Atib Azzad

Nei, jeg synes ikke det var greit, i Irak gikk de inn på fabrikert grunnlag, og Afghanistan ble illegalt invadert over handlingene til en mann, eller gruppe, hvorav få av de ble tatt, og det i stor grad var sivilbefolkningen som måtte lide, jeg støtter folkeopprøret i Libya, men ikke krigsforbrytelsene begått av blant annet Norge. Hvorfor mener du det er å møte seg selv i døra å ha forskjellige syn på forskjellige konflikter?

Og dersom noen skulle være så trangsynte at de ikke aksepterer denne brukerens tilstand, eller at menn som gruppe ikke får lov å være single, nekter jeg å tro at disse ikke også har en tilsvarende trang holdning ovenfor kvinner. At dette liksom representerer noen form for generelt hykleri mot menn som gruppe synes jeg fremstår utroverdig.

Jeg tror det bare er en performance, en parodi av en klovn.

En ganske grundig gjennomgang over hvordan Nick Griffin lykkes med å vaske det som tidligere var et uttalt naziparti, til noe mer velsmakende, en rebrand man ser sporene av i dagens politiske klima (delvis fordi Nick underviste andre hvit supremasist-grupper i hvordan å renvaske sitt image), verdt en titt dersom du oppriktig lurer på hvorfor folk snakker om nazisme der de ikke synes å være (jeg legger ved forbeholdet om oppriktig, siden det også benyttes flittig som retorikk).

Hvorfor trekker du dette svaret? Jeg er veldig fornøyd med half time-showet, det visuelle var nøkternt men likevel spennende, imponerende stamina å løpe rundt der å rappe, K-dot har et bra år, Superbowl halftime, grammys, emmys, han har tilogmed vunnet en Pulitzer, men det var ikke i år. Jeg kunne ikke vært mer fornøyd showet Kendrick leverte.

Spesifiseringene mine er hele grunnlaget mitt for diskusjon, grunntanken ved interseksjonalitet er overhodet ikke hva du hevdet den var. Og jeg har ikke tenkt å følge diskusjonen ytterligere om den bare skal fortsette å vagt idemyldre fremover. At du vedgår at du sa feil, er positivt, men jeg forstår ikke da, hvorfor du likevel føler det er relevant å hente frem diverse uretter du kan komme på, som om de stod i noen slags motsats til begrepet interseksjonalitet. Du sier at hovedproblemet er at noen blir marginalisert pga hvem de er, men det er ikke et hovedproblem når det kommer til begrepet interseksjonalitet, og denne assosiasjonsleken hvor man snakker om egentlig diskriminering som en tenkt kontrast til begreper som er utviklet for å formulere og studere diskriminering, er akkurat den type dumskap jeg mener Ben Shapiro bidrar til. Vi har hørt det før i alle mulige variasjoner, hvordan tiltak for å hindre diskriminering bare faktisk fører til mer diskriminering. Ben Shapiro er en hack, og jeg oppmuntrer deg til å innse det før fremfor siden, så du slipper å stå sånn skuffet tilbake, som med Donald Trump.

K-dots superbowl-konsert!

Begrepet interseksjonalitet viser til hvordan sosiale kategorier som kjønn, rase, etnisitet, religion, sosial klasse, seksuell orientering og funksjonsevne kan samvirke og påvirke personers leve- og livsvilkår. snl interseksjonalitet Det er at du skal tvinge dette over til å dreie seg om noen mot noen jeg mener er en tendensiøs fortolkning alá Ben Shapiro. Interseksjonalitet i seg selv sier ingenting om hvilken form et evt arbeid mot diskriminering bør ta, bare at det kan være flere faktorer å hensynsta når det kommer til diskriminering. Jeg kan ikke følge deg i disse påstandene om hvem som er minst eller mest verdig offer, jeg ville heller aldri formulert meg slik når det kommer til å annerkjenne vanskelige livsvilkår som følge av overgrep. Men hvis du prøver å gjøre et poeng om at folk kan ha vanskeligheter helt uavhengig av en eller annen status som hvit, latina, palestiner, eller jøde, så er jeg selvsagt enig, ingen av disse titlene forteller meg noe om hva vedkommende er utsatt for eller går igjennom.

Det er tydelig at du har noe i tankene, det gjør ikke dermed grunnidéen ved interseksjonalitet til hva du hevder.

