt for EU-varer. Ennå vil de fortsette fordi de vil ikke forkaste så mye de hadde arbeidet med, det var pur galskap å gjøre budsjettbegrensning til konstitusjonell lov. Så i slutten vil de ikke i kontrast til Frankrike manne seg opp mot bøllen. De er rådvilt, folk med integritet hindres av middelmådige som rottet seg sammen for egne skyld fremfor nasjonens beste. Helt siden Delors skrek opp og løp gråtende mens en samlet verden så på, hadde EU ikke bare tapt troverdighet, men også respekt. Gang på gang ser man at reformer og lover endt opp galt eller strandert fordi det er bedre å unngå konflikt og sitte meget stille fremfor å sette hardt mot hardt, stadig føre fram dialog, dialog, dialog uten å komme videre som med Einsteins tese om gjentatte eksperimenter. Nå er Musk i full gang med å underminere det europeiske felleskapet, han aktet å bruke sosiale medier som et våpen mot demokrati og lov. Han vil få bort de vedtatte lovene som er viktig for å regulere sosiale medier, og Trump er med ham. Mange i USA måper da det kom ut at Trump vil hindre Tiktok-forbudet fordi han vil ha reguleringsfri sosiale media selv om det er skadelig for USA i møte med Kina og for den indre freden. Ukraina og Putin-venner som Orban har vist oss at det er meget skadelige holdningsproblemer i store deler av den europeiske politikerstanden som setter kontinentet i meget seriøs risiko, selv når militære, sikkerhetsfolk, eksperter, vanlig folk og politikerne med integritetsstyrke sier fra. Nå er det tydelig at Musk må sensureres fordi hans støtte til høyreekstremistiske partier - endog AfD med nazistbakgrunn - sammen med en villighet til å sabotere demokratiske prosesser, påvirker valg og ignorere gjeldende lover - er en lik stor trussel som Putins imperialistiske ambisjoner. Til dette har vi DMA og DSA lovene. Som må støttes. Nok en gang;: Alle norske Tesla-sjåfører burde sende tilbake sine bilene fordi om utviklingen fortsetter, vil Tesla være jevngodt med Mercedes-Benz og Opel bilene fra Hitler-Tyskland - symboler man ikke burde ha i egen eierskap. EU trenger en ny generasjon av realister med integritet i politikerstanden.

– Trump har sikret seg en bombe rettet mot Danmark Det går mot en amerikansk-skandinavisk krig, fordi hvis de norske politikerne skulle unngå å støtte Danmark, kan det få meget alvorlige følger for det forekommende valget - og spesielt for det skandinaviske samholdet hvor Grønland inngår. For det kom ut at Frederiksen hadde prøvd og prøvd å få Trump til å ta til fornuften, og stadig forlenget samtalen - det er ikke kjent om hvordan den sluttet, men det er mulig at Trump mistet tålmodigheten. I dag, etter en rekke krisemøter og oppmøte hos Folketinget, kom det ut at Trump aktet å gjøre alvor av hans trusler om å starte en tollkrig mot Danmark. Dette ser ut til å ha gått hus forbi kongressen som er opptatt med en republikansk konflikt mellom pro-ukrainerne og MAGA og forhøring av mulige ministre, som mer og mer fortonet seg bisarre, spesielt omkring Hegreth. Nå som dette er gjort kjent, kan ikke kongresspolitikerne vende det døve øret til, men det vil ta tid for øyeblikket. I mellomtiden er danskene blitt desperat, for USA er den viktigste eksportnasjonen for Danmark målt i finans ved at det eksporteres varer for omlagt 300 milliarder kroner, av dette 34 milliarder for medisin, av dette er halvparten ikke-danskeproduserte varer i andre land underlagt lisensbeskyttelse og konsernkontroll. Dette gjør forretningsstanden dypt urolig, for det er et voldsomt etterspørsel etter danske varer. Det virker som at Trump er i ekstrem sterk ignoranse for betydningen disse danske varene, spesielt innenfor medisin i privatsalg, har for det amerikanske folket. Samtidig kom det ikke på tale å "selge" eller "gi" et kronland underlagt dansk suverenitet uten det grønlandske folkets velsignelse og Folketingets samtykke. Trump har blitt meget mektig upopulært i Danmark, hvor det er meget sterk og bred skuffelse og sinne fordi danskene hadde gitt USA meget, blant annet menneskeliv i Irak og Afghanistan - de hadde en mye mer USA-vennlig politikk enn resten av Skandinavia - alt dette gått bort. Og sinnet blir større ved å realisere at de amerikanske politikerne uansett parti ikke ser ut til å fatte dette, Grønland eller ikke. Jeg leser forresten også at Norge har inngått en avtale med USA omkring bruk av amerikansk teknologi for kommersiell bærerakett av amerikansk opprinnelse fra Andøya. Hvis Norge skal støtte Danmark, burde denne avtalen skrinlegges på ubestemt tid om Trump gjør alvor av hans trusler. For det vil være galskap å la amerikanerne splitte Norge fra sine nabolandene. Det ser ut at Støre og Stoltenberg tror Trump ikke mene alvor. Med tanke på situasjonens alvor burde det norske forsvarskommandoen utarbeide planer om å angripe russiske krigsskip og fly i Svalbardregionen snarest mulig, for det er ikke sikkert om USA vil hjelpe Norge som et resultat av Trumps galskap som vil føre oss i økonomisk krig med USA. For russerne vil angripe Svalbard, det kan skje at Putin vil "gi" Grønland mot å "få" Svalbard - og kanskje Finnmark. Det er på tid, det er på overtid - for alle republikanske toppolitikerne å få klar beskjed om at deres støtte til Trump vil få meget langvarige konsekvenser. For Trump i likhet har ikke trukket tilbake trusselen om militærmaktbruk. Skal USA en dag finne seg i krig med alle sine allierte? Spesielt Skandinavia, som holdes meget høyt av flertallet av den hvite befolkningen i USA? Vil de ha krig? Uansett om det er med tariffer eller våpen, er det en krig Trump aktet å starte. Som vil trekke inn Norge og Sverige - og deretter EU. Samtidig ser man at Trump ikke klarer å evne at USAs makt ikke er det samme som for førti år siden, når han ser ut til å tro makt og press vil virke fra en styrket eneplass. Dette kommer til å krasje.

