Simen1

På egg må en være obs på størrelsene. Jeg ser alltid på kg-prisen. Etter min mening er norske egg gode uansett merke.

Russiske soldater sniker seg forbi frontlinjene ved å krype gjennom gassrørledninger i Kupiansk. Det går visst ikke helt smertefritt.. Ukraina har nå oversvømt disse rørene for å stoppe den taktikken.

@Enceladus 👍 Det ble registrert 2 fly onsdag og 2 på tirsdag, men jeg har bare sett rapport om 2 konkrete fly (små sjøfly sør for Khserson) så langt denne uka. Lurer på hvilke og hvor de to siste forsvant. Uansett: Nytt fly skal være skutt ned tidlig i morges. Et Su-34 bombefly over Zaporizhzhia

Jeg leste for en stund siden om en russisk moderdrone. Konseptet bør helt klart utvikles på vestlig side også. En gjenbrukbar moderdrone kan f.eks ha stealth og lang rekkevidde for å trenge langt inn i Russland, og satelittkommunikasjon mot "verden" og Wifi mot dronene som slippes. Dronene som slippes trenger ikke en gang oppdrift, de kan seile mot målet. Smådronene kan ha foldede vinger under transporten så de kan tettpakkes i moderdronen. Ukraina har forsåvidt hatt flere marine moderdroner før. Jeg tror det var i vinter/vår en gang. Det var båt-droner med FPV som angrep mål på Krim og båt-droner med missiler som skjøt ned noen helikoptere sør for Odessa.

Vann er et fantastisk hinder mot kuler, særlig når kulene kommer inn fra en lav vinkel. Så jeg forstår ikke hvorfor de ikke bygger de om til fjernstyrte ubåter med snorkel. En snorkel med kamera og satelittantenne på så det blir mye vanskeligere å både oppdage og treffe. De kan til og med ha en tank med komprimert luft som kan forsyne luft for kanskje 10-30 sekunder sånn at farkosten kan dykke den siste biten mot målet. Man trenger ikke atomreaktor eller kjempetykt skrog for å dykke 2 meter under kuleregnet og kjøre stealth siste biten mot mål.

Det er vel hovedsaklig Orban og Fico som driter i Europa? Edit: Jeg ser det er mange flere. Denne utfasinga går alt for tregt! Ukraina må bare bidra mer til å kutte denne handelen.

Hvor mange trenger egentlig å vite stykkprisen? Jeg ser alltid på kg-pris og om pakningsstørrelsen passer meg. Hva om vi endret prisopplysningsloven sånn at kg-pris måtte skrives med stor skrift og stykkprisen med liten på hyllelappen? Med det samme synes jeg loven burde gjøre kr/kg til en universell målestokk for alle varetyper. Dvs. fase ut kr/hektogram. Det er en enhet vi ikke trenger og som bare gjør det forvirrende å sammenligne når man går fra den ene til den andre hylla i butikken. Også kan de forby valutaen prosent. Jeg vil vite hva ting koster! ikke hvor mange prosent det er satt ned fra en førpris som er totalt irrelevant nå. Jeg har aldri sett en eneste prosentseddel eller prosentmynt så det er totalt unødvendig informasjon som ofte står veldig i veien for faktisk pris.

Nå er det på tide å gjøre kveldsstellet folkens..

Da er det bare å fotografere i vei. Jeg lånte selv et dyrt apparat for noen år siden og genererte en PDF via FLIR-programmet. Jeg brukte bildene til å identifisere trekk og kuldebroer og har utbedret trekk-stedene. Kuldebroer er litt verre å gjøre noe med, men jeg har skiftet noen vinduer og en dør i hvert fall.

Hvis jeg forstår rett: N=Natural/Nordic, SN = SubNatural (utvidet til litt kjøligere temperaturer), bindestreken indikerer at det ikke bare er en klasse, men et spenn helt fra SN opp til T for Tropical. SN-T skal visstnok bety 10-43°C omgivelsestemperatur og det skal være en sikkerhetsmargin så ikke apparatet tar skade selv om det kommer inntil 5°C utenfor dette. Men det kan gå ut over både levetid, effektivitet og temperaturen inni. I våre nordiske forhold betyr det bare at det ikke kan stå utendørs, i garasje, utebod eller lignende, men tåler et så vidt spekter av innetemperaturer at det ikke er noe å tenke på.

