JK22

Så er krigen kommet til Stalingrad som nå heter Volgograd.

I flere måneder hadde Jordan fått problemer med væpnede inntrengere som kom fra Syria, som offisielt kalles "smuglere" og "banditter", og dette ledet til gjentatte flyangrep på både syriske og iranske folk. Det har etter hvert kommet ut at iranske vasallmilitser hadde prøvd å infiltrere Jordan for å få direkte adgang til Vestbredden og utnytte misnøyen mot monarkistyret som hadde valgt å holde seg nøytralt under Hamaskrigen.

Multikulturelle samfunn som regel er et resultat av imperialismen som tross alt var en suksessrik oppskrift for statsdanning og kulturutvikling i mange årtusener - og fortsetter den dag i dag, men disse har en innbygd ustabilitet som forutser en kapasitet for ordenskontroll, konfliktsløserende mekanismer og inkluderende maktelite fordelt på hele imperiet, som allikevel måtte ha en "elite over elite"-maktordning. Der er mangfold en verdifull ressurs og en seriøs trussel for imperiets eksistensberettigelse som fram til moderne tid som begynte ved år 1789, var relativt enkelt å kontrollere - Danmark-Norge var et slikt imperium - en dansk-norsk-tysk helhetsstat med monarkiet som eneste forende makt. Demokrati ville ikke fungere godt i imperiale omgivelser uten omfattende strukturelle rammer som kunne kreve mange generasjoners innsats (og enda mer viktigere; rasjonelle, smarte og progressive makthavere), som med det britiske imperiet hvor man hadde et ekskluderende system med demokrati (egentlig siden 1918) i kjernen fram til avkoloniseringens tid. Demokrati forutser indre stabilitet og da er homogent samfunn i et inkluderende land med kollektiv identitet og tilhørighet de beste stedene; dette setter de skandinaviske demokratiske statene i en særplass i 1917-2023 målt mot resten av verden, dagens liberaldemokratiske system er av ny dato, som har sin opprinnelse i mellomkrigstiden hvor inkluderende demokrati med fullstendig folkelig deltagelse var blitt en realitet i alle land med folkestyretradisjoner. Men det finnes i virkeligheten ingen stat som er så homogent; da man må ha en stor og urokkelig majoritetsbefolkning med et verdisett og kulturelle bånd som selve "ankeret" med sterk indre toleranse for mangfold i egne midte - og en anstendig minoritetsbehandling som i 1848-1945 har vist seg å være meget essensielt, ettersom mange kriger og feilslåtte revolusjoner skyldes minoritetene som en vektlodd på vektskålen. Majoritetsbefolkningen må ha dikteringsmakten og må pålegges maktrestriksjoner for å opprettholde den nødvendige stabiliteten - dermed folkemedbestemmelse, kompromiss/konfliktløsningstenkning og streng legal troverdighet. Dette er vanskelig å gjennomføre i et multikulturelt samfunn, om ikke umulig, spesielt hvis det nevnte samfunnet hang for langt bakover innenfor statsutvikling, som er sterkest i den germanskdominerte delen av verden. "Genetisk mangfold er nok netto positivt mtp. biologi og immunologi. Kulturelt mangfold fungerer bare dersom man deler kjerneverdier." De siste avsløringene om hvordan menneskeheten oppsto i mellomfasen fra menneskeapefasen til menneske-fasen har gjort det klart at genetisk mangfold var en overlevelsesmekanisme i flere hundretusener år der gener overføres mellom menneskearter og mellom menneskesamfunn over lange avstander - i 2010 vekt det stor overraskelse da det var oppdaget at europeerne har genetisk arv fra neandertalere, gjennomsnittlig sett 2 % i Eurasia. Nå vet man at hele halvparten av neandertalernes genetikk har overlevd videre i sapiensene i dag. Og en nylig oppdagelse har vist at bare 7 % av menneskets genetikk er knyttet til den nåværende menneskearten, Homo Sapiens. Resten var kommet fra andre menneskearter og arter i talløse millioner av år. (menneskene er "bare" 1 mill. år gammelt siden Homo Habilis/Homo Eretus) Historisk sett har det derimot vist seg at kulturelt mangfold er et tveegget sverd, ved å være lik destruktiv som produktiv - og mye tyder på at dette kulturelle mangfoldet er svært gammelt og egentlig uunngåelig ettersom utvandring over lange avstander mener ulike bosetningsmønster, ulike overlevelsestaktikk og ulike fysiske som mentale forskjeller - dette var ikke problematisk så lenge den genetiske utvekslingen hendt individuelt og i mindre omfatning, og da man egentlig hadde de samme basisbehov og basistjenester verden rundt. Det etniske og kulturelle mangfoldet i jeger- og sankersamfunn i steinalderen opptil 30,000 år siden var ikke mindre enn det vi har i dag. Og, akkurat som i dag, var det vanskelig å skape samhold innad i et samfunn som var sammensatt fra mange forskjellige samfunn i klan- og stammenivå. Dette skaper fram imperialisme. Men folkestyre/folkemedbestemmelse er ikke yngre, allerede hos sjimpansene var det mulig å observere "folkelig medbestemmelse" fordi flokklederen og hans utfordrer måtte ha allierte som kunne støtte dem, aktive og skiftende koalisjoner. Flokklederens makt hviler på koalisjonens aksept av hans status som leder i en rangdelte flokk på opptil 50 individer. Da dette ikke var mulig å gjøre utenfor egne kjernegruppe som har en maks. grense på 150 medlemmer, måtte andre mekanismer til, hvor kulturell mangfold blir en viktig faktor om hvordan å oppnå stabilitet basert på gruppekontroll, samfunnsstabilitet og verdioppbygging. Den siste er spesielt viktig. Felles verdier skje ikke av seg selv, det bygges opp, videreføres og forvitres i tråd med samfunnsutviklingen og deretter statsutviklingen. Stagnerte verdier er lik destruktiv som oppløste verdier, ettersom et fersk menneskesamfunn med selvtillit må ha kjerneverdier som flesteparten - det vil si majoritetsbefolkningen - akseptere, bearbeide og videreføre uten stans - så lenge basisverdiene knyttet til identitet og tilhørighet knyttet til familie, hjem og imaginære konsepter forbli intakt. Dessverre er deler av verdensbefolkningen ikke mulig å integrere uten at det vil komme til alvorlige konflikter, her må det huskes at homogene statsdannelser er en sjeldenhet. Frankrike, Italia, Spania, Russland, Storbritannia og Tyskland består av heterogene stater som allerede i middelalderen var kraftig oppstykket - "franskmenn", "italiener", "russer", "briter" og "tysker" er relative nye folkebenevnelser. Alle land utenfor Vesten og Øst-Asia er stort sett heterogent med mindre majoritetsbefolkninger, som ikke kunne opprette en stabilitet uten systematisk voldsbruk. Og det blir verre jo større "tribalisering" man har, da stammer forbli en effektiv hindring for statsdanning. Araberne er det verste på verdensbasis i denne kategorien - mens germanerne praktisk talt er ikke i denne kategorien. Og da må man se hvordan integrering foregår; nærkulturelle som deler de samme kjerneverdier som statens majoritet og kosmopolitiske som i generasjoner opparbeidet seg kunnskap og toleranse og aksept av andres verdier er disse som best kan integreres. Det samme kunne ikke sies om fjernkulturelle, spesielt fra underutviklede stater. Disse kan ikke aksepteres uten å skape ustabilitet og konflikt. I mange imperier var mye av den imperiale volden rettet mot disse som ikke kunne forenes med majoriteten på etniske, religiøse, ideologiske og noen ganger mentale skillelinjer.

