JK22

Alle vet om Håkon Ladejarl og hans forbindelse med danskeriket. Da Eirik Raude kom til det nylige oppdagede landet og gav det navn, var dette i tiden omkring 985, da det norske riket skapt av Harald Hårfagre var under kontroll av ladeslekten som basert deres makt på støtte fra danskekongene. Etter Håkon den godes død i 961 var Norge for de neste hundre år i et ustabilt maktvakuum mellom rivaliserende slektslinjer hvor Danmark var en monumental maktfaktor som ikke kunne ignoreres fram til Knut den mektiges død i 1035. Gorm den gamle og hans sønn Harald Blåtann var de første som institusjonaliserte kongeveldet som skiftet karakter fra et personvelde til et riksvelde slik at kongeriket kunne overleve arvefølging og dynastiskift - for Norge hendt det ikke før Harald Hardråde sementerte kongemakten i 1047-1066. Den norske Grønland som sagt skyldes at innflyttere som dro dit, var skattepliktige og dermed var landet som disse levd på, et skattland - ifølge kongsagnene hendt dette allerede mens Eirik Raude var i livet, for Håkon Ladejarl var styrt og drept av Olav Tryggvasson, som gjenreiste den norske kongeverdigheten. Tryggvasson sendt geistlige til Grønland som en maktpolitisk gest, som Leif Eiriksson mislikt ifølge Snorre. Det var knapt noe diskusjon om grønlendingene var underlagt den norske kongemakten i begynnelsen, selv om det var med den norske overtagelsen av Island i 1262 en formalisering fant sted, selv om den norrøne bosetningen hadde begynte å komme inn i en nedgangsutvikling. Da danskekongene overtok kongetronen i Norge, overtok de også kongeveldets territorial representasjon - slik at Grønland siden 1536 var en del av det dansk-norske kongedømmet. I 1814 fikk Danmark beholde Grønland fordi Norge skilles ut som en territorial enhet med begynnende statsstyring. Så Grønland er en del av den norske historien i likhet med den danske historien. Som et gammelt skattland er Grønland et historisk norsk landterritorium selv om det egentlig var om søndre og sørvestre del av øya den gang. Dorsetkulturen var langt nordover, som de norrøne knapt kom ofte i kontakt med - inuittene nådd søndre Grønland hele 200-300 år etter Eirik Raude kom til landet som han navngav. Da gjør dette Grønland, som i tillegg er kronland av Danmark, et naboland som vi har meget nære bånd med, viktig for Norge fra et historisk perspektiv, likedan havressursene langs den østgrønlandske kysten hvor Grønlandshavet ligger - et tvillingshav av Norskehavet. De to havene har i hele 500 år vært gjenstand for ulike makters interesse etter hvalfangstskip og fiskeskip kom dit, de nederlandske oppdagelsesreisende som fant Svalbard, hadde dratt nordover av økonomiske motiver. Det gjør at Danmarks og Norges interesser samfaller i slike omstendigheter. Da er Trumps trusler lik mye en trussel mot Norge som mot Danmark.

Det kan aktuelt skje; for republikanerne er ryggløst mens demokratene ikke er i stand til å innse at deres strategi om å la Trump og MAGA gjør mye skade vil utløse permanente skader som ikke kan fikses, takket være Roberts i høyesteretten har den kommende "presidenten" immunitet mot det amerikanske lovverket og de konstitusjonelle bestemmelser slik at han kan benytte ulike verktøy som ikke kunne tas fra ham uten ekstraordinære inngrep. Han er allerede i full gang med å ødelegge USAs forhold med NATO, for han forlangt at medlemstatene - som han truer med å forlate - skulle ha større militærbudsjett enn USA, som bare har 3,4 % av sin BNP - med 5 %-krav, som politisk og økonomisk er umulig for de fleste NATO-medlemstater, når 2 % og 3 % er mest realistisk innenfor overskuende fremtid. Bare i krigstid og krisetid er dette mulig, men da må statsbudsjettene tas ut av konsensuspolitiske rammer. Polen som er på 4,1 %, har allerede støttet på problemer som det vil ta tid å komme seg over. Norge kan trenge 5 %, men da må politikerne få meget klar beskjed om at ekstrabevilgningene skal gå til militæret fremfor våpen og meningsløse ressurssløsing - vi trenger fungerende brigader fremfor fancy våpen. Vi har simpelt ikke nok trent personell for hele våpenarsenalet. Hvis Trump skulle skape konflikt med Canada, kan det ende med at kanadierne vil bli mindre samarbeidsvillig enn før, når disse var essensielt for det nordamerikanske luftforsvarssystemet under den kalde krigen - Grønland kan lede til at man risikere å miste Nordflanken om forargelsen i de skandinaviske landene og EU skulle bli stor. Spesielt EU som har sterke interesser i de grønlandske havressursene. Og hvis han skulle være gal nok til å bruke militærmakt i Mexico, og prøve å ta Panamakanalen - kan hele Latin-Amerika bryter med USA. Mexico, Peru, Chile, Brasil og Colombia er nærmere Kina enn USA for tiden. De vil ikke ha en retur til gringo-æren. Dette i praksis er veldig ødeleggende for den amerikanske sikkerhetspolitikken, det kunne skje at latinamerikanerne vil reise et militært forsvar og finner nye allierte, spesielt Kina, tapet av NATO vil gjør Nord-Amerika sterkt sårbar mot Russland i fremtiden - hvis hele alliansesystemet siden 1945 kollapser pga. Trumps galskap, vil USA endt opp med å bli alene - og kanskje kastet ut i meget farefulle tider. Trump kan ikke få komme til det hvite huset. Nå er det meget mange som er veldig sint, også i USA, hvor det er voldsom raseri over hans hån mot Newsom i California, med alskens påstander som ingen skjønt seg på, i midten av en brannkatastrofe som nå brenner ned flere tusen riksmannboliger. https://www.msn.com/en-us/news/politics/hope-he-has-a-massive-stroke-critics-pounce-on-trump-mocking-california-amid-fires/ar-AA1xbJoj?cvid=517418f9b1ad4be79bd8b3614f5eb6e2&ei=14 Og i både USA og resten av verden er MAGA-gærningene i ferd med å hisse på seg voldsom raseri fra alle kanter.

