Atib Azzad

Av nysgjerrighet, jeg ser det kreves dokumentasjon for allergier, dersom det skal tilpasses. Ville man fått avslag på ønsker om vegansk, kosher, eller halal-mat da behovet ikke kan dokumenteres av en lege?

Jeg synes retorikken her er så merkelig. Det at klimaforskerne advarer om konsekvensene av menneskeskapt global oppvarming, og kommer med ulike hypoteser rundt effektene av en fortsatt utvikling i samme retning, er jo helt fullstendig i tråd med oppgaven de er satt til. At noen dermed tolker disse scenarioer til å bety dommedag, fører jo ikke automatisk til at hele feltet kan avvises på et slikt grunnlag. At såkalte dommedagsprofeter og svovelpredikanter er/har vært en ting, gjør ikke dermed klimaforskning illegitim, bare fordi noen synes funnene høres dommedags-aktige ut. Det er som å si at måneferden må være umulig fordi det er skrevet for mange sci-fi-historier om det tidligere.

Inger Zadig ved Elden advookatfirma, tilbyr seg visstnok å representere offere for politiaksjoner i forbindelse med fleinsopp-plukking, pro bono. Også er det hvit fluesopp man skal passe seg for, den røde lever ikke helt opp til sitt rykte sånn giftmessig, uten at jeg skal gå videre inn på det her.

Hvem har liksom myndigheten over problematikken? Sunn-fornuft-forbundet? Da jeg jobbet på bensinstasjon, stolte vi stort sett på overvåkningskameraene dersom noen skulle snike seg unna, om man er ferdig å fylle, og tenker å bruke noe tid inne på stasjonen burde det åpenbart være i alles interesse at du gjør pumpen ledig for neste person, dersom man bare skal inn og betale (og dersom det stemmer at pumpen ikke er åpen før den er betalt, husker ikke) så spiller det vel liten rolle om man står her eller der.

Så mye surr. Trist at ikke hitler vant, slik at jødene ikke kunne igangsette denne ytre-høyere-konspirasjonen. Andelen innvandrere i Norge er 15%, også er det 3,8% som er norskfødte med innvandrerforeldre, hvordan i alle dager skal det gå seg til at 81,2% bare opphører å eksistere i løpet av noen par generasjoner? Den tredje største andelen innvandrere i Norge er også svensker (etter Polen og Litauen (med Tyskland på femteplass)) , så de deler vel i stor grad disse dyrbare germanske genene med nordmenn, huttetu, tenk om genetikken som forteller noe om hvor du har bodd de siste generasjonene skulle bli blandet ut med noen hvis genetikk forteller om hvor de har bodd, for en katastrofe, for genetikk er jo noe som må bevares og rendyrkes, for å gro frem en overlegen rase?

Bingo! https://mediabiasfactcheck.com/the-college-fix/

Etter alle solemerker opplever vedkommende jeg linket til kjønnsdysfori, da hun har forsøkt å operere på seg selv, vært til pyskologisk vurdering, ønsker seg kjønnskorrigerende kirurgi og går gjennom hormonbehandling. Det finnes selvsagt alltid en mulighet for at alt kun er et skuespill, at Paul Mccartney er erstattet av en klone osv, men for våre formål virker det sannsynlig å konkludere med at vedkommende faktisk er trans. Eller har du et eller annet å bidra med?

Det spørsmålet bør vel rettes til den som hevder personen bare utgir seg for å være trans. Hvis du var våken nok til å reagere på dette, er du vel våken nok til å ta innover deg hvem som kommer med hvilke påstander.

At hennes biologiske kjønn, og kjønnsidentitet ikke samsvarer.

Er det ikke bare i møte med religiøse dogmer at legevitenskapen lager etiske utfordringer? (For ingen regner dr. Mengele e.l. som legevitenskap.) Kanskje er det et hån mot naturen at mennesket har utviklet metoder for å reparere seg selv der hvor biologien feiler, det må du jo gjerne mene, men det er et ganske dogmatisk standpunkt jeg ikke tror du kan kreve at andre skal respektere eller forstå. Jeg ser ingen grunn til å prinsipielt sette foten ned i forbindelse med medisin og legevitenskap, og jeg synes det er en særlig teit grense at et ufødt foster skal vektes tyngere enn den fødte morens liv.

