Simen1

Jøss, det er jo vesentlig annerledes enn i mitt nettselskap, Arva: Eksempler: <2 kW koster under halvparten hos Arva 10-15 kW koster dobbelt så mye hos Arva >100 kW koster nesten 6 ganger mer hos Arva Forskjell på dag og natt er nesten dobbelt så høy hos Arva

Kan jo tjene fett på shorting fram til 75 da, om de skal så langt ned. Så krysse fingrene for opptur og kjøpe vanlige aksjer. Timer man bunnen godt så kan det være mye å hente. Men risikabelt. Tror du de skal ned i 75 innen 3 mnd?

Hypotetisk spekulasjon: Bolig med utleiedel, hver med egen måler. En med norgespris og en med spot. Eieren inkluderer strøm i leieavtalen og betaler begge abb selv. Setter opp tur og retur vifter med lydfeller mellom boenhetene og lar den med billigst strøm i inneværende time varme opp begge. Bruker magnetventil på varmtvannet til å styre hvilken varmtvannsbereder som skal tappes for varmt vann. Sånn kan man ri to hester samtidig. Fungerer også for f.eks tomannsboliger der eierne blir enige seg i mellom om fordeling av summen av strømregningene og setter opp tilsvarende utveksling av varmluft og varmtvann.

-16% I DAG! Etter å ha falt rundt 40% fra desember til i går... 17. desember var aksjen oppe i 480 $. I ettermiddag landet den på 222. Hvor langt ned tror dere den skal de neste tre månedene? Jeg spår 150.

Takk,det forklarer jo saken. Jeg tenkte årlig forbruk.

Det vil bli billigere for de som bruker lite strøm og blir med det en ordning kun for de. De med høyt forbruk vil velge spotpris. Ordningen vil favorisere små husholdninger. Single, barnløse par og generell trangboddhet. Ordningen vil straffe folk med enebolig, særlig de med store og gamle eneboliger. Dette kommer på toppen av evt krav til energieffektivisering og energikarakter. Signalet er tydelig: Motarbeid store husholdninger folk med mange barn, og folk i distriktene.

Mangler du en null?

Jepp, jeg tenker også å fokusere på noen få utvalgte produkter og selskaper. Jo enklere å huske og gjøre desto mer slagkraftig blir det. Her har jeg kokt det ned til noen selskaper i 3 produktområder som er store amerikanske eksportartikler til Norge, kjente merkevarer med stor symbolverdi, enkle å koble til USA, Trump og oligarkene hans. Ting som i all hovedsak er enkle å finne gode alternativer til. Vi trenger ikke perfeksjonere. - Tesla - Facebook, Amazon, Alphabet (Google), Microsoft - McDonalds/Burger King/Coca Cola

Takk for forslag. Jeg må bare presisere at den ikke ble stekt som hel steik, men som små biffer så det du ser på bildet er ytre stekeflate, ikke en skive fra ei steik. Hadde den vært så grå inni så hadde det vært tørkekatastrofe. Tykkelsen var ca 18-22 mm. De tykkeste hadde grei saftighet. De tynneste kunne jeg nok tatt av varmen 30 sekunder tidligere. Jeg får bare skjerpe sansene neste gang og få det perfekt.

Småbiffer av krydret svin indrefilet, fløtesaus, noe grønt og foccacia

Arbeidstilsynet: I 2024 døde 20 personer i arbeidsskadedødsfall i Norge. 90% av disse var menn. Arbeidstilsynet: I 2023 døde 26 personer i arbeidsskadedødsfall i Norge. 96% av disse var menn. Arbeidstilsynet: I 2022 døde 27 personer i arbeidsskadedødsfall i Norge. 100% av disse var menn. Arbeidstilsynet: I 2021 døde 31 personer i arbeidsskadedødsfall i Norge. 97% av disse var menn. Arbeidstilsynet: I 2020 døde 28 personer i arbeidsskadedødsfall i Norge. 100% av disse var menn. Arbeidstilsynet: Det er i all hovedsak menn som omkommer i arbeidsulykker. I perioden 2015–2019 omkom fire kvinner (tre prosent). Kjønnsfordelingen er jo ganske entydig fra år til år. Dette gjelder arbeidssskadedødsfall. Ser vi litt videre på det og inkluderer arbeidsrelaterte sykdomsdødsfall så har vi en nordisk rapport på det fra 2019. Den lyder slik: 99 av 100 som dør på grunn av jobb, dør av sykdom Hvem har høyest arbeidsdeltakelse? - Menn. Hvem har statistisk forekomst av hjerte og kar-sykdommer i arbeidsfør alder? - Menn For hver kvinne som dør av hjerte og kar-sykdom i arbeidsfør alder, dør ca 4 menn i samme aldersgruppe av det.