Vanskelig å si. Vi vet Zelenskyj hadde flere ganger beordret at man skulle holde stand selv når det ikke var militært tilrådt, men vi har ikke sett den samme viljen (offisielt) når det gjelder motoffensiver som stort sett var overlatt til generalstaben (Stavka) under ledelse av Zaluzjnyj - Kyivoffensiven, Khersonoffensiven, Kharkivoffensiven, 2023-motoffensiven og Krynkyoffensiven. I den første offensiven vant Zaluzjnyj ved å satse på en blanding av sovjetisk taktikk og selvstendighet for NCO, men bare fordi russerne hadde kommet ut i et kaotisk rot som løses først da Putin beordret retrett ut av Nord-Ukraina. Khersonoffensiven var meget kostbart materielt sett for ukrainerne, som igjen vant fordi de russiske generalene klarte å overtale Putin til å trekke seg over Dnipro-floden. Når jeg tenker etter, det var allerede den gang en tendens for at ukrainske angrep kunne raskt slippe opp for damp og sløves ned. Vi så ikke dette under Kharkivoffensiven som hadde en feil; den skulle ha blitt stoppet så snart regntiden startet og styrkene flyttet om til annetsteds. De første uker var suksessrikt, men anstrengelsene i november-januar fulgt til at man ble farlig svekket under Bakhmutslaget. Da motoffensiven startet i juni, var det en gambling som Zelenskyj og Zaluzjnyj begge meget smertelig klart over, og etter bare en uke var det åpenbart at den hadde mislykket. Zelenskyj var meget synlig merket av denne tiden. Men offensiven fortsatt og fortsatt i under et halvt år fram til november/desember. Så lansert man en offensiv over Dnipro som endt med et brohode i Krynky som så langt har trolig kostet ti ganger flere soldater enn hva man har på østbredden (300 menn). Under alle offensiver var det sett at ukrainerne ganske raskt blir andpusten etter en stund og måtte redusere intensiteten eller skifte om til sløvere tempo selv tatt i betraktning den taktiske læren som ikke gagner større styrkekonsentrasjoner i en krig preget av droner og digitaliseringsteknologi. Kharkivfronten var unntaket, i september-oktober oppnådd man suksess, og det var Zaluzjnyjs fortjeneste fordi han vil ha to samtidige offensiver i konflikt med vestlige som Zelenskyj hadde gitt støtte til. Men dette var med NATO-trente veteranstyrker som hadde årsslang trening før invasjonen, underordnet erfarne og besluttsomme offiserer som Syrskyj som er upopulært fordi han er en "pusher" som ikke nølt med å sende menn i døden uten dikkdakk. Disse gikk tapt i november-desember før man skiftet om til Bakhmut som holdes på Zelenskyjs ordre selv om Zaluzjnyj hadde betvilte om dette var mulig. Han fikk rett, i mai gikk byen tapt med kremen av de beste styrkene som ikke var tilgjengelig i juni. Under de tre offensiver - Kherson, Kharkiv og motoffensiven - holdt Zaluzjnyj opp dampen lengre selv etter man hadde lidd alvorlige tilbakeslag, i september-november fortsatt og fortsatt motoffensiven uten stans. Da hviler spørsmålet på om det er Zaluzjnyj som omringer seg med dyktige offiserer uansett om disse er fra NATO-skolen eller den sovjetiske skolen, eller Zelenskyj som omringer seg med hardlinjes folk som hadde lagd skandale under Bakhmutslaget og kampene om Severodonetsk-fremspringet, som har ansvaret. Men det hersker ikke tvil om Zaluznyj var overoptimistisk med hans beregninger og at han hadde vektlagt forskjellige kriterier som ved å tappe russerne for blod og materiell. Han hadde gjentatte ganger kommet med lovnader som gikk til grunne i møte med russerne som til hans forsvar er blitt ugjenkjennelig selv for russiske observatører. Som Zelenskyj selvsagt tok ille opp etter hvert som krigen fortsatt og fortsatt. Dessuten har det vært observert at mens Zelenskyj var opptatt med å stå på at krigen vil fortsette og at fremvisningen av den skulle være positiv, har Zaluzjnyj istedenfor flere ganger kommet med offisielle erklæringer som langt fra malt et roserødt bilde, og i det samme slaget kom med potensielle farefulle avsløringer, Den siste erklæringen var bare få dager gammelt. Dette var en kilde av konflikt med Zelenskyj, som mente det er han som må bestemme om slike erklæringer skulle skje offentlig, ettersom han er øverstkommanderende for Ukrainas væpnede styrker. Det er mulig at dråpen kom etter russerne brøt gjennom nordøst for forstaden Avdijivka for 24 timer siden, der hadde Zaluzjnyj bestemt at man skulle ha et aktiv forsvar med hovedvekten av styrkene på utsiden fremfor på innsiden, men det innbar at man risikere å utmattes raskere - selv om de topografiske forholdene og beliggenheten av stillingene gjør en forsterkning av forstaden urealistisk. Men; jeg tror ikke Zelenskyj kommer til å kaste Zaluzjnyj ut av beslutningsprosessen i Stavka. Det vil være et tap av betydelig ekspertise og kompetanse som trenges. Alt tyder på at de andre offiserer ikke har noe ønske om å bli stabssjef slik at en uønskelig forfremmelse kan bli upopulært. Og misfornøyde stabssjefer som frontkommandanter er det siste en ønsker seg. Uansett trenger de to mennene å forsone seg, for det ser ut at mye av skadene i forholdet mellom dem er gjort av disses tilhengere som har etter hvert blitt så sterkt lojalt og polarisert, at de forårsaker trøbbel for sine "ledere". Zaluznyj hadde dannet hans egne tilhengerflokk og dette har etter hvert blitt en politisk faktor som skal ha irritert ikke bare Zelenskyj, men også andre i Kyiv, hvor det er voksende motsetninger mellom Zelenskyj og andre - ikke over krigen, men over ledelsesmønsteret. Konflikten med PiS i Ukraina hadde vist at Zelenskyj ikke alltid er diplomatisk anlagt.