Hele 90 % av all land vest for Appalachene var aldri kontrollert av verken franskmennene, spanjolene eller engelskmennene som bare gjort rettslig hevd på territorier uten dekning. En viktig årsak bak krigsutbruddet i den amerikanske uavhengighetskrigen var at de britiske myndighetene hadde inngått traktater med indianernasjonene i Ohiodalen, som de amerikanske settlerne protestert meget voldsomt mot. Allerede i det første året i denne krigen prøvd opprørerne å ta dagens Canada bare for å oppdage at innbyggerne gjør kraftig motstand mot dem. I 1812 hadde USA seriøse planer om å ta Britisk Canada, men felttogene som krysset de store sjøene endt i smertelige nederlag. Florida falt i hender på amerikanerne bare fordi det spanske imperiet hadde blitt dypt rystet av et allment opprør over hele kontinentet. Annekteringen av Texas var en ulovlig handling hvor en settlernasjon som hadde forbrutt seg mot territorialmaktens lov og autoritet - texanerne aktuelt ønsket å ha slavehold som var forbudt i Mexico den gang - hadde dannet en utbryterstat. Dette fulgt deretter til en krig med Mexico, da president Polk med viten og vilje provosert fram en grensekonflikt som var tatt i benyttelse for å hærta en tredjedel av Mexicos territorium den gang. Med folkemord på indianerbefolkningen i California, menneskefiendtlig behandling av meksikanerne som fram til 1950-tallet var annenrangsborgere og dels beskyttelsesløs, så sent som i 1920-årene kunne man drepe en meksikaner uten legale konsekvenser. Siden 1848 hadde privatkrefter prøvd å framprovosere situasjoner i andre land som ville føre til amerikansk okkupasjon og annektering - det hendt i flere mellomamerikanske land, spesielt Nicaragua og Panama, og lyktes bare en gang, Hawaiiøyene. Amerikanerne løpt fra sine løftene omkring Filippinene, Cuba og Puerto Rico etter krigen mot Spania i 1899 - Cuba ble en marionettsstat fram til 1956, Puerto Rico forbli et statsløst land uten representasjon i USA, og Filippinene var meget brutalt okkupert, men ble frivillig oppgitt i slutten. USA lært i slutten at innblanding i nabolandene ikke ledet noe veg, spesielt etter den meksikanske borgerkrigen som så amerikanske intervensjoner munnet ut i poengløse rot. Trumps atferd omkring Canada, Grønland og Panama er ikke i tråd med amerikansk tradisjon selv fra imperalismens tid fordi amerikansk imperialisme var snakk om territorial ekspandering i rasjonell hensikt, ikke om territorial kontroll, sivilisasjonsspredning og kultur - de forsto aldri de andre imperialmaktenes overbevisning om å underligge seg så mye som mulig. Dette var motivet bak USAs antikolonismen i 1920-1975, de tvunget Churchill til å pantsette det britiske imperiet i 1941 - en pantsetting som munnet ut i avkoloniseringsæren i 1950-1970 perioden. Så Trumps tanker - og MAGAs stupiditet er UAMERIKANSK.

Tja... den første norrøne bosetningen hendt da Norge, som den gang bare besto av Vestlandet, Trøndelag og Nordlandet, var et dansk lydrike med visse avbrudd fram til Olav den helliges død og hans halvbror Harald Hardråde hadde etablert et stående kongestyre i 1030-1066. Det var bosetningens eksistens som stadfestet den norske suverenitetskraven på Grønland, som den gang besto av kyststrøk og ukjent ødeland - men den forsvant i løpet av 1400-tallet, slik at bare midtetidige oppholdssteder for forbireisende som fiskere var tilbake i de etterfølgende århundrene, ennå var det nok for at det norske kongedømmet, som var overtatt av danskekongene i ly av Kalmarunionen, kunne gjøre hevd på ved å erklære Grønland som skattland. Norge mistet Grønland først i 1814, uten at det var savnet. Det var først i 1700-tallet permanent tilstedeværelse på Grønland fant sted, dette kalles "kolonisering" når dette egentlig var "nyrydning" på gammelt skatteland hvor minimal kontakt med inuittene var regelen fremfor unntaket. Store deler av inuittsbefolkningen i dagens Grønland kom i 1750-1860 perioden hvor det oppsto en økonomisk oppblomstring på vestsiden mens østsiden var helt forlatt, inuittene og danskene hadde funnet fram til en form for sameksistens hvor man utnyttet hverandre på trygg avstand omkring hvalfangst og næringshandel. Dette tok slutt da statsforvaltningen innføres i 1862 i imperialismens ånd, for inuittene skulle "siviliseres" for disses skyld - spesielt etter en sultetragedie i 1855 og epidemiutbrudd som fikk de danske beboere til å ville "hjelpe dem". Uten å realisere at inuittene hadde blitt for spesialisert i deres kultur for å takle kulturkollisjon og kontakt med fremmed kultur. Vi ser fremdeles alvorlige følger av dette i dag. Dessuten hadde skandinavene og inuittene ofte giftet seg med hverandre, slik at det er mange inuitter med danskklingende navn og mange dansker med inuittsblod i dag. De egentlige innfødte var sannsynlig utryddet av inuittene som nødig vil innrømme det, selv om de har sagn om godnaturlige og naive giganter som ikke var norrønt, fra middelalderen. Dette var Dorsetkulturen, som etterlatt seg faktiske bygninger - noen av ruinene i dag var stor; opptil 14 meter lang og 7 meter bred. De var kommet til Nord-Grønland allerede i 700-tallet.

Når du har makt, må du bli tatt i alvor. Dette tullsnakket om Trump ikke mente det eller ikke kom med annet enn signaler og gest for eventuelle vinninger i forhandling er et forsøk på å normalisere noe som aldri burde hentes fram, og bortforklaring av meget alvorlige ringvirkninger. For en som har makt - må ha troverdighet ovenfor venn som fiende. På liten tid har Trump satt all hans troverdighet som en maktperson på spill fordi du kan ikke tulle uten meget seriøse konsekvenser - selv de meste despotiske, sinnssyke og monstrøse makthavere gjennom historien var klar over dette, for de ønsket mest å bli tatt i alvor - og da må de ha troverdighet mot andre makthavere og opinionen. Det er harnisk overalt; både i USA, EU - hele verden - er det sjokk, sinne og raseri på gang. Mange viser nå at de ikke er lenge villig til å leke med en utilregnelig mann som hadde demonstrert for alle at han er meget dypt uegnet for makten som den amerikanske føderasjonens president. Latin-Amerika: "Grincho"-stemning for tiden, Mexico og Panama støttes av et helt kontinent. Grønland: Mye sinne som setter det transatlantiske forholdet i fare. Kineserne kunne bare glede seg, for de ser at Trumps provoserende useriøsitet er til meget stor fortjeneste for dem, for de har for lengst etablert seg som en attraktiv alliansepartner i Afrika i konkurranse med Tyrkia, har allerede hele Øst-Asia i sin hule hånd med unntak av Korea og Japan, har oljesjeikenes villige støtte - alt de mangler er EU og Latin-Amerika mens man forberede seg for å takle en aggressiv USA som vil støtte fra seg alle venner. Trump tas på alvor. Du tuller ikke når du har makt, da dette kan koste deg enhver inkludert livet.