Nå er jeg ikke ekspert på dette, men er det ikke sånn at særeie kun kan gjelde en klart definert formue man har på vei inn i ekteskapet og ikke kan fravike ekteskapsloven hvis det er til særlig ulempe for en av partene? Altså at hvis Hagen har en inntekt på 2 mill i året og kona tjente 0 så ville hun fortsatt ha krav på 1 mill pr år av hans inntekt. Det er uvanlig, men forekommer hyppig i lukkede religiøse miljøer. Kristne, muslimer eller annet. Ekteskapslovens paragrafer om økonomi er utelukkende en god deal for de som tjener betydelig mindre enn ektefellen. Ekteskap med en "riking" er en gullgruve for lavtlønte uansett kjønn. Mener å huske jeg så en statistikk en gang der det sto at ekteskap går økonomisk i favør kvinnen i 95% av tilfellene. Kvinner gifter seg sjeldent med en mann som tjener mindre enn dem selv. Noen kvinner mener det bare er rett og rimelig. Andre er mer individualistiske og føler de havner i gjeld til mannen, en slags moralsk plikt for å stille opp på andre områder. Og da mener jeg ikke bare omsorg for barn. En sånn gjeldsfølelse gjelder også barnløse ekteskap. Noen menn mener det er helt rett og rimelig å økonomisk forsørge sin kone, enten de har barn eller ei. Det er liksom sånn samfunnet er bygget opp. Kristenfundamentalismens påvirkning er ikke borte selv blant sekulære unge voksne i 2025. Hvorfor kvinnen? Det er like naturlig at menn skal gå hjemme i den fasen pga likestilling og at de fleste barn har mer variert kosthold enn bare pupp etter at foreldrepermisjonen er over. Ja, det kan være en fattigdomsfelle å være hjemmeværende forelder (mann eller kvinne) i stedet for å sende barna i barnehagen og jobbe. Her får jeg bare si at jeg støtter individuell frihet til å velge selv. Også dersom man velger f.eks mer familieliv framfor jobbkarriere. Også når man setter seg selv i en potensiell felle. Det er ingen krav å måtte velge økonomisk optimalt. Frihet er frihet. Det er ikke min eller samfunnets jobb å legge seg borti om folk vil være hjemmeværende eller kompensere økonomisk for deres økonomisk dårlige valg. Voksne mennesker må være voksne nok til å ta ansvar for sitt eget økonomiske, karrieremessige og familiemessige liv. Jeg tror vi alle har gjort noen dumme valg i livet. Store eller små. Det er lov (i hvert fall innen lovens grenser) å gjøre dumme valg. Det er en del av ansvaret man har for eget liv og en del av friheten vi har. Tenk hvor kjedelig samfunnet hadde blitt dersom vi ikke hadde frihet til å gjøre sub-optimale valg, ingen rom for å gjøre feil eller at samfunnet kommer løpende etter med penger til alle som gjør dårlige valg. Hvor mange hadde det blitt igjen i samfunnet som gjør gode valg, dersom dårlige valg ikke får noen negative konsekvenser?

Lakk har med kulturforskjeller, vaner og kunnskap å gjøre. Amerikanerne ligger et par tiår bak Europa i lakkteknologi på vanlige biler. Japanerne er tett opp mot Europeisk lakk i kvalitet og metode. Tesla (R, S, X, 3 som fantes da jeg hørte dette) ble trukket fram som skrekk-eksempel på hvor first price det kunne gjøres. Det er mitt kjappe resyme fra en ivrig lakk-entusiast her i byen med masse kunnskap og erfaring om spesial-lakkering. Det meste gikk over hodet på meg når disse lakkentusiastene pratet, men jeg forsto at de hadde peiling.