Dagligvare kan godt innskrenkes med lover fordi det gavner alle, både ansatte og de som skal betale varer og dermed indirekte lønn til de ansatte. For eksempel 8-22 på hverdager og 10-20 på lørdag. Søndagsåpen dagligvare er helt unødvendig. Er man helt i nød kan man kjøpe et brød til 100 kr og en juicepakke til 50 på bensinstasjonen så man lærer at det lønner seg å handle i vettig tid. Kiosker og bensinstasjoner bør naturlig nok ha større åpningstider enn dagligvarebutikker, men også høyere priser og dårligere utvalg, for det er ikke greit at disse eser ut til dagligvarebutikker med en pumpe utenfor, eller dagligvarebutikker kjøper seg én bensinpumpe bare for å omgå lovverket. Det må defineres sånn at det ikke sklir ut. Cafe, museum og kino er publikumstjenester / fritidsaktiviteter som forutsetter at folk ikke er på jobb. De store kundemassene uteblir naturlig kl 8-16 på hverdager. Så disse bør primært ha åpent på kvelder og helger. Dette støtter også direkte opp under den sosiale kulturen man prøver å bevare med nettopp søndagsstengt dagligvare. At noen må jobbe på søndager er forståelig og nødvendig både for viktige samfunnsfunksjoner og støtte opp under fritidsaktiviteter, men det bør ikke slippes fritt for unødvendige tjenester som bare vanner ut kundemassen resten av uka uten et konkret behov for åpning akkurat da. En annen ting er disse kjøpesenter-regimenes regler for butikkene i senteret. Det kan ryddes litt opp i lovverket der også for det er ikke bra med tvangs-åpningstider. Kjøpesentrene har for mye makt og opererer som egne mini-land som tar sin egen mva (omsetningsavgift) på butikkens omsetning i tillegg til fast månedspris for leie av lokalene. Folk som leier bolig er godt beskyttet av husleieloven, men de som leier butikklokaler er fullstendig overlatt til kjøpesentermafiaen. Det kan godt bli litt mer ordnede former og vilkår for næringsdrivende også. En mellomting mellom dagens anarki og husleieloven. Noen kjøpesenter videreselger også strøm til leietakerne til grådige priser og har monopol på det. Jeg mistenker at slikt videresalg av strøm er ulovlig, da det krever konsesjon som nettselskap, godkjente målere og konkurranseutsetting av selve kraftsalget. Merk ordet mistanke. For jeg er ikke helt sikker.

Her ble det Toro Chili sin carne. Fulgte oppskrifta og heiv oppi litt friske urter og gulrot i tillegg. Fikk tommel opp fra 3 av 4 rundt bordet i dag.

Dagligvarekjedenes gjennomsnittsmargin på sjokolade og snacks var mellom 51 og 56 prosent. https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/dagligvarebransjen-haver-inn-pa-sjokolade/17361728/

Kilopris 133,33 kr er veldig billig ja. Men det er Putin-Russland-Mendolez-Freia så da står jeg over og sender heller beløpet til Ukraina. Og sparer de grammene på badevekta.. Bra for meg, bra for verden. Edit: Jeg fant en annen Freia med 190 gram til 20 kr: 105,26 kr/kg. Når noen først driter i krigsforbrytelser så vil jeg i hvert fall at Freia skal tjene minst mulig.