Kotlyne, Udachne... de to tettstedene har nylig falt til russerne som kuttet av en viktig veg mellom sørvest og Pokrovsk, som nå bare har veger mot vest og nordøst tilbake under ukrainsk kontroll. Russerne hadde konsentrert seg om å ta kullgruveregionen sør og sørvest for Pokrovsk, og nå har de lykte med det. De siste vinningene betyr at russerne vil ikke lenge ta byer ved å kjempe seg inn i disse, men kutte av kommunikasjonene til disse. I Nordøstfronten er det sett at russerne utvide brohodet på vestbredden av Osjelven for å kutte av kommunikasjonen til byen Kupyansk, i Søndre Donbass-fronten er byen Velyka Novosilka nå under evakuering etter russerne nådd den siste vegen ut, den som går rett vestover. Etter VN, vil vegen mot Kostyantynopil og Komar i nord være åpent. Og ved å ta Kotlyne og Udachne har russerne nådd bakrommet. Russerne skaper nå en gigantisk bresje inn i Øst-Ukraina ut av Donbass. De neste målene vil være Pokrovske og Hujajpole i vest/sørvest, Prosyana og Mezhova i nordvest - og når de kutte av E50-vegen vil de kunne fortsette uhindret mot Pavlohrad og Dnipro i vest. Pokrovsk er i ferd med å miste sin verdi som strategisk holdepunkt fordi russerne hadde tatt fordel av mannskapsmangel og elitestyrkenes fravær, ved at disse er i Kurskfronten, hvor de nå er uten av stand til å trekke seg ut, mistet menn og materiell hele tiden. Siden senhøsten 2024 da russerne omsider valgt å angripe rundt "festningsbyene" fremfor mot disse som før, hadde ukrainerne kommet på vikende front, fordi de har ikke nok menn. Det er kommet innrømmelser om at det bare er 880,000 menn tilbake i det ukrainske militæret - og trolig er det nå bare 200,000 til 250,000 kamptrente infanterister fordi halvparten er nøkkelpersonell, assistansepersonell og logistisk personell. Hvis de mistet 300 til 400 per dag, vil de ha et månedlig tap på omtrent 10,000 - da mener det at Ukraina bare kan holde ut i et halvt år. Russerne har hele 1,5 mill. soldater som roteres inn og ut slik at det er 600,000 til enhver tidspunkt - i Donbassfronten kunne det være 5 mot 1, fordi russerne tar fordel av ukrainernes kvalitetssvekkelser for å tynne ut forsvarslinjer og konsentrere store styrker på bare tre til fire aktive frontavsnitt. 400,000 til 600,000 er borte - av dette 100,000 døde - ut av trolig 1,5 mill. ukrainske menn og kvinner i 2022-25. Dette er morderiske tap som bare var mulig fordi motparten har en fatalistisk natur i sin krigføring. På den andre siden er det mellom 700,000 og 800,000 som er gått tapt, opptil 250,000 døde og savnede, om ikke mer - en tredjedel til fjerdedel av alle militære i hele Russland med unntak av luftforsvar/luftvernsforsvarsstyrkene. Nå er det omsider NOK. Det er på tid å ta i bruk moralødeleggende våpen en masse for å brenne ut hele fremspringet sør for Pokrovsk. Fordømt Stoltenberg! Fordømt disse menneskerettighetsbesatte idioter! De kastet oss ut i et stup i våren 2011, og her er vi! Trump er på vei inn, og heldigvis - selv om han er prorussisk i viss grad - er han helt skruppelløst omkring våpenbruk og "humane hensyn" som sett under Slaget om Mosul. Det er massevis av WP ammunisjon som gjenstår. Dessuten må Zelenskyj tvinges til å ta ut elitestyrkene fra Kurskfronten, vi taper krigen fordi de beste styrkene er på feil sted, med dårlige offiserer som skulle ha blitt byttet ut! Pokrovsks fall er garantert. Donbass er tapt for Ukraina, bare Slovjansk-Kramatorsk regionen gjenstår - og den kan bli evakuert ganske snart i de neste tre måneder. Under en halv million ukrainske menn og kvinner har ofret deres liv og lem for Donbass, nå synes det at alt dette er forgjeves fordi Putin hadde kunne ta fordel av det russiske folkets fatalisme. Dette kan ennå reddes, men slik det er, virker det som at ingenting kunne stoppe de suicidale russiske hordene som er i stand til å erstatte sine tapene på en måte som selv amerikanerne fant sjokkerende. Hvis russerne tar Pavlohrad - vil ukrainerne bli desperat. De kunne finne på å foreta prøvetest av atomvåpen eller ta i bruk giftgass for å stanse russerne.

Netanyahu vil ikke gi fra seg regjeringsmakten fordi ved en feil hadde Israel, som ikke har en konstitusjon, tillatt sterk immunitet for statsministre og presidenter simpelt ved å mangle maktinngripende instrumenter - fordi han er ettersøkt og risikere fengsel. Ved å være ettersøkt internasjonalt av krigsforbryterdomstolen betyr det at han måtte ha mektige beskyttere, og da er USA den eneste. Demokratene som tradisjonelt er israelvennlige, har vendt seg vekk mens republikanerne som kun støtte Israel pga. de kristenfundamentalistiske merkverdige israelsympatiske tendenser har kommet under Trumps kontroll. Trump er rett og slett barnslig; så barnslig at han ikke brydd seg om regler og lov under ideen om å belønne og straffe - og for ham er en krig som ikke går noe vei, meningsløst, som hvis det kjede ham i det endeløse. Det er dette Netanyahu stadig utsettes for i ett helt år ved å få mange forpurring om å slåss "for å få det overstått" - Trump vil være likeglad om Gaza blir sprengt i atomer eller forlatt. Han trøtte ut Trump. Hvilken er ikke en god ide. Netanyahu har nådd et punkt hvor det ikke lenge noe mulighet for å fire eller skape utveismuligheter. Krigen mot Iran hadde munnet ut i meget uventede gevinster ved at Hamas er forlatt av Iran, som ikke lenge kan støtte Hizbollah, mens rebellene tok Syria (de har startet formell krigstilstand mellom Syria og Iran ved at iranske statsborgere er ikke tillatt som del av en fiendemakt, ved innreise). Houthiene holdes dels i sjakk med amerikansk støtte, men kan ikke tas ut så lenge man ville holde muligheten om å angripe Iran levende. Krigen i Gazastripen er håpløst; det er ikke noe mening verken politisk eller militært å fortsette en beleiringskrig som har tapt all mening så lenge man ikke vil ha territorial kontroll. Så lenge Iran var i vegen, kunne Netanyahu komme opp med den ene unnskyldning etter den andre, men nå er den borte. Nye sikkerhetspolitiske utfordringer har oppstått med den tyrkiske innmarsjen i Syria og Irans desperasjon som kan drive fram en ny atomvåpenmakt. Selv om israelerne flest vil ikke ha en tostatsløsning pga. 7. oktober-massakrene som gjort det meget klart at palestinerne har nazistiske holdninger rettet mot jødedom, kan heller de ikke se en mening i en endeløs krig i et ødelagt land så lenge man ikke kan få det overstått. Dessuten er det voksende bekymringer i det sist, en delegasjon fra Damaskus som hadde besøkt en lokal borgermester i Sør-Syria var uventet angrepet av israelerne uten forklaring. Dette gjør rebellene frustrert mens Erdogan brummer. Det er mulig å trekke seg ut av Libanon fordi statsledelsen der er ved å havne i hender på pålitelige krefter, og man kan bli værende i Syria uten å utløse større konflikt. Hva israelerne vil ha, er å forbli på toppen uten å la seg trekkes inn i unødvendigheter etter å ha vunnet en geopolitisk seier. Hamaskrigen må avsluttes. Dette vil ikke høyreekstremistene som ønsker å "nazifisere" Israel gjennom annektering av Palestina og folkemord på det palestinske folket gjennom fordrivelse eller umyndiggjøring. De vil fortsette og fortsette. Netanyahu hadde knyttet hans interesser med disse kompromissløse kreftene. All retrettsrom er oppbrukt. Hvis Netanyahu i slutten vil ikke ha våpenstillstand, kommer Trump til å straffe Israel lik hardt som han hadde belønnet dem før. Han er troende til det.