Godt poeng at det bygger bro mellom foreldrepermisjon og oppstart i barnehage. Enig i at dette er en god funksjon. Den kan kanskje kalles noe annet eller formes til å gjøre nettopp dette. Vi har heldigvis lite brutal fattigdom i Norge, men 7500 er en betydelig tunge på vektskåla for lavtønnte. Særlig folk i deltitsstillinger, folk i områder med lavere enn snittlønn, folk som sliter i arbeidslivet av andre grunner osv. Alle finregner ikke på krona hva som lønner seg, men kan la ting koste litt dersom de har rom i familieøkonomien til det og har et sterkt ønske om å dulle hjemme framfor å jobbe. Jeg synes du undervurderer at kontantstøtten faktisk er tungen på vektskåla for noen. Det er ikke noe for alle, men for en viss brøkdel avgjør det valgene man gjør. I noen tilfeller er det nok helt greit, selv om det f.eks kan skjule noe arbeidsledighet og erstatter samfunnsutbetalinger den veien. I andre tilfeller støtter det opp om lukkede miljøer der kvinnene opplever sosialt press for å være hjemme.

Eksempel: To foreldre med lik økonomi har 50% samvær hver med barna. Det gir netto 0 barnebidrag. Så slutter den ene forelderen å levere barna til den andre, bare for å sabotere den andre. Dvs reell samværsprosent øker, for eksempel til 100%. NAV beregner ikke barnebidrag etter hvem som skulle hatt samvær med barna, men hvem som faktisk har det. Sabotøren melder inn 100% samvær til NAV og blir belønnet med at NAV krever barnebidrag fra den andre forelderen. Sabotøren håver inn både penger, samvær og ikke minst med et ganske brutalt psykisk overgrep mot den andre forelderen. Dette har kostet liv. Som jeg vet om. I form av selvmord. Jeg forstår det sånn at samværssabotasje er ganske utbredt og at barneloven m.m. er lagt opp til å belønne sabotasje. Jeg vil påstå det er en temmelig grov feil i lovverket og at det er mulig å gjøre noe med hvis lovgiverne skjønner omfanget, alvoret og konsekvensene. Derfor må denne saken løftes til politisk nivå. Nei, jeg tenker på at gifte har juridisk felles økonomi. De eier ikke sine egne kontoer selvstendig. Dette har jo lite betydning så lenge ekteskapet holder, men når det ryker så kan det ha stor betydning for hvor mye eiendeler og formue den ene skal sitte igjen med. Vi har vel alle hørt noen historier om kvinner som har giftet til seg gård og grunn. Korte ekteskap der en formueløs kvinne smigrer seg innpå en lettlurt kall, blir gift, skiller seg og kacher ut halve formuen. Nå ble det riktignok færre slike saker etter at ekteskapsloven ble endret i 1993, men fenomenet er fortsatt ikke borte. Det har bare inntatt nye former. Nå er det lønnsforskjell som gjelder og det kun i ekteskapets varighet. Noe som gjør at den som tjener minst får betalt i oppgjøret ved å holde ut lengre. Samtidig så skjer det noe med forbruket ettersom sparsommelighet ikke lønner seg. Det lønner seg å svi av så mye av den felles formuen som mulig, på seg selv: Opplevelser, klær, velvære, kafe og restaurantliv etc etc) fordi ektefellen betaler uansett halvparten av regninga. Samboerskap er ikke helt forskjellig juridisk. Lange samboerskap skal regnes som ekteskap ved økonomiske oppgjør.