Jeg har godt over middels kunnskap om varmepumper. Jeg var fascinert av "virkningsgrad på over 100%" helt fra videregående og da sjansen bød seg for å lære mer om det tidlig i karrieren så tok jeg meg en jobb som montør en kort periode mellom noe annet. Der fikk jeg mer kjennskap til teknologiene og kvalitetsnivåer på komponentnivå, merker og modeller. Det er lenge siden nå men jeg har fulgt litt med fra sidelinja og fått med meg hva som skjer i bransjen og gjort grundig reasearch og beregninger de gangene jeg har kjøpt varmepumpe enten til meg selv eller på vegne av andre. Jeg jobbet mest med Daikin i gamle dager. Skulle jeg valgt pumpe til meg selv i dag så ville jeg gått for Synergi40. Den er vel på sin 4 versjon nå og har har en litt bredere innedel enn 30-varianten. Daikin generelt er høy japansk kvalitet og i motsetning til andre japanske så leveres utedelen uten bunnpanne. Det vil si at kondens og avriming ramler rett ned på bakken i stedet for å samle seg på et brett der det enten fryser til is og lager et kjempeproblem, eller man trenger en varmekabel som sløser med energi bare for å smelte isen igjen så den renner ut av et hull i hjørnet. Det er helt dust at alle andre merker bruker bunnpanne. En annen ting er at Daikin bruker høyvkalitet keramiske lager i både viftedelene og kompressoren. Det betyr lavere støy og lengre levetid. Men tilbake til Synergimodellen. Det er Daikins "mye varme for pengene"-pumpe. Den fokuserer ikke på design (som Stylish og Emura-modellene) og ikke på kompakthet (som Moskus). Synergi kommer som nevnt i to størrelser og jeg ville gått for den største fordi størrelse og luftstøy inne er motstridende faktorer. Den store støyer altså litt mindre, ved ellers akkurat samme forhold fordi innedelen er 25% bredere og er litt dypere. Det gir samme luftvolum pr sekund ved lavere turtall og lavere lufthastighet. Daikin er litt kjipe på å gi ut tekniske detaljer som jeg liker å dypdykke i, blant annet oppgir de ikke kjølemedie, men jeg vet det er R32 på hele utvalget deres. CO2 er ikke modent for boligvarmepumpe-markedet ennå. Propan finnes men jeg har hittil bare sett det på jula-pumper og andre shady kina noname greier. De fleste merker leverer appstyring som standard, inkludert Daikin. Så du slipper å kjøpe noe ekstra for det sånn det var for 10-15 år siden. __________ Nå vet jeg ikke ditt varmebehov eller hvor stor del av huset en pumpe vil varme opp, men det går også an å tenke i retning split-pumpe (2+ innedeler på 1 utedel) eller to separate pumper, for f.eks hver sin etasje. PS. ikke se på kvadratmeter-anbefalingene. De kan være svært misvisende hvis du har en bolig som enten er helt ny (svært godt isolert) eller svært gammel. Etter min mening er det en bedre indikator å se på faktisk kWh forbruk på normale vinterdager der du fyrer med kun strøm. Du finner det i loggen hos kraftselskapet/nettselskapet. Trekk fra et par kWh per døgn per person pga vannbehov etc og evt elbil og del resterende kWh per døgn med 24 så får du et estimat på effektbehov. Varmepumper bør helst dimensjoneres så du trenger å supplere med annen varme når det er ekstremkulde, men ikke når det er normalt kalde vinterdager. For Lillehammer-klima vil jeg si det holder med en pumpe som kan levere riktig antall kW ved -25 grader. Sjekk tabellen over kW ved ulike temperaturer. De få dagene i året ,ed -30 tåler man litt støy og litt supplering. Å kjøpe en ekstra pumpe eller en 10+kW pumpe bare for disse dagene gir ikke økonomisk mening.

Som overaskelsesgave / dumpet fra forrige leietaker eller inngår kjøleskapet i det du leier? Står det i leiekontrakten f.eks "leies ut delvis møbelert med hvitevarer" eller noe sånt? Hvis dette er en del av det du leier så nevner du det bare til huseier og venter til huseier fikser på den måten huseier vil. Hvis det er "dumpet i fanget på deg" av forrige leietaker så må du nok løse dette selv og i teorien ta det med deg når du flytter.