Grønlenderne vet i det minst at deres viktigste markedet er EU, det er ikke mulig å sende olje/gass med rør til Nord-Amerika om man ville, de store havressursene i Grønlandshavet tiltrekker seg de europeiske fiskeflåtene som solgt deres fangst i det europeiske markedet. Det er for langt til Nord-Amerika i sammenligning. Grønlenderne vil ha selvstendighet, men selv om Danmark er det beste valget fordi danskene hadde forpliktet seg til å samarbeide med dem mot løsrivelse, har det vist seg at det er to seriøse hindringer som gjør forholdet trøblende; for det første kulturkollisjon, danskene opptrådd litt for overbeskyttende - for det andre de danske politikernes mangler, det kom ut at de skulle styrke den sivile overvåkningskapasiteten for fem år siden, ingenting hadde hendt. Det er sterk kritikk på dansk hold etter hvert som offentligheten oppdaget at Grønland ikke hadde blitt godt behandlet som ønskelig. Etter min mening burde EU og Norge går inn i bildet fremfor å bare la danskene ordne på egenansvar. Det hadde forresten vært mye debatt om en arktisk krig hvor russerne ville ta Svalbard, Grønland og i verste fall invadere Canada/Alaska fra nord. På russisk hold hadde man satset på oppbygging av en arktisk militærskapasitet i ti år, dette ignoreres på vestlig hold fordi det er ganske gode grunner for å ikke ta det på alvor. Vi vet at dette i virkeligheten bunnet i Putins strategi etter invasjonen av Ukraina, at han aktet å ta landområder i overraskelsesangrep og deretter bruke atomvåpen som pressmiddel for å stoppe motangrep og sementere sine vinninger. Men i arktiske omgivelser er det ikke mulig å ha mer enn kompanistore styrker fordi det logistiske fingeravtrykket vil bli gigantisk fordi det er som å være ute i verdensrommet der utstyrstilstand, tilgang på næring og ly er essensielt for å unngå kulde- og sultedød. Dette gjør transport langt mye viktigere i lufts og til sjøs, i store deler av året er det arktiske havet helt islagt, og det er isfjell som ekstremt dårlig sikt i varmere sesongvær. Da betyr det at luftherredømme vil være den eneste avgjørende faktoren i en slik krig. Den minste forstyrrelse i logistisk understøtte vil betyr total utryddelse for den deployerte angrepsstyrken. Og det betyr at den som er i besittelse av mest avansert sensor- og kommunikasjonsteknologi, er den som vil vinne. Kort sagt; USA. Så en russisk invasjon av Arktis vil bli en gjentagelse av karolinernes dødsmarsj...

En avtale som ville ikke ha hendt om Netanyahu og Gallant hadde gått all-in istedenfor bombe på avstand, gjennomføre raid uten stans og ødelegge på avstand samt nektet å ta verken territorial eller menneskelig ansvar på Gazastripen - de hadde i realiteten ført en beleiringskrig uten å ville ta byen, selv når murene for lengst var nedrevet. Det som reddet situasjonen var det store sjokket i Libanon og Syria, på bare fire måneder kollapset Irans fotfeste i Levanten - personsøkerangrepene, 77-tonners bombeangrepet, Assad-regimets kollaps og Khameneis kapitulasjon for den israelske militærmakten hadde snudd alt helt på hodet. En meget uventet gevinst ingen hadde sett for seg i Tel Aviv i begynnelsen på september. Dessuten var Hamaskrigen symbolsk sett overstått med Ruinenes Konges død. Så våpenstillstanden som i virkeligheten bare utsette krigen atter en gang, tvunget seg på fordi det ikke lenge var noe grunn for å fortsette krigen mot en intakt Hamas som var svært smadret, enn i livet fordi Netanyahu nektet å avslutte arbeidet med et nådestøt. Så lenge Biden sto på sitt, kunne Netanyahu ta fordel av polariseringen i USA for å splitte og herske, diktatet USA istedenfor omvendt, men i desember fikk han seg en overraskelse da republikanerne tok storslem under valget samtidig som Trump vil helst unngå krig eller forverringer i Midtøsten. Plutselig hadde republikanerne kommet på feil side sett fra høyreekstremistenes perspektiv i Tel Aviv. Trump som mente krigen skulle ha blitt avsluttet med en seier, vil ha et halt fordi så lenge man ikke vil avslutte fienden gir det ikke mening i en fortsettelse, nå som Iran er presset ut. Trump dolkestøtet Netanyahu som ødela alt fordi han hadde kapret krigen og gjort den til et politisk instrument for å tviholde på sin makt. Den umåtelige suksessen som kunne åpne opp for å ta ut Iran, hadde brakt med seg en logikk som Netanyahu ikke kunne ignorere omkring Gazastripen. Det var ikke lenge noe vits med å bare fortsette og fortsette så lenge man stå stille på hvil under en krig. En viktig eksistensavgjørende krig endt opp med å bli ynkelig i slutten. Det eneste godt dette gjort, var å kaste ut Iran fra Levanten.

Ja; det er det som er vanskelig å forstå; hvordan er underskrevne og ratifiserte avtaler underordnet muntlige og udokumenterte enigheter? Putin har brutt så mange traktater at man har mistet tellingen, ennå ser man at disse som forsvart ham, nekte å innse at de argumentere for en middelalderverden (nei, steinalderverden - middelalderfyrstene hadde traktater og seglede avtaler med dertil rettsjustis seg mellom!) der den sterkestes makt er det eneste som gjelder, og selv ikke respektert denne retten omkring Russland. Her må det spørs hvorfor det er så mange som støtter det prorussiske synspunktet, skyldes dette feighet eller forræderi?

