JK22

The Iranian rial plunged 40% in 2024, ending at 821,500 rials per dollar, while GDP per capita fell 45% since 2012 to $4,465. Chronic energy mismanagement has led to power cuts, halting schools, offices, and industrial production. Factories operate at just 41% capacity, and food production is severely disrupted. Strikes and protests highlight growing discontent: • Tehran’s Grand Bazaar traders protested inflation. • Oil workers at Abadan demonstrated over unpaid wages. • Pensioners and teachers criticized delayed welfare payments. Inflation hit 37% in November, with over 32 million Iranians living below the poverty line. Food prices have skyrocketed—meat prices quintupled, and potatoes doubled in three years. Although Tehran has eased some restrictions, like lifting the WhatsApp ban, platforms like Instagram remain blocked. While officials signal willingness for nuclear talks, doubts linger over Iran’s readiness to compromise as Trump faces domestic pressure to adopt a hardline stance. Sett med en angripers øyne betyr det at situasjonen for en bombeoffensiv mot Iran er ved å bli mulig, den iranske økonomien er på konkursens rand bokstavelig talt, Trumps kjente anti-Iran holdninger hadde utløst et stort sjokk i den iranske børsen og valutafallet falt raskere enn annetsteds - hele 40 % nedgang i ett år og landets BNP har blitt nærmet halvert på bare 12 år. Fabrikkene stenges. Jordbruksarbeidere får ikke lønn og arbeidsutstyr. Inflasjonen biter kraftigere på den iranske økonomien mer enn i resten av verden. Khamenei etter Syrias fall viser tegn på alvorlig kognitive svekkelser som tyder på at han har blitt utilregnelig, selv for hans nære, og IRGC er i harnisk over tapet av Levanten. Netanyahu aktet å ikke la Hizbollah være i fred, når våpenstillstanden går ut vil han "avslutte" arbeidet i Libanon. Syria bombes og bombes for å ødelegge alt som utgjør en potensiell militær trussel mens tyrkerne fikk klar beskjed om å holde seg unna. Det som er helt utrolig, er at houthiene bare fortsette deres angrepene med ballistiske missiler og dronefly mot Israel mens Hamas nok en gang avfyrt et par raketter, bare for å bli bombet i filler av israelerne. Biden leverte flere tusen tonn ammunisjon til Israel som dermed er beredt for større bombeoffensiver i den nære fremtiden. Det kan vite om hybris og virkelighetsflukt. Syrias fall gjør at araberstatene nå rygge enda mer tilbake pga. islamistenes kontroll i Damaskus. Siden Erdogan så langt ikke ville risikere USAs vrede fordi Trump er på vei, har Netanyahu en åpning. Men Putin vil lukke denne åpningen. Til manges sjokk vil han inngå en samarbeidsavtale av samme sort som med Nord-Korea med presteregimet i Teheran, hvor IRGC er dypt skeptisk mens man forberede seg for å lage seg atomvåpen snarest mulig. Avtalen vil undertegnes den 17. januar når den iranske presidenten besøker Moskva (dette er diplomatisk sett ydmykende for Iran fordi det skulle skje på nøytral sted eller tredjested). Netanyahu hadde i lang tid blitt irritert over Putin, men han liker ikke russerens irrasjonaliteten omkring atomvåpenpolitikk. Netanyahu vet også hvor utilregnelig og selvopptatt Trump er, da han gratulerte Biden for valgseieren var han sjokkert over Trumps ekstreme barnslige hatsutbrudd som gjør at han - i likhet med Putin som er lettere nervøst - ikke kunne føle seg sikkert på en mann som ikke er helt kognitivt oppvakt. Biden hadde snakket i det siste om å lansere et angrep på de iranske atomfasilitetene. For Netanyahu kan det mene at tiden for å ta ut Iran kan ha kommet.

Mye av den russiske kornproduksjonen foregår i klimatiske sårbare regioner med omfattende bruk av kunstgjødsel fremstilt med gass hentet fra de russiske gassfeltene og bearbeidet i gassraffinerier - et problem med overdrevne bruk av kunstgjødsel er at det kan oppstå imobilisering eller utvasking i jorda. Spesielt i jord som i utgangspunktet ikke var egnet for korn- og matplantedyrkning. Klimakrisen hadde meget destruktive følger for de russiske bøndene som opplevd kuldesjokk, sterk flom og sist ekstrem tørrvær i løpet av året 2024. Russland for bare tjue år siden var ikke selvforsynt med korn.

Babak Taghvaee er blitt helt fanatisk i hans anti-islamisme, og endog så hatsk at han har mistet all forstand, men han har påvist opplysninger som ikke kan tilbakevises. Som med syrisk TV. Her ser vi hvordan den tyske utenriksministeren utsettes for sensur fordi hun er kvinne. Det finnes et meget iboende kvinnehat i sunni-islamistiske miljø som også har vært registrert i Norge, som av en eller andre grunn var ignorert av vestlige kvinnerettighetsorganisasjoner som i det minst er ved å tvinges til å innse at disses venstreradikalistiske ideologiorientering er skadelig i det lange løpet. Fra Taliban er kvinnene i ferd med å sperres inn i harem boligrom, ordet "harem" betyr også "lukket kvinneopphold" hvor bare kvinner skulle være - fra hele samfunnet i slik grad at både islamske lærde og muslimske menn gaper i sjokk og sinne. Syria har kvinnerettigheter innbygd i den sekulære konstitusjonen som regimet vil fjerne uten å bry seg om hva som skulle komme. Det er hva så mange ikke klarer å fatte; bak det heslige og brutale diktaturet finnes det et sekulært samfunn som har en meget lang historie tilbake til den franske mandatstiden 1918-1945. Bashar al-Assad i virkeligheten overskygget et progressivt og sekulært samfunn som hadde i etterkrigstiden vært likestilt med Libanon tross kuppene og den indre uroen som skyldes den multinasjonale oppbyggingen. Syria består av flere separate historiske land. Dette kan ikke Tyskland og Vesten ignorere. Selv Erdogan kan finne dette meget problematisk. SOHR som er en velkjent menneskerettighetsorganisasjon som har høstet sterk internasjonal anerkjennelse, blir bare mer og mer bekymret over utviklingen i Syria. Lovløse tilstander hersker i store deler av landet, militante bortførte og myrdet menn, flere og flere eks-militære som statsansatte anholdes under meget spente situasjoner samtidig som "utrenskningsoperasjoner" finne sted, hvor hjemfreden krenkes i søk etter ettersøkte, våpen og annet. Flere og flere militante organisasjoner konfrontere hverandre; i al-Hasakh ble flere drept mellom to grupper som endog var i den samme militsorganisasjon. Minoritetsfolk og urbane merker at selv om de får mer mat og varer som er svært billig, har militantes nærhet blitt en kilde av bekymring og sinne. Over 110,000 flyktninger har dratt hjem fra Tyrkia, og det er oppdaget at mange av disse vant til "liberale" omgivelser i Tyrkia virker ganske delt i synet på militante. Om det ikke er nok, Netanyahu gjenopptar bombeoffensiven - enorme eksplosjoner har blitt en del av hverdagslivet mens tyrkerne fikk klar beskjed om å holde seg unna, israelerne tuller ikke. Store israelske styrker har rykket inn i Golanhøydene hvor de nå kontrollere 30 % av all strømproduksjon i Syria (ikke medregnet gass, som SDF kontrollere) og 40 % av all vann for Jordan. Det ser ut at Netanyahu har store planer på gang omkring Hizbollah i Libanon, som nektet å trekke seg nord for Litani mens LNA-regjeringsstyrkene hindres fra å rykke sydover. Til dette trenger han å eliminere Syria som en potensiell trussel. I Damaskus er det tydelig at HTS vil unngå krig med Israel, som ikke stolt på dem. Men det kan bli uunngåelig, spesielt hvis druserne skulle be om beskyttelse. Sunnimuslimene i Daraaregionen finner situasjonen meget dypt ubehagelig. Så ubehagelig, at mange flyttet ut fordi det er konstant urolig mellom folk som ikke stolt på hverandre, i midten av en økonomisk kollaps. Klimaoppvarmingen hadde gjort meget store deler av regionen som tidlig var karrige fjellørkenområder, uegnet for jordbruk - som trenger kunstig gjødsel og vanning. Mye vannet er nå under israelernes kontroll. Med andre ord - Netanyahu har hele Sør-Syrias skjebne i hans hender.