Men er dette et hypotetisk scenario fra din side, eller snakker du om anklagene fra Logan Correctional Center? For der er det vel snakk om en person som faktisk er trans. Jeg har ikke noe ønske om å forsvare overgripere, samtidig som det er en utbredt del av nord-amerikanske fengsels-forhold, uten at det forbedrer noe som helst. Trans-personer, særlig trans-kvinner i manns-fengsler opplever uproposjonalt mye mer voldtekt enn sine cis-insatte (59% mot 4%) dermed er det heller ingen god løsning å ha dem i manns-fengsler. Cis-personer er heller ikke de som statistisk lider over å ha trans-personer innelåst med seg. Det er åpenbart, og jeg sitter ikke på alle svarene, men å ramme inn saken som om trans-personer er i en slags overgreps-posisjon mot majoritetsbefolkningen er bare kontra-faktisk, som vist til tidligere, er det trans-personer som hovedsakelig lider i samfunnet som helhet, og enkeltsaker med sensasjonsoverskrifter endrer ikke det. Jeg håper ikke du forventer at jeg skal kommentere på disse enkeltsakene, jeg har ikke kapasitet til å sette meg inn i hvert enkelt tilfelle og vurdere hvorvidt det er riktige avgjørelser. Hvorfor er i det hele tatt pensjonsalderen mellom kvinner og menn forskjellig, og hva er vurdert når de som er født i 1954 har pensjonsalder ved 65, og de som er født i 1960 har pensjonsalder etter 66 år og en måned? (Altså jeg forstår at det sikkert er forventet levealder som legges til grunn, men hele tematikken virker ganske forvirrende og infløkt, og jeg har ingen anledning til å mene noe mer når man kaster ytterligere en vanskeliggjørende faktor inn i miksen.) Det er ikke straffbart å ta feil av pronomen i Canada, men som i Norge, vil fortsatt trakassering kunne være straffbart: In the Criminal Code, which does not reference pronouns, Cossman says misusing pronouns alone would not constitute a criminal act. The misuse of gender pronouns, without more, cannot rise to the level of a crime, she says. It cannot rise to the level of advocating genocide, inciting hatred, hate speech or hate crimes … it simply cannot meet the threshold. The Canadian Human Rights Act does not mention pronouns either. The act protects certain groups from discrimination. Would it cover the accidental misuse of a pronoun? I would say it’s very unlikely, Cossman says. Would it cover a situation where an individual repeatedly, consistently refuses to use a person’s chosen pronoun? It might. Intensjon er åpenbart viktig, ønsker man å kartlegge personens medisinske historikk og biologiske kjønn, eller ønsker man å delegitimere personens selvbilde og opplevelse av seg selv? Jeg påstår heldigvis ikke at det som ikke synes på en hjernescan ikke kan eksistere. Jeg påstår at det som synes på en hjernescan er et høyst reellt fenomen, og dermed ikke bør sidestilles med noen som mener de er høyere enn de er (Gitt at disse som tror de er høyere bare har det som en fiks idé, og at det ikke er en medisink tilstand, samtidig som det antagelig ville innebære helt andre implikasjoner enn kjønnsinkongruens, dersom det skulle være en medisinsk tilstand.) Du vil bare ikke at deres tilstand skal få rom i språket i form av han/hun? Jeg lar meg heldigvis ikke opprøre så voldsomt av folk som påstår ting i tabloid media, ellers hadde jeg kanskje sittet på din side av gjerdet. Slik artikkelen beskriver det, mener han bare at han kvalifiserer til en yngre alder fordi han er sprek, det fremstår mer som en misforståelse av hva alder innebærer en noen reell medisinsk tilstand. Det er jo flott at du har satt deg inn i den overdrevne forfølgelsen trans-personer opplever, man kunne jo få inntrykk av at det ikke var tilfelle når du kun problematiserer majoritetsbefolkningens utfordringer ved å inkludere denne minoriteten. Det er selvsagt rimelig av deg å ikke ønske lidelser for vanlige folk. Kanskje er det også rimelig å ikke ønske å bruke pronomen hvis stemmer overrens med personens kjønnsidentitet og evt. korrigerte kropp, kanskje innebærer det en forlengelse av forfølgelsen og lidelsene som trans-personer har måtte utstå gjennom tidene. (Ref. eksempelet fra forrige svar hvor personen ser seg nødt til å flytte for å ungå forfølgelse, og naturlig nok ikke ønsker å presentere seg som en person som har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling på det nye stedet, hvor hen ikke kjenner noen, for å ungå lignende erfaringer.) Jeg sitter ikke på svaret, men begge deler er vel mulig. At det er rimelig å sette seg inn i en sak før man begynner å mene en masse om den, jeg er helt enig i at man trenger bedre løsninger for trans-personer innen idrett, men det er en nokså meningsløs problemstilling for 99% av de som har trøbbel med kjønnsdysfori, at det er en smule gjennomsiktig å bare repetere disse problemområdene når de har så forsvinnende lite med problematikken å gjøre. Det er ikke gitt at jeg gidder å svare så mye lenger på dette, jeg tror det aller meste er gjennomgått tidligere i tråden.