Muligheten mer og mer ser ut til å ha forsvunnet; det må huskes at Netanyahu stadig nølt sterkt med å føre krig mot Iran og hadde derfor bare gått til angrep som respons hver gang, som interessant nok hendt når han ikke var i direkte kommando da israelske provokasjoner bli for mye for den iranske ledelsen. Nok en gang ser man at Netanyahu lot muligheter går vekk når man hadde de rette omstendigheter på plass. Våpenhvilesamtalene som hadde stått på hvil, er i ferd med å munne ut i et resultat selv om det praktisk talt er snakk om det samme våpenhvileforslaget fra for et halvt år siden med kosmetiske endringer som hentes fram. Strategisk sett er det selvsagt ikke lenge noe mening på å fortsette militæroperasjonene i Gazastripen så lenge man ikke vil overta ansvaret for det gazapalestinske folket, ettersom Hizbollah har blitt smadret - en ny president har overtatt i Libanon, en gammel kjenning av Israel, mens Syria er kastet ut i meget stor uro hvor drusere kan få israelsk beskyttelse som pressmiddel mot potensiell aggressivitet, Iran har blitt kastet ut av Levanten. Hamas får ikke mer støtte fra Iran hvor Khamenei har blitt halvveis gal i hans sinn, bare fra Tyrkia - hvor Vesten har begynte å oppdage Erdogans antivestlige holdninger. Men allikevel; det som gjør at det kan bli våpenhvile, skyldes Trump selv. Trump hadde gjort det meget klart at han ikke vil la Israel få gjøre som de vil, og dette hadde helt plutselig forvandlet hele situasjonen, for han hadde fram til desember meget bevisst latt være med å ta side i det amerikansk-israelske forholdet hvor Biden hadde mistet kontrollen over Netanyahu og deretter unnlot å offentliggjøre hans synspunkter på den iransk-israelske konfrontasjonen utover meget motstridende signaler som forvirrer alle. Netanyahu husket hvordan Trump oppført seg meget barnslig hatsk mot ham, og vil ikke ha en gjentagelse av dette. Trump innerst etter min mening er en feiging som vil heller vike fra strid med militærmakter som kan slåss tilbake, som sett i 2019-20 under den amerikansk-iranske konfrontasjonen som endt med at amerikanerne ikke fikk lov til å gjengjelde utover et ulovlig drap på Suleimani som var på et diplomatisk oppdrag i Irak. Han vil heller la Iran være i likhet med å rømme fra Taiwan og vil sannsynlig også rømme Europa om Putin skulle skremme ham. Netanyahu i likhet med arabersjeikene hadde opplevd at de ikke kunne stole på en mann som snakker tøff og deretter skygge unna i kaldsvette når det bli alvorlig. Netanyahu nok en gang lar Iran slippe unna - og når de har atomvåpen, er det for sent. Det er hans skyld for at Israel skulle komme i en slik ufordelaktig situasjon. For israelerne er Trump altfor utilregnelig, så lenge han slippet ansvar kunne han tillate hva som helst, men når han får ansvar vil han helst holde tilbake. Og det burde ikke glemmes at det er mange trumpkritiske røster om at Trump er på parti med russerne og Putin enn hva mange realisere. Hvis Putin tar Iran under "beskyttelse", vil Israel deretter mistet all mulighet - og de må deretter konsentrert seg om Tyrkia i fremtiden.

Minoritetsfolk mer og mer begynner å bli veldig sint; de religiøse lederne som tidlig hadde prøvd å holde ned gemyttene har blitt utsatt for voldsom kritikk også av deres nære fordi de hadde vært for ettergivende, og sterke personligheter har begynte å gjøre seg gjeldende. Stadig flere og flere alawitter blir funnet drept hver dag, etter hvert blir det klart at ugjerningsfolk er HTS militante som utlendinger fra andre land. Kristne oppleve sterk utrygghet med systematisk trakassering for å tvinge dem til å omvende seg. Urbane sunnimuslimer oppdaget at deres døtre og koner trakasseres av menn og kvinner for å dekke seg til, samtidig som mennene utsettes for lojalitetsspørsmål, blant annet om disse er sunni eller ikke. Det er meget klart at "regimet" i Damaskus ikke respekterte sine egne forsikringer om å beskytte minoritetene. Det kan ha sammenheng med at både russiske og utenlandske skip ikke får lov til å komme til havnene i det siste. Etter sist nytt er det sagt at Sheik Saleh Mansour som bad om fransk beskyttelse av alawittfolket, spesielt som gest på Macrons erklæringer om at Frankrike vil spille en rolle i Syria (som Tyrkia protestert mot) - har blitt bortført av militante samtidig som islamister og rebellsympatiører lansert en propagandakampanje på sosiale medier for å tildekke forbrytelsene og forberede folkemordhandlinger. Hvis Saleh Mansour ikke løslattes eller bli funnet drept, må Vesten tar Erdogan til side og hviske ham i øret om at han vil miste alt. For de er veldig sint på hans ambisjoner om å lage seg MRBM/ICBM våpen, og de liker ikke oppkjøpet av Piaggio flyprodusentselskapet i Italia. For hvis alawittene mister all håp om å leve i fred, vil de gjør opprør. Tidligere opprør har så langt mislykket fordi det var bare noen få som hentet fram våpnene i et klanoppstykket folk. Og da hva må man gjøre med TO MILLIONER MENNESKER som risikere folkemord? Vi kan ikke la flere flykte til Syria, når vi vil ha disse i retur til Syria.

Hadde ukrainerne trukket seg ut i god orden bak grensebefestningene mens det ennå var tid, ville dette ikke ha vært et problem. Russerne hadde tross alt latt være med å rykke over grensene siden mars 2022 fordi disse visste at det ukrainske forsvaret ville ha blitt meget kostbart å bryte seg gjennom. Vi ser nemlig at i den all den tid siden august hadde russerne ikke angrepet inn i Sumy oblast utover mindre raid ment som avledningsgest, deres angrep inn i Kharkiv oblast tidlig i 2024 hadde endt i katastrofe for dem - men det var på allerede krigsberørte territorier. Nå kan ikke ukrainerne trekke seg ut med det første, til det er det russiske presset så stor, at det må holdes på avstand.

De må oppbringes. Når et land er i krig, er det ikke mulig å nekte å gå i militærtjeneste. Ettersom disse har blitt ettersøkt fordi de ikke møtt opp, vil det få legale følger for dem. For bare femti år siden ville desertering og faneflukt i det veldige landet de lever på, ha fulgt til dødsstraff og opphold i konsentreringsleir.

Vi vet ikke; Macron er for vaklende - dette er hans kjennetegn som politiker - mens Polen er fremdeles et stykke fra å når full styrke for tiden. Polakkene er kampklar senest i vinteren 2025-26.

Dette er den sanne filibusteringen slik den hadde vært; private imperiale eventyr av amerikanerne i fremmedland. Disse ville ha blitt overfalt og slått i hjel av latinamerikanerne om det var i et latinamerikansk land.

Det er en felles rød tråd for samtidige ytrehøyre-partier som er pro-russisk i Europa; uansett hvilken land det er snakk om - territoriale ambisjoner. Alle partier har nemlig revisjonistiske motiver for deres støtte til antivestlige krefter og deres motstand mot europeisk felleskap, de vil "rette opp" på det disse mente er feil etter freden i 1945. De vil endre statsgrensene for deres egne vinning - for AfD er byen Stettin "Danzigsspørsmålet" - som i dag heter Szczecin, som fram til 1990-årene var et betent emne mellom Tyskland og Polen. Denne byen ligger på feil side av grenseelven Oder, og det var Stalin som presset dette på Polen som i utgangspunktet ikke ville ha en slik byrd. Vi ser likende med andre partier som støtter Putin.

