Herr Brun

Ca hvor stor omsetning og hvor stort overskudd forventer du årlig? Holdingselskap er stort sett helt unødvendig med mindre du har betydelig risiko i driften, flere virksomheter med forskjellig risikoprofil eller skal ta inn andre eiere eller selge. Og er formålet andre eiere eller salg kan du løse det på transaksjonstidspunktet. Går stort sett fint med kun operativt as i starten.

Uten at jeg er helt sikker, så mener jeg de ikke hensyntar effektleddet, men ser på det som en avart av fastleddet. Så her er det ren besparing på fjernvarme.

Fjernvarme blir en kombinasjon av dyrere og mindre klimavennlig etterhvert som det blir mindre søppel som skal brennes. Men fjernvarmeprodusentene forsøker å motvirke dette på flere måter. Den viktigste er kanskje å koble fjernvarme på industri med overskuddsvarme der dette er praktisk, men det jobbes også blant annet med å bruke varmepumper i tillegg til/i stedet for rene elkjeler i produksjonen, samt brenning av biogass og annet mer eller mindre klimavennlig drivstoff.

Maksimalprisen for fjernvarme er prisen du ville betalt for tilsvarende oppvarming med elektrisk strøm. NVE har lenge praktisert at dette betyr at du kan ta inn i maksimalprisen alle variable elementer, men ingen faste elementer. (Og så har man et annet system for å hensynta fastpriselementer for fjernvarmenettet) Hvis du varmet opp for 75 kwh med panelovner ville du måttet betale både for 75kwh strøm, og variabel nettleie for levering av 75kwh strøm. Denne besparelsen utgjør maksimalprisen med fjernvarme. (Muligheter for bruk av varmepumpe er ikke hensyntatt i dagens lovverk. Men du kan jo bare velge å ikke kjøpe fjernvarme.)

Det finnes ingen lovbestemt minstepris, så dette går inn under "må dermed forventes å stort sett påvirke også den faktiske fjernvarmeprisen". Prismodell er i utgangspunktet helt opp til den enkelte fjernvarmeleverandør, men summen over en viss tidsperiode (hva som er relevant, evt. lovlig, måleperiode kunne jeg sikkert sett nærmere på men da måtte du betalt meg, for det kan jeg ikke på stående fot) kan ikke overstige det oppvarming med strøm (= variable kostnader, som inkluderer variabel nettleie) ville kostet. I praksis betyr jo dette at den faktiske prisen stort sett er en funksjon av strømprisen, men det må ikke være sånn, strømprisen (pluss variabel nettleie) er formelt sett kun et tak. Dette er forøvrig gjeldende prismodell. Det er jo foreslått endringer, men de er ikke implementert.

Det er jo ikke laget slik for at du til slutt skal resignere, det er laget slik fordi de ikke har lov til å lagre cookies om du avviser, og uten å lagre cookies har de ikke noen lovlig måte å vite at du har gjort et valg tidligere.

Økning i den variable delen av nettleien går rett inn på den høyeste lovlige fjernvarmeprisen, og må dermed forventes å stort sett påvirke også den faktiske fjernvarmeprisen.

Eierskap er ikke det samme som grunnbokshjemmel. Men her er det noe advokatmat en gang i fremtiden.

Nei, på samme måte som en død person ikke kan eie eiendom kan heller ikke et oppløst aksjeselskap gjøre det. Aksjeeierne eier det, men det er vel en form for betinget eller svært begrenset form for eierrett som de ikke kan utøve uten at prosedyren i aksjeloven kap. 16 følges (om det er en ordinær avvikling. Se særlig § 16-11.