Ekteskap er først og fremst et juridisk bånd. Som både kan brukes til felles glede, eller bli et middel for maktovergrep. Både fra den ene parten, eller fra samfunnets perspektiv. Ekteskap er en kontrakt som per def gjør det vanskeligere å skille lag hvis forholdet surner. Et drømmeverktøy for en psykopat. Dette legger samfunnet opp til, særlig de kristenkonservative. Det sier meg mer enn nok om hvor sunt kristenkonservatisme er. Helt feil begge deler. Det er en tilsnikelse, valgflesk om du vil for å verve sympatisører, å hevde at feminismen hyller likestilling. Hvis du blar tilbake til de 97 parolene i første innlegg så er det ganske få som handler om likestilling. Legg også merke til at samtlige handler om å styrke kvinners rettigheter, lønn etc. aldri motsatt vei. Likestilling er altså kun brukt som argument når det er i favør kvinner. Feministene støtter ikke likestilling dersom menn ville tjent på det. Se f.eks furoren rundt den gullsmeden som måtte kvotere inn menn i styret for å oppnå 40%-kravet. Det var en villet politikk for likestillerne, men en bitter strek i regninga for feministene. Den andre påstanden, at feminismen fremmer økonomisk selvstendighet er også feil. Dette gjelder kun når det går i favør kvinner. Hvis kvinner kan ordne seg lover og regler som gjør at deres mannlige partner betaler deres levekostnader, så hyller feministene det framfor økonomisk selvstendighet. Men hvis det er motsatt, at menn kan leve på kvinners inntekt, f.eks tråden om en ufør gamer, så er holdningen blant mange feminister at det er en uting. En ikke datebar person. Så selv om likestilling brukes som "valgflesk" så er ord og handling to forskjellige ting. Når jeg sier at ordet feminisme må leses bokstavelig og kan oversettes til kvinneideologi, så er det ikke uten grunn. Det handler om å fremme kvinners interesser, uavhengig av om det er i tråd med likestilling eller ei. Likestilling er bare beleilig valgflesk. Nøytraliserende og selvsentrerende. Samtidig så demoniseres menns interesser som ekstremistisk. Dette er push-pull hersketeknikker i fri utfoldelse. Folk flest engasjerer seg ikke så kraftig at de fanger opp det som skjer. De lar slike hersketeknikker slå rot i hodet og kan finne på å gjenta det bare fordi det er beleilige medstrøms utsagn. Samfunnet trenger å reflektere dypere og avverge hersketeknikker.

Ikke bare hoppsport men all toppidrett er etter min mening ødelagt av doping, ekstrem kroppsforming og utstyrsoptimaliseringer som i sin tur har gjort det nødvendig med et voldsomt detaljerende regelverk om hva som er lov og ikke lov, samt en ny runde med optimaliseringer av utstyr og utøvere rundt lovverket. Når man teller nanogram koffein, gram med hvert enkelt næringsstoff i kostholdet, vektklasser, antall sting i hoppdressenes sømmer, temperaturen på skiløypas laveste og høyeste punkt, aerodynamisk modellering av skistaver, og tusen ting til. Da synes jeg toppidretten har utspilt sin rolle. Gått over stokk og stein. Blitt et oppjuglet sceneshow. Såkalt toppidrett har gått fra å være internasjonalt forenende, sunn og morsom konkurranse for et århundre siden, til å bli et perverst freakshow. Jeg forstår ikke hva folk ser i toppidrett anno 2025.

Ja, noen eks-par får til et positivt samarbeid om barna. Andre får det ikke til. Det som er viktig her er hvordan samfunnet, "systemet" legger til rette eller ikke legger til rette for gode løsninger for barna. Likeverdig samvær er som hovedregel bra for barna, samfunnet belønner sabotasje av dette. Lovverket er direkte ødeleggende for barns beste. Dette tas opp på hver mannsdag, mens nå på kvinnedagen (parole nr 8 i åpningsinnlegget) ønsker kvinnene å øke potensialet for sabotasje, som i hovedsak er skadelig for barna. All ære til foreldre som klarer å unngå den fella, men lovgiverne burde skjemmes for å legge til rette for sabotasje av barns psykiske helse. Kvinnene som bærer parole nr 8 bør også skjemme seg. Lovverket legger ikke opp til økonomisk uavhengighet og selvstendighet. Tvert i mot. Det legger opp til å binde par sammen i en juridisk konstruert felles økonomi (der statistisk mannen ofte dominerer). Dette har en rekke skadelige bieffekter som at kvinner sliter med å frigjøre seg fra menn de er i et giftig forhold til. Dette går også motsatt vei og er en netto juridisk støtte til giftige og destruktive forhold. Dette kan være en faktor som bidrar til både partnerdrap, selvmord og barnefiendtlig foreldreskap. Siden dette skyldes lovverket så er det noe som politikerne, lovgiverne, har makt til å forbedre. Kontantstøtten er en kristenkonservativ ordning. Selv om Krf er på høyresiden av politikken så er skader kontantstøtten samfunnsøkonomien ved å oppfordre folk til å henge hjemme og ikke jobbe. Kontantstøtten er en faktor som bidrar til at flere velger å henge hjemme i stedet for å jobbe. Dette er et netto samfunnstap som er mye større enn selve kontantstøttebeløpet siden det reduserer verdiskapningen i landet. Omsorgsarbeid er på ingen måte gratisarbeid. Omsorgsarbeid, eller rettere sagt, hjemmeværende barneomsorg, er belønnet gjennom formue ved at som oftest kvinnen blir forsørget av mannen. Den hjemmeværende drar både direkte økonomisk nytte av å få sine løpende utgifter dekt, sin andel av boligen nedbetalt av partneren og i økonomiske oppgjør ved skilsmisse eller arv. Det er altså en stor misforståelse å tro at det er gratisarbeid bare fordi den hjemmeværendes livsutgifter ikke er fysiske sedler i hennes lommebok eller penger på hennes konto. Økonomiske bånd kan gjøre det vanskelig å bryte et forhold som burde avsluttes. Platoniske forhold kan være det minste av flere onder (også andre enn økonomi). For noen kan det også være en kamel man er villig til å svelge for å beholde gjenværende kjærlighet. Sterk kjærlighet brytes ikke nødvendigvis fullstendig ned av et utroskap. Men hver sin smak. Jeg nevner bare et av mange mulige utfall av utroskap. Det er ikke nødvendigvis sykt eller uakseptabelt at noen holder sammen på tross av et utroskap.