Dette er fullstendig uakseptert. Ifølge en andre opplysning har minst 150 luftforsvarspersonell gått tapt under kampene ved Pokrovsk! Det sies nå at Zelenskyj har satt et halt på dette, men nå er det meget klart at NOEN hadde i et halvt år plukket ut kompetente og trente soldater fra drone-, luftvernsforsvar-, luftforsvar-, og artilleribransjene og overført dem til infanteribrigadene hvor disse måtte slåss istedenfor elitesoldatene som er bundet ned i Kurskfronten. Dette kan ikke politikerne i Kyiv og flesteparten av offiserene i det ukrainske militæret ignorere. Zelenskyj må finne de ansvarlig og få disse arrestert. Gimmicken med "de 14 brigadene" har fulgt til katastrofe og meget velfortjent kritikk, nå dette om viktige nøkkelpersonell som sendes ut som feltinfanterister - Ærlig sagt; Zelenskyj burde arresteres for grov vanskjøtsel ettersom han er ansvarlig for krigsledelsen. Helt siden våren 2023 var det tydelig at noe er galt med deler av hans ledelse og disse som er underordnet ham. Han hadde 1,1 mill. soldater, halvparten er borte - feltstyrkene hadde allerede i sommeren 2024 kommet ned på mindre enn halvparten av sin opprinnelig styrke, og det var før Kurskfronten ble åpnet. Nå er det slikt at "alle" har noe å utsette på Zelenskyj, Syrskj som hittil har vært ubeskrivelig lojal og lydig, kan snart ikke bare holde munn. Russerne er nå bare få kilometer fra Pokrovsk, de har tvunget seg inn i Tsjakiv Jar, tatt Toretsk, vunnet tilbake store områder etter et ukrainsk motangrep var stoppet for flere dager siden i Kurskfronten - flere og flere ukrainske soldater orker ikke mer og bare gikk fra sine stillinger, det er mulig at mesteparten av disse 150 soldater fra luftforsvaret har desertert. Zelenskyj tapte krigen ved å bli værende i Kursk. Nå trenger man å holde tilbake russerne etter Donbass er gått tapt, men til dette trenger de så mange soldater som mulig - og nå er over halvparten av befolkningen i Ukraina ikke lenge villig til å tillate rekruttering av dem. Slik jeg ser det, må ukrainerne forkorte fronten, så de kan forsvare seg i mindre rom mot de russiske angrepene. Det som gjør at ukrainerne ikke brøt sammen er dronestyrkene, som må beskyttes med alle midler. Om offiserer som vil bortføre disse skulle ekskluderes på stående fot, burde det skje.

Først ATACMS-angrepet på Bryansk, deretter flere hundre dronefly i løpet av et par netter som overveltet det russiske luftvernsforsvaret, nå angrepet på det russiske internettsandelet - dette er typiske tegn på politiske motiverte overreaksjoner fra en krigførende part som føler dyp usikkerhet. For det er ikke rart; Trump er blitt mer utilregnelig enn forventet, samtidig som Putin vil få Trump med på en Doha-avtale hvor man forhandle om Ukraina uten å involvere verken ukrainerne eller EU. Og fra Trumps miljø har det kommet meget blandede signaler som tyder på at man famler og egentlig vil ut, som sett med det uforstandige kravet om mobilisering av 18-åringer, dette er i samme liga som 5 %-kravet mot NATO. EU/NATO må inn og gi mer hjelp, men i Tyskland snakker AfD fritt om å knytte bånd med Putin og forlate EU, mens de får bare mer og mer støtte pga. inkompetansen i etableringspartier - Frankrike er i et politisk vakuum hvor Macron nå er alene, og han er altfor vaklende - Østerrike er fortapt i likhet med Slovakia og Ungarn. I Romania hadde et valg som måtte kanselleres, vist at folkelig misnøye må stanses. Flere og flere vil bare få det overstått, de vil gi Putin alt uten å bry seg om morgendagen. Vi ser noe av det samme i USA. Demokrati fungerer ikke i krig, spesielt ikke når meget sentrale interesser settes på spill. Spesielt så lenge det er altfor mye misinformasjon. Sullivan for tiden - så snart han kom seg ut av varmen - er desperat med å dekke hans **** etter alt det som hadde hendt i hans vakt, demokraterpartiet virker troende til å sende ham til Alaska for tiden. Det er sterk kritikk for tiden fra disse som frykter at all støtte til Ukraina vil stanses så snart Trump overtar. Og i selve EU har forsvarsministre reist mytteriflagget mot sine egne regjeringer ved å erklære at katastrofe vil vente den som ikke vil investere i forsvar og våpenproduksjon.

I tillegg skaper han mye sinne med et retorisk språkbruk som gjør både kvinner og menn ubehag med ham; det er tydelig at han ikke er utilregnelig og kan ikke få bli forsvarsminister under enhver omstendighet. Disse senatorene som først vil slippe ham igjen, burde tenke seg om, for hans handlinger vil få følger for dem. Spesielt fordi det er tydelig at Hegseth har sterke kvinnefiendtlige og uaksepterte holdninger.

For bare ett år siden ville vi ha funnet meget få utenom de vanlige gjengene som ment man kunne være over loven som president; men allerede den gang hadde man ikke forstått at amerikanerne hadde gjort tre fatal feil; for det første hadde de forhøyet presidentembetet fra bare et konstitusjonelt tittel for et midtetidig statsoverhode til et sivildiktaturembete, for det annet hadde de trodd de uskrevne reglene ville forbli ukrenkelig - og for det tredje hadde politiserte den føderale høyesteretten inntil den har blitt for sterkt kompromittert for å skikke sitt embete. Den første feilen gjort at man nølt meget sterkt med å anklage og straffeforfølge selv eks-presidenter slik at rettsvesenet og politikerne var meget usedvanlig sent med å reise retten. Den andre feilen gjort at man ikke hadde lov eller paragrafer som i andre land i møte med folk som Trump som kastet til side alt som vet folkeskikk og anstendighet. Den tredje feilen var man ikke forsto før det var for sent, at høyesteretten skulle holdes i stramme lenker. De har altfor frie hender uten å straffes for åpenbare brudd på disses ed mot konstitusjonen. Dermed har alt bare forverre seg og det blir verre, verre, VERRE! De republikanske senatorene våger ikke å sette seg opp mot Trump som hadde utnyttet manglende partiorganisering for å få hans hender på partipakka, slik at dette partiet for tre år siden fant seg i et umulig og tidlig utenkelig dilemma; Ved å kontrollere partifinansene og dermed givernes penger hadde Trump fått et jerngrep som ikke tidlig var sett i amerikansk politikk. Den som sette seg mot ham risikere økonomisk og karrieremessig ruin. Dermed la de det skure og gå, gi etter fordi det viktigste er å bli stående med makten fremfor å overholde deres lojalitet mot det amerikanske folket og 1789-konstitusjonen. Trump bruker hans makt for å tvinge gjennom lojalitet og ettretning, ved å skrelle ut det overflødige, hente fram mer ekstreme krefter som utnyttet velgernes dumhet for å komme raskt opp til toppen. Altfor mange amerikanske velgerne har gjentatte ganger stemt mot sine interesser hver gang disse stemt på republikanerne, og dessuten demonstrert en voksende barnslig uansvarlighet sammen med ekstreme kortsiktighet ved å utsettes for omfattende misinformasjon gjennom nettet som distrahere dem på det groveste. Slik at hver gang disse skulle straffe republikanerne, lot de være - og tviholdt på troen om at de gir deres støtte til et "normalt" parti, fraskrive seg enhver ansvar - selv om de i slutten er ansvarlig for den katastrofale utviklingen i de siste tjue år. De kan ikke gå vekk fra monsteret de hadde skapt.

