Simen1

Ja, det kan det vel uansett? Men vi har allerede to svært våte regioner NO3 og NO4 med til sammen 4,9 TWh mer enn medianen på lager, mens områdene NO1 NO2 og NO5 har 7,3 TWh under medianen på lager. Kapasiteten mellom nord og sør, i Norge er sånn ca 2,0 GW om jeg leser NP rett (derav 1,4 med opprinnelse NO4 og resten fra NO3). Og via Sverige ca 1,7. Dvs at det vil ta 55 dager å overføre 4,9 TWh fra nord til sør. Poenget er at det går an å overføre kraft sånn at fyllingsgraden og nedbøren i NO2 er ikke avgjørende for hvordan det går i NO2 til høsten. Landet er ikke så todelt energimessig som noen skal ha det til.

Fyllingsgraden i NO1 + NO2 lå over medianen i uke 1-20 (18. mai) og har ligget under medianen siden da. Hvor godt synes du det reflekteres i prisnivået i NO2? Den uka fyllingsgraden var på sitt høyeste over medianen så var gjennomsnittsprisen 82 øre. Den uka fyllingsgraden var på sitt laveste under medianen så var gjennomsnittsprisen 81 øre. Harmonerer det med hypotesen din?

Enn pornoskuespillere da? Ikke fysisk komponent men de går jo fort "ut på dato" i det yrket. I moderne tid er det helt normalt at folk skifter yrke opp gjennom karrieren, tar etterutdannelser og investerer i sin nye framtid. Hvorfor forskjellsbehandles disse fra idrettsfolk? Jeg kan ikke se å ha fått en eneste logisk sammenhengende og moralsk bærekraftig forklaring på det hittil i tråden.

Jeg ser det som svært lite sannsynlig at det skal bli hverken en våpenhvileavtale basert på Putins nåværende krav, selv om han har Trump med på laget. En avtale må nødvendigvis signeres av andre siden av bordet også og når forslaget er grunnlovstridig og Zelensky får sterk ryggstøtte fra et kontinent med dobbelt så mange innbyggere som USA så virker det helt svært urealistisk. Jeg forventer som sagt ikke noen aksepterbare forslag fra Putin ettersom våpenhvile vil være i Ukrainas favør og Putin er fastlåst i double down-sporet. Så en eventuell realistisk avtale ligger nok svært langt framme. Kanskje år. Det tror jeg er svært liten fare for. Et sånt forslag fra Kreml er ingenting annet enn en erklæring om at Putin har mest å tjene på å holde krigen gående for full pupp. En retorisk felle der han kan legge skylda på Zelensky for å fortsette krigen sin. Det er nok myntet på innenriks propaganda, men jeg tror det gjennomskues av langt flere russere enn de som tør i si det i meningsmålinger og sånt.

Hva så? Hvilke referansepunkter har du for å kalle det mye? Mitt referansepunkt er fyllingsgraden og den ligger godt inne i det skraverte området, både på landsbasis og Sør-Norge. Det eneste skikkelig unormale er NO4. Og som forklart så er ikke "vi eksporterer for mye" en hovedforklaring på høye priser i NO2, eksemplifisert med uke 4, 5 og 14 i 2024.

Sånn er det jo for andre underholdningsgrener også. Det er svært mange som har hatt lite lønnsomme karrierestarter som f.eks MDG Junior og veldig få som når Taylor Swift nivå. Men det betyr jo ikke at de slipper å betale skatt på lønnsinntekt i karrierestarten likevel. Ei heller at samfunnet bør legge opp til at disse pensjonerer seg i en alder av 30. For eksempel er Åge Alexandersen fortsatt yrkesaktiv i en alder av 76 år og planlegger å pensjonere seg etter en siste konsert i september. Så, hvorfor tåler ikke den underholdningsgrenen en skattemessig sammenligning mot en annen?

Godt poeng. Her kommer et til: Norge (det offentlige), norske bedrifter og nordmenn, bør velge bort amerikanske produkter der det er lav terskel for å velge noe annet. Det samme bør alle våre venner i Europa gjøre. Hvis dette skjer i stor skala så vil det bidra til å svekke dollaren. Billigere dollar betyr billigere våpen fra USA. Vi vil altså få mer for pengene ved å redusere våre kjøp fra USA. Trumps tollsatser går først og fremst ut over amerikanere, men også Europeere litt pga potensielt lavere salgsvolm. Men billigere dollar betyr også at Europeiske valutaer vil styrke seg respektivt til dollaren. Lavere salgsvolum vil altså kompenseres gjennom bedre enhetspriser (i vår valuta) på varene vi eksporterer dit.