Trump er en feiging. Biden er knapt så aggressiv som Obama eller Bush junior vil være, han er litt for mye av en pedant.

Ooooggg her kommer deeeeettt.... Dette må være den meste forutsigbare starten på en militæroperasjon NOENSINNE. McNamara har fått en rival i kampen om plassen om å være den meste forutsigbare og telegraferte krigsleder i historien... og vent litt! Det opplyses at angrepene vil starte akkurat når oljebørsene stenges for helga! Herre min gud... nå kan man bare stille klokken etter det rette tidspunktet når angrepene vil skje. Worst way to do deterrence. Literally. I don’t understand, what’s the point in letting the public know that we plan to retaliate? It gives our enemy time to clear out, and prepare for retaliation. I don’t get it. What’s the point in retaliation if they know when and where we plan on doing it? Det er latter å høre verden rundt, mens flyvåpenoffiserene og Pentagon-offiserene bli mer og mer rød i disses ansiktene, nå vil man se om latteren vil forsterke seg eller stilnes. Ingen vet. Gud! Bolton har rett, Trump og Biden er begge dypt uegnet som ledere i krisetid.

- Og det hadde tikket inn at det russiske luftvernforsvaret kan ikke garantere beskyttelse av St. Petersburg, fordi de simpelt ikke har nok våpen. Og det skyldes noe så enkelt som at strategisk SAM knappest kan skyte ned små svakdetekterte dronefly, som simpelt kan flyr utenom beskyttelsessoner mot sine mål og utnytte topografi som en by med mange tårner, skyskrapere og bygninger for å snike seg inn. Russerne har meget skremmende mange kampluftvernsystemer, det er et anslag på 668 Strela-10, 196 Tor og 400 Buk som er mest hyppig observert mens Tunguska (250) og Osa (500) sjeldent er sett siden høsten 2022, samt 200 Pantsir som virker å være overhyppig benyttet under hele krigen. Tunguska var sannsynlig oppgitt fordi det er for komplisert, mens Osa kan ha lidd av langvarig ignoranse ettersom Strela-10 og Buk/Tor/Pantsir var sterkt foretrukket i lang tid. Så langt er det visuelt dokumentert et tap på 35 Strela-10, 33 Tor, 54 Buk, 16 Osa og 14 Tunguska - man vet ikke om tapene som skyldes HARM-angrep. Mellom 150 og 200 SAM-systemer kan ha blitt ødelagt. Det var observert at TEL-kjøretøyer var gitt ekstra beskyttelse i form av sandsekker og stålpaneler, som kan tyder på at hyppige angrep med HARM og andre våpen var et stort problem for russerne. Det er "2,200 til 2,700" S-300 og S-400, men disse er oppstilt i store batterier med liten eller ingen kapasitet for selvstendige detasjementer som med Patriot og majoriteten er ment for det nasjonale luftvernsforsvaret fremfor for hæren, da behovet for strategiske SAM for hæroperasjoner er langt mindre enn å reise et beskyttelsesskjold av et helt land. Spesielt verdens største land. De er dessuten også så sårbart, at trolig er bare et par dusin batterier deployert i den okkuperte Ukraina og de russiske grenseregionene. Når en rakettrampe er stridsberedt, vil missilcontainere være i vertikal stilling - og disse er opptil et dusin meter høyt, synlig i mils omkrets på flatt lend. Lancet-angrep på ukrainske S-300 har vist at missilcontaineren er svært rommelig med et rundt 7,5 m langt missil inni. Selv hvis et S-300 missil skulle treffe og ødelegge et dronefly, er det som å bruke en haubits på en småbil, så uansett om angrepet mislyktes eller ikke, er det til ukrainernes gevinst. Fra feltet; Noe har hendt med de ukrainske FPV-droner, de virker mer strømlinjede, stødige og fleksibel enn tidlig som ikke lenge trenges å utløses med direkte anslag, et opptak som vist hvordan en russisk tropp utryddes ved Avdijivka, avslørt at disse eksplodert i nærheten av sine målene fremfor å treffe disse. De angriper dessuten nå skyttergraver og holdepunkter med en effektivitet som er uhørt; en enslig FPV kan erstatte flere tusen granater. Baba Yaga-droner kan nå tar ut bevegende mål, dette er nytt, dessuten har de mer eller mindre gjort historie i det siste; i Donetskfronten har russerne opplevd angrep på sine reparasjonsfasiliteter, standplasser, oppmarsjsteder og annet - som tidlig angripes med langtrekkende artilleri eller fly opptil 14 km i dybden. Dette kan tyder på at de nye dronene har blitt mer robust i møte med russisk jamming. Og apropos jamming; det observeres nå at det monteres ukjente, men avanserte EW-utstyr på ukrainske feltkjøretøyer og deretter i lokaliteter som benyttes av infanteri. Samtidig har ukrainerne vært ganske dyktig med å spore droneoperatører som er dårligere beskyttet og organisert i sammenligning med de ukrainske. Dette forstyrrer russerne så meget, når de i tillegg mister FPV til jamming både over ingenmannsland og under angrep, at ukrainerne har fått et stort forsprang at de er nærmest umulig å innhente. Det er svarte dager i Krim-halvøya; et forsøk på nattpatruljering for å hindre landsettingsoperasjoner endt i katastrofe da et koordinert svermangrep ødela missilkorvetten "Ivanovets", som trolig sank med hele besetningen på førti menn - og et Storm Shadow-angrep på Belbek flybase var siktet mot en HQ-fasilitet hvor minst ti skulle ha blitt drept, noen av disse skal være flyvåpenoffiserer. Det ryktes fremdeles om tre fly er ødelagt. Ifølge sivile kanaler var brent gummi/plast og olje luktet i den svarte røyken.