Trump’s nominees are suddenly looking safer - POLITICO Mye tyder på at de virkelighetsfjerne republikanerne i senatet er villig til å sette USAs fremtid på spill, de vil ikke høre på eksperter, vil ikke høre på protestopprop, vil ikke vite av hva flere hundretusener mente - alt som er viktig for dem, vist seg å være mer snakk om makt og relasjoner fremfor profesjonalitet, anstendighet og trofasthet mot det amerikanske folket. Nok en gang ser man "røykromssamtaler" slo til, hvor republikanske politikere som burde vite bedre, gav etter på det personlige nivået og i deres egne nisjer uten å bry seg om konsekvenser. Dessverre virker det som at demokratene er mer opptatt av å la republikanere ødelegge enn å gripe inn, noe som er feil strategi fordi de må slåss med klø og nebb. "Skrekk-kabinettet" med meget uegnede og suspekte personer - Robert F. Kennedy Jr., Tulsi Gabbard, Pete Hegseth, Kash Patel - er nå garantert. Og dette nok en gang avslørt, som da rettsprosessene mot Trump var utsatt for overlagte sabotasje, at det egentlige problemet som er en direkte trussel mot det amerikanske folket er ikke Trump eller MAGA, men det innadvendte republikanerpartiet med sterke kontrarevolusjonære ambisjoner, stor maktbegjær og antipluralistiske sinnelag som ville ha blitt stoppet av anstendige menn som McCain. Så lenge republikanerpartiet er fast besluttet på å presse fram "sin" USA koste hva det vil koste på tvers av enhver, ved å ta fordel av rå makt og et valgsystem som tilsidesette progressive krefter - setter de den amerikanske føderasjonen i meget stor fare. Situasjonen omkring Los Angeles-brannen er ikke god, det er ikke bare snakk om politisk utnytting uten skamfølelse og fiendeskap, det er også snakk om hensikter om å undertvinge en delstat egne makt i strid med føderasjonsidealene fordi Trump og andre republikanerne mente Newsom måtte ut og hans administrasjon erstattes med "deres" folk - rurale republikanerne som p**** på byfolket i California. Det er tegn på at republikanerne vil gjøre bruk av systematisk maktmisbruk mot demokratiskstyrte delstater og kommuner for å underminere dem. Dette vil bare oppildne borgerkrigstrusselen.

Dette er IKKE positiv, det vil underminere Zelenskyjs posisjon og dytte det ukrainske folket til å be om fred for enhver pris fordi det handler om den ukrainske nasjonens overlevelse fordi den demografiske situasjonen gjør at disse i 18-24 årsgruppen kan ikke mobiliseres uten å risikere katastrofe som kan ødelegge nasjonen på sikt - det er altfor få yngre menn og kvinner i fruktbar alder. Zelenskyj nekte og nekte, og dette skulle støttes av EU/EØS, som burde være de først til å innse alvoret i dette. Men amerikanerne virker så ignorant, at de ikke skjønte at de har gått i fellen lagt ut av russerne om at de vil presse ukrainerne til å slåss "til den siste ukraineren". Det vil alle allierte av amerikanerne legge merke til. Hvis Zelenskyj tvinges til det, ofrer han nasjonens blomst i bytte mot våpen fra en makt som ikke evnet å forstå konsekvensene av dens forlangelser som "alliert" - det kan få Ukraina til å rase fra seg, selv om Putins ukrainerhatet gjør at russerne ikke kan ta fordel av dette (med mindre de drepte Putin) - og mange land verden rundt vil nok en gang minnes om at det kan være farligere å være allierte enn fiende av USA. Situasjonen har nå forverret seg; det er omfattende misnøye som har endelig fått Zelenskyj til å ta til fornuften da han lot til å innse at tiden for politisk gest er ut; Kurskoffensiven har blitt et stort strategisk nederlag - "de 14 nye brigader" vist seg å være en kostbar gimmick-triks som ødela de stående feltstyrkenes kapasitet, og når han skulle beholde ATACMS valgt han å sløse dem bort raskest mulig. Det er meget stor misnøye blant sivilistene og soldatene hvor Zelenskyjs meritter som krigsleder er under seriøs angrep. De meget viktige kullgruvene i Pokrovsk er nå gått tapt. Russerne har brutt seg gjennom forsvaret i Tsjakiv Jar-frontavsnittet mens Toretsk utrenskes for de siste ukrainske forsvarerne. Kupyansk er på nytt under trussel med et brohode rettet mot Kharkiv fra øst. En rasjonell krigsleder ville ha utnyttet utviklingen for å vinne en gunstig fredsslutning, men Putin nektet å fire på noe av hans kravene som ville ha ødelagt Ukraina, og det burde få Kreml til å gruble - om de skulle klare å fjerne sin dype frykten for monsteret - om de skulle gjøre noe. Men det kommer de ikke til å gjøre. Når historikere skal vurdere USAs historie siden 2016, vil de si at Biden burde ikke regnes som en legitim president fordi hans arroganse og personlige skavanker hadde gjort ubotelige skader på hans presidentperiode 2021-2025, for det første hadde han lyttet for mye på yngre og ambisiøse menn; for det andre hadde hans arroganse gjort ham blind for konsekvenser av egne handlinger - og for det tredje; han stadig gjør feil og feil helt til han gjort det riktig først når det er for sent. Som med de nylige sanksjonene som endelig virker, spesielt mot oljetankflåten som Putin hadde benyttet for å skipe olje til ikke-vestlige land. Som Trump kan ta bort uten betenkning. Denne handlingen mer enn noe annet sementerte inntrykket av Biden for menneskeheten - en arrogant mann som ikke gjort det rette før det var for sent. Som nå ser ut til å ha kostet Ukraina meget dyrt. Zelenskyj gjort tre feil; han trodd i likhet med Churchill at han kunne "trikse seg" til raske avgjørelser gjennom snarvei og uortodokse metoder - han vektlagt den vestlige støtten litt for mye til å koordinere krigsproduksjonen som har for mange prosjekter på gang - og sist, han overlot ikke ansvaret for krigen til profesjonelle militære. Hans innblanding vist seg kontraproduktivt. Obama hadde rett, Biden var ikke egnet for presidentembetet. Skjønt Trump er enda verre.