Dette med mest sannsynlig overpris er også en påstand som som ikke nødvendigvis må være sann, og som nok kan testes empirisk. Fastrenter settes i et marked med tilbud- og etterspørselseffekter. I utgangspunktet skal det å betale flytende rente være billigere enn fastrente fordi den som betaler en flytende rente tar en risiko for fremtidige renteendringer, mens den som betaler fast rente normalt må betale for å avlaste risikoen mot fremtidig renteøkning. Samtidig er enhver renteutgift også en rentekostnad. Det er mange i dette markedet som trenger renteinntekter, og som ønsker lange faste renter med det formål å matche med sine fremtidige (sikre eller aktuarberegnede) utbetalinger. For dem er flytende rente en risiko, mens fastrente er en sikkerhet. De har altså helt motsatte ønsker fra de som tar opp lån. Selskaper som tilbyr pensjon og livsforsikring er en stor kjøper av faste renter. Dersom deres etterspørsel etter lange faste renteinntekter overstiger låntakernes (av alle typer) tilbud av lange faste rentebetalinger kan meget vel risikopremien bli negativ fra låntakers perspektiv. Da kan fastrente godt være lavere enn den forventede framtidige rentekurven. Men som oftest er det altså motsatt, rentekurven går stort sett oppover med lengden på lånene. Og som jeg skrev i et tidligere innlegg, marginen skal banken ha uansett om den låner flytende eller den låner på fastrente, så det er ingen grunn til at marginen skal være vesentlig høyere med fastrente. Tvert imot er et fastrentelån som banken har sikret mer verdt for banken enn et lån med flytende rente - det har innelåsingseffekter og du slipper operasjonell risiko (og renterisiko) knyttet til selve operasjonen det er å endre rentenivået.

Det virker som du ikke har de grunnleggende mentale verktøyene som trengs for å føre en noenlunde fornuftig diskusjon om dette temaet, så jeg tror jeg sier at jeg har sagt mitt. Det er noen på dette forumet det går an å diskutere hva som er fornuftig og ikke med, og så kan man være uenig i vektingen av argumenter. Men dette blir bare gjørmebryting med en gris.

Det er noe i denne tråden som ikke er spesielt smart, men det er ikke denne beslutningen (som jeg mener var fornuftig uavhengig av at jeg også tjente penger på den, men som jeg altså tjente penger på).

Du er jo på ingen måte forsikret å ha en jevnt over høyere rente. I de tre årene jeg hadde fastrente var f. eks. aldri den beste flytende renten i markedet like lav eller lavere som min fastrente, fordi prognosene på tidspunktet jeg sikret renta viste seg å være feil. Banken er sikret en margin mellom nåværende renteprognose (slik denne kommer til uttrykk gjennom faktiske priser i rentemarkedet) og fastrenten de tilbyr, men de er jo på ingen måte sikret mot at prognosene er feil. Hvis du har flytende rente kan renta falle, og da får du høyere rentekostnader enn du ville hatt med flytende renter. Men renta kan også stige, og da får du lavere rentekostnader enn du ville hatt. Margin skal banken ha uansett om du har flytende rente eller fast rente, men det er grunn til å tro at over tid så ønsker de som er på motsatt side av veddemålet og tilbyr deg å sikre risikoen mot at renten stiger vil ha betalt for at de tar renterisikoen og ikke du, slik at du i forventningsverdi taper på fastrente. Men at du i forventningsverdi taper betyr ikke at det er et dårlig veddemål (igjen, i forventningsvedi taper du på å tegne forsikring også), og det betyr i alle fall ikke at du er garantert å tape.

Strengt tatt er vel fastrente en hedge, hvor du gir bort mulig oppside (potensielt lavere rentekostnader) for å begrense nedsiden (potensielt høyere rentekostnader), med en viss assymetri i form av betaling til den som tilbyr sikkerheten, og ikke en forsikring hvor du betaler en fast premie for å oppnå det samme. Men prinsippet er mye det samme, du betaler for å sikre deg mot nedside. Gitt hvor katastrofalt det kan bli for privatøkonomien med drastisk høyere renter, kan det være fornuftig. For min egen del er gjeldsgraden såpass behagelig at jeg kan klare mange prosentpoeng til før det virkelig kniper, men jeg har hatt fastrente tidligere da jeg hadde strukket strikken lengre. Jeg mener fastrente er et godt verktøy å ha i verktøykassa, og kan være fornuftig for mange. Sannsynligvis mange fler enn de som har det i dag, men langt fra alle.

Neivel.

Og det tilbyr jo langt de fleste banker deg å gjøre.

Litt sånn forsikring gir deg stabilt høyere husholdningsutgifter.

Hvorfør bør ingen binde renta?