Det som gjort dette mulig er at lokalnyhetsmedier har forsvunnet, mens mediekanaler monopoliseres i så få hender som mulig - og selve nettet. Mange har sluttet med å lese avis. Betalingsmur gjør at mange valgt å gå utenom offisielle mediekanaler. Nyhetsdekning på TV har blitt overfladisk og en form for tidsfordriving for folk flest. Mange har dermed valgt å bruke nettet - og dessverre er det altfor mange useriøse nyhetskilder som på mange steder er ikke annet enn propagandakanaler, som lokker til seg mange ved å være gratis.

Det begynner å bli meget pinlig for Pentagon og Washington... nå er det gått flere dager siden Tower 22-angrepet, og man får gang på gang varsling, signaler og så mye alle som bokstavelig talt teleskopere amerikanernes hensikter og mål, slik at motparten kjapper med å komme seg i dekning og berge det som kan berges. Det går så sløv, at mange i sosiale medier og mediekanalene bare himler med øynene og gaper i håpløshet og kjedensomhet. Til og med militære som er villig til å lekke ut det som skjer og hva som kan skje, er ved å finne det himmelfallende for dem. Selv hvis det kommer en flyoffensiv, har Biden brutt alle regler på en måte som ikke hadde vært bevitnet helt siden 1965. I dette året, da opptrappingen mot det amerikanske engasjementet fant sted, var det flere tragikomiske episoder omkring en mann ved navn Robert McNamara som i likhet med Biden var en pedant som var altfor opptatt av ubetydelige detaljer og kinkige planlegging - da LBJ beordret et angrep som straff pga. Maddox-episoden 5. august, ble det forsinket slik at nordvietnameserne var forberedt; han utbrøt; "Do we want to give them two hours notice?" Der og da skulle han ha gitt McNamara sparken på stedet. To fly gikk tapt, 1 død og 1 fange. LBJ den gang ønsket ikke å opptrappe krigen og skulle motvillig ta seg dit skritt for skritt - inntil man var i fullskala krig før han innså det. Og ved et eksempel hadde McNamara på åpen TV forklart hvor og hvordan et nordvietnamesisk mål angripes uten å realisere at tidsforsinkning og forskjellig tidssett betyr at de amerikanske pilotene var underveis, mens nordvietnameserne bare slo på TV og så hva som kommer til å skje... flere amerikanerne ble drept og tatt til fange. Vi har det tjueførste århundrets svar på McNamara med dels LBJ-krydder.

Var dette den berømte Baba Yaga dronen vi har hørt så mye om? Ikke bare ødela den stridsvognen med få fulltreff, den traff endog sitt mål var den var i full fart (30 km/t eller mer, antar jeg). Det var mulig å se hvor forvirrende og forskrekkede russerne var under hele seansen - ikke rart at russerne snakker i frykt om "Baba Yaga". Dette skipet er definitivt ut av krigen for godt.

Dette er definitivt ikke lovlig. Trump må betale tilbake 1,7 milliard dollar som er skattepenger, til staten. Og nok en gang ser vi hvordan systemet i USA er ufattelig sløvere enn det er tillatt, dette skulle ha blitt offentliggjort for lenge siden og trukket til rettssaken. At Trump er en svindler og tyv, er hevet over all tvil.

Bare tre ganger mer? Det er jo bare 6,000 per dag, i sommeren 2022 var 24,000 ikke utenkelig! Det er jo "bare" 170,000 til 180,000 granater per mnd. Mot dette har ukrainerne 2,000 per dag, som da bli bare 56,000 - dette i seg selv er for lite selv etter NATO-standard. På det verste var hele 60,000 granater oppbrukt av russerne, nå skulle det ikke være lavere enn 6,000 i alt? Vi ser at artilleristene som bruker flerrørs rakettramper, er svært sparsomt med sin ammunisjon som bare satt inn for øyeblikkelig bruk, og det var mye bruk av tauet skyts mens SP stort sett er brukt "sparsomt". Vi vet at 1 mill. granater var levert fra Nord-Korea, og at russerne angivelig produsere 2 mill. granater per år, men selv hvis det er tre mill. granater - deles dette opp i "bare" 250,000 per mnd. Ettersom det er rundt 180,000, må det da betyr at russerne har allerede nådd bunna, i likhet med ukrainerne.