En interessant tråd om de upansrede sturm vehicles eller det som på norsk kan kalle "stormkjøretøyer". Samtidig kom det ut at det er så stor mangel på militærkjøretøyer, og så sterk taktisk bombing fra dronefly som nå er "overalt" opptil 50 km fra feltlinjen, at russerne gikk over til umarkerte sivilkjøretøyer for tropp- og ammunisjonstransport. I Kursk sløser russerne bort massevis av SAM missiler på dronefly etter dronefly. Her ser vi at mellom seks og åtte soldater satt i et stormkjøretøy som ofte er store UTV og pickup i tillegg til de kinesiskbygde golfbilene som har blitt dødsfeller for tusener av russiske soldater. Motorsykler bare benyttes for oppklarering, budtjeneste og kommunikasjonsutlegging, de har for lengst sluttet med å sende dem ut i angrep. Men de liker Lada Niva-bilen som har gode terrenggående egenskaper og "loffbrødene", de gammeldaglige varebilene av type UAZ-452. Muligens fordi disse var bygd for dårlige veger i Sovjetunionens tid. En logisk forklaring bak personbiler som var brukt i angrepsoperasjoner for oppfølgning; disse er rett og slett "bruk-og-kast" transport for soldater som skulle dit og bite seg fast, ofre deres bilene. Noen ganger var disse modifisert, som ved å fjerne dørene og dels taket på bakre del. Noen ganger hele taket. Selvmordskjøretøyer, med andre ord - selv en Loff eller en Niva er bedre beskyttet mot splinter, og disse har ikke panserbeskyttelse. Dessverre virker det. Ukrainsk artilleri kan ikke settes inn pga. speiderdronene som man nå er i ferd med å bearbeide med vepsdronene, selv om muligheten om at EW kan slå ut speiderdroner som sett i Kursk, er interessant. Det som er svært overraskende, er hvordan russerne kunne frivillig gå i døden under slike omstendigheter som ville ha fått andre til å gå til mytteri. Selv kinesiske soldater under Koreakrigen hadde protestert voldsomt mot sine offiserer, som i forveien har en streng regel om å trekke ut enheter hvis disse når 25 % tapsprosent - denne regelen er stående den dag i dag. Vi ser derimot 50 % til 75 %, selv 110 % medregnet erstatningsfolk i 100 % russiske infanterienheter...

Det er mulig, så langt er det snakk om pelotongsstore spydspissangrepenheter etterfulgt av kompanistore styrker som støttet fram på flere separate frontavsnitt, og det ser ut til å ha hendt i forkanten av et russisk natteangrep med styrker fra tre brigader som hadde vært forvarslet på den ventede ukrainske offensiven. Forberedelsene kunne sees flere dager i forveien, så russerne var derfor ikke overrasket. De var derimot helt overrasket over effekten av EW og problemet med kommunikasjoner - selv ved klarvær var speiderdronebruk og glidebombebruk problematisk. Minst 6 ukrainske panserkjøretøyer slått ut, en Abrams evakuert. Uvisst om skadeeffekt på alle, mangel på speiderdroner og altfor få fiberoptiske droner betyr at russerne vet ikke om hva de hadde oppnådd. Nå er russerne og ukrainerne i skarp strid med hverandre i ingenmannslandet i mørket. Russerne hadde nok en gang skiftet sin taktikk, de prøver seg på panserkolonneangrep i ly av mørket med IR-hemmende tiltak og lydhemmingstiltak i håp om å overraske forsvarere. Det som er merkelig, er at mens panserkjøretøyer glimrer med sitt fravær i Pokrovskfronten er det stort sett bare panserkjøretøyer i Kursk- og Nordøstfronten. Et angrep i natten ved Kupyansk gikk katastrofalt galt; hele 11 kjøretøyer gikk tapt - deriblant 4 stridsvogner og 5 BMP. De prøver seg på det samme i Kurskfronten akkurat nå.