Det hadde vært et meget uvanlig og uventet angrep på byen Zapo (forkortelse for "Zaporizhzhia") med et uspesifisert antall glidebomber som under normale omstendigheter burde ikke ha nådd bysenteret som ligger rundt 40 km fra nærmest frontlinje - som da betyr at Su-34 fly måtte være like over frontlinjen eller bare 10-15 km bort. Likedan var angrepet uvanlig; en administrasjonsbygning for Motor Sich jetmotorprodusentselskapet var truffet/rammet med minst to bomber som rammet tilfeldige på gaten hvor det var en minibuss og en trikk - 13 døde og 18 skadd, mange av de skadde blødd i hjel. Flere tusen sivilister hadde blitt drept av russerne i Kherson, Zapo, Dnipro og Kharkiv i de siste to årene under hensynsløse angrep som ikke kunne rettferdiggjøres. Det kan være som respons på at flybasen Engels ved Moskva er slått ut, da flere dronefly klart å treffe flybrensel i Kristal oljedepotet som nå er i voldsom brann, og dermed kan ikke bombefly i denne flybasen lette for å lansere nye angrep, da dette må gjøres fra andre baser. Hele oljedepotet ser ut til å gå opp i flammer for tiden. Flybrensel for de gammeldaglige bombeflyene er ganske dyrt å produsere i store kvantiteter.

Enig; det er den beste måten å miste militærbaser på. Fra Honduras er det kommet trusler om at de vil kaste ut amerikanske militære og avbryte all samarbeid med USA omkring bekjempelse mot narkosmugling om Trump skulle deportere immigranter som var kommet derfra. Flere latinamerikanske land heller også mot muligheten om å kaste ut amerikanerne og går rett i armene på Kina, som har blitt den største utfordrer for USA siden 1917 på det amerikanske kontinentet. Selv en forretningsmann vet det finnes grenser. Men Trump er jo egentlig aldri en forretningsmann, han er først og fremst en svindler som bare er dyktig med å selge seg selv.

Det er ikke kamptrente styrker på de amerikanske basene på Grønland. Det er veldig lenge siden sist det hadde vært slike soldater utover militærpoliti, logistisk personell og teknisk personell - og de leter fremdeles etter en atombombe som forsvant under den kalde krigen. All militær aktivitet må godkjennes av den danske regjeringsmakten i tråd med Thulesag 2-avtalen som aktuelt er en NATO-overenskomst fremfor en amerikansk-dansk forsvarsenighet fordi den amerikanske tilstedeværelsen er en del av den transatlantiske forsvarspakten, som betyr at både danskene OG NATO har større autoritet enn det hvite huset. Det er dansk suverenitet det gjelder, for siden 1951 er Grønland en integrert del av det danske kongedømmet som betyr at en grønlending er en grønlandsk beboer med dansk statsborgerskap og EU-pass. Det danske herredømmet over Grønland som selvsagt hadde sine mørke kapitler fra rasehygienenes tid i 1890-1970 (ja, DU LESER HELT RIKTIG HER!!!! Rasehygiensk politikk var sterk i alle skandinaviske land fram til 1970-1975 perioden mot tater, samer, - enhver som ikke passe inn - og meget mange i Norge, Sverige og Danmark vet ikke om det) da inuittene var dårlig behandlet, har sin aner i 900-tallet med de første norrøne innflyttere - og dermed er over ett tusen år gammelt. Det blir litt spesielt ved å vite at inuittene ikke var et eldre folkeslag enn skandinavene, og derfor kan ikke gjøre hevd på retten å ha bodd der først. Istedenfor er inuittene et spesielt kulturspesialisert folk, som sliter svært kraftig med at de ikke kan problemfritt tilpasse seg et moderne samfunn etter mange årtusener i ekstreme omgivelser. Grønland kommer før eller senere til å bli selvstendig, men er for øyeblikket et dansk kronland underlagt dansk suverenitet - slik at enhver militær maktbruk vil være rettet mot Danmark, EU - og NATO.

Oslo har hatt leddbuss siden 1980 i førtifem år. Det finnes leddbuss med skyve- og trekkealternativ, men skyvealternativet hadde vært foretrukket fordi det blir lettere på dårlig føre selv om lavegulv betyr at rommelige hjulbuer som fantes på eldre leddbuss, hadde stort sett forsvunnet. Det er dyrere å ha dobbel drivaksling på en leddbuss fordi kraftoverføring må skje gjennom leddseksjonen fra den enslige motoren, slik at slike leddbuss lett falt ut under anbudskonkurransene hvor lavest mulig utgift i forholdet med best servicetilgjengelighet er sentrale målsetninger. Noen ganger er slike leddbuss ikke egnet for de norske forholdene året rundt. Kravet om dobbel drivaksling som regel oppsto separat som når man skaffe seg dobbelleddbuss som selvfølgelig har høyere stykkpris for kjøp og drift. De første leddbussene i Norge hadde trekkdrift fremfor skyvedrift, men dette var om regionale buss fremfor bybuss, hvor man stolt på skikkelig brøyting som sørger for god kjøreføre til enhver tidspunkt. Dette er essensielt, for selv singelbuss vil slite om disse kom ut for snøfokk som oppsto ved kraftig vær på dårlige profilerte veger som ikke kunne brøytes med en gang, da dette måtte skje mye mer hyppigere enn på resten av vegnettverket i byområdet. For når snøfokket ligger seg på bakken, er det mulig for kjøretøyet å miste bakkekontakten og vil bare gni uten å komme videre. I eldre tid var det en stor og tung dieselmotor bakerst i tilhengeren som gjør akseltrykket større enn på de andre akslene, det var dette som gav god fremkommelighet på dårlig føre, likedan om vintrene. Men motorene blir mindre og lettere - og i slutten helt fjernet da elmotorene overtok. Dermed kan alle akslene miste bakkekontakten. https://terjebjornstad.com/no/2024/01/12/leddbusser-er-ikke-som-andre-busser-ebusco/ Opplevd dette flere ganger, spesielt på sykkel - da er usynlige snøfokk og dype snørister som dekkes med løssnø, svært farlig å komme ut, da man vil miste kontrollen og falle. For en buss er dette problematisk, fordi de må ha friksjon for sine hjulene - som kan forsvinne om de skulle gni ovenpå snøen fremfor forbli på asfalten. Derfor er det svært viktig å brøyte snø så ofte som mulig på trafikkerte veger hvor busstransport skjer. Og noen ganger er vegen så såpeglatt, at en buss måtte håndteres med dyktighet av erfarne sjåfører - som kan miste kontrollen om hjuldriften blir for sterk så spinning kan oppstå som sett flere ganger. Det sies at disse med elmotor var for kraftig, slik at antispinnmekanismer er nødvendig. Skal man ha leddbuss med dobbel drivaksling, må man betale mer. Det vil ikke eliminere problemet, men det gir større handlingsevne og mindre risiko.