Slik Ben Shapiro forteller deg det kanskje. Interseksjonalitet er tanken om at diskriminering ikke er én ting, at dersom du er same og handicappet så risikerer du å møte på mer diskriminering enn om du kun var same. Å si at interseksjonalitet har som grunntanke å danne en felles front mot hvite menn, er en ganske tendensiøs fortolkning av hvordan arbeidet mot diskriminering skal arte seg, og ikke grunntanken ved interseksjonalitet.

Jeg kan ikke se det, hva er svaret? Hva er det med beskrivelsen som bommer?

Og disse er du invitert til å dele, men det kan jeg ikke se at du gjør.

Hvorvidt beskrivelsen av magiker også kan passe til en beskrivelse av Abrahams gud er hva som er diskutert. Såvidt jeg kan se har du vært invitert til å vise hvorfor du evt. mener den ikke passer, men det har du tilsynelatende avstått fra. Ingen har hevdet det er en gjengs, vanlig, utbredt, eller etablert beskrivelse, bare om innholdet i beskrivelsen av magiker har noe som diskvalifiserer den fra å kunne brukes for å beskrive Abrahams gud.

Ingen har påstått det er et etablert synonym. Man har bare sett på beskrivelsen av magiker og lurt på hva som evt diskvalifiserer den til å beskrive Abrahams gud.

Ja, kanskje det ikke er diskvalifiserende å beskrive Abrahams gud som en person, dersom person også kan bety vesen eller skikkelse synes det jo å være i tråd. Men det var altså det eneste jeg kunne se i beskrivelsen av magiker som muligens bommet når det kom til det som et synonym for Abrahams gud.

Jeg ønsker ikke egentlig å delta i tråden, men det er så frustrerende å se på. Det eneste ved beskrivelsen gitt av magiker som harmonerer dårlig med idéen om Abrahams gud, er vel dette med person. Jeg vet ikke hvor essensielt det er for beskrivelsen, men vil si at magi definitivt kunne brukes til å beskrive denne gudens handlinger, selv om det selvsagt er uvanlig å omtale det på denne måten, særlig om man tilhører en av retningene som tilber Abrahams gud, det er muligens minst kontroversielt innen judaismen?

Her er hva jeg vil kalle en typisk reaksjon på forslag om forbud, til tross for at vedkommende selv inrømmer å ikke ha innsikt i tematikken, og at grunnene er gode (slaveri, klima, helse, avhengighet, kvalitet), er likevel den umiddelbare reaksjonen å anta at et forbud vil føre til at folk handler fra verre steder, og deretter mene at informasjonen er for lite tilgjengelig (den er ikke det), altså en generell uvilje mot forbud, etterfulgt av halvtenkte alternativ. Altså noe av grunnen til at arbeidet med å få på plass et forbud går så tregt. Jeg får litt intrykk av at motforestillingene mot forbudet av pelsdyroppdrett i denne tråden, bærer litt preg av å være samme ryggmargsrefleks som denne brukeren illustrerer, og at disse refleksjonene rundt viktigheten av forbud mot all pels i norge er et slik halvtenkt tanke man slenger med, for de som har jobbet hardest for et forbudt mot pelsdyroppdrett i Norge, er de samme som jobber for et forbudt mot import av pels, det er samme bevegelse, og det å fremstille dem som motstridende krefter, eller at det ene skulle skjedd før det andre, eller som om aktivistene ikke er klar over problemstillingen, minner mer om lenestolssynsing fremfor faktisk engasjement. Men kanskje jeg tar feil, her kan dere i alle fall signere et opprop for forbud mot import av pels.

Jeg ønsker ikke å bli med på å spekulere i avsender. Jeg ser bare ikke helt hva du skaper deg over. Hvis du synes det er for vagt (istad var det at det var en del av en større samfunnstendens, sykeliggjøring og overdiagnosering, som visstnok er et kjempeproblem), å beskrive noe som sykt (i dagligtalen) ser jeg ikke helt hvordan dine forslag er mer oppklarende. Råtten forteller oss om en ting som pleide å være frisk, nå er i en tilstand av fordervelse, gått fra noe friskt til å bli noe sykt. Jeg opplever ond som ekstremversjonen av slem, gjerne også forklart som en mer overnaturlig tilstand, man er ikke ond som følge av omstendigheter, det beskrives gjerne som noe medfødt, en skrekkelig gave fra en forferdelig avsender (det er selvsagt veldig inviduelt hvor høy eller lav terskel folk har for å beskrive noe som ondt, jeg prøver ikke å si at mine assosiasjoner rundt disse ordene er fasit). Syk har like mye å tilby som dine forslag, noen som er i ubalanse, ikke frisk, utenfor en normaltilstand, faktisk vil jeg påstå at syk i større grad lykkes i å foreslå personen som avvikende enn dine valg, da de kommer med mer stigmatiserende konnotasjoner Du må gjerne ha preferanser når det kommer til ord, men å skulle gjøre det til noe større problem at noen velger annerledes virker bare rart, særlig når dine alternativer ikke bidrar til noe annet enn å bare være dine foretrukkede synonymer.