Her er jeg enig med Kastehelmi, jeg bare kan ikke forstå hvorfor Zelenskyj valgt å ignorere den kritiske situasjonen omkring de tre K-byene - ifølge russiske kilder er 20,000 ukrainske soldater overført til Kurskfronten og grensen mot Sumy - til fordel for en offensiv som i praksis er å slå ut i et stort tomrom hvor man hadde i flere måneder vært på gradvis retirering. Det er tre soldater per ukrainer, selv hvis et gjennombrudd skje sliter man fremdeles med problemet med den syke fatalismen i de russiske soldatene som gjør at disse måtte bokstavelig talt røykes ut som rotter. Alle ukrainske offensiver i de siste to år hadde mislykket pga. suicidale russiske forsvarerne som sloss til døden fremfor å redde seg og slåss et annet sted. Allerede under Khersonoffensiven i sommeren 2022 var dette kommet som et sjokk på både ukrainerne og russiske offiserer som ikke hadde ventet seg en slik atferd. Det er for store avstander mellom taktiske viktige posisjoner med en strategisk gevinst i det lange løpet på Kurskfronten, i meget sterk kontrast til alle andre frontene - i Donbass er russerne hele tre-fire ganger nærmere sine objekter enn ukrainerne er i Kursk, hvor det er altfor langt til viktige kommunikasjoner og strategiske viktige posisjoner - som hadde gjort at de russiske offiserene ikke brydd seg i august, da disse forsto at ukrainerne ikke vil ha utholdenhetsevne for å avansere så langt. Det vist seg at de fikk rett; de avanserende kontingentene kunne ikke sikre enorme områder de kjørt gjennom, fordi de regulære styrkene var altfor sløv og altfor sterkt forsinket av sine våpnene og logistikkbehov. Men i det minst har det vært en positiv utvikling; da det vist seg at nordkoreanerne var langt dårligere enn ventet - amerikanske koreaveteraner satt tilbake med negativ inntrykk av disse som var ansett å være svært aggressiv, meget godt trent og initiativvillig, men også ganske konservativt og lite innovativt - så meget at selv kineserne mente disse var dårlig etter deres egne standard. Og de kinesiske koreaveteraner var bevæpnede sivilister med lang krigserfaring da disse "meldt seg frivillig". Russerne hadde i høsten innsett hvor dårlig de nordkoreanske soldatene var, og helt opp til kretsen omkring Putin var det røster om at disse er bruktløst. Men Putin hørte ikke på dem. Som et resultat måtte nordkoreanerne trekkes ut og dels erstattes med VDV styrker, Wagner-avdelinger og elitestyrker hentet fra Donbass. Så det ikke lenge er bare kanonføde som står i vegen for ukrainerne.

Den nye ukrainske EW er suverent bedre enn den russiske. Total avkutting på rundt førti meter, og det virker som all styring helt feilet, så det ikke var mulig å "låse" fast dronen mot det tiltenkte målet. Denne EW jammer ikke - den rett og slett skru av FPV-dronen. Bare fiberoptiske droner kan benyttes, men det er ikke mange av disse, og disse forutser meget godt trente droneoperatører fordi fiberkabler er en stor svakhet, samt at de ikke har lang rekkevidde som regel. Så disse kan bare benyttes i samarbeid med speiderdroner og spottere med kommunikasjonsutstyr.

"Masse av misinformasjon"? Den eneste måten det kunne skje på er om noen hadde infiltrert kommunikasjonsnettverket mellom de russiske militærenhetene. At feltoffiserer kunne lyve er et vanlig fenomen, men her ser der ut at det er større forvirring enn vanlig. Jeg hadde grublet på hvordan de syriske regjeringsstyrkene opplevd en strøm av falske retrettsordrer og deretter fått deres kontaktmuligheter med hverandre dels slått ut/manipulert så de endt opp med å separeres under retretten slik at de gikk i oppløsning. Selv russerne gikk på limpinnen den gang.

He also added that the use of glide bombs is difficult and inpractical in the Kursk region Interessant, disse glidebombene kan benyttes i all slags vær, men her sies det at det ikke var mangel på speiderdroner som var problemet - da må det mene at EW hadde regelrett slått ut elektronisk aktivitet, så meget at russerne tvinges til å bruke kikkerter og budbringere. Glidebombene er elektroniskstyrt.

For de som husket hva jeg hadde sagt om behovet for taktisk bombing til støtte for bakkestyrker - her er hva jeg hadde påpekt, for her har en rekke opptak avslørt at de bruker dronefly helt presist på samme måte som amerikanerne hadde brukt sine taktiske bombefly under 2.vk. Ukrainerne har klart å armere glideflyliknende dronefly kalt "Sych" som har en rekkevidde på 200 km, og deretter bygd inn bedre fjernstyreutstyr slik at disse har modent i vinteren 2024-25, og blitt helt nytt for både ukrainerne og russerne. Vil anta at disse har små 5- og 10-kgs bomber med meget kraftige eksplosiver som monteres under droneflyene. Det er også mulig at noen av Sych-droneflyene hadde mini-missiler, for både i videoen og andre opptak var det latt merke til karakteriske stand-off angrep. Ukrainerne hadde med esternes hjelp utviklet små missilvåpen på bare 12-15 cm lengde ment for å "teppebombe" himmelen på 2 km hold som luftvernvåpen.

...hva...? Enda en offensiv i feil retning? Mens misnøyen er stor blant soldatene som vet hvor viktig de tre K-byene er, spesielt Pokrovsk som trues av deres egne motstykker, russernes beste soldater? To enslige stridsvogner var alt man hadde mot russerne sørøst for Pokrovsk, og begge var tatt ut - selv om den ene kanskje hadde overlevd... Med mindre russerne og nordkoreanerne bryte sammen og løpe vekk så raskt de kan, ser jeg ikke poenget med denne motoffensiven i en så kritisk situasjon hvor Donbass bokstavelig talt hengt i en syltynn tråd. Jeg vil ha likt å se disse nye EW i Donbass fremfor i Kursk, hvor det er langt større behov for å ta ut russiske droner - spesielt speiderdroner og FPV droner selv om det er et stort spørsmål om fiberoptiske droner.