Veldig merkelig spørsmålsstilling! Har det noen sinne vært krig mellom Trump og Putin? ___________ Så over til noe helt annet enn en fredsavtale: En våpenhvileavtale. Ikke mellom Trump og Putin, men mellom Putin og Zelensky. Putin sitter på ene siden av bordet, godt backet opp av Trump. Når skal de invitere Zelensky inn på andre siden av bordet, godt backet opp av Europa? Og hva synes Europa om at vår "allierte" USA sitter på vår hovedfiendes side av bordet?

Jeg må si meg enig med deg. Lite nedbør er en liten faktor. Fyllingsgraden i Norge ligger bare 2,2%poeng* under medianen så det burde heve prisene ganske lite. Magasinene rommer nå ca 1/2 årsforbruk så det er allerede en god buffer før høstværet setter inn og i løpet av 1/2 år er det mulig å flytte ganske store energimengder fra nord til sør. Ser vi likevel på Norge som todelt så ligger Sør-Norge 12,8%poeng** under medianen. Dette er en større faktor enn de nasjonale 2,2%, men som sagt har vi god tid på oss til å flytte energi sørover, så det burde ikke ha noen stor betydning for prisnivået. * 77,8% vs 75,6% ** 79,7% vs 66,9% Hovedårsaken er heller ikke at vi har netto eksport. For netto eksport og pris henger heller ikke så godt sammen som enkelte later til å tro. Noen eksempler på det er uke 4, 5 og 14 i 2024 der vi hadde netto import, men likevel ikke lave priser i NO2. Hovedårsaken er markedskoblingen. Markedskobling skjer både når vi eksporterer og når vi importerer, uavhengig av om det resulterer i netto import eller netto eksport. Poenget mitt er egentlig bare å debunke myten "vi eksporterer for mye", som ser ut til å ringe som kirkeklokker i et ekkokammer.

For å oppsummere: Mye lengre arbeidstider enn en burgerflipper kombinert med dårlig lønn? Det er da ennå godt vi er et fritt og demokratisk land der vi kan velge yrket vårt selv.. Såå, argumenterer du for at vi bør følge fascistiske stater som et godt eksempel? Og hvor godt fungerer den militære avskrekkingen når disse topptrente ikke en gang har førstegangstjeneste? Det er mye rart her i tråden som ikke ser ut til å henge på greip logisk. Så jeg stiller meg bak @ali q sitt spørsmål: Kan noen vær så snill forklare meg hva det er jeg overser her?

Vi har en sunn skatteprofil med et generøst bunnfradrag og lav skatteprosent på overskytende for lavtlønnte. Jeg synes det er en fin ordning som fungerer og fordeler verdiene godt. Men det er fortsatt gode samfunnsøkonomiske grunner til at det ikke bør være stalinistsk likhet. Det er viktig at det finnes gulrøtter for å tjene mer. Jeg ser ingen grunn til at denne underholdningsgrenen skal ha større lavtlønns-subsidier enn andre lavtlønte.

Det perspektivet forstår jeg ikke. Andre yrkesaktive betaler først skatt på inntekten sin, deretter skatter de på fortjeneste på formue som f.eks fond ved uttak. Hvorfor skal denne yrkesgruppen unntas inntektskatt? Mange yrker har lav gjennomsnittsalder eller er rett ut uegnet for folk litt oppi årene. Det høres ut som en billig bortforklaring at denne yrkesgruppa skal slippe å jobbe for føden allerede fra midt i yrkesaktiv alder. De kan da vel gjøre som alle andre "unge" yrkesgrupper, finne seg noe nytt. Sjeldent jeg ser burgerflippere over 30 år for eksempel. Det betyr ikke at disse bør få skattefri inntekt sånn at de kan leve på formuen sin etter fylte 30. Logikken tåler ikke sammenligning fordi den henger ikke på greip.

Denne krigen avgjøres ikke av bevegelser ved fronten. Jeg tror en eventuell våpenhvile vil være til fordel for Ukraina, så jeg forventer ikke realistiske krav fra russisk side og dermed heller ikke noen signatur fra Ukraina. Grunnen til at jeg tror en våpenhvile vil være til fordel for Ukraina er at det kjøper de tid til mobilisering og våpenforsyninger, mens Russland sliter beinhardt økonomisk så en forlengelse av denne pinen er ikke ønskelig selv om de bygger opp shahed-lagrene og klarer å tvinge noen tusen flere potetplukkere til kjøtt-tjeneste. Husk også at mobilisering ikke er en 1:1 ting. Hver ny ukrainsk soldat er i militært styrkeforhold ca like mye verdt som 3 nye russiske potetplukkere i grønt.