Jeg går først og fremst med på at man ikke kan uttale seg om andres psykiske og fysiske helse uten noen videre innsikt i personen. Det godt hende overdiagnosering er et kjempeproblem(?). Men det jeg personlig hører mest av er forståsegpåere som har trukket denne logikken om at det er sunt å slå seg litt på knærne over i det absurde, og dermed mener alt av dagens diagnoser og sykdomsbilde bare er tull på et eller annet sviktende premiss, eller av rent prinsipp. Det finnes sikkert et poeng der inne, men det drukner i mas om puter under armer og generelle skråsikre antagelser om hvor utbredt diagnoser egentlig skulle vært, og at det å gi noen en diagnose er samtidig å ta fra dem ansvar for handlinger, og egne mål for livet, og andre antagelser man bare har funnet opp for å gi denne ryggmargsrefleksen et verniss av legitimitet. Og dersom det er i tydelighetens navn at du ønsker deg vekk slike lekmannsvurderinger av hva som er sykt, er det vel minst like lite opplysende og hjelpsomt å erklære noen for å være råtten, eller ond, det er like mye en ukvalifisert synsing, bare med enda vagere innhold.

Jeg vet ikke, men jeg synes det er bedre å forholde seg til evt diagnose eller lidelse, fremfor å avskrive noen med noe så vagt som ondskap. Jeg aner ingenting om vedkommende, og mener ikke noe om hvorvidt det er riktig å spekulere i noen form for lidelse. Jeg synes bare det er pussig å foretrekke stempler som råtten, slem eller ond, over spekulasjoner i diagnose.

Nei, jeg mente også å kommentere på samme inlegget du gjorde, ser det ble rotete at jeg siterte deg.

Aldri hørt om noen som blir rasende om noen setter pris på evnene deres heller, enten det er matlaging eller dekkskift. Eneste jeg kan se for meg ville vært irriterende var dersom man mente jeg var mindre mann om jeg ikke kunne skifte dekk, eller at kvinners plass er på kjøkkenet. Men slike nyanseringer gjør det kanskje vanskeligere å dyrke frem sånn voldsom indignasjon?

Det er overhodet ikke noe jødisk ved å bombe palestinerne, kritikken av deres handlinger har ingenting med judaisme å gjøre. Hvis man ser noen hevde det er noen korrelasjon mellom jødisk teologi og deres krigshandlinger i Palestina, så er det betimelig å arrestere dem for det. Men selv de ekstreme folkene i Israel er bare forledet i sin iver og redsel, slik som kan skje med alle folk, det er ikke fordi de er jøder som gjør at situasjonen er på denne måten, og hele denne diskusjonen om hvorvidt det er antisemittisme å kritisere Israel synes så tom, det er ikke vanskelig å skille de som kritiserer krigshandlinger, og de som kritiserer jøder for å være det ene eller andre.

Den They cloned Tyrone er vel en netflix-produksjon med Jamie Foxx som var ganske festlig? Jeg har også fordommer mot netflix-produksjoner, men lærer vel at de kan være så mye forskjellig, at det gir mindre og mindre mening å ha en overordnet idé om hva det innebærer. Jeg så den nye filmen til Viggo Mortensen, altså han har regi-en på The Dead dont Hurt, husker den fikk litt middels anmeldelser da den kom ut, men jeg likte den godt, godt spilt, pen, veldig slow western, kanskje noe av subteksten er en slags kapitalist kritikk, mon om mer en spesifikk kritikk av USA's fundament fremfor ren kritikk av systemet.

Så mye piss i ett inlegg. Vis meg noen som sliter med å inrømme at Pol Pot er en ræva fyr.