A long thread on the war and the current situation. Although the worst-case scenarios didn’t materialize in 2024, it was the most difficult period since spring 2022. There were positive developments, and bright spots, but the current trajectory is negative. First, a brief retrospective. Last winter things looked bleak. Ukraine was dealing with a deficit of manpower, low supplies of ammunition, and was only starting to establish a network of fortifications. Russia held the initiative, and the materiel advantage going into 2024. Even though Avdiivka fell, by summer it became clear that a collapse of UA frontlines was unlikely. Russia’s Kharkiv offensive was unsuccessful, and they couldn’t capitalize on the strain imposed. Early results from UA mobilization in June-July seemed positive. It looked as though 2024 would be a difficult year, but the front could stabilize come winter, assuming sustained Western support, and Ukraine could address its manpower issues. Ukraine’s manpower, fortifications, and ammunition situation was improving. Unfortunately, while the critical shortages in ammunition were rectified, the more important positive trends on mobilization, and reconstitution were not sustained. Ukraine’s manning levels continued to decline, especially among infantry units holding the front lines. Mobilization rates dropped off considerably after the summer, and although AFU has been inflicting high casualties on Russian forces, it has also been taking significant casualties and dealing with increased numbers of troops AWOL. Despite the regular calls for more Western equipment, some units had to cannibalize their crews using said Western equipment to use as infantry, and in general, more equipment is unlikely to address the deficit of men at the front, or unwillingness to serve as infantry. The front is not imploding, but Russian forces have increased their rate of gain over July-December. The most problematic area is south of Pokrovsk. Following the fall of Avdiivka, then Vuhledar, RF forces have slowly taken important anchoring positions in Donetsk. Russian forces have not been able to convert their material advantage into operationally significant breakthroughs. This is partly due to force quality issues. They assault in a way that presses the front line, but is not conducive to achieving major breakthroughs. Attacks often employ small groups of dismounted infantry, along with light vehicle, and larger mechanized assaults. This is partly reduce equipment losses, but also due to a general inability to overcome prepared defenses, covered by pervasive reconnaissance, and strike UAS. These tactics yield incremental gains. Larger assaults have proven costly to Russian forces, which cannot afford sustained equipment losses of the kind seen earlier in Avdiivka, though company sized mechanized assaults were seen throughout the fall. Russia retains an advantage in airpower conducting standoff strikes. But Ukraine’s chief challenges include mobilization and training issues, force management, and how the force has been employed. It is not just insufficient men, or how they’re employed, but both. What’s different about the current dynamic? Russia lacks a decisive fires advantage, and there is parity in tactical strike drones. In some areas Ukraine is advantaged in UAS. Yet Russian progress has been increasing over the past six months. There is a visible slowdown in December, but weather is a significant factor. Russian forces advance south of Pokrovsk, flanking the city. AFU has lost more than 50% of the Kursk salient. Despite high RF/DPRK casualties there, Russian forces continue to press the pocket. The Kursk offensive forced a shift of some higher quality Russian forces, and RF airpower, to counterattack AFU units there, but it has not led to a change in the overall dynamic in this war and RF advances in Donetsk have only accelerated since August. Ukraine’s decision to make new brigades, instead of replacing losses at the front line among the best and most experienced units, had proven to be one of the more puzzling force management choices given the battlefield situation and problems with mobilization. Western countries did not promise UA 14 brigades of equipment, or even half that number. Expanding the force with new brigades, when men are desperately needed to replace losses among experienced formations deployed on the front lines, had visible tradeoffs. Not only are the new brigades inexperienced, lacking in good leadership, and generally combat ineffective, but they are also not being employed as brigades either. Instead, battalions are detached and sent piecemeal to reinforce other units. The scandal with the French trained 155th is just the most egregious case. As was seen in 2023, new formations perform poorly in offensive and defensive roles. Requiring considerable time to gain experience, cohesion, confidence, etc. Consequently, across the front units are being detached and attached to others short of men, leading to a steady fragmentation of the defensive effort and loss of cohesion. This patchwork groupings of forces must hold the front. UA still has to address longstanding issues with basic training, and command and control. Long overdue is a transition to corps from the current makeshift OSUV-OTU structure. Some existing brigades are already at or approaching the size of divisions. Meanwhile Ukrainian UAS units serve as essential force multipliers, employing remote mining, attriting Russian units before they’re able to make contact, and keeping Russian capabilities back in the critical 0-30km zone from the front line. However, tech innovation, tactical adaptation, and better integration are insufficient to compensate for failure to address the fundamentals. Russian gains may appear unimpressive, but UA needs to address manpower, training, and force management issues to sustain this fight. The air defense situation near the front line has improved, with Ukraine scaling successful use of FPV interceptors to take down Russian UAS behind the front lines. But air defense remains a major problem, especially for defending critical infrastructure. Russian long range drone strikes have increased significantly since the summer, with numbers at 5-6x compared to this spring. These attacks now employ a significant % of decoys, imitators, and other types of drones intended to exhaust air defense. Ukraine’s own long-range strike capacity has grown immensely, holding RF infrastructure at risk. As production of drones and ground launched cruise missile grows, in 2025 it will be far less dependent on Western strike capabilities, or dealing with associated restrictions. Yes, Russian losses are significant, but current RF contract rate is still providing replacements and enabling rotations. Russian payouts and bonuses have grown astronomically, raising questions on how long they can keep this up into 2025. Eventually, no amount of RUB will be enough. You could view the current situation positively: Ukraine is grinding down Russian forces. Russian gains are small relative to costs. There has been no collapse of the front. I find this narrative superficially appealing, but I think it obscures more than it enlightens. You won’t encounter these kinds of ‘positive vibes’ at the front line, or in Kyiv either. Ukraine is losing territory. The coldest part of the winter is yet ahead. The current theory of success is unclear, or what resources will be made available by the West in 2025. Given observed constraints, Russia can't sustain this intensity of combat operations either, and faces significant headwinds in the latter half of 2025. But the current situation requires course correction. Spinning the prevailing dynamic as positive strikes me as unhelpful. Increased long-range strike capability alone is unlikely to compel Russia to negotiate as long as RF keeps making gains along the front, and increasing its own strike capacity. Stabilizing the front line is essential to buying time and forcing Moscow to reassess. AFU could attempt another offensive this winter, like the Kursk operation, seeking to shift the narrative and attain more Russian territory to bargain with. This may yield tactical successes, but will come at considerable risk to other parts of the front. The war is far from over and options remain for course correction. UA can still stabilize the front, raising the costs to Russia considerably in 2025. But the Trump administration is inheriting a weak hand, that won’t be easily rectified, lacking a common strategy with Kyiv. Ukraine and the West need to come together and form a coherent approach, tethered to the resources available, and an actual plan with steps both Kyiv and its allies must take. It will require a vision on how to stabilize the front, exhaust the RF offensive, and compel Russia into negotiations on more favorable terms. Ukraine must also receive clarity on what security guarantees, and future support it can expect to deter another war. Fra Michael Kofman i hans twittermeldingene. Kofman har felt en knallhard dom over den siste utviklingen av krigen, hvor det er blitt klart at ukrainerne motarbeides av sin utilstrekkelig evne for organisering av de væpnede styrkene under en pågående krig, og ideen om nye brigader samt motvilje mot en reorganisering selv etter sovjetisk modell har vist seg destruktivt. Zelenskyj kan ha funnet på disse "14 nye brigader" for å tvinge fram mer levering av våpen og utstyr fra NATO, men det har ikke gjort situasjonen bedre, de mobiliserte blir egentlig ikke overført dit disse trenges, og flere brigader har blitt selvstendige hærenheter som tok seg av alt inkludert trening, integrering og logistikk liksom korps i en vestlig hær. Hvilken var ikke mening. Det som er mest skadelig for Ukraina, er mangel på strategi. Og som sagt mange ganger før; alle strategiske planer falt, den ene etter den andre, uansett om de kom fra Kyiv eller andre hovedsteder, i likhet med alle fredsplaner i møte med den meget irrasjonelle og ambisiøse mannen som gamblet uten stans, brøt alle kardinalregler, forlangt og ljuget i samme pusteånd - Vladimir Putin. En mann som er en abnormalitet. Den eneste strategien som nå gjenstår, utenom kapitulasjon, er å starte en krig mot Russland og sette det russiske folket under total nedstengning - men det russiske atomvåpenarsenalet og Putins psykopatiske natur gjør det usannsynlig. Putin er en psykopat som ikke bryr seg om lidelse, død og elendighet - og hadde ønsket å bruke atomvåpen. Han skremte Musk fra vettet, og gjort Biden sterkt betenkt mens Xi gjentatte ganger måtte intervenere. Det eneste som kan stanse krigen er om Putin få samme skjebne som Karl X. Gustav og Karl 12. - hans død. Han er så monstrøst at russerne flest er meget redd for ham, mange oligarker innrømte at de anså ham som Djevelen selv, noe som ikke er lite. Alle i hans krets som mistro hverandre, lever i redsel. Hele hans makt fra toppen til soldatene som måtte "over the top", er basert på FRYKT. Putins død er det eneste som kan stanse krigen og opptrapping mot en atomkrig med NATO. Han er gal. Og han hadde vært det helt siden barndommen.