Dette er smart; den amerikanske presidenten trenger ikke kongressgodkjenning i tråd med loven "Foreign Assistance Act" fra 1961 omkring levering av militærsmateriell til andre nasjoner som kan være alliansebundet eller alliansefrie - det endog er en bestemmelse om at et kommunistregime kan få amerikansk våpen om dette regimet er i konflikt med "internasjonal kommunisme" (Sovjetunionen), som gjort at Jugoslavia og Kina hadde kunne få våpen i 1961-1991. Men siden Murens fall hadde loven sjeldent vært tatt i bruk, etter hvert som kongressen mer og mer overtok, da dette var forstått som et krisetiltak i nyere tid. Som hendt i mars 2022 - lenge før kongressen kom på bane - da Biden sendt våpen og annet verdt 800 millioner dollar til Ukraina. Siden den gang måtte Biden ha kongressgodkjenning. Fordi det var satt et pristak på 500 mill. dollar per EDA (Excess Defence Article) når det gjelder våpenmateriell. (dette eksistert ikke under den kalde krigen) Det er ikke mulig for Biden å sende mer til Ukraina, selv om det kan er mulig å omsette dette til kun ammunisjon - man får mye for 5,5 milliarder norske kroner - og her har han valgt å bruke EDA til diverse land for å få dem til å levere egne materiell til Ukraina. Grekerne har fra før vært enig med amerikanerne om å levere SAM våpen til Ukraina, utvilsomt i bytte mot bedre egenskaper for Patriot og finansieringshjelp med F-35 kjøpet. Nå vil Biden levere 60 Bradley stormpanservogner til Hellas. Det er 144 BMP-1A1 som kan erstattes med disse (40 var sendt til Ukraina, erstattet med Marder). De to transportflyene og motorene for andre fly er helt sikkert ment for levering av ATGM våpen til Ukraina.

Det som aktuelt er interessant er at tyskerne skal levere "FFG APC". FFG står for "Flensburger Fahrzeugbau Gesellschaft" og APC for "pansertransportkjøretøy". For oss i Norge er dette litt spesielt, for det er mulig at disse FFG APC kan ha vært bygd på norske kriterier. I 2021 under en av de meste dristige anskaffelsesavtalene på meget lenge valgt den norske hæren kandidaten for erstatning av M548/NM199, den nye ASCV G5 som et meget allsidig kjøretøy som transport, kampluftvern (SHORAD), artillerilokasjonsradar og lettberger - 44 kjøretøyer ble bestilt. G5 er videreutviklet fra M113 som et selvstendig prosjekt, og var først og fremst ment som kampstøttevogner. Disse ment for transport skulle frakte ammunisjon, stykkgods og annet, og skal kunne delta i skarpe oppdrag ved behov. Hvorfor er FFG ASCV G5, som også reklameres som PMMC (Protected Mission Module Carrier), valgt ut for levering til Ukraina? Disse er i utgangspunktet utviklet som kampstøttevogner med modulær oppbygging, selv om det finnes varianter som APC med plass for 12 soldater og IFV (stormpanservogn) med kamptårn, og interessen for disse var nesten alltid om disses rolle som kampstøttevogn. Nederland har sendt en bestilling på et ukjent antall ASCV G5 som vil være SHORAD, i juni 2023. Take Chassis From Germans and NASAMS Elements from Norwegians, and You'll Get a SHORAD for IRIS-T or Even AIM-9X Missiles | Defense Express (defence-ua.com) Da hadde den første ASCV G5 med luftvernvåpen blitt ferdigstilt av den norske FMA (Forvaltningstjenesten) i mai 2023. Den er sammensatt av eksisterende moduler som kan bruke IRIS-T og Sidewinder missiler. Luftvernsteknologien hentes rett fra NASAMS-systemet hos Kongsberg som skal bygge dette utstyret på både norske og nederlandske kampluftvernkjøretøyer, som vil ha minst fire missiler med seg. Ukraina har ikke bruk for store pansertransportkjøretøyer, ennå er 24 FFG-kjøretøyer underveis til Ukraina. Og på den samme listen er det oppgitt at IRIS-T ammunisjon skal leveres til Ukraina. Det er mulig at disse beltekjøretøyene kan bli kampluftvernkjøretøyer i fremtiden som kan benytte IRIS-T og Sidewinder.

Det er mulig; brannutvikling med høy røykdanning og observasjon av sekundære eksplosjoner. Ifølge selvstendige russiske kanaler var seks kryssermissiler observert, trolig er et eller to av disse lokkemiddelmissiler mens resten er Storm Shadow-kryssermissiler. Det var forresten observert bruk av Pantsir-1 missiler uten treff. Gode missiler, dårlig radar.

Bevisst desinformasjon? Det er sant at det er 880,000 ukrainske soldater mot 670,000 russiske soldater, men det er også sant at det ikke er ferske styrker på den ukrainske siden ettersom man hadde rotere frontstyrkene gang på gang uten å kunne erstatte det frafalne og gir de involverte styrkene lenge R&R, det er ikke lenge en strategisk reserve for å sette inn forsterkninger som tidlig. På selve feltet er det angivelig bare 150,000 til 200,000 på det meste på den ene siden og knapt færre eller flere på den andre siden til enhver tidspunkt året rundt. Krigsbehovet er så krevende at begge sider knapt kan ha ledige styrker til overs, slik at det falt ned til et spørsmål om å erstatte det tapte med ferske styrker, og der har Russland en stor fordel ved å kunne sette 40,000 menn inn hver måned. Dessuten er begge hærer nå blitt så servicebelagt ved at man avdelt mye til våpensystemer, støttesystemer, logistikk, sikkerhetsvakt - slik at stridsenheter ikke forstørres seg når det gjelder infanteri og kjøretøybesetninger. Når det blir for mange med FPV-droneutstyr, dronenedskytning, artilleriobservasjon og indirekte assistanse, blir det færre i kontaktpunktet mellom de stridende. Dette er gammelt nytt, i Vestfronten i 1917-18 hadde andelen infanteri falt til bare halvparten av alle involverte bakkestyrkene, resten var artillerister, logistisk personell etc. Knapt fire år før var det fem infanterister per artillerist, noen ganger enda mer. Våpenforbruk og ressurssløseri er så astronomisk at man ikke har sett maken helt siden Koreakrigen. Mens Ukraina trenger finansiell støtte i milliarder og atter milliarder av dollar og euro - EU-pakken på 50 milliarder euro er derfor svært viktig - så viktig at dette er et eksistensielt spørsmål - har Putin helt ufattelig klarte å få økonomien i Russland til å vokse rett opp i været. Selv om det må påpekes at dette i realiteten hendt på bekostning av den sivile realøkonomien hvor de rike bli mer og mer rikere enn tidlig, med mer og mer penger i omgang selv når rubelvalutaen er knapt etterspurt utenfor landets grensene. Dette minner om det voldsomme økonomiske oppsvinget under 1.vk, - som munnet ut i et stort krasj i 1917. Ukraina trenger støtte. Mer enn hva mange realisere. Dessuten er det mulig at Budanov, som er en tilhenger av aggressive nålestikkangrep, kan ha små angrepsoperasjoner i bataljon- og brigadestørrelse i tankene når han varsler nye motoffensiver i våren. Siden november hadde russerne slitt meget voldsomt, deres flerfrontoffensiven i Nordøstfronten og Donetskfronten har kjørt seg fast, og selv om man snapper til seg litt og mer og så litt her og der, har det hendt til en høy pris for de russiske styrkene som er så demoralisert, at man hver dag ser mellom et halvt dusin og et dusin forlatte og lette skadede kjøretøyer. De er endog gått så langt at de nektet å ha ammunisjon i flerrørs rakettramper som BM-21, bare sette dem inn for øyeblikkelig bruk. Det er også sett at disse med preg av å ha vært lenge i Ukraina, er forsiktige og smarte i sammenligning med de nye. Det er oppsiktsvekkende mange "nye" kjøretøyer som ble ødelagt eller forlatt siden oktober. Det er flere tilfeller hvor russiske piloter dumpet sin last over egne land, og observasjon av meget stor forsiktighet under flyangrepene med bruk av gildebomber, som tyder på at de kan ha blitt skremt av Patriot-nedskytningene fordi de hadde realisert om disse belyses (låses) med S-300 radarstråler, er det en reell mulighet at en Patriot eller en Iris-T SLM vil være underveis. Det hadde gått så langt at de endog forfalske et angrep på et Iris-T SLM batteri. De fant et batteri med sine dronefly, men da angrepet hendt, var det med en enslig glidebombe i et opptak som avslørt at dette var ikke det samme stedet. Null sekundær eksplosjon eller brannutvikling.