Grønlendingene er klart over at de bor i et meget sterkt ressursfattig og ødt land hvor enhver plan om ressursutvinning forutser massive finansielle investering, og har derfor vært meget opptatt med å gjøre hevd på landets vanskelige tilgjengelige ressurser for å skaffe seg omfattende økonomisk støtte fra København og andre land. Hele 40 % av landets budsjettet er direkte innsprøytning fra det danske statsbudsjettet, omtrent 3,5 milliarder danske kroner som for en befolkning på rundt 56,000 er snakk om betydelige summer, spesielt siden store deler av befolkningen har naturalhusholdning, selv om klimaoppvarmingen har fulgt til en sentralisering/urbanisering i nyere tid. Grønland kan ikke klare seg alene fordi landet er simpelt altfor stor og for ødt for en altfor liten befolkning som ikke kan bekoste statsadministrasjonen med sterk behov for transport og annet. Dette vet de oppegående; men det er en sterk selvstendighetsbevegelse som dels ignorerte faktumet om at ressursutvinning er for dyrt til dette kan lønne seg med en befolkning med ikke-eksisterende høyere utdannelse om man tar i betraktning landsstørrelsen og størrelsen på de utilgjengelige ressursene. Amerikanske oljeselskaper som vet det er mye olje og gass i den østgrønlandske kysten, har så langt latt være fordi lønnsomhetsmuligheten vil være negativ eller minimalt. Så det er i grønlendingenes interesse å binde til seg giverne som har interesse for å verge disse ressursene fra andre. For Danmark er det snakk om havressursene i øst og den strategiske beliggenheten vendt mot Russland. Havressursene er i øst, mye av dette er ment for det europeiske markedet fremfor det amerikanske, og det har gjort Øst-Grønland til et interesseområde i hele 500 år for ulike europeiske makter, som fra ett dansk perspektiv er verdt bekostningen med 3,5 mrd. danske kroner per år. Og det er EU som er grønlendingenes viktigste eksportmål fordi salg av fiskerilisenser og havnetjenester til fiskeflåtene er selve eksistensgrunnlaget for det grønlandske selvstyrets økonomi, som går meget bra. Grønland er knyttet til Europa fremfor til Amerika. Selvstendighetsbevegelsen er heldigvis stort sett under kontroll av rasjonale folk som forsto realitetene, de må ha en levedyktig stat med stabil økonomisk overlevelsesevne om de skulle ha selvstendighet - og dette er noe som de vil bygge seg framover mot med tiden. De utvide litt for litt selvstyret og har nå en selvstendig satellittstat under egen kontroll tilknyttet moderstaten, det vil si Danmark i EU. Hele 78 % av folket i Grønland gjort det klart at de vil ikke ha selvstendighet hvis levestandardene skulle reduseres - befolkningsstørrelsen er nå langt større enn landets næringsproduksjon slik at dødelig hungersnød kan bli en realitet. Selvstendighetstilhengerne derfor har en fast plan om å gjøre Grønland levedyktig som stat og samfunn før selvstendighet bli en realitet. Eksperter sier det er flere tiår underveis.

Trump har mistet forstanden. Et militært angrep uten det amerikanske folkets støtte på et fredelig land man dertil er alliert med, og som man har fredelige relasjoner med helt siden uavhengigheten, kan ikke tolereres. Han babler nå også om å svikte Ukraina til fordel for Putin i det siste, og fra Tokyo, Taipei og Seoul har blitt rystet over at Trump hadde fordekte samtaler med kineserne. Dette kan ikke aksepteres. Det republikanske partiet - hele partiledelsen - må underrettes at de vil miste ALT om de lar Trump går berserk ved å angripe Danmark, truer med å stjele land i Panama og planlegge krig mot Mexico. Senatorenes rolle etter den amerikanske konstitusjonen er å holde styr på presidenten som hans likemenn, og da må de seriøst ta seg sammen og gjøre det rette.

Du spiller ikke fotball uten regler.

Han var for langt høyt i systemet til å notere saken, Rotherdam var en ubetydelig by i midten av England - det var lokalsjefene som var ansvarlig for å gjøre ham oppmerksomt på spesielle saker som forutser inngrep, og det hendt ikke før han skiftet ut den gamle lokalsjefen med en ny, som tok fatt på saken. Som sagt; det var vanskelig i mange år å komme til bunns, og det blir ikke bedre at det hadde vært tilfeller av sabotasje og inngrep som kunne ha stoppet de innledende undersøkelsene lansert av privatpersoner. Men som jeg hadde sagt; det er et meget stort kulturproblem i de britiske myndighetene som er langt mye eldre enn da de første utenlandske innvandrere flyttet til Storbritannia, omkring manglende evne for å takle ubehagelige saker, fortielse av belastende hendelser/overtredelsessaker og sterk overfølsomhet for kritikk og anklager på usaklig grunnlag innad i maktkretser. Det har vært meget mange liknende saker hvor sårbare var utnyttet, som avslørt at systemsvikt er epidemisk og arvelig i den britiske politikerkulturen. Det vil komme flere saker i fremtiden så lenge denne kulturen ikke avlives.

Det hersker en fortielseskultur omkring britisk-asiatiske jentebarn slik at man bare vet om omfanget blant de innfødte jentebarnene, undersøkelsene avslørt at store deler av det pakistanske innvandrermiljøet i Rotherham hadde vært underlagt et brutalitetsregime hvor både uskyldige, vitende og involvert var underlagt et fortielsespåbud som håndteres med vold, tortur og trusler. Dette gjort bevisbyrdefremvisningen mye vanskeligere og mer komplisert, slik at det tok lang tid, spesielt da man verken hadde ekspertise eller virkemidler fordi grooming var ikke straffbart - en skjerpelseslov først kom i 2003, og Starmer hadde arbeidet for videre skjerpelser. Det var et kriminelt regime i Rotherham, som hadde tatt fordel av den britiske fortielseskultur i møte med ubehag og faktumet om at Labour hadde makten siden 1974. Siden 2012 har det vært en lang rekke utrenskninger blant autoritetspersonene som hadde ansvar for Rotherham, hvor innvandrere bare utgjør 12 % av befolkningen, samtidig som betydelige ressurser settes inn av CPS og andre statlige organer for å knekke brutalitetsregimet blant de pakistanske innvandrere, som nå er under meget tett oppfølgning med seriøse konsekvenser i hverdagslivet for flere dusin mistenkte. En familie, Hussain-familien, er nå så sterkt forhatt at mennene er under konstant overvåkning mens kvinnene og barn måtte ha politibeskyttelse. Med ganske gode grunn. Men det er fremdeles et problem med de britiske domstolene som tradisjonelt har dårlig toleranse for å takle meget ubehagelige saker og derfor er det mange som ikke har tillitt mot både dommerstanden og domstolsmyndigheter som hadde feilet ufattelige mange ganger i tidligere saker. Likedan mot lokaladministrasjonen som har fått politiske karrieremuligheter sterkt skadet, gemyttene selv i dag mange år siden saken kom ut, er meget sterk. Starmer i denne saken er helt uskyldig, i likhet med flesteparten av Labour politikerne - men; som sett med Sarah Champion i 2017 da hun var tvunget til å resignere fra posten som kvinneminister i skyggeregjeringen er det tydelig at det fremdeles er sterke krefter i den britiske intelligentsiaen og politikergarden som er altfor sensitivt omkring rasistproblemet. Da hun påpekt problematikken med den rasistiske dimensjonen i saken, hadde andre, spesielt pakistanskfødte Naz Shah som hadde følt kvinnemishandling på kroppen, reagert meget ubetenkelig og voldsomt. Champion måtte gå, og mange i Labour som Tory forstår de har fått et alvorlig systemproblem omkring rasistanklage. Vi ser fremdeles at den sterke kulturen om å fortie ubehag og skjule bort alvorlige emner ikke har blitt utryddet fra de britiske politikernes virkelighetsoppfatning. Den sitter altfor dypt og er utbredt over hele spektrumet fra brunt til rødt.