Men da må jo alle medisinske inngrep i sin logiske forlengelse være uønsket? Du fikk kreft fordi du røyket, det er naturens vilje og en konsekvens av dine valg behandling må utgå. Du fikk malaria fordi du reiste rundt av fri vilje, det må du bare leve med, disse parasittene har vel også livets rett? Og egentlig, hva med alle barna som faktisk er født og lever, eller alle fødte levende væsen, er ikke sultkatastrofer, krig, eller samlebåndsmyrdende kjøttfabrikker en større trussel mot levende liv som fenomen?

Frykten er det samme, at noen utgir seg for noe de ikke ér, kun for å spre lidelse og vold. Jeg sier ikke at det er helt likt, jeg bare peker på at selv om sannsynligheten for at noen individer skulle misbruke sin posisjon som kunde i butikken til å utøve vold, så kan man ikke dermed demonisere alle som hevder de er kunder i butikken. Et argument som kanskje ligger nærmere ditt hjerte er at våpenrettigheter ikke bør defineres av handlingene utført av høyreekstreme massemordere. Kanskje er fengsler nok en arena der man trenger en annen løsning, det kan godt hende, men det er ganske irrelevant for den jevne personen som opplever kjønnsdysfori. Hva er det som ikke er fakta-basert? At de opplever den medisinske tilstanden kjønnsdysfori? At de har gjennomgått kjønnskorrigerende behandling? Tror du virkelig folk opplever så mange fordeler ved å hevde de er trans? Det er nok motsatt, livet ditt blir ganske mye vanskeligere. Jeg kjenner meg ikke igjen í at folk har så store vansker med å verken være gamle eller lave. Dersom det blir et stort problem for dem bør de få tilbud om behandling, slik at man kan kartlegge hvorfor dette er så problematisk og hjelpe dem ytterligere ved behov. Det vi kan utrede er at det er en fysiologisk tilstand, altså ikke kun en fiks idé, det er et biologisk komponent selv om det ikke manifisteres i kroppens utseende, så har det synlig bolig i hjernen. Altså bør utgangspunktet ditt være tilbakevist, at dette er snakk om å avvise fakta, eller lyve. Dersom man hadde kartlagt denne 55-åringen og andre som opplevde det samme, og fant at det faktisk var en reell fysiologisk tilstand, så bør det jo hensynstas i deres helsehjelp, dersom det bare er et uinformert forsøk på å sidestille tilstander som er ulike kan man forkaste det uten problemer. Hvis du tror hele diagnosen er oppfunnet, altså at det er oppspinn, så får det falle på deg å underbygge det, jeg har vist til at det behandles som et reellt medisinsk fenomen. Dersom det finnes belegg for at dette er et utbredt fenomen som flere lider under, så kunne man kanskje hatt det, eller enda kortere, dersom det eksisterer en slik tilstand, så ja, dersom det ikke gjør det, nei. Dersom en person som er biologisk mann, ønsker seg at man likevel omtaler henne som hun, på bakgrunn av sin kjønnsidentitet, så vil jo dette fremgå ganske tydelig gjennom dialog med denne personen. Dersom du peker på en mann på avstand, som senere viser seg å inneha en annen kjønnsidentitet, vil du ganske enkelt ha beskrevet personens biologiske kjønn fra avstand, uten at personens kjønnsidentitet er inkludert i beskrivelsen. Stort sett samsvarer folks kjønnsidentitet og deres biologiske kjønn, noen ganger gjør det ikke det, hvorvidt noe er en fullgod eller mangelfull beskrivelse av personen er avhengig av dette. Det er alt fra drap, til vold, marginalisering, overgrep, mobbing, osv. Hvis det var nytt for deg at trans-personer opplever forfølgelse, men samtidig er svært bekymret for trans-personer i idrett, eller kvinnefengsler, så vitner vel det om at du har fått informasjonen din fra ganske mangelfulle kilder. Dersom man ønsker å spre misnøye mot denne minoriteten, er det klart at man presenterer dem via deres dummeste eksempler. Selv om det kan virke som et voldsomt ord, kan det fint være transfobisk å kritisere personer som opplever kjønnsdysfori uten å overhodet ha satt seg inn i problemstillingen, det vitner om at kritikken av disse menneskene er viktigere enn informasjonen. Det er ikke dermed slik at all kritikk av trans-problematikk automatisk er transfobisk, men når man ser hvor ofte dette sport-argumentet fremmes av kunnskapsløse troll, så er det helt legitimt å kritisere. Hvorvidt det er analogt er avhengig av hvorvidt dette var en reell medisinsk tilstand personen opplevde, eller en forvirring som var basert på helt andre forhold. Jeg kunne godt sagt meg enig i personen om hens oppfunnede alder, dersom det ikke var til skade for personens videre psyke, som igjen avhenger av hva slags problem denne personen opplevde med sin alder. Jeg ville ikke dermed trodd at personen var en annen alder, men dersom det ga personen et bedre liv, og ikke var til skade for noen, ville jeg ikke hatt noe problem med å gå med på denne idéen. Noen trans-personer ønsker nok en slik løsning, andre ser annerledes på det, ganske avhengig av hvordan de forholder seg til hele problematikken, slik som noen cis-personer ønsker en slik endring velkommen, og andre ikke. Dette er hovedsakelig en utfordring for idrettsforbundet eller hvilket organ det er som finner ut av slikt, og har lite med kjønnsdysfori som sådan å gjøre.