US Steel kan ikke gå tapt, ennå kan det ikke gå under som resultat av konkurs. Biden har et poeng der, ved at det ikke er forsvarlig å la en konkurrende gigant fra et annet land overta et sentralt selskap som er vitalt for den amerikanske stålproduksjonen - men den økonomiske realiteten er horribelt. Stålproduksjon er dyrt i et høykostland som USA, og det blir enda dyrere ved å vite at man måtte bekoste velferdsutgiftene for de organiserte stålarbeidere som ikke får noe som helst fra staten. Stålimport fra andre land med statlig velferdspolitikk som Canada, Sør-Korea og Mexico er et stort problem for de amerikanske stålprodusentene som produsere 74 mill. tonn - mens 39 mill. tonn importeres. "Bare" 60-70 % av behovet dekkes av amerikanerne selv. Stålprodusentene i USA kan ikke konkurrere med resten av verden, selv når kinesisk stål helt utebli fordi amerikanerne tradisjonelt fornektet statlig velferdsordning for sine industriarbeiderne siden 1960-tallet, da den ene delstat etter den andre lagt ned og overført byrdene til privatselskapene - mens den føderale USA stå maktløst. US Steel vil ha finansiell hjelp, og det får de gjennom oppkjøpet fra en pålitelig stålprodusent som er en gammel kjenning i det amerikanske stålmarkedet - 6 % av importstålet er fra Japan. Så Biden og Trump er i en umulig situasjon; de trenger å redde US Steel, men dette skyldes underforliggende årsaker som er flere tiår gammelt helt tilbake til den tid da industriarbeiderne hadde kunne stole på de delstatlige myndighetene som hadde en velferdsordning på plass for å stimulere og opprettholde industrivirksomheten. Noen må ta regningen for å ha erfarne og uerstattelige arbeidsstokk. Stålprodusentene i USA vil ha tolløkning, men de kan ikke erstatte importstålet - de hadde mistet for mye kapasitet i tiår-kollapset i 1970-1980 perioden. Og USA trenger mer stål fordi det er et skrikende behov for infrastrukturoppløftning og fornyelse av industrimarkedet... Kort sagt; USA har selv seg å takke.

Den nye justisministeren for Syria har blitt avslørt å være en bøddeldommer fra hans tid som "dommer" i opprørskontrollerte Syria hvor flere tusen var henrettet i 2012-2016 for forbrytelser som ikke er straffbart etter syrisk lov, ved å vektlegge sharia - spesielt i forbindelse med prostitusjon, narkosmugling, ekteskapsbrudd, seksuell overgrep og annet. Minst to kvinner var henrettet der han avsagt dom ifølge verifiserte dokumenterte opptak. https://en.wikipedia.org/wiki/Shadi_al-Waisi Mange av henrettelsene fordømmes av muslimske lære som påpekt at dette ikke var i tråd med shariapraksisen. Mer lik det en vil finne i Taliban, hvor de nå er i full gang med å henrette menn og kvinner i Afghanistan. Flere araberstater som Egypt og Tunisia har innført reiseforbud for disse fra Syria og dels fra Tyrkia, hvor bare disse med tyrkisk statsborgerskap kan få lov mens disse på midtetidig oppholdelsestillatelse sperres ut. Selv om Saudi-Arabia og andre gulfarabiske land nå levere mat og annet til Syria, merkes det at en voksende forsiktighet er ved å etablere seg. I USA er det en debatt på gang. De liker ikke at deres allierte i SDF er under angrep av Tyrkia, og de er i ferd med å få seriøse betenkninger - det var hvorfor de valgt å fortsette Cæsar-sanksjonene fremfor å utsette, for å avvente utviklingen før de kan ta en endelig avgjørelse.