Xi hadde skapt sterk overproduksjon i den kinesiske eksportøkonomien som fulgt til så synkende etterspørsel at det er deflasjon i det kinesiske markedet, mens inflasjonen over hele verden betyr at kinesiske varer blir helt uhørt billig i sammenligning med varer produserte i importland. Mesteparten av vareeksporten fra Kina er ikke ferdigvarer eller industrivarer, men komponenter, delsvarer og billige forbrukervarer som leketøy og dagligvarer - norske butikker er nå proppfull med kinesiskproduserte varer. I eldre tid kunne man hadde reist tollvern under en slik situasjon, men da Trump reiste tollene opplevd myndighetene, kundene og observatører til disses forbauselse at vareprodusentene som kunne erstatte kinesiske varer helt bevisst underminerte markedet ved å sette prisnivået til det samme nivået som varer med ekstratoll. Det har fulgt til mye snakk om priskontroll og innføring av regulering for å avverge uønskede prismanipulering. Så hvis Trump setter opp tariffene som lovt og deretter oppleve at varene blir for dyrt fordi for mange bruker delvarer fra Kina - eller fordi for mange ville ikke følge markedsetterspørselens logikk og gjør sine varene mer dyrere enn disse burde være. Det er dette alle er veldig redd for i dag. Hurra Grådighet. Men Xi gjør meget stor skade på den kinesiske nasjonaløkonomien fordi land over hele verden er nødt til å reise toll - EU sliter sterkt, likesom Norge - samtidig som utenlandske investorer rømte Kina med enorme mengder kapital og kutte over forbindelser med disse som produserte for mye. Det er det reneste blodbadet i det kinesiske markedet hvor firmaene går løs på hverandre med øks og dolk for å overleve i en konkurranse med fokus på kvalitet og kundenes preferanser. Mange kinesiske vareprodusenter er blitt meget desperat, de hadde ikke fått lov til å stoppe opp før det var for sent. Det er som med svartekrakket, da etterspørselen ble for liten mot vareproduksjonen, simpelt fordi det ikke fantes en pengesterk middelklasse - og i Kina er middelklassen ennå ikke i en betydelig størrelse. Enda verre med resten av verden hvor finanskrisen, energiinflasjonen og annet hadde fått middelklassen til å krympe. Blant annet i USA, hvor dollaren er blitt altfor sterk - så sterk at ingen kan kjøpe amerikansk mens kinesiske varer blir skambillig bokstavelig talt.

Disse nordkoreanske soldatene var kjent for sterk aggressivitet, høy stridskapasitet og moralsk urokkelighet da Koreakrigen pågikk, men amerikanske og senere kinesiske soldater oppdaget at disse var for aggressiv med en voldsom villhet som gjør disses dugelighet som soldater tvilsomt i øyne på veteransoldater - de er mer lik topptrente villstyringer som er lett å meie ned, men svært vanskelig å motarbeide under mindre fordelaktige stridsforhold. Gjentatte ganger opplevd man at disse sloss med uhørt fanatisk pågangsvilje og total tankeløshet inntil man hadde drept samtidige. Det er hvorfor det var langt flere døde enn skadde nordkoreanske soldater under Koreakrigen. Disse er veldig farlig for uerfarne og uvante militære som ikke besitte stridserfaring, for disse er fanatisk uten noe form for skrupler og moralsk betenkning som hjernevaskede elitesoldater som skyldes deres lojalitet og liv til deres privilegerte familier og det guddommelige regimet, hvor kommunismen og gudekongedyrkning hadde smeltet sammen til en religion som forlangt total underkastelse. Disse er i praksis uintelligente SS-soldater som vil bli for mye for enhver utenom stridserfarne og profesjonelle soldater. Det gjort at både amerikanerne og kineserne så ned på dem - de var ikke annet enn villstyringer som bare forsto seg på å angripe uten nøling. Dette kostet amerikanerne meget dyrt da man hadde uerfarne og ferske styrker i begynnelsen i sommeren 1950, men så snart topptrente styrker med krigsveteraner og ferskinger under disses oppvakt med krigsvante offiserer kom til, snudd krigen seg helt om. Den nordkoreanske aggressiviteten gjort at amerikanerne tok i bruk overlegen ildkraft uten noe som helst hensyn og deretter meget brutale opprenskningsaksjoner for å sørge at all motstand var slått ned. Kineserne sloss langt mye smartere og var derfor en langt mye farligere fiende for amerikanerne. Disse er villdyr som bare stridserfarne soldater kunne takle, som gjør at uprøvde styrker som vil kom dem i møte, vil få problemer. Det er stort sett bare krigsveteraner i de ukrainske styrkene på Kurskfronten, og dermed kan lettere håndtere de nordkoreanske soldatene som foretrakk å dø stormende med håndgranat i hånda enn å gi seg. Sørkoreanerne som vet det, har derfor en uoffisiell ordre om å ikke ta fange hvis det bryte ut krig. Kim-dynastiet hadde siden 1948 lært opp sine soldatene for en utryddelseskrig der man utrydde eller selv bli utryddet.

Det ville ikke ha vært mindre blodig. Det var en lang rekke "små" imperier før kolonisatorene kom, spesielt geværstatene som var skikkelig ille - slavejakt, menneskeofring i aztekisk stil og barbarisk straff. Dette er dårlig kjent, men det er noe som flere bokforfatterne har begynte med å skaffe seg innsikt på med nye bøker. Det ville ikke ha vært mulig å unngå den samme utviklingen, som sagt var høyutdanning og stabil maktstruktur, som egentlig var nytt da selvstendigheten kom, av større betydelighet - nasjonalisme eksistert ikke i Afrika. Dessuten hadde kolonimaktene gjort mange feil som sett i Rwanda hvor tutsier fikk for mange privilegier i øyne på andre, og deretter innførte kunstige skillelinjer som gjør et gammeldaglig imperievelde umulig, når folk settes mot hverandre. Dessuten er stammehierarkisk tenkning ikke lite problematisk; det finnes ikke rom for dette i moderne tid. Da rusriket oppsto, var det i virkeligheten en multistamme/multietnisk riksdanning hvor flere stammegrupper av slavisk herkomst, norrøne innflyttere og finsk-ugriske folkegrupper gikk sammen underlagt felles styre som raskt tok samme karakter som riket selv. Dette hendt fordi økt handel, nye kontaktrelasjoner og bedre transportteknologi samtidig som trusselen fra steppefolkene var tilstedeværende, hadde stimulert fram ny tenkning og visjoner der man vil gå sammen for egne fortjeneste, det var hvordan rusriket oppsto - ikke med vold, men med felles interesser. Flere afrikanske pre-koloniale landregioner, spesielt dagens Vest-Kongo, hadde kommet inn i samme utvikling, men da hadde man størst interesse i import av teknologi fra Europa i 1500-1750. Så kom et enormt økonomisk kollaps uten sidestykke, plutselig ble etterspørselen regelrett druknet i en flom av ferdigvarer som masseproduseres for "ingenting" som et resultat av industrialiseringen. Imperier enten brøt sammen eller holdes sammen med vold med tap av legitimitet, som gjort dem meget sårbart for kolonialhærer i 1850-1940. Nye og mer undertrykkende imperier med fremmedåk overtok, hvor man fostre fram en ny herskerklasse som skulle tjene dem, men som forbli for få og for spredt. Dette skapt en ustabilitet som brøt ut etter selvstendigheten. Uansett hvordan det enn ville ha gått, var det ikke gode utsikt for en selvstendig Afrika. Verden var delt i to, kapitalistene og kommunistene, som begge hadde gjort ufattelig stor skade på det afrikanske folket for egne vinningsformål. I 1990-2010 var det et visst håp, men det munnet ut i en gjentagelse av polariserte verdensforhold hvor autokratiske krefter ledet av Putin, Xi og Erdogan er fast besluttet på å ødelegge verdensordenen som tross alt beskytter de fleste afrikanske statene. Afrika forbli sårbar mot resten av verden.