Temperaturene var opptil åtte grader høyere i Skandinavia i 2018 sammenlignet med gjennomsnittet for somrene 2000-2015. Samtidig er nedbørsmengden mye lavere enn normalt, så skogene er derfor tørrere enn de har vært før. Når forskere skal vurdere skogbrannrisiko bruker de noe som kalles Standardized Precipitation-Evapotranspiration Index, som i utgangspunktet er et mål for tørke. SPEI-tørkeindeksen fra 1901-2009 viser tydelig at tendensen de siste 25 årene går mot tørrere skoger.

Å ha et oppblåst selvbilde er ikke det samme som at biologisk kjønn og kjønnsidentitet ikke samsvarer. Det er antagelig sjeldent særlig positivt for eget selvbilde å oppleve kjønnsinkongruens, og oversettes dermed dårlig til eksemplene du kommer med, hvor folk føler seg flottere enn de er (Hva enn det skal bety, hvordan måler man flott-het?) Det finnes tilsynelatende forskjeller i hjernescanningene mellom folk hvis biologiske kjønn og kjønnsidentitet samsvarer, og de som ikke opplever det, altså er det snakk om mer enn en fiks idé, som ser ut til å være ditt utgangspunkt for å sammenligne dem med folk som føler seg høyere enn de er. Det kommer jo helt ann på om personen snakker om sitt biologiske kjønn, eller sin kjønnsidentitet. Dersom 45-åringen forteller at han føler seg som en 20-åring, vil det jo kanskje være sant, dersom hen faktisk føler seg slik, dersom hen påstår at hen er 20, når hen faktisk er 45, så lyver personen om alderen sin. Min erfaring er at det er ingen som har brukt mer tid på å tenke på dette med kjønnsidentitet og biologisk kjønn enn personer som opplever kjønnsinkongruens. Dersom personen har gått gjennom kjønnskorrigerende behandling eller såkalt transisjon, synes jeg ikke det er rart om hensikten er å bli oppfattet som kjønnet som samsvarer med kjønnsidentiteten din, det er ikke det samme som at de dermed ikke forstår hva de har gått igjennom, dersom de presenterer seg som kjønnet de har operert seg som. For en person hvis opplevelse av kjønn er så sterk at hen går til skrittet å la seg operere eller behandles, kan jeg godt forstå at personen ønsker å presentere seg som kjønnet en opplever seg som, og nå har tatt behandling for å fremså som, samtidig som jeg kan garantere at personen har et ganske klart bilde av hva hen har gått igjennom. Jeg kan derimot ikke avvise at folk som går igjennom en slik behandling velger å vekte andre forhold enn kromosomene når det kommer til hvilket biologisk kjønn en tilhører. Som igjen kan ha like mye å gjøre med eksterne forhold, som interne, fks. kvalifiserer ikke en person som har gjennomgått kjønnskorrigerende behandling lenger til diagnosen transeksuell, da transformasjonen er så komplett som man er i stand til å tilby, på samme måte som en person med nyresvikt ikke lenger har diagnosen nyresvikt etter suksessfull behandling. Likevel er det sannsynlig at en person som har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling blir forfulgt i lokalsamfunnet senere, da slike behandlinger provoserer visse i den grad at de ønsker å vanskeliggjøre personens liv ytterligere. Personen flytter dermed til en ny plass hvor folk ikke kjenner til deres bakgrunn, og ønsker i mange tilfeller dermed ikke å dra med seg hele gårsdagens problematikk til en ny plass. Akkurat hvordan folk beskriver og forholder seg til sitt biologiske kjønn etter behandling og/eller operasjon er nok ganske individuelt og vanskelig å snakke generelt om. Jeg vet om mange mennesker som ikke har noe problem med å bli kalt gammel eller lav. Dersom slike nevroser skulle hindre deg i å leve livet ditt på en tilfredstillende måte, virker det sannsynlig at du kunne kvalifisert til en behandling av noe slag, uten at denne tanken om deg selv dermed er forenelig med å oppleve kjønnsinkongruens. Men igjen, dersom jeg personlig kjente en person som jeg visste ikke likte tanken på sin egen alder og hatet å bli kalt gammel, ville jeg selvsagt tatt hensyn til dette når jeg omtalte personen, evt. forsøkt å rettlede personen til hjelp, dersom det var et større problem. Ikke slik jeg la det frem, at en snakker med noen som forteller deg om sin tilstand og har preferanser når det kommer til hvordan en omtaler hen. På et rent personlig plan blir det ikke noe annerledes enn et kallenavn eller en forkortelse. Dersom man rent prinsipiellt nekter personen preferanser når det kommer til beskrivelse av seg, så blir det jo sikkert problematisk for begge, selv om personen som får sine ønsker avvist helt sikkert har ganske lang erfaring med slike skuffelser. Jeg vet ikke om dette er en sannsynlig problemstilling, men man må jo selvsagt ivareta helsemyndighetenes anledning til å gi adekvat behandling med tilgjengelig informasjon. Dette med idrett er helt klart en utfordring som må løses, men også en utfordring som har svært liten relevans for de aller fleste personer som opplever kjønnsinkongruens e.l. og som dermed ikke bør holdes mot gruppen som helhet. Dette er samme problemstilling som en person i butikken som hevder hen er en kunde bare for å deretter skyte folk i butikken. Det er selvsagt ønskelig å hindre at folk sprer lidelse uavhengig av hvor det forekommer, men bør ikke brukes som argument mot gruppen som oppriktig opplever dissonans mellom sitt biologiske kjønn og sin kjønnsidentitet, og bare ønsker seg et bedre liv. Nei, det var du som presenterte personen som en schizfren med vrangforestillinger. Det kommer litt ann på hva transpersonen mener, tror hen at sine kromosomer er andre enn hva de er? Ser hen en vagina hvor det er en penis? Definerer hen kjønn utifra andre parametere enn kromosomer? osv. Det er selvsagt mulig at en transperson også kan lide av vrangforestillinger, men det fordrer at hen faktisk gjør det, og ikke bare forholder seg annerledes til tematikken enn deg.