Som et nylig innlegg bevist, er det fremdeles internasjonale frivillige som slåss for Ukraina. Disse rammes ikke av det organisatoriske rotet som skyldes manglende forberedelsesarbeid som skulle ha blitt fullført om Zelenskyj ikke hadde avblåst arbeidet. Helt siden våren 2022 var det kommet bevis på at noe var galt da mange enheter måtte støtte seg på utenlandske donorstøtte, da utenlandsk våpen var feilaktig fordelt slik at visse enheter fikk for mye mens andre fikk ingenting. I vinteren 2022-23 var det oppdaget at dårlige trente frivillige og delsmobiliserte sendes rett ut i ilden, spesielt på Bakhmutfronten - og at man ikke kunne rotere frontstyrkene for lengre R&R mer enn bare dager og uker. Dette forverrer seg etter hvert utover året 2024, da flere hundretusener måtte erstattes - bare for å oppdage at man hadde lagt til en styrkeoppbygging ved å uthule de eksisterende enheter, brigadeordningen var i virkeligheten utdatert. 105,000 døde og savnede samt 370,000 til 400,000 skadde måtte erstattes ut av en styrke som opprinnelig består av 1,1 mill. Ukraina var simpelt ikke forberedt på en langvarig krig eller en mobiliseringskrig. Det samme kunne sies om Russland hvor de fremdeles sliter med effektene av den elendige delsmobiliseringen i vinteren 2022-23, slik at de deretter "snikmobilisere" med bare 30,000 til 40,000 pr. måned som ved å suge ut dråpe etter dråpe, uten å overbelaste apparatet. Som i Ukraina var russiske styrker tvunget til å støtte seg på donorstøtte og klare seg så godt som mulig, men så skyldes dette at Putin ganske enkelt ikke bryr seg, når han konsentrert seg om ubåter, krigsskip, ICBM og bombefly. Dette er en krig der ingen av partene tar seg av sine soldatene slik de fortjener. Så mye som tre til fire millioner militære har vært involvert, og man har allerede et tap på 800,000 og 500,000 i de meste konservative estimater - 2,000,000-tallet i fremtiden er ikke utenkelig. 1,2 mill. russere ved å inkludere all tap fra døde til syke, og 600,000 ukrainerne med samme beregningsmetode. Dermed er den russisk-ukrainske krigen den tredje blodigste krigen i Europa mellom 1815 og 2025, etter de to verdenskriger når det kun gjelde de militære tapene. Så mye som 400,000 til 500,000 har blitt drept ved å inkludere alle savnede og løse anslag over sivil tap, spesielt Mariupol hvor titusener hadde forsvunnet. Det har dermed blitt ganske søkt om hvorfor russerne flest fant seg i dette. Den russiske eliten uansett hva som enn skje, vil aldri kunne unngå meget ubehagelige spørsmål, og russerne flest må erkjenne at de har et meget stort problem som gjør at alle andre ikke kan gjøre annet enn å holde avstand. Dette vil bli værende for de neste århundrene. Og ettersom Putin var villig til å bruke atomvåpen, for deretter å muliggjøre en slik utvei i fremtiden, har de et stort forklaringsproblem omkring sin maktekultur som har vist seg råttent og irrasjonelt. Ukraina har nå små utsikter for å vinne en militær seier, Biden-administrasjonen som er på vei ut, har prøvd å hvitvaske sine handlinger selv om de fremdeles vil ikke forstå at Zelenskyj kan ikke mobilisere disse i 18-24 årsgruppen uten å sette Ukrainas eksistens i fare. Europeerne har blitt sin egne verste fiende. Ingen vet hva Trump vil gjøre. I mellomtiden er ukrainerne sterkt opptatt med å bygge seg en robothær - de har startet serieproduksjon av utprøvde bakkedroner som vant flere trefninger i det siste ved å hindre russisk etableringsforsøk ettersom disse ikke fryktet noe som helst. I NATO er mange offiserer blitt svært opptatt av muligheter om å erstatte mennesker med roboter, og i Kina har de utviklet et 6. generasjons jagerfly, J-50, som kan være bemannet og ubemannet. Hvis det er noe krigen har vist, er at store hærer oppstilt med mennesker ikke kan klare seg i det digitaliserte og automatpregede globalsamfunnet. Det har blitt altfor komplisert, kostbart og ineffektivt.

https://euromaidanpress.com/2025/01/03/why-is-ukraine-losing-ground-deep-analysis-of-military-problems-in-2025/ Alle MÅ lese denne artikkelen som forklart hvorfor vi er i ferd med å tape krigen i Ukraina. Det skyldes mange faktorer som gikk sammen, ikke minst faktumet om at de ukrainske myndighetene var uten av stand til å mobilisere 1,1 mill. menn og kvinner uten å komme over i en nedspiralende forverring organisatorisk sett - akkurat hva Norge og NATO kommer til å oppleve i krig med Russland i fremtiden. Zelenskyj hadde gjort en stor feil ved å stoppe underveis i mobiliseringsorganiseringen ved å stoppe i tro på en rask seier i krigen, likedan NATO som hadde glemt hvordan en mobiliseringskrig egentlig foregår hvor staten må være opp til oppgaven. Hvis staten ikke er krigsberedt, er den dømt til å tape. Dette er den viktigste leksen fra 9. april i Norge...

Det må allikevel sies at rebellene - inkludert al-Joulani - ikke hadde rene hender etter borgerkrigen; fangemassakrer, massemord på sivilister, systematisk utrenskning av statsansatte, religiøs forfølgelse og selvmordsterrorisme samt skjending av drepte inkluderte guttebarn, var en del av de syriske rebellene - og i særpregenheten islamistenes - krigføring som rammet hele det syriske samfunnet. Flere av mennene i dagens regimet hadde egenhendig skåret av hoder på sine fanger mens disse var i livet - og disses ofre var ikke alltid annerledestroende eller assadister. Islamist var den verste fiende for andre islamist. SOHR var meget krystallklart om dette, det hadde hendt utenomrettslige henrettelser, likskjending, alvorlige tilfeller av mishandling og minst tre veldokumenterte massakrehendelser i november-desember perioden. De er i skrivende stund opptatt med å følge opp konsekvenser av voldsbruk og maktbruk av militante, og de har dokumentert at regimet hadde måtte rydde opp flere ganger som ved å løslate menn som var anholdt uten skjellig grunnlag - ved et tilfelle var tjue menn løslatt på direkte inngrep i Homs, hvor stemningen er spent. SOHR dokumentert funnet av en ung mann som var utdannet som reparatør, som var sist sett sammen med militante ved en veisperring - han var blitt skutt på kloss hold som ved henrettelse. Dette er bare et av et voksende antall drap begått av uniformerte menn uten kjenningsmerker over hele landet. Sist telling: 114 døde. Flesteparten i Hama og Homs, og dette medregner ikke væpnede som assadister...

Flere dusin har blitt drept. Det er beviselig at enkeltpersoner var meiet ned på kloss hold, fikk deres hoder avskåret eller blitt hengt av militante som definitivt var utenfor enhver kontroll. De hadde oppført seg akkurat som Assads mennene i våren 2012 ved å bruke artilleri mot landsbyer, skjøt på måfå med automatkanoner i bebygde strøk og terroriserte tilfeldige menn samt tok flere hundre menn i arrest. Opprøret gikk tom for luft etter ledere - et par assadlojalister som anklages for krigsforbrytelser - var funnet og henrettet like etter de var anholdt, uten lov og dom. Siden har forholdet mellom minoritetsfolkene og det nye regimet, hvor al-Sharaa nå sette inn folk gjennom lojalistbånd til seg og ignorere behovet for samarbeid med andre opposisjonelle krefter - blitt anspent, kristne, alawitter, sjia og druser som kurdere har blitt dypt bekymret. Druserlederne gjort det meget klart at de vil ikke oppløse sine militsene. SDF som er i forhandling med Damaskus, sliter med å få al-Sharaa til å akseptere disses krav om autonome rettigheter. De liker ikke hvordan volden uspilt seg, se hadde sett hvordan militante oppført seg udisiplinert og aggressiv. Og nå er Libanon likedan veldig bekymret, til deres overraskelse uten varsling ble all fri bevegelse over grensen stoppet og erstattet med passkontroll. Og ble en grensepost inn på libanesisk jord angrepet av militante, som oppførte seg som en horde som angrep libanesiske grensestyrker som respons på varselsskudd. I slutten ble militante trukket ut, men det tok hele dagen fram til morgentimene. 1 libanesisk soldat var drept. Det var palestinske militante som berget situasjonen, før det omsider kom ansvarlige myndighetspersoner som tok kontrollen på syrisk side. Mens tyske utsendinger i Damaskus klart å rote seg ut i kontroverser som kan sette SDF-regjeringen i sterk forlegenhet, har det blitt tydelig for alle at det nye regimet i Damaskus har problemer med å kontrollere militante fra rebellstyrkene.