Hvis du vil at du først skal kunne ta ut innskuddet skattefritt, så betale skatt først når du begynner å ta ut gevinst, må du gjøre som følger: Sett inn alle pengene på aksjesparekonto, kjøp verdipapirfond på aksjesparekontoen, så når du trenger penger selger du det volumet du må selge og tar ut pengene fra aksjesparekontoen. Hvis du ikke setter inn på aksjesparekonto vil du skatte fra første uttak. Du vil ikke skatte mer i nominelle beløp enn om du handler gjennom ASK, men du vil skatte flatere. Litt og litt skatt underveis, heller enn all skatt helt til slutt. På grunn av pengers tidsverdi er det bedre for deg å skatte etter med ASK-modellen, såfremt ikke skattenivået er høyere når du skal ta ut. Det er jo selvfølgelig en risiko, men hvordan du skal prise den risikoen aner jeg ikke.

Verdipapirfond kjøpt utenfor ask beskattes etter fifo-metoden. Du betaler skatt på alle salt, basert på gevinsten på de andelene du selger. Så jo, det må du. Ikke gi råd om ting du ikke kan. Og ikke vær bastant om ting du ikke kan når du ber om hjelp.

Nei, illustrasjonen viser en sykkelveg. Når du skal krysse veg fra sykkelveg har du vikeplikt. Bildet viser sykkelfelt. Det er en del av vegbanen, og da har bilisten som skal svinge til høyre vikeplikt for syklist som skal rett fram. Se trafikkreglene § 7. Ingen av disse reglene er uklare.

Foreslår du stoler på advokaten din her.

Høyesterett har samme oppgave i barnefordelingssaker som i andre saker. For å oppheve "ser de" etter saksbehandlingsfeil ja. (dvs. de ser nok ikke så veldig aktivt etter det, i praksis må ankende part peke på dem) For å vurdere om den skal slippe inn saken er spørsmålet om den har prinsipiell interesse (litt enkelt forklart, se Krikkerts innlegg for mer presis forklaring) Sannsynligheten for at akkurat din sak har prinsipiell interesse er forsvinnende liten. Det går veldig mange barnefordelingssaker for domstolene, veldig mange av disse har parter som sliter veldig med å slå seg til ro med resultatet og vil uttømme absolutt alle teoretiske muligheter for overprøving. Så Høyesterett ser nok veldig mange anker i barnefordelingssaker, og slipper inn veldig få.

Spørsmålet her er 1) om en person som har rett til å binde leietaker har disponert, og 2) om disposisjonen innebar at de rettslig forpliktet seg til å leie og. Når det gjelder 1), så gir du ingen informasjon. Men det er jo plausibelt her at du ikke har snakket med noen med fullmakt. Da kan du i prinsippet gå til sak mot fullmektigen for erstatning, men det tviler jeg på at HTU kan behandle. Og det er ikke åpenbart at ikke du burde skjønt at hen ikke hadde fullmakt. (Da er det ikke grunnlag for erstatning) Når det gjelder 2, så må man vurdere om de har skrevet noe som ga deg en berettiget forventning om at de faktisk hadde bundet seg til å leie. "Lag en kontrakt med x vilkår" kan, etter omstendighetene, bety både "vi vil diskutere nærmere men x vilkår er en forutsetning" eller "vi er enige om avtalen så lenge du går med på x". Du gir, etter mitt skjønn, ikke nok informasjon for å konkludere sikkert. Det er i alle fall ikke etter mitt skjønn åpenbart at du har en bindende avtale. Om du ønsker å gjøre mer forretninger med disse ville jeg i alle fall ikke tatt ut noen sak.

Det er mildt sagt ikke rett frem å tilby finansielle tjenester til forbrukerkunder i Norge fra USA eller Storbritannia (etter Brexit), så de har naturligvis europeiske datterselskaper som tilbyr tjenestene her til lands. Paypal opererer i EU gjennom et selskap etablert i og med konsesjon i Luxemburg: https://www.finanstilsynet.no/virksomhetsregisteret/detalj/?id=193315 Wise opererer i EU gjennom et selskap etablert i og med konsesjon i Belgia: https://www.finanstilsynet.no/virksomhetsregisteret/detalj/?id=205258 Paypals europeiske datterselskap er forøvrig en bank som kan tilby det aller meste av banktjenester (viktigst: Ta imot innskudd, ikke bare utstede e-penger), mens Wise bare kan overføre penger.