Så er det bekreftet; RBS 70 er det beste våpenet mot Lancet-dronen.

Det ser ut at Ukraina har fått et "Joffre-problem". The feud between Ukraine’s president and army chief boils over (economist.com) Joffre var den franske øverstkommanderende i 1914-1916 under den første verdenskrigen som hylles som en nasjonalhelt på grunn av hans kaldblodighet i et kritisk tidspunkt da den franske hæren snudd og gikk til motangrep, vant det første Marneslaget og stabiliserte fronten. Men så begynte skyttergravskrigen, og da hadde politikerne gitt Joffre så utvidede fullmakter og så mye frihet, at han straks innført et militærdiktatur i de berørte deler av landet og begynte med å sløse bort soldater i ustanselige bølger av mislykkede angrep. I 1916 hadde utbruddet av Verdunslaget kommet som et sjokk på den politiske ledelsen, som hadde begynte med å innse at Joffres strategi var blitt svært kostbart - og etter hvert som stridighetene fortsatt, begynte en trøtthet å spre seg blant politikerne og endog militære. Joffre var ikke ansett som den rette mannen for å vinne krigen. I slutten ble Joffre forfremmet til en skrivebordsjobb slik at andre kunne overta, Nivelle og senere Petain. Zaluzhnj på en måte er Ukrainas Joffre, han vant viktige seirer under forsvaret av Kyiv og ledet den første suksessrike motoffensiven som tvunget russerne til å slå retrett ut av Nord-Ukraina, og blir derfor populært for det ukrainske folket og soldatene i den ukrainske hæren. Zaluzhnj vist seg å være en åpensinnet offiser som i tillegg var en forkjemper for NATO-standard for det ukrainske militæret, og trolig var det akkurat dette fremfor de militære bragdene og ferdighetene som fikk Zelenskyj til å forfremme ham. Khersonoffensiven gikk ganske drøyt med uerstattelige tap mens kampene om Severodonetsk-fremspringet var preget av stor bitterhet hos de ukrainske soldatene som var tvunget til å slåss nærmest uten stans mot bedre utstyrte styrker med morderisk overveldende ildkraft - aldri før eller siden var disse så sterkt desimert under krigen. Lysglimtet kom med Kharkivoffensiven som var mesterlig, selv om dette i virkeligheten hvilt på de NATO-trente underoffiserene og offiserer med lang treningstid på seg fra før invasjonen. Men så begynte det å kjøre seg fast. Det er nå kjent at Zelenskyj og Zaluznyj hadde ønsket å lansere en offensiv i Søndre Donbass, men dette var vetoet av amerikanerne som vil heller vente til det neste året. Dette setter de to mennene inn i en konflikt fordi de begynte etter hvert å bli uenig omkring den vestlige støtten og målsetninger. Bristepunktet kom trolig i juli 2023. Da hadde den store motoffensiven strandert; og i november innrømte Zaluznyj at han hadde tatt feil, hans strategi var å blø russerne og tvinge fram innrømmelser - men selv han hadde ikke regnet med at det russiske folket var villig til å dø, og at Putin er helt besatt av å gjøre enhver for å vinne. I de siste tre måneder kom de to mennene inn i en skadelig feide, ikke minst fordi Zelenskyj som en hardliner har blitt ganske betenkelig, i likhet med politikerne i Paris i 1916 tok han en kikk på statistikk over krigstap og deretter sammenligne med resultatene, samtidig som det kom mindre og mindre støtte fra USA. Zaluznyj på hans side kan ha blitt nølende, det politiske presset er sterk - samtidig som han sliter med å presentere noe håndfast. Krynky-operasjonen som er blitt svært kostbart, så ut til å være foretatt i desperasjon. Zelenskyj vil forfremme Zaluznyj til en skrivebordplass akkurat som med Joffre, men da hadde generalen skapt en lojal gruppe som er villig til å støtte ham i møte med presidenten, som sliter med å finne egnede erstatninger fordi disse som foretrakk hans hardhet som Syrskyi (som kommanderte Kharkivoffensiven, men blitt upopulært under Bakhmutslaget) er ikke populært i sammenligning med seierherren fra Kyiv. En av disse som støtter Zaluznyj, var Boryslav Bereza som den 29. januar satt ut en rykte om at Zelenskyj vil sparke Zaluznyj fra hans post som øverstkommanderende og at Budanov er tenkt som en erstatning. Dette fulgt til opprør som ble stanset så snart presidentens kontor kunngjort at dette ikke er aktuelt - for tiden. Men det frustrere presidenten. Zelenskyj og Zaluznyj er i stand til å samarbeide, men det er klart at de har problemer fordi den sistnevnte hadde ikke presentert mye som håpt, og hadde dessuten skapt irritasjon med andre generaler, spesielt Syrskyi som hadde merket at mye av kritikken mot ham var malplassert når det var Zaluznyj som hadde eneansvaret. Dette er en klassisk politiker vers general-konflikt. Vi ser det i alle kriger hvor meget mye er på spill.