Britisk politikk har i et par århundrer gjennomgått talløse eksempler på systemsvikt omkring de sårbare samfunnsdeltagere som foreldreløse, internatsbarn, syketrengende, fattige, dårlige lønnede arbeidere og jentebarn som guttebarn fordi autoritetspersoner i alle ledd i systemet hadde unnlatt å ta ansvar for det som oppsto gjennom systematisk neglisjering som skyldes landets klassementalitet. Det kunne dokumenteres flere tusen eksempler på saker som skulle ha sett autoritetsinngrep som ofte utebli ikke av ideologiske årsaker - men av politikerkulturens innbygde tendenser for "feie under teppet"-alternativer. Det hendt helt avhengig om man var venstre eller høyre. Ubehagsfølelsen oftest var for sterk. "Grooming-sakene" er ikke bare om utenlandske menn av pakistansk opphav, seksuell utnyttelse av sårbare hendt for hender på menn uansett disses opprinnelse, det være seg innfødt som innvandrer - fordi det var aksept for slik atferd ved at autoritetspersonene utebli og dermed uvillig gav det "godkjenningsstempel". For bare femti år siden var overgrep på jentebarn allment akseptert, tenåringsjenter kunne trakasseres rett for øyne på alle uten at man reagert. Dette er noe som sitter meget sterkt latent i folkebevisstheten, fordi da DNA-kartleggingen av befolkningen i England var fullført, kom det som et stort sjokk at overklassen for 500 år siden som utgjort bare 5 til 10 % hadde etterlatt seg så mange etterkommere, at de utgjør hovedparten av dagens befolkningen. Det er ikke mangel på fortellinger om seksuell utnyttelse av kvinner og jenter som sto lavere på den sosiale rangstigen, som engelskmennene foretrakk å fortie med en kultur av fortielse - som finnes i politikerkulturen. Rotherham-skandalen er et direkte resultat av denne kulturelle "uvanen" fordi autoritetspersoner vil heller ser bort fremfor å intervenere i ubehagelige saker som er direkte anstøtelig for dem, dessuten er "grooming" en forbrytelse som ikke var straffbart i eldre tid, så da saken ble kjent og deretter undersøkt, var det verken ekspertise, virkemidler eller vilje for å gripe inn og gjøre bruk av legal makt mot overgrepspersonene og gi beskyttelse til de sårbare ofrene. Vi hadde en liknende sak omkring en ordfører og en tenåringsjente, som fikk skandaløse dimensjoner da ordføreren prøvd å hindre overgrepssaken gjennom kontakt med andre autoritetspersoner helt opp i ministernivå og deretter ved å forsøke seg på manipulering av mediene - det endt med at han fikk beskjed om å holde munn. Her finner vi en vilje for å konfrontere det ubehagelige (som på sikte lede til nedleggelse av juryordningen da det vist seg at jury ikke kunne takle sosiale ubehag knyttet til seksuelle overtredelser) med fast besluttsomhet. Dette fantes ikke i Storbritannia. Å, jeg kom på et par saker omkring utnyttelse av mange jentebarn i norske lokalsamfunn - blant annet i Nord-Norge, som endt med sosial mistillit mellom folk som tidlig var lykkelig i deres uvitenhet. Dette stanses så snart autoritetsmyndigheter grepet inn, etterfulgt av mediefolk som ikke var sent med å sette lokalsamfunnene i skam for disses fortielse og ubehag. Selvsagt er det opprørende at flere hundre innfødte jentebarn var utnyttet seksuelt av innvandrermenn, men de var ikke alene; det er kraftige indisier om at innvandrerjenter var ikke mindre utsatt for likende rov enn de innfødte. Her hadde Musk bedrevet desinformasjon og hetsing på en skala som ikke er mulig å akseptere, i hensikten om å påvirke britisk politikk. Starmer har blitt sint for tiden, ved å bli anklaget som medskyldig i overgrepssaken "for å få stemmer" - a la fra innvandrermenn som får voldta innfødte jentebarn som "gave", det er hva Musk antyder. Som kan være straffbart etter britisk lov. Starmer var for høyt opp i systemet da saken oppdages og deretter undersøkes, til å kunne ta personlig ansvar som sjef for CPS, som er et selvstendig granskningsorgan med myndighet for inngrep i pågående saker, og i 2008 var CPS kjent med mistankene omkring saken, men bevisbyrden var ansett å være for svak - det var aktuelt en ny lokalsjef, som var utnevnt av Starmer - Nizal Afzal av innvandrerslekt - som startet undersøkelsene i 2011. Ett år senere oppdaget mediene dette. Dette tyder da på at lokalavdelingen av CPS hadde unnlatt å gripe inn i de første årene fram til Nizal overtok og informert Starmer om hans overbevisning om at overgrepssaken var høyt reelt. " - A 2013 report from the Home Affairs Committee said that "unlike many other official agencies implicated in this issue", the CPS had "readily admitted that victims had been let down by them and have attempted both to discover the cause of this systematic failure and to improve the way things are done so as to avoid a repetition of such events - " https://www.msn.com/en-us/crime/general/what-is-starmer-s-record-on-prosecuting-grooming-gangs/ar-AA1x4ep6?ocid=BingNewsVerp Så Starmer har derfor meget gode grunner for å være veldig sint, han har blitt utsatt for alvorlig ærekrenkelse.