Finnes dokumentaren også et sted uten overvåknings-mur?

Kanskje. Jeg vet ikke hvordan bilens firehjulsdriftsystem fungerer i detalj, men ja, hvis den var i 2wd drift der og da, så kan det være en forklaring. I så fall burde dekkslitasjen kunne avsløre mye.

Jeg får det ikke helt til å stemme logisk at det skal være lange bremsespor i asfalten samtidig som sammenstøtet skal ha vært så kraftig at begge bilistene omkom. Bremsespor tyder på en netto oppbremsingseffekt (selv om motor og bremser har jobbet mot hverandre). Jeg kan komme på en annen forklaring på bremsesporene og det er at det ikke er bremsespor men aksellerasjonsspor, men det høres lite sannsynlig at bilen skal ha så kraftig motor at den greier å lage burnout i så høy hastighet. Burnout er enkelt i lav hastighet, men ikke i høy. Derfor virker det lite sannsynlig at dette skal være burnout-spor. Så hvis det faktisk er bremsespor, og de faktisk er lange som beskrevet, så må det bety at hastigheten har vært betydelig redusert før sammenstøtet. Når sammenstøtet skjedde i svært høy hastighet så må hastigheten før bremsesporene ha vært ennå mye villere, kanskje 200+ km/t. Bremselysene er fanget på overvåkningskamera, men det står ikke om det er via stillbilde eller video. Hvis video bør det jo gå an å analysere hastigheten. Hvis det er flere stillbildekameraer så bør det gå an å finne en gjennomsnittshastighet. Ellers så tyder de nedslitte bremsene på at bremsene har ligget på over lengre tid og jobbet mot motoren. En logg over forbruk (lading og km-stand) bør kunne avsløre unormalt høyt forbruk. Jeg har liten tro på at bremseklosser kan brennes bort så raskt som ved én enkelt nødbremsing eller at bremsene ligger på over en kort strekning som f.eks denne tunellen. De logiske puslespillbitene passer ikke helt sammen. Noen biter kan være feil eller så mangler viktige biter.

Det kan potensielt bli en interessant hypotese om du kan utdype det med litt "kjøtt på beinet" - Hvordan synes du den strategien har gått så langt? - Hvor nært virker det som partene er en sånn løsning pr nå? - Hvilke kort har de på hånden? - Er dette en reell løsning som begge parter kan leve med på sikt eller bare en pust i bakken (våpenhvile) før krigen fortsetter? - Mange kriger ender med forhandlinger. Alternativet til forhandlingsløsninger er et fullstendig nederlag for den ene parten. Hvorfor tror du at dette vil ende med forhandlinger og ikke et fullstendig nederlag?

NVE: Alle prisområder fikk økt fyllingsgrad i uke 32. Norge har totalt 66,1 TWh på lager, bare 1,9 TWh under medianen på 68,0 TWh. Det er fortsatt kun ett prisområde med svært uvanlig fyllingsgrad: NO4

NVE har publisert det siste tallet vi trengte for et komplett regnestykke:

Du utfordres herved til duell: Kom med en bedre strategi for Ukraina!

Jeg forteller bare objektivt hvordan det faktisk fungerer (markedskreftene). At du tolker det som "innrømmelser" om at det er "problematisk" er tankespinn du må stå for selv. Det stemmer at planøkonomi i teorien kunne løst "problemet" fritt marked. Men du innser vel at en planøkonomisk "løsning" kan skape helt andre problemer? Du må gjerne fantasere uten å begrunne, men vis gjerne til praktiske eksempler på hvor planøkonomi fungerer over tid.

Nettopp! Og hvilket instrument har kraftprodusentene for å redusere eksporten ? I et marked styrt av tilbud, etterspørsel og pris?

Selvsagt. Det er fortsatt fokus på "tørt vær". At NO2 lekker som en sil til England og kontinentet, det skal ikke snakkes om. Benekter du at lite nedbør er litt av årsaken? At det er en medvirkende faktor? I så fall, kan du dokumentere at nedbøren har vært på eller over gjennomsnittlig for perioden? (Du må selv finne ut hvilken periode Lilleholt snakker om)