Skjebnetimen er i morgenen den 1. februar. Hvis han fremdeles nekter, MÅ EU straffe ham og det ungarske landet, og NATO må følge det opp med bekymringsmøter omkring Orbans troverdighet som en alliansepartner. Det som er direkte sjokkerende, er hvorfor ingen i Ungarn med unntak av opposisjonen har prøvd å få Orban til å ta til vettet, fordi nå driver han et meget farlig spill. For nå forstår EU at det ikke bare er om Ukraina og EU-penger ment for Ungarn, ettersom Orban avslørt at han aktet å drive utpressing for å sabotere unionen til fordel for hans egne ambisjoner. Og dette setter ikke den ungarske forretningsstanden og økonomien pris på; de frykter nå oppriktig at Orban er i ferd med å ødelegge alt for dem. Den ungarske florinten er på vei nedover i møte med EU i en tid hvor de fleste valutaene har mer eller mindre stabilisert seg fordi resesjonsfrykten har minsket. Orbans støttefolk må da fatte at de kan ikke fortsette fordi det vil skade dem sterkt.

Som ventet har Maduro brutt hans løfter. I den 26. januar 2024 til stor forbitrelse valgt den venezuelanske høyesteretten som er under politisk kontroll av Maduro, å ignorere den viktige Barbados-avtalen som var undertegnet i oktober 2022, ved å opprettholde diskvalifiseringen av opposisjonens valgkandidat Maria Corina Machado som ifølge avtalen skal delta i presidentvalget som skulle arrangeres i året 2024. NORGE hadde lagt meget mye prestisje på avtaleutkastet og på forhandlingene mellom USA og Venezuela, og det var nordmennene som hadde stått ytterst for å overtale Biden (som lytter altfor mye på Sullivan) til å oppheve sanksjonene mot Venezuela like etter avtalen var inngått, istedenfor å vente på at Maduro skulle gi etter. Barbados Agreement – Wikipedia US moves to reimpose sanctions on Venezuela after opposition candidate barred from presidential election (msn.com) Det gikk meget galt. Først bråket omkring Guyana. Og da Maduro begå avtalebrudd med å stoppe Machado fra å delta i valget og deretter arresterte flere politiske aktive, var Biden nødt til å stoppe helt opp. Karakterisk nok tok det tre dager for Biden å komme med hans reaksjon. Først ble gruveselskapet CVG-Minerven underlagt sanksjoner. Deretter truet man med at sanksjonsregimet mot den venezuelanske oljeeksporten vil starte på nytt fra 18. april hvis Maduro skulle fortsette med hans avtalebrudd. Biden er surt, og dette kan muligens få følger for Norge som hadde spilt altfor høy, og det kan slutte med at all norsk innflytelse i Latin-Amerika vil forsvinne. The Biden Administration, the EU and other members of the international community who have played a key role in supporting a democratic transition in Venezuela, must understand that giving concessions to Maduro without immediate retribution it’s never going to work. Maduro received sanctions relief of gold, oil, gas and got the crook of Alex Saab back without giving the two things he committed to: the date of the election and the possibility of Maria Corina to run in the election. It’s clear that the priority of the USG in the bilateral negotiations with Maduro was migration (deportations) and energy. Democracy has been relegated to a second or third priority. It’s critical to understand that the best policy to mitigate the massive migration from Venezuela is a transition to democracy. In a recent poll to Venezuelans abroad when asked what would it take to return, 20% said if the economy improved and more than 60% said that they would return only if there is political change. After today’s decision to maintain the ilegal disqualification of Maria Corina the Biden Administration faces the scenario of what to do after Maduro failed to deliver on the promises made in Qatar and Barbados. Den venezuelanske immigrasjonen til den amerikanske grensen har blitt meget politisk belastende for Vesten, og dette må stanses. Nå er det slikt at bare en militær intervensjon kan få en slutt på Chavez-vanviddet i Venezuela.

Israelerne fortsetter sin rivning av Hamas-festningen. Med litt hell vil alle tunneler i Nord-Gaza være ubrukelig, og ettersom det salte sjøvannet vil spres i undergrunnen vil videre tunnelboring bli helt umulig i fremtiden. Stridighetene fortsetter med full styrke i Khan Younis-området, hvor IDF-styrkene oppdaget at de omsider har funnet hovedkjernen av Hamas-militante som valgt å engasjere disse. For sent; ingen vil tror dem. Biden bruker et helt døgn på å bestemme seg og oppført seg akkurat som McNamara fra Vietnamkrigen i 1965! Men! Biden KAN tror dem. Etter dette, er det nå utvilsomt gått opp for meget mange amerikanerne og europeerne at Biden er meget dypt uegnet som en krigsleder.