Det hele avhenger vel mer av hvor dypt inne i denne vrangforestillingen vedkommende ér, og hva jeg ønsker å oppnå med personen. Dersom det er en helt fremmed person som bare forsinker meg i helt andre gjøremål, ville jeg antagelig titulert ham som en konge dersom det fremskyndet dialogen. Dersom jeg skulle behandlet personen for schizofrene vrangforestillinger, så forestiller jeg meg at man på et tidspunkt ville forsøkt å konfrontert personen med at han ikke er en Selassie, men jeg vet lite om hvordan en slik behandling ville foregått. Jeg ser ikke helt hva man oppnår med dette hypotetiske scenarioet, for dersom du spør meg om jeg ønsker å provosere sinnslidende folk med overlegg, er svaret på det nei. Og dersom du spør meg om jeg faktisk tror vedkommende innehar en kongetittel i Etiopia, er svaret også nei, og at Etiopia ikke lenger er et keiserdømme. Hensikten med å linke til medisinske leksikon og helsedirektoratet var å vise til at det er et medisinsk faktum at folk kan ha en kjønnsidentitet som ikke stemmer overens med deres biologiske kjønn. Dersom det er tilfelle at en person har en uoverensstemmelse mellom biologisk kjønn og kjønnsidentitet, og foretrekker et pronomen som ikke stemmer overrens med sitt biologiske kjønn, koster det meg ingenting å forholde meg til det, og jeg ser ikke helt at jeg forkaster fakta, begge kan fremdeles annerkjenne personens biologiske kjønn, og hvilket pronomen man ville brukt dersom man kun tok utgangspunkt i dette, selv om vedkommende ønsker å vekte sin kjønnsidentitet sterkere enn sitt biologiske kjønn når det kommer til hvordan hen vil bli omtalt. Mann/kvinne/han/hun/hen har fremdeles ikke mistet noen betydning for min del. Det er ikke kontrært til noe faktum å oppleve en tilstand hvor ens kjønnsidentitet er en annen enn ditt biologiske kjønn, å ta hensyn til denne tilstanden i beskrivelsen av personen er heller ikke å avvise fakta, det er å inkludere det. Personen prøver ikke å si at kroppen har et annet kjønn enn den har, men å informere om hvilken form ens identitet har tatt. Hensikten er ikke å si at damer er menn eller vice versa, men å beskrive en person hvis biologisk kjønn og kjønnsidentitet ikke er den samme. Å lyve på seg en royal tittel er ikke det samme som at biologisk kjønn og kjønnsidentitet ikke samsvarer. Å lyve om sin egen høyde er ikke det samme som at biologisk kjønn og kjønnsidentitet ikke samsvarer. Å lyve om øyenfarge eller hårfarge er ikke det samme som at biologisk kjønn og kjønnsidentitet ikke samsvarer. Scenarioet vi diskuterer innebærer heller ikke å lyve om sitt biologiske kjønn, men å velge seg et pronomen som speiler at ens kjønnsidentitet og biologiske kjønn ikke matcher. Påstanden er ikke at et pronomen som ikke stemmer overrens med biologisk kjønn endrer personens utseende eller biologiske kjønn. Så kan man kanskje si at det er forvirrende og at man må finne en annen løsning, og det kan godt hende, men nå diskuterer vi også noe så banalt som at folk kommer med en oppfordring til andre om å omtale de på en viss måte som samsvarer bedre med personens syn på seg selv som følge av sin reelle medisinske tilstand.