De valgte representantene som har jobben med å sørge for kompromissløsning, er pliktig mot sitt partiprogram og sine velgerne som valgt dem på grunn av partiprogram, meritter og tillit mot dem - og dermed er disse ansvarlig om disse ikke klarte å produsere resultater som velgerne kan leve med. Alle kunne se hva som hendt Ap mens Høyre sliter med at deres statsministerkandidat er en av de meste uærlige politikerne på lenge. Men en sentral del av det liberaldemokratiske systemets krise i dag skyldes at politikerne ikke har graskontakt med velgerne og folkeopinionen og hadde konstruert fram umuligheter i de siste tretti årene som gjør inngrep og maktbruk ytterst problematisk som Støre oppdaget under strømpriskrisen hvor det letteste var å gå inn for midtetidige nødløsninger og gjør så lite som mulig mot strukturelle hindringer som hadde blitt reist ved feil. For mange lover. For mye frislipp av markedskrefter. For mye fokus på tjenester og tilbud i velferd som sosialstøtte. For mye fokus på å berike seg, slik at man i dag sløser bort mye penger i bytte mot lite tilbake. Hele systemet som bare tjue år siden fungert meget godt, har kjørt seg fast. Dessuten hadde en tvang etter raske løsninger, voksende toleranse for kortsiktig protestbevegelser i alle retninger og ideologisk overstyring med ekkokammer-liknende tilstander gjort at man har fått en generasjon av politikerne som ikke besitte lik mye kompetanse som eldre generasjoner. Da Ap returnert til makten, hadde de fleste ventet seg "god, gammelt" fra et parti kjent for skikkelighet og statsforstand - det blir en nedtur av de sjeldne fordi disse ikke lenge evnet å takle kriser lik godt som før. Høyre på sin side var blitt for markedsvennlig og grådig. Tatt i betraktning gjør både Solberg og Støre en god jobb i deres virke som statsministre, men deres feil er at de hadde latt systemet synke ned i kvikksandliknende omstendigheter i selvgodhetens navn, og dermed ikke lenge kunne håndtere de stadige mer utfordrende hendelsene og utvikling - Solberg ivret for sterkt for å forme om Norge i hennes navn mens Støre ivret for sterkt med å holde det stødig tross hans stivhet - han er og vil for alltid være en utenrikspolitiske karrieremann. "Bedrift-Norge" blir bare for mye; jo mer Norge "effektiviseres" - jo mer statsdirektering måtte til, selv hvis man privatiserte alt og fjerne all skattlegging. Dette er allikevel ubetydelig når man at det egentlig går bra for folk flest og for økonomien i Norge tatt i betraktning faktumet om det er inflasjon, mislykket politikk i andre land og krigstid. Så hvorfor er det store problemer og folkelig misnøye? Fordi man hadde blitt for selvopptatt, for egoistisk og for kortsiktig, og dermed håndtere systemproblemene så galt som mulig fra land til land. I mange tilfeller endt man opp med å stemme mot sine egne interesser, og forverret det som er allerede hendt. Norge er egentlig heldig; men oljepengene er blitt et meget stort problem samtidig som det er klart at politiske feil som skyldes uvitenhet og arroganse får større ringvirkninger enn ventet. Det er alltid problemer hele tiden i et demokratisk styre, disse må bare bearbeides og løses selv om det alltid vil komme nye problemer. Men når systemet begynner å fuske og krisehåndteringen tapte seg, samtidig som det gikk litt for fort i svingene som sett med Solberg, vil marginene krympes til ingenting. Men det norske demokratiets eksistens er ikke truet. Det samme kan ikke sies om flere vestlige land, med USA i førsteplassen, hvor eksistenstrusselen har blitt nærmest akutt. Der hadde folket rett og slett mistet hodet.

Dette kom veldig overraskende på russerne på både Kherson-landtunga og Krim-halvøya, for med relemaster på sjødroner blir det mulig å fjernstyre droner på meget lang avstand som oppdaget da flere helikoptre var skutt ned under et sjøslag, og ukrainerne bruker nå andre sjødroner som miniatyr-hangarbåter hvorfra FPV-droner (og fiberoptiske droner) kan flyr dypt inn i russiskkontrollert territorier etter utvalgte målområder hvor fristende mål var funnet. Nå kan ukrainerne angripe ganske dypt inn i russernes rekker fra Dneprfloden og Svartehavet med lite synlige sjødroner med både relemaster og FPV-droner.

Slik vulgær språkbruk! Demokratismen er i menneskehetens instinkter fra for 900,000 år siden da erectusene utsettes for voldsomme genetiske endringer som skapte dagens menneskeheten, som ved dette tidspunktet var dynamiske flokkdyr som ikke fulgt et fast mønster som primatflokkene annetsteds - vi er egentlig ikke instinktive flokkindivider fra naturens side selv om vi er sosialt aktivt. Da mennene blir sexgal (det er aktuelt vitenskapelig bevist!) og kvinnene blir hemmeligholdende om egne fruktbarhet - alle andre dyr har synlige fysiske tegn på seg når disse er i "brunst" - gjør det nemlig at vi havnet i "midten". Og det er dette som gjør "enmannsstyre" og "flermannsstyre" realistisk fra meget gammelt av. Menn og kvinner blir mer sosialt oppvakt, innovativt og løsningsorientert - som mangedoblet seg etter den kognitive revolusjonen for 70,000 år siden for sapiensene. Før denne revolusjonen var sapiensene bare intelligente dyr, etterpå blir de siviliserte dyr. Med sivilisasjon oppsto det som vil lede til den moderne demokratismen som i virkeligheten har sine røtter i menneskedyrets instinkter som et sosialt dyr som ikke hadde naturgitte mønster for samliv/sameksistens med andre. Så uansett hva som enn skje; demokratismens aner betyr at menneskeheten i hele sin eksistens vil ha en tendens for å utvikle demokratiske eller liknende systemer for styring og sameksistens.

Det er ikke misbruk om majoriteten og minoriteten er i stand til å inngå kompromiss, og mye av det politiske livet innenfor et demokratisk system handler om hvordan å forhandle med hverandre som likemenn uten særrett for å finne fram til de rette kompromisser som det er mulig å leve med. Demokratikonseptet rommet så mye, men pluralisme og kompromissvillighet er sentralt. Det skje av og til at man måtte tvinge gjennom nødvendige handlinger, men det vil være en politisk handling som skaper nye betingelser og handlingsrom for fremtidige politiske manøvreringer - slik at gårdagens taperen kan bli morgendagens vinneren. Det er alltid taperne og vinnere uansett styresett.