GLSDB - kommer de, eller kommer de ikke? Etter tidenes forsinkelse skal disse flygende bomber som avfyres med HIMARS, endelig være underveis til Ukraina. Det er mange M26 raketter som kan benyttes som bæreelement for 270 kg GBU-39 "Small Diameter Bomb", småkalibrede bombe på norsk - og akkurat nå trenger ukrainerne så mange bomber som mulig i møte med russerne ettersom det er oppstått mangel på artilleriammunisjon. Fra feltet de vanlige meldinger om små vinninger av russerne, men Stepove har blitt et dødpunkt for de avanserende russiske styrkene. Der i Donetskfronten oppdaget ukrainske FPV-droneoperatører til deres overraskelse T-62 stridsvogner istedenfor disse fra T-serien, og dette gir dem en utfordring; i motsetning til T-72, T-80 og dels T-90 er pansringen på T-62 relativ god mot RPG-stridsladninger fra oven og bak, og ettersom det er mindre ammunisjon som ikke tilfeldig lagres sammen, er de mye vanskeligere å ta ut i et enslig slag. Så de simpelt gikk etter motorseksjonen og beltene. Denne T-62 som var slått ut slik at den måtte evakueres, så ut til å være nytt på feltet. Men til manges overraskelse - også for russerne - har ukrainerne avansert mot byen Horlivka på midtpunktet mellom Bakhmut og Donetsk. De hadde rykket rett gjennom Pivdenne-området og tatt høyere lend i desember, og siden avansert litt for litt gjennom landskapet på begge sider av en innsjø, og har i slutten på januar nådd utkantene av forstadsområdet Komsomolets. Kanskje de håper på å trekke til seg russiske styrker fra annetsteds.

Orbán: Brussels blackmails EU members if they diverge on war, migration, gender - The Budapest Times Alt tyder på at Orban vil bli straffet den 1. februar. Under et intervju med den franske avisen Le Monde var han trassig og kaller EU for "imperialistisk Brussel" og mener bestemt at EU-pakken burde ventes til etter EU-valget, noe som de andre ikke ønsker. Han likestiller EU-pakken på 50 milliarder euro som Ukraina nå desperat trenger; med en krigshandling og hadde i forveien gjort det klart at han vil sabotere all krigersk aktivitet fra EUs side, et salgsargument under valget i 2022 som han vant med 54,52 % av stemmene. Samtidig sender han blandede signaler, akkurat som under opptrappingen mot det viktige EU-toppmøtet i desember som i øyne på EU-ledelsen ble en av de verste fadesene da Orban brøt hans løfter rett i ansiktet på komiteen som hadde gått med på å gi EU-penger i forveien. I ettertiden vist det seg at Orban vil ikke ha pengene, han vil tvinge til seg innflytelse. Det var hans motiv da han inviterte Sveriges statsminister til et møte, men dette kanselleres så snart svenskene realisert at Orban vil ha omfattende politiske innrømmelser omkring NATO. Og dette satt EU-ledelsen i harnisk, slik at de truer med å straffe Ungarn. Da dette lekkes ut, gikk flere ut og nektet for det, men da var det blitt klart for alle at tålmodigheten med Orban har blitt oppbrukt, slik at man ikke lenge er gitt noe utvei. Ingenting, selv ved å gi etter, har virket - istedenfor ser de hvordan han prøver å stjele til seg makt og innflytelse ved å drive med utpressing. Dette kunne ikke aksepteres, for det vil være til stor skade for dem om de bare la være. De ser nå at Orban vil tvinge ungarsk suverenitetshevdering over EUs beslutningsmakt - dette kan ikke aksepteres under enhver omstendighet av respekt for fellesunionens eksistensberettigelse. Det er blitt åpenbart for alle at Orban er blitt rablende gal som ikke er interessant på å støtte Putin, men på å undertvinge seg alle andre egne makt gjennom EU, han har prøvd å skaffe seg innflytelse og deretter makt i nabolandene Slovakia, Romania og Ungarn og hadde for et halvt år siden tatt initiativet til en ungarsk organisasjon som vil "verne ungarernes rettigheter" i andre land selv om dette er en krigserklæring. Spesielt mot Romania og Ukraina. Han oppfører seg meget lik disse storserbiske terroristene fra 1989-1991, med Milosevic i spissen som en fascistnasjonalist. Det klokeste er å instruere det ungarske parlamentet hvor Orban kontrollere 135 av 199 seter, at Ungarns medlemskap i EU og NATO kan bli kansellert og at de økonomiske og politiske forholdene mellom Ungarn og resten av Europa vil forverres. I verste fall kan Ungarn oppfattes som et fiendeland i øyne på rumenerne som ikke har sittet på latsiden, det er ikke bare mot Russland deres opprustning er ment for.

Kuwait sender nå militærsmateriell til Ukraina. Det ser ut at de sender alle 149 M-84AB stridsvogner til Kroatia hvor de skal utbedres før de kommer videre til Ukraina. Og ordren på 146 T-90 stridsvogner fra Russland lot til å ha blitt glemt og skrinlagt for godt. Dette er interessant i seg selv. Kuwait har 250 BMP-3 og 76 BMP-1/2 stormpanservogner som nå samler støv i ørkenen, med tanke på det som bevitnes i Ukraina vil det ikke være overraskende om de er blitt svært upopulært for de gulfarabiske militære som har aldri likt disse fra Russland. Emiratene har overført mye av det de kjøpte fra Russland til deres allierte i Jemen, og sendt resten ut i ørkenen.

Avskrekking. Og gjett hva? Det ser ut at "Å få arrestert noen skyldige"-opsjonen er tatt i bruk! Biden har valgt å overhøre alle røster om angrep på Iran, houthiene - ja nærmeste ALLE - og sensurerte alt som kommer fra Tower 22, så meget at selv militæroffiserer fant dette merkelig, og deretter gjør Kata'ib Hezbollah-militsen eneansvarlig for angrepet. Dette er ikke avskrekking mot fremtidige angrep. For Biden sendt utsendinger rett til Bagdad for å underrette den irakiske regjeringen om at de kan bli nødt til å ta KH-militsene som er oppstilt som 45., 46. og 47. brigade i PMU-militsene offentlig sett, ut av de irakiske væpnede styrkene. Siden 2019 hadde KH stått bak en rekke angrep på amerikanske baser, og fram til januar 2024 hadde Bagdadregjeringen nektet å reagere mot disse "brigadene", blant annet av frykt for borgerkrig. Dette kommer til å munne ut i småtteri som da Taliban-offensiven skulle stanses i sommeren 2021. Det som hendt den gang var meget pinlig og ydmykende for det amerikanske militæret fordi Biden alltid holdt tilbake.