Begrepet narkotika har vel blitt diskutert noen sider tilbake også, men i norsk sammenheng brukes ordet narkotika hovedsaklig som en sekkebetegnelse for alt som befinner seg på den såkalte narkotikalisten, altså illegale substanser. Koffein er et sentralstimulerende rusmiddel, men ikke narkotika, da det er legalt. Utover det er jeg helt enig med deg at det gir liten mening å diskutere som om alt av rusmidler innebærer det samme.

Tja, hvor ønsket den er, kan sikkert diskuteres. Men ikke med deg, kanskje..

Et umulig krav altså. Det fremgår vel heller ikke fra saken hvorvidt de har, eller ikke har noen form for private helseforsikringer. Fremtidens jordbruk vil antagelig kreve ganske andre løsninger enn de som praktiseres nå, at folk prøver ut alternativer er en essensiell del av å komme frem til nye metoder. Jeg tviler på at de er fritatt fra skatt, men dersom de er uten inntekt og kun lever av hva de gror, er det nok sannsynlig at skatten er lav, dersom de skulle vært uten inntekt og uten gård, ville de utgjort en større utgift da staten måtte gi de penger til mat. Det er selvsagt ikke gitt at de skulle være uten inntekt ellers, men selvberging fritar i mange tilfeller staten fra støtte, en vanlig bonde som selger sine varer til spottpris til kjøpmenn, og dermed får subsidier fra staten, er en større utgift.

Er det i det hele tatt noe som er mulig å gjøre? Å si ifra seg retten til helsehjelp? Utover det er de vel like store utgifter som alle oss andre, potensielt litt mindre dersom de blir selvberget.

Utgangspunktet her var vel en han/hun evt. hen problematikk, og hen er kanskje best dersom man ønsker å overprøve personens egne ønsker, men jeg ser ikke helt vitsen. Hvis man ikke fra før er kjent med personens kjønnsidentitet, er det selvsagt lett å glemme at kjønnsidentiteten ikke nødvendigvis er den samme som det biologiske kjønnet, og bare omtale personen slik man ser den, det er åpenbart bare slike uhell som kan dukke opp, og ikke noe å egentlig klandre noen for. Tilfellet hvor det kanskje blir hensynsløst er når personens ønske om pronomen e.l er kjent, og man aktivt devaluerer deres foretrukne beskrivelse av seg selv, til fordel for et eller annet annet.

Det er ikke at mannen har sminke som definerer deres kjønnsidentitet, men opplevelsen de har om seg selv. Kjønnsinkongruens er en medisinsk diagnose som beskriver en situasjon der en persons kjønnsidentitetsopplevelse ikke samsvarer med det kjønn vedkommende ble registrert som ved fødsel, eller det man i medisinen kaller personens biologiske kjønn. Jeg pleier å bruke ord på en slik måte at de er beskrivende, og da synes jeg det er mer beskrivende å inkludere personens egen oppfattelse av sin kjønnsidentitet, fremfor å insistere på en beskrivelse vedkommende ikke kjenner seg igjen í.