Er hensikten å produsere en byråkratisk PDF som kan brukes juridisk? Eller er hensikten å produsere et arbeidsgrunnlag for utbedringer?

Hvorfor mener du VVB skal få TG2? Nå vet jeg ikke hvor shabby stikkontaktene dine ser ut, men 4000 for freshere utseende høres ikke så dumt ut. Dessuten vil jo den som skifter dekslene kunne se etter åpenbare feil og farer samtidig. Hvor mange stikkontakter er det snakk om? Skifter du både deksler og innmat eller bare deksler? Tviler sterkt på at noen potensielle kjøpere faktisk merker seg om det er lekkasjesikring eller ei. Så om det er lurt eller ei må jo komme an på risikoen for vannskader og at huseier skal skylde på deg.. Tviler på det er lønnsomt.

Grundig vasking eller maling. Det er uhyre billig, men hever inntrykket. Inviter en litt perifer venn eller kollega som ikke har vært hos deg før. Be vedkommende være svært kritisk og påpeke alle feil, mangler, shabby inntrykk osv. Marker med klistrelapper så du kan utbedre det i etterkant. Det er veldig lett for både deg og nærmeste familie og venner å se seg blind på ting som dere har sett ørten ganger før. Ting som potensielle boligkjøpere ser med en gang. Utenom dette må du vurdere TG-punktenes alvorlighet vs pris for utbedring. Ta de mest lavthengende fruktene.

Ull og furu var vanlig på 90-tallet og tidligere. Ikke bare pga mote, men også fordi boliger var dårligere isolerte og varmeløsningene dårligere så det var vanligere med trekk langs gulvet og behov for mer varme. Furu har ikke bare varm farge men er også et billig byggemateriale. Men de aller fleste boliger fra den tiden er pusset opp og ser ikke sånn ut lengre. Men standarden henger litt mer etter på hytter så det er nok litt vanligere å finne ulltepper og furumøbler der. Lin forbinder jeg mest med varm sommer og svalende linklær.

På side 25 i manualen står det fire bokstavkoder og tilhørende temperaturområde. Bokstavkoden skal stå på etiketten på kjøleskapet ditt. Da finner du ut eksakt hva det er egnet for.

Bad: 500 000 Kjøkken: 100 000 Gulv: 25 000 Elektrisk: 50 000 Maling: 10 000 SUM: 685 000 ____________________________ Dette er veldig fingeren i været anslag og alle prisene kommer an på veldig mange faktorer. Ting du ikke opplyser, ting du må ta stilling til under veis, materialvalg, kvaliteter, antall, verktøy du trenger osv osv. NB. En oppussing av denne typen kan ikke sammenlignes med dagens standard (hus etter TEK17, NEK400-2022 osv). For å komme dit så må det langt mer omfattende endringer. Da snakker vi fort flere millioner.

Enig med de over. Takst + utkjøp til takstverdien. Din bror må få uttale seg og si sin mening og dere bør ta hensyn til det han sier, men salgsavtalen er strengt tatt kun en sak mellom dere som par og din far. Men uansett greit å gjøre det ryddig og åpent så ikke din bror føler seg lurt eller overgått. ______________ Når salget er overstått så tenker jeg det er naturlig med en leieavtale og evt litt økonomisk støtte (symbolsk eller rabattert) for den hjelpen du gir din far. Jeg foreslår dette fordi gjenstående levetid og gjenstående evne til å bo hjemme kan være vanskelig å gjette på og derfor også vanskelig å prise inn som rabatt på huskjøpet. Leieavtalen bidrar til din økonomiske sikkerhet ovenfor banken. Med tanke på senere fordeling av arv så er det også lurt at man ikke sitter og venter på en større del en broren pga hjelp og utleie til din far, for det kan fort komme overraskende på en bror og føles urettferdig / ut av lufta. Så jeg mener det er riktig å sørge for betaling for leie og annen støtte under veis. Dette vil naturlig nok også skalere med hvor lenge han kan bli boende der. Broren bør informeres om leieavtalen selv om det strengt tatt er en sak mellom dere som par og din far.