Det er helt presist hvorfor nettet må stenges ned eller underligges et reguleringsregime med legal dekning i nettdeltagernes bakgrunn som lovlydige borgere i disses hjemlandene verden rundt. Det er for mange som mener "deres" sannhet overtriumfere alle andre sannheter og er villig til å bruke alle virkemidler for å påvirke sårbare folk med deres påstander og misinformasjon som intet anstendig mediekanal kunne akseptere, da det kan være i strid med estiske regler - og lovbestemmelser; det finnes i virkeligheten intet samfunn med "absolutt ytringsfrihet" i menneskehetens historie. Noe av det Musk driver med er på grensen av det lovlige etter britisk og tysk lov. Demokrati oppstår ikke på grunn av fri flyt av meninger, det derimot er snakk om respektabel og anstendig meningsutveksling mellom folk som forstår og respektere sentrale spilleregler for at alle skal kunne fremme sine meninger i de rette debattforumene som for to hundre år siden var snakk om samtaler i røykerom, salongsrom, ved forhandlingsbordet hvor det er lovbestemt at det skal være politiske rettigheter, som i de mange konstitusjonene og håndfestningene for eksempler fra meget gammelt av. Selv den meste tyranniske kongen kunne ikke legge seg borti meningsutvekslingene mellom adelsmenn, mellom handelsmenn, mellom prestene og mellom undersåtter om rikets tilstand så lenge de følge regler - deriblant for å unngå majestetsfornærmelse og statssvik. Det som er feilen med nettet omkring sosiale medier, blogger, suspekte og falske nettmedier er at det i virkeligheten er snakk om anarkiske tilstander med total mangel på regler. Nå er det gått så langt, at flere land har begynte å gripe inn, og i Kina har de for lengst innført praksisen om at nettdeltagelse ikke er en fritakelse fra den fysiske virkeligheten. Det blir ikke mulig å utveksle meninger fordi det har blitt spottsalg av meninger over hele fjøsa mellom ukjente som beryktede, som alle nektet å respektere hverandre som behovet for å stå ved sine påstander. Det blir for lett å lyve, overdrive, spre onde rykter (som var straffbart i menneskehetens historie, noen ganger med dramatiske straff som å få tungen skåret ut) og manipulere - det finnes folk der ute som spre usannheter, misinformasjon og sabotasje mot betaling. Demokrati forutse orden og gjensidige respekt mellom folk som overholder reglene. Men det er IKKE nettet som har kastet det liberaldemokratiske systemet ut i en eksistenskrise, det i virkeligheten bare tilskye og avverge reforminnsats til fordel for suspekte krefter som de amerikanske oligarkene, de nyliberalistiske fanatikerne som tror det er viktigere å bli rik fremfor å ivareta samfunnsinteresser og den voksende radikalistiske tendensen uansett om det er til venstre eller til høyre, som utløse uønskede og uforutsette konsekvenser.

Uansett er det militante islamister med en blodig og kriminell fortid som utgjør den utøvende makten i Syria, som ikke har fullstendig kontroll over samtidige militante og er ikke å stole på. I etterkanten av det tyske besøket har EU kommet med nye toner som kan tolkes som bevis på at det ikke finnes grunnlag for å akseptere det nye styret uten kraftige forbeholdninger - de vil få vekk flesteparten av (muslimske) syrerne som hadde vist seg integreringsfiendtlig når det handler om disse uten urban bakgrunn og en middelklassetilværelse. Men de vil ikke ha en flyktningstrøm fra Syria. Assad hadde fram til 2020 sterk støtte fordi majoriteten av det syriske folket mente rebeller var islamister og jihadister, han mistet støtten fordi han nektet å fire en tomme på alle steder i ly av destruktive Cæsar-sanksjonsregimet som burde fjernes uansett hva slags styre man har i Damaskus. Dette regimet er sterkt ulovlig, det er langt mye mer kraftigere enn sanksjonene mot Russland, som i sammenligning hadde blitt en vits. Selv disse som misliker det nye regimet vil ha sanksjonene bort. SOHR kommer med daglige rapporter om det skjer i Syria, hvor regimet fremdeles sliter svært kraftig med å sette bånd på militante, de hadde måtte sende ut spesialsoldater og sakrale autoriteter for å tvinge militante i Latakia til å løslatte flere alawittene som hadde blitt bortført. 7 ble henrettet av militante uten lov og dom i de siste 24 timer. Ved sist telling: 123 døde. Inkludert 53 døde alene i Hamaprovinsen. Den israelske bombeoffensiven fortsetter. Som forvarslet lider regimemilitsene tap fordi israelerne nå går etter mindre mål som taktiske våpendepoter og basefasiliteter, det ryktes om at en tyrkisk "frivillig" hadde blitt drept.