Altså, når Kjønnsinkongruens er en medisinsk diagnose, vil det ikke være løgn-aktig å vise hensyn til dette. Dersom personen ønsker å bli titulert etter sin kjønnsidentitetsopplevelse, kan dette selvsagt være vanskelig å vite på forhånd, da man er vant til at menneskers biologiske kjønn, og deres kjønnsidentitet samsvarer. Men hvis personen gjør deg oppmerksom på deres kjønnsidentitet og foretrekker at den er mer definerende enn biologisk kjønn for å gi en beskrivelse personen er komfortabel med, er det da fullstendig bagatellmessig å vise hensyn til dette.

Det er en antagelse fra min side, men denne sutringen har det med å være temmelig monoton, så jeg vil gjette på at det dreier seg om evnen til selvrefleksjon og etikk, som fks. at man problematiserer koloni-historie, imperialisme, menneskehandel, hierarkiske systemer, og denslags, alt som er motsatt av å bare slå seg på brystet og mene at det er rett fordi.

Det er det alle kidsa sier nå! Du hørte det her. Nei, altså det jeg prøver å si, er at det er unyttig å la seg sjokkere til det ytterste av en diskusjon, slik at innholdet går en hus forbi. Et eksempel er vel hvor forferdet nord-amerikanerne synes å være av 1619-prosjektet eller critical race theory, at diskusjonen i hovedsak dreier seg rundt hvor rystet man er av sine egne gjenfortellinger om hva de våger å påstå, uten å egentlig ha satt seg inn i saken man lot seg forbløffe av. Eller som å lese avisdiskusjoner og få det for seg at debattanten ønsker å skyldiggjøre deg som pride-kritiker for skyteepisoden, fremfor skytteren, det blir bare meningsløst dramatisk. At debattanten kritiserer din kritikk i kjølvannet av et ekstremt eksempel, er i prinsippet legitimt, selv om det selvsagt handler om kritikkens innhold. Det er mitt inntrykk også, samtidig som dette er tanker som ikke ville rammet meg, og at jeg dermed har begrenset innsikt i det faktiske omfanget. Man kan se for seg at som med rasisme, som også antagelig oppfører seg mindre synlig og uttalt i samfunnet idag enn for 20 år siden, er det når majoriteten ikke opplever den som en uttalt del av sin hverdag, at det kan være vanskeligere å kommunisere sine opplevelser med den til storsamfunnet, uten å dermed påstå at rasisme eller homohat ikke har dempet seg i omfang, men nå opererer som en skjult kraft heteronormative cis-menn ikke kan se, bare for å understreke et poeng om synlighet. Det som kanskje er interessant, er hvordan kritikk av pride har blusset opp i år. Og da er jeg helt med på at folk skremmes av fetisj-kostymer, bekymres av fri's målsetninger, eller synes barna skal skjermes etc. uten at dette innebærer intoleranse mot homofili i seg selv. Samtidig synes jeg det er noe pussig med hvordan denne tendensen til å lete etter kritikkverdige ting ved feiringen i større grad blusset opp i år, jeg vet det fremstår paranoid å foreslå at dette dreier seg om andre ting enn hvordan tingenes tilstand plutselig kom sammen, men likevel.. Jeg pusses. Og kanskje litt som et speilbilde av dem som bekymres av hundeimitatorer i paraden, bekymres jeg litt av denne vedvarende reaksjonære tendensen, illustrert av fks. abortsituasjonen i USA. Jeg tenker at radikalisering er komplekst, hvis man fremstiller det som at Jordan Peterson er farlig, virker det banalt, nettop fordi han bare er en ubegavet filosof som sier ganske vanlige ubegavede ting. Som en bevegelse kan det bli skummelt, fordi man benytter seg av en moderne forvirring og frustrert sinne uten at hensikten egentlig er frigjøring, men å tilbakeføre tingene til en imaginær fortid hvor kjernefamilien er sentrum for et kosmos hvor mannen ivaretar sin rolle som hersker. Dette er jo åpenbart min tolkning, og Jordan eller hva som helst annet, betyr ulike ting for ulike folk, men det er så uendelig trist å høre avradikaliserte mennesker snakke om sin fortid, for de fremstiller det alltid som et lureri, at noen manipulerte deres følelser av utilstrekkelighet/frustrasjon/sinne/desillusjonisme/etc. til deres sak, at dersom de kommer seg ut av det, finner de at de ikke