Det ser ut at Putins avgjørelse om å stenge av gasseksporten til Moldova gjennom det felleseuropeiske rørnettverket som går utenom Ukraina (og som gjør Ficos trusler om å stenge av strøm til Ukraina ganske suspekt, nå er han i trøbbel fordi presidenten er i harnisk over at han ikke vet hvor han var i romjulen!) var svært lite betenksomt, Romania forsynte Moldova med strøm mens europeiske gassleverandører med ledige gassreserver kunne overta store deler av den uteblitte gassmengden. Dette har fått den moldovske politikergarden til å eksplodere og ment dette var en fiendtlig handling, spesielt når det er et nasjonalforsamlingsvalg som vil finne sted senest i juli 2025. De ser at dette destabilisere forholdet med Transnistria, og hadde derfor tilbudt seg for å hjelpe dem ut for å unngå krig i verste fall. https://www.rferl.org/a/gas-breakaway-moldova-russia-meddling/33262623.html Moldoverne hadde vært meget heldig ved å ha en meget bevisst ledelse i de siste to år, i 2022 sto Russland for hele 90 % av all gassleveranse, men i vinteren 2023-24 var det skiftet om til 10 %, som for det meste gikk til Transnistria. For ikke bare hadde rumensk strøm kommet til, det nasjonale kraftanlegget som opprinnelig var kulldrevet, hadde blitt returnert til den originale funksjonen fra gass ved å ta i bruk kull - som kan utvinnes lokalt. Og fra Ukraina kom mye kull og gass til Moldova. Med andre ord; den russiske blokaden har ikke en sjanse. EU, nå som Polen har overtatt, vil helt sikkert ta seg av den finansielle belastningen for strømforsyningen. “The Russians are clearly in the game not just to pressure Ukraine, and Europe, and Moldova,” said William Hill, a former U.S. ambassador who has spent years working in Moldova. “But they’ve hung Transdniester out to dry, and this is really surprising everyone.” “What the Russians have done to their 30-year proxy on the left bank of the Dniester River, it’s remarkable,” Hill said. “People are going to remember this. It’s freezing there.” Ja, dette har kommet som et sjokk. Og sjokket blir enda større da Putin-lojalister som hadde kuppet til seg makten i 2023, nektet å akseptere hjelp fra Moldova mens folk forvitrer og fryser i det kalde vinterværet hvor sibirvinden fremfor snø er et meget stort problem på meget værutsatte slettelandskap. De håper på at Putin vil komme til fornuften ganske snart. For det er flere hundre russiske soldater som risikere å lide kuldedød i verste fall. Det er dårlig med trær, som ikke kan brukes fordi vedet måtte hugges i tørrvær og likedan dårlig med kull. I meget grell kontrast til Moldova hadde ledelsen i utbryterprovinsen nektet å ta forholdsregler. I verste fall vil forsvarsmilitsen i Transnistria gjør opprør og starte en borgerkrig med Putin-lojalistene, som hadde for lengst kommet på kanten med sentrale mafiapregede politikere og forretningsmenn som nå ser deres inntektskildene forsvinne like over natta. På den andre siden kan Putin-lojalister håper på å iverksette en invasjon av Moldova, uten å bry seg om at rumenske og ukrainske styrker vil gripe inn.

Russerne var først ut med disse fiberoptiske droner som hadde kommet som en ubehagelig overraskelse på ukrainerne siden august, som opplevd større materiell tap enn vanlig og at deres vanlige tilfluktssteder ikke lenge var trygg, i november ble fire drept da en fiberoptisk drone tok seg inn i en bygning og nådd dem. Ukrainerne dermed måtte følge etter russerne, ikke minst fordi russisk jamming er nå så skrekkelig, at selv eksperter på elektromagnetisme har vansker med å fatte den voldsomme ubetenksomheten. I ukrainsk tilfelle ser det ut at fiberoptikk benyttes i Baba Yaga-bombedroner for nattangrep, så disse kan unngå forviklinger og forbli ustoppelig. Men det er så ille at alt måtte ha beskyttelse, inkludert Patriot SAM. https://www.forbes.com/sites/davidhambling/2024/11/07/ukraine-fields-reboff-unjammable-fiber-optic-fpv-attack-drone/ Polen i det minst er en storprodusent av fiberoptiske kabler, så Kina er ikke enestående på dette feltet. Men om dette fortsetter, vil flere tusen kilometer med brukte kabler være spredt rundt omkring på feltet - og det var dette som fikk ukrainerne til å vente mens russerne bare ikke brydd seg. For disse kablene vil bli et stort problem for andre i fremtiden. men så er det ganske typisk for russerne; for seieren betyr det ingenting som alt skulle ødelegges eller tilsvines. Ukrainerne måtte følge etter, ofte ved å sette trådspoler på eksisterende FPV-droner og Baba Yaga-bombedroner. Fra feltet er det fremdeles dårlige nyheter. Russerne har tatt Vozdvyzhenka øst for Pokrovsk og kan nå se rett ned på vegen mot Kostyantynivka i nordøst, som betyr at de vil kutte av den strategiske viktige kommunikasjonen mellom de to deler av Donbass. De ukrainske soldatene er nå demoralisert, også i Kurskfronten hvor det ser ut at elitesoldatene er i ferd med å få nok; det kom flere og flere tegn på omfattende misnøye derfra, hvor de nå gi fra seg terreng fremfor å bli stående. Zelenskyjs spill har slått feil; på vestlig hold snakkes det mer og mer om forhandlingsløsning - men fra Kreml kom det ut at Putins mål er fremdeles ødeleggelsen av Ukraina. Og fra Trump blir det tydelig at han rett og slett vet ikke hvordan å håndtere en mann som ikke bryr seg om "personlige relasjoner" ved å ha større ambisjoner og målsetninger som angår mer enn ham selv. For hvordan kan man håndtere en galning som er villig til å drepe hans egne folk og ødelegge hans land? 420,000 døde og skadede i løpet av et år. Så mye som 1,1 til 1,2 mill. har blitt drept, skadet, savnet og syke - ifølge Aftenposten har Putin mistet 238.000 døde og savnede (ukrainerne oppgi navn på alle sine fanger) og 600,000 skadde, ikke medregnet de lette skadde og syke. Dette er mellom 800,000 og 900,000 på sitt høyeste estimatet, ikke medregnet minst 300,000 lette skadde og syke. Hva slags samfunn kunne tolerere så enorme tap? Med en økonomi som nå er på sammenbruddets rand hvor pensjonister måtte fryse i hjel i mangel på pensjonspenger og tjeneste? Noe er veldig, veldig, VELDIG galt med det russiske folket. Biden dessuten fortsetter med å rote det til, han fortsetter med å levere våpen i ekspressfart rett til Israel mens våpen som var lovet bort, kom altfor sent fram til Ukraina, som nå har for lite ATACMS ammunisjon og kan ikke erstatte sine materielle tapene lik raskt som før. Så sent, at mye av våpnene som var lovet siden valgdagen, først vil skje etter 20. januar. Hvilken gjør det meget klart at Biden har et meget stort forklaringsproblem som vil følge ham til graven.