Det er noe i det; det har fra meget gammelt av alltid vært en todeling av menneskelig styresett; enmannsstyre mot flermannstyre - og denne todelingen som rivaliseres - og dermed munnet ut i diktatur vers demokrati, har fulgt menneskeheten helt fra begynnelsen, kanskje helt siden erectusene (Homo Erectus) levd, da kvinnemennesket kunne kamuflere sin fruktbarhet for mannsmennesket. Vi kunne studere primatsflokker i dag for å realisere at haremdanning og et strengt sosialt hierarki hvor alfamannen kunne ha befruktningsrett var vanlig for rundt en million år siden. Men selv da, kunne ikke alfamannen ha all makt uten sosial aksept fra flokken og dermed måtte ha vennskapsbånd og allianseoppbygging - som kunne sees i sjimpanseflokk og andre flokk hvor det som tilsynelatende var snakk om den sterkestes rett, vist seg å være bygd på flertallets aksept. I senere tid, da mennene ikke lenge kunne se om kvinnene var fruktbart eller ikke, samtidig som unnfangelse av barn blir mye vanskeligere slik at gjentatte samleie måtte til, fulgt dette til nye betingelser for sosial hierarki og samliv i flokken, som deretter besto av flere par med slektsbånd, som hentet fremtidige maker fra andre flokker. Det gjør at mennene måtte konkurrere med hverandre og finne nye tilværelsesmodeller - fram til jordbruksrevolusjonen for 11,000 år siden hadde dette munnet ut i meget mange forskjellige sosiale og sosialmaktbaserte løsninger som er gjenkjennelig for oss i dag; demokrati - som betyr flertallets aksept ved at disse får medbestemmelsesrett - fikk mer fastere form, og har eksistert i hver eneste sivilisasjon og kultur over hele verden. Sosialt sett var enmannsstyre bare mulig med flertallets aksept, men så kom "høvdingsretten" gjennom akkumulering av eiendeler og verdier essensielt for et samfunn, slik at en ny form for enmannsstyre basert på materiell berikning og utnyttelsesrett oppsto. Den moderne demokratismen slik vi kjenner den, har meget gamle røtter helt tilbake til primatsflokkenes ære for flere millioner år siden. Det var i antikken dette institusjonaliseres, men det har vi fra bevarte tekstkilder - fordi det har arkeologisk sett vist seg at egalitær maktfordeling med hierarki basert på sosial aksept fremfor tvang var mer utbredt enn ventet i neolitikum (8000-4000 f.kr). Vi kan fremdeles finner dette i sosialiteter i fjerntliggende land verden rundt, hvor man finner rådsforsamlinger av enhver sort fra et grisegrend til et stammeterritorium der den som besitte makten, må ha aksept fra hans likemenn eller representanter som kom fra familie/slekt eller lokalsamfunn. Dette kalles av visse for "primitiv demokrati". Selv tyranner kunne ikke tilrane seg makten uten aksept, da man ennå ikke hadde krigerklasse eller et samfunn med sterk ulikhet. Det sies at tyranni, monarki, aristokrati og oligarki (Vestens farligste fiende er på innsiden - de rike oligarkene) oppsto i bysamfunn, men det gjør også demokrati, som i likhet med alle andre styreformer institusjonaliseres i antikken, først og fremst i de greske bystater, deretter i republikker som kunne være snakk om by eller stammevelde, som Romerriket selv, men disse var svært forskjellig - athensk demokrati var "pøbeldemokrati" eller "direktedemokrati" selv om det bare var om den frie mannlige befolkningen med fast inntekt. Så kom voldsherskerretten. Dette stort sett hendt i rotløse stammesamfunn som hadde utviklet en "parasittsivilisasjon" ved å livnære seg på fastboende og velstående nabostammer gjennom bruk av vold, våpenrett, militær begavelse og autoritær lydighet vektlegges, og oppsto først i slutten på den neolittiske tiden da horder av krigerne invaderte sentrale Europa i løpet av meget liten tid. En araberhistoriker for lenge siden bemerket at historien gikk i sirkel hvor en stamme angrep og avløse en fastboende stamme, slo seg ned og siden bygd opp rikdommer og velstand, for deretter å utsettes for angrep fra andre stammer. Det blir legitimt å bruke vold for å kue all motstand, skape frykt og bygge opp et støtteapparat gjennom fordeling av ressurser som stjeles fra befolkningen. Dette er dagens autoritære styrets sanne natur. Ennå hadde flermannsstyrets idealene aldri slukket. Det er en essensiell del av menneskebevisstheten. Selv i enevoldskongedømmets dager måtte enevoldsherskeren støtte seg på sentrale prinsipper nedfestet i religion, samfunnstenkning og hierarkisystemet for å kunne regjere ukrenkelig, med meget få unntak som med gudekongene og keiserstyre i Kina/Korea var enmannsstyret aldri løsrevet fra flermannsstyret. Tsardømmet i Russland var et gudekongestyre pga. alliansen mellom fyrstehuset og kirkeledelsen i Moskva. Der hadde de nemlig seige tradisjoner for flermannsstyre som sovjet og mir som allikevel bli så tappet for all kraft, at et totalitært brutalitetsregime kunne overta i 1600-tallet. De har aldri klart å bryte seg ut av dette jernteppet, hvilken er hvorfor demokratismen har så ringe kår der i det russiske landet, en slavementalitet hadde festet seg. Vi kunne også si det samme med muslimene, som egentlig har et stort problem med å ha et så inngripende religiøst sosialkontrollapparat slik at demokrati er problematisk, for Islam hadde aldri tatt motmæle mot despotismen i kontrast til jødedommen, hvis Bibelen er full av anekdoter om sakrale-profane sammenstøter og kristendommen, som ment herskeren måtte regjere med kløkt og rettferdighet. Demokratismen er snakk om viljestyrken av den saktegående som triumfere før eller senere, fordi i et komplisert menneskesamfunn er samarbeid, aksept, legitimitet og gjensidige verdier som kravstorhet essensielt - da betyr det at enhver fremtidig styre for overlevelsens skyld er nødt til å basere seg på en legitimitet som aksepteres av flesteparten som utgjør samfunnet. Bare demokrati uansett form, liberaldemokratismen er bare en av flere modeller - kunne oppfylle slike kriterier. Alle andre styreformer basert på enmannsstyreprinsippet er utilstrekkelig i det tjueførste århundret, da disse vil ha kort varighet og kronisk ustabilitet - for selv om demokrati har en innbygd ustabilitet, kan den justeres og reformeres uten å ende sin eksistens. Og her ligger problemet med demokratiet; når den fornyes, mente det at noen må være i stand til å tjene som vakter som alarmere systemet om at det oppstå et fornyelsesbehov. Nyliberalismen - som ifølge flere er i ferd med å gli inn i neoføydalisme - har sendt det liberaldemokratiske systemet ut i en alvorlig eksistenskrise. Dette var ikke innsett inntil det var nesten for sent. Da hadde hele systemet blitt meget gjennomsyret og vanskelig å overhale bokstavelig talt.

Steng av nettet. Hvis ikke, innføre lovrammer for alle nettselskaper og nettdeltagere som må dermed følge lovene hvorfra disse kom. Hele 90 % av misinformasjonen på nettet som er til stor hjelp for oligarker, rasister, autoritære, fanatikere og ekstremister er lovbrudd på eksisterende lovverk i den store flesteparten av verdensstater, medregnet USA og Norge. En twitter/X-post kan komme med en påstand som ikke er lov etter amerikansk lov, mens en avisredaksjon som kom med den samme påstanden risikere saksøksmål, rettsforfølgelse og nedleggelse. Nettet gjør folket til den største trusselen mot demokratiet ved å fremme uvitenhet, fordommer og fordumming.

Det gjør situasjonen verre; hvis det er forskjellig behandling på hver sin kant, ment det at man ikke har kontroll.

Så langt ser det ut at det var bare begrensede vinninger; ukrainerne tok Berdin-Novosotnikskii området etter å ha avansert 2,7 km framover og lukket ned fremspringet mot Sudzha, og sikret seg nye stillinger vendt mot Bolshoe Soldatskoye - ingen av de trufne kjøretøyene har blitt dokumentert utover opptak fra fiberoptiske droner med usikker utfall, et av disse var en bergepanzer. Det russiske motangrepet var derimot langt verre; VDV panserkjøretøyer av type BMD-4D var sendt ut på ingenmannslandet i flere separate fremrykninger trolig for å sikre nye forsvarsposisjoner og gjenvinne det tapte, to ble 100 % ødelagt og to ble utslått og forlatt. De hadde angivelig marineinfanterister fra 155. marinebrigade med seg. Fra Nordøstfronten har det kommet ut at russerne nok en gang brøt seg gjennom og er bare 2 km fra selve byen Kupyansk etter å ha krysset Oskil-elven og sikret et brohode i nord for et par uker siden. De hadde brukt brohodet for å sikre den høyre flanken for russerne nord for byen, for at de kunne bryte seg gjennom og når utkantene av byområdet. Ukrainerne er isolert i byen Kupyansk med russiske styrker i alle kanter, med bare bruene mot øst tilbake under egne kontroll. De kan ikke holde stand. I Kharkiv er man i ferd med å reise forsvarsverk på vestbredden av Oskil og mot det nordre brohodet, som tyder på at en evakuering av Kupyansk dermed er under forberedelse. Men det gjort russerne litt for selvsikkert ved å sende ut panserkolonner som utslettes, den ene etter den andre, med dusinvis av ødelagte panserkjøretøyer under romjulen og siden nyttåret. PS: Det vist seg at bergepanzeret var "overalt" og truffet flere ganger med fiberoptiske droner så det er nå bare tre dokumenterte treff på panserkjøretøyer. 3 ukrainsk mot 4 russisk. Da ukrainerne angrep, var russerne i ferd med å rotere sine frontstyrkene - som var tsjetsjenere, som flyktet etter minimal motstand slik at et område på 5-8 km i omkrets gikk tapt. Dermed gikk trolig tre kompanier - to infanteri fra marinebrigader og en mekanisk fra en VDV divisjon - til angrep, mistet 4 kjøretøyer.