egentlig hatet jøder, svarte, homofile, muslimer, etc. de er akkurat tilbake der de startet, bevegelsen har ikke hjulpet dem en meter i forbindelse med egen frigjøring, bare høstet energien av deres forvirring til egen vinning. Selvsagt bør ikke det at en er en ubegavet filosof hindre en i å uttale seg ubegavet, men dersom man ser at denne personen også inngår i en trappetrinns-tendens, er det også viktig å peke på det. (Uten at jeg er ute etter å skape noen slags moralsk panikk over Jordan Peterson, eller insistere på at det var Jordans intensjon å lage en slik tripp-trapp-tendens) Kort sagt er jeg for å problematisere spredning av innhold av resett-karakter, uten at det kun skyldes egen uenighet med innholdet, men fordi det er fordummende og tendensiøst, og jeg ville sagt det samme om vg og dagbladet, selv om de tilsynelatende ikke forsøker å spille på de samme emosjonene. Konsekvensene av å flytte på overtons vindu kan være nokså destruktive, uten at de som har bidratt til bevegelsen, dermed kan holdes faktisk ansvarlig for hendelsene det leder til. Men det er nyttig å problematisere dette for hvert skritt, fordi det er så vanskelig å advare mot etter et faktum. Ja, og jeg forstår at det virker urettferdig å få slengt en slik merkelapp på seg, når man ikke bor med slike følelser, men kun pekte på problemet med politisk påvirkning av skolens innhold, eller noe slikt. Det er åpenbart urettferdig, og en billig teknikk for å delegitmisere avsender uten å adressere innholdet. Samtidig som slik kritikk svært ofte gestaltes av en enorm ignoranse ovenfor de som står i stormen, som du sier. På et vis synes jeg det fremstår rimelig å påstå at kritikkløs kunnskap har et snev av hat i seg, på en litt mer sekundær måte, men likevel; Hva drev deg til å ønske å nedsnakke denne tingen du mangler respekten til å sette deg inn í? Dette fordrer jo at kritikken faktisk er kunnskapsløs da, og det er jo ikke premisset du egentlig spør om, men det er vel det mest spennende svarer jeg evner å gi deg, ellers risikerer vi å bare være enig i et eller annet selvfølgelig som at alle fortjener å bli hørt e.l. Jeg tror du gjør lurt i å tilegge denne brukeren litt større gravitas enn du gjør, jeg ser du blir indignert over gjentagelsene og den generelle tonen, men fra mitt ståsted evner hen å svare deg langt bedre enn jeg gjør. Det er kanskje lettere å like dette som fremstår litt mer spiselig og nært, men det er i stor grad også bare en mer forvirret og langtekkelig versjon av det samme. Det var mest relevant i forbindelse med posten jeg svarte på, hvor brukeren retorisk spurte om reaksjonen ville blitt den samme dersom SIAN-medlemmer var målskiven, hvor svaret mest sannsynlig innebærer at reaksjonen ville vært forskjellig, fordi de rammede ville fremstått som mer del-aktige i sin skjebne. Uten at det egentlig utgjør noen forskjell, handlingen ville vært like negativ uavhengig av hvem som fikk kuler i seg. På samme måte som at det er en like stor tragedie for alle involverte dersom en soldat drepes i en krig, som at noen drepes i ikke-krig, men almuen ville sannsynligvis sympatisert mer med sistnevnte, selv om begge situasjoner rent isolert innebærer samme tap av liv. Det innebærer åpenbart utfordringer, jeg føler selv på at jeg ofte ytrer meg uten at jeg innehar kompetent bakgrunn for mine påstander. Det er derfor jeg synes det er legitimt å problematisere avsendere som resett, document, (vg & dagbladet) o.l. for å utnytte ignoransen hos sine lesere til å forlede dem ytterligere. Tidligere tenkte man kanskje i større grad at usannheter ville avkle seg selv med tid, men i disse Trump-tider ser det nesten ut som det var en naiv tanke som kanskje bidro til å gi disse usannhetene et spillerom man ikke trodde de hadde. Kunnskap er en ting, men empati og forståelse for forfulgte minoriteter er også ganske avgjørende, og den rådende fremstillingen hos aktører som resett eller breitbart, hvor det plutselig er den hvite sinte mannen som er en forfulgt minoritet, vitner om et voldsomt fravær av denne innsikten.