Dette er dessverre et meget gammelt problem som er svært vanskelig å bearbeide. Så vanskelig, ikke minst fordi disse som er involvert, ikke evnet å se de prinsipielle, moralske og ideologiske problemstillinger ved å være "innenfor". NRK er bare en av flere millioner organisasjoner verden rundt som har fått usunne preferanser.

Har noen holdt et øyne med Maher? Han var ikke bare ansvarlig for giftgassvåpenproduksjon og deployering av disse, han var også involvert i utviklingsprogram av likvideringsgift under inspirasjon av Sovjetunionen/Russland. Han er i Russland, og ingen vet presist hvor han er, men det er allment kjent at Bashar er i husarrest under meget sterk overvåkning.

Alt tyder på at Islam har underordnende betydning for terroristangrepet i New Orleans som gjennomføres av en mann som bekrefte alle anmerkninger over potensielle masseskytning/familiedrap-gjerningsmenn, han var født i en muslimsk familie som lot ham oppdages i kristne skoleomgivelser og var sekulært tvers gjennom hele livet fram til bare få måneder før. Da begynte han å oppføre seg avsindig, "konvertert" til Islam ifølge bekjente som også er muslimer, men av den sekulære typen. Alt tyder på at bruk av ISIS rett og slett var snakk om kopiering fremfor en faktisk forbindelse med ISIS, selv om FBI nå er ut etter religiøse autoriteter som var i nærheten av Jabbar, fysisk som på nettet. Titusenvis har blitt drept i masseskytning og terroristangrep av enslige menn i USA i de siste tretti år. Jabbar dermed ikke skilt seg ut fra de andre, ISIS var en "unnskyldning" akkurat som med Breiviks velkjente unnskyldninger. Han rett og slett helt tørnet, slik at han bestemt seg for å gå ut av livet som en tøylesløs berserker. Men dette vil ikke MAGA og Trump vite, de ser bare mannens hudfarge, navn, og hans bruk av et dårlig utarbeidet ISIS-flagg (ISIS terrorister vaier da ikke med flagg!) - for dem er den rasistiske verdensanskuelsen som bekreftes. De vil ikke vite at Jabbar hadde seriøse planer om å drepe hans familie, som han var beordret av retten til å holde seg unna. De vil ikke vite av bakgrunnshistorien som setter angriperen i samme kategori som så mange andre.

https://www.msn.com/en-us/news/world/north-korean-troops-turn-to-alcohol-as-fighting-spirit-plummets/ar-AA1wRbQd?ocid=hpmsn&cvid=319f9ce3c36241ebf247b15fb9433ce1&ei=23 Et tap på 25-30 % er drepende for enhver stående styrke uansett bakgrunn med klar unntak av de fatalistiske russerne; det var deployert 11,000 nordkoreanske soldater i Kurskfronten, og angivelig halvparten var feltinfanterister ment for fronttjeneste mens resten var assistansetropper, logistiske støtteenheter og våpenoperatører. Ifølge USA er minstetallet 1,000 døde og skadd, høyeste estimatet er på 3,000 - hvis bare 5,000 til 6,000 var sendt mot ukrainerne, hadde de mistet halvparten i løpet av et par uker. Da er det ikke rart at moralen fikk seg et skikkelig knekk. Til å begynne med hadde de hell med sin taktiske lære fra Koreakrigen, men ukrainerne var raskt med å identifisere den logiske svakheten ved å ikke la dem komme for nær. Hundrevis blir liggende som murer og sperringer i landskapet. Nord-Korea har egentlig ikke bare kamptrente soldater. De fleste soldatene var vernepliktige soldater som egentlig var trent som hjelpesoldater for de langt færre kamptrente og kapable frontsoldater fra elitestyrkene, dermed har de liten kampverdi som lite annet enn autonomer bokstavelig talt. Store deler av elitestyrkene er oppstilt av soldater fra bedrestilte deler av det nordkoreanske samfunnet med sterk lojalitet og motiv mot et regime som gir dem og disses familier privilegier som skilt dem ut.

Det virker som kineserne ville skrive om kapitlene omkring luftkrigføring med "J-36" flyet, det kom fram at de ikke kaller det et "jagerfly", "bombefly" eller "jagerbomber" - men noe meget gammelt som hadde vært utdatert helt siden 1940 - "luftkrysser". Dette ordet "luftkrysser" er om et kombinert jagerfly med lang operasjonsradius, et bombefly med respektabel bombelast, et speiderfly med glimrende observasjonsevne etc. - som skal kunne engasjere fiendtlige jagerfly/bombefly som et rent avskjæringsfly med hovedvekt på hastighet fremfor manøvrering. Det store tremotors jagerbombeflyet er altså en luftkrysser - den er svær; 26 meter lengde, 20 meter vingespenn og trolig 50 tonn i vekt med tre interne våpenrom som kan romme flere tonn tunge våpen. Valget av de tre motorene - som merkelig nok er kopiert av svenskene fordi kineserne hadde lært hvordan Saab Viggen fikk sine motorene, de rett og slett tilpasset sivilmotoren CFM56-motoren fra Airbus A320-serien for militær tjeneste som WS10 - sammen med den uvanlige konfigurasjon tyder på en Zero-etterapning; de vil ha størst mulig rekkevidde på minst mulig brenselsbesparende skyvekraft. Den siste amerikanske luftkrysseren var en skikkelig raritet, Bell FM Airacuba fra 1937 - et "mobile anti-aircraft platform" mot jagerfly og bombefly. Luftkryssere den gang var ment som et motsvar mot de hurtige bombeflyene. Airacuba var ikke god på noen av de tiltenkte rollene. Da kan det mene at J-36 kanskje var ment for anti-stealth luftkamp, spesielt mot B-2 og B-21 bombefly. Da er det ikke rart at amerikanerne ikke har noe tilsvarende; det simpelt er utenkelig etter amerikansk doktrine.