Det er... mer komplisert enn hva de fleste, afrikanerne selv, forstår. Den største svakheten som åpenbart seg etter selvstendigheten er et nytt fenomen som ikke hadde vært forstått den gang; for få høyutdannede som kunne overta statsforvaltning i de frigjorde statene som ikke kunne holde hverandre i sjakk for å unngå korrupsjon og maktkonsentrering (vi så dette i Grønland tross dansk herredømme) i en kultur som ikke verdilagt fellessolidaritet på tvers av etniske, religiøse og kulturelle skillelinjer der egoisme og manglende forståelse for eiendomsrett var sterk; stamme og familie overtriumfert enhver. Så snart korrupsjon, utilstrekkelighet og forsørgelsesbehov for "sine" bli dominerende, gikk det meget galt. Det har vært observert at afrikanerne er i stand til å ta vare på seg, men bare hvis det hersker en indre stabilitet som skje med majoritetsstyring som Botswana eller tyrannstyring i dype splittede land. Dessuten hadde mange land endt opp i meget katastrofale omstendigheter fordi utenlandske makter enten etterlatt seg for lite (portugisere ødela alt etter seg) eller blandet seg inn og oppmuntre indre motsetninger for egne vinninger. I land som Etiopia hadde man ikke klart å slå følge med resten av verden innenfor statsutvikling slik at disse sliter med mangler omkring egne stat/imperier ved å være ufullstendig. Store deler av den indre Afrika har ikke kommet videre fra steinaldertilstanden med kvinnerov, eldretyranni, kannibalisme (nærmest utryddet) og sosial segregering etter alder, kjønn og status som er langt strengere enn i resten av verden. Kanskje mangel på ideen om eiendomsbesittelse gjør at bare mennesker betyr noe. Koloniherrene var ikke kommet til Afrika som samaritaner, de hadde kommer for å "omvende" de ville ved å sivilisere dem i sann imperialistisk ånd og skydd intet middel for å tvinge gjennom sin makt. Dette produsere en meget lang rekke komplikasjoner og uløste problemer som skulle ri mange afrikanske land som Sudan som en mare. Da selvstendigheten kom, prøvd noen som britene å fikse det mens andre som belgierne endog med full overlegg utnyttet dette som da Belgisk Kongo brøt sammen lik etter selvstendigheten. Det største overgrepet var ikke sørge for utdanning og identitetsoppbygging som del av regional/nasjonal fellessamfunn. Afrikanerne var bare overlatt til seg selv. I dag ser man i det minst at mange afrikanske stater hadde lært, selv om den islamistiske volden og den selvdestruktive responsen på dette er et voksende stort problem. De tar avstand fra Vesten fordi Libyakrigen sammen med idiotpresident Hollandes svikt mot Sentralafrikansk republikk (Hollande nå stemples som den dummeste i den femte republikkens historie) hadde fulgt til meget store vansker for dem samtidig som man sliter med rotet utløst av det amerikansk-franske rivalforholdet i 1990-årene som fulgt til den kongolesiske krisen og vedvarende uro i Rwanda/Burundi. Men det som gjort mest vondest var hvordan USA - og spesielt EU hadde behandlet dem nedlatende, da en viktig konferanse fant sted i et europeisk land var et par dusin statsoverhoder kommet dit. De var meget stygt behandlet, mottatt av sekretærer, gitt lite VIP-behandling og sterkt ignorert. Dette glemte de ikke. Det er derfor mange ser mot Russland, men i mye større grad mot Kina, og Tyrkia er i ferd med å ta Libyas plass som "Afrikas megler" som Gaddafi var kjent for tross hans destruktive politikk i 1970-2000, det var han som sluppet løs monsteret Charles Taylor i Liberia. Seieren i Syria lot til å ha satt Egypt så sterkt tilbake, at saudiaraberne deretter prøver å bearbeide Tyrkia på samme måte som Iran, og det har roet ned gemyttene i Afrikas horn som var på kanten av åpen krig i flere måneder. Tyrkia har blitt den nye innflytelsesmakten i Afrika på annenplassen etter Kina. Det har gitt resultater; RSF drives på retrett i Sudan mens Etiopia og Somalia inngår nye fredsforståelser samtidig som de indre stridighetene i Etiopia begynte å ligge seg ned. I Sahel er det tydelig at kuppmakerne har mistet kontrollen, men tyrkerne er på vei inn - og det virker som de er villig til å overta Frankrikes plass som invensjonsmakt. Dette har som et resultat satt russerne kraftig tilbake, etter hvert som afrikanerne begynte å innse at russerne er for irrasjonelt og destruktivt i det lange løpet. Det er Tyrkia, ikke Russland, som fyller ut vakuumet etter USA og Frankrike. Kina i mellomtiden selger mer og mer våpen, kastet ut de russiske våpenselgerne i kulden, mens USA og EU oppdaget at ingen vil ha våpen med politiske betingelseskrav. Afrika kan være i ferd med å opphøre som en front mellom Ukraina og Russland.

Da vet de hvordan ukrainerne hadde det i snart tre år. Ikke gjør det du ikke vil andre kan gjøre mot deg. En krig er som en dør; den vender begge veger. Den gylne regel – Wikipedia Dette skulle det russiske folket studere i størst dybde, ettersom gjensidighetsetikken virker ganske svakt utviklet i den russiske mentaliteten når det gjelder gjensidig forhold med ikke-russerne, og som Putin helt gir blaffen i. Når russerne forlange å bli fryktet, risikere de å leve i frykt - når de vil behandle andre stygt, risikere de hevn eller dårlig behandling av andre - når de ønsker seg noe uten å bry seg om andre, vil andre ønsker seg noe i motsatt retning. Dette understreker min tro om at den russisk-ortodokse kirken hadde sviktet kirkelæren og kan ha vært den spådde falske kirken fra det nye testamentet i Bibelen, fordi gjensidighetsetiske regler er sentralt i kirkelæren, ikke minst ved å ha positiv vinkling. Det er kjent fra bevarte historieskrifter, øyevitneberettelser og arkeologisk funn at rusfolket forsto kirkelæren og altruistiske verdier i middelalderen, men siden 1500-tallet virker det å ha forsvunnet helt. I dag hadde hele verden forstått at russerne ikke har solidaritet med hverandre eller utilitaristiske tendenser som betyr fokus på velvære, fra felten ser alle suicidale, fatalistiske og overaggressive russiske menn marsjere i takt mot døden, skjelvende, apatisk og måpende i tilsynelatende maktløshet som munnet ut i et stort og ustyrlig raseri mot de andre, soldater som sivilister. Noe er meget galt med den russiske folkementaliteten, som fra et psykologisk perspektiv skulle settes under selvmordsovervåkning. Nå sitter flere millioner i Russland i skjul under droneangrepene, og de første ukrainske kryssermissilene har for lengst begynte å angripe mål dypt inn i Russland. Flere hundre har blitt drept og flere tusen skadet. Ennå utgjør den en meget liten del av det ukrainerne var utsatt for.