Jøsses, har du nylig vært på kurs i janteloven? "Du er alene om dette", "Vi andre står samlet mot deg"..

Helt klart. Men aksjekursen kan nok gå på en ennå hardere smell. TSLA hadde all time high 17. desember med 480 $. Nå er den nede på 263 $. Det er -45% på ca 3 mnd. Min spådom er at pilene fortsatt skal peke kraftig ned de neste 3 mnd.

Lønnsnivået varierer fra yrke til yrke, også innenfor "kvinneyrker" og "mannsyrker". Lønnsnivå avgjøres som sagt av markedskreftene: Tilbud og etterspørsel. Hvorfor velger for mange jenter "kvinneyrker"? Tror du at jenter velger lett utdannelse fordi de er dumme mens gutter velger vanskelig utdannelse fordi de er smarte? Et sånt tankesett bygger vel egentlig på en subtil men nokså spiss kjønnsdiskriminering. Jeg tror ikke jenter er dummere enn gutter. Prøver i skoleverket avdekker vel egentlig det motsatte, jenter gjør det generelt bedre enn guttene. Så hvorfor i all verden utdannes det veldig mange sykepleiere i forhold til etterspørselen i markedet, mens det er motsatt for elektroingeniører? Handler det om manglende kunnskap om lønnsutvikling, eller velger ungdommen som de gjør, på tross av lønnsutsiktene?

Igjen, her handler det om forståelse for de kapitalistiske markedskreftene. Tilbud, etterspørsel og hva det betyr for prisnivået. Er det for få elektroingeniører så blir selvsagt konkurransen mellom arbeidsgivere hard, noe som presser opp lønnsnivået. Er det overflod av sykepleiere i forhold til etterspørselen så er det sykepleierne som må konkurrere hardt om jobbene. Det presser ned lønn og vilkår. Løsningen er som nevnt: Gi ungdomskoleelever bedre kunnskap om forventet lønnsutvikling. Det vil kurere en del potensielle sykepleiere fra å "følge følelsene" og ende opp i lavtlønte deltidsstillinger med dårlige arbeidstider. Det vil også kurere arbeidsgiveres desperate kamp om å få tak i en av de få og elektroingeniørene, til blodpris.

Et rungende klart JA! Likelønnskampen handler om lik lønn for likt arbeid (og lik ansiennitet, etc). Det er helt naturlig at ulike yrker har ulikt lønnsnivå. Det er også helt naturlig at ulike yrker har ulik kjønnssammensetning, rett og slett på grunn av statistisk ulike interesser for yrker mellom kjønnene og respekt for fritt valg av yrke. Om noe, så bør ungdom i 8-10. klasse få bedre informasjon om lønnsnivå i ulike yrker før de velger linje på videregående skole. Jeg har inntrykk av at læreryrket er litt for marinert av flowerpowerske holdninger som "følg følelsene dine" og manglende informasjon om forventet lønnsutvikling. Vi ser det samme problemet når det til skolens manglende fokus på privatøkonomi. For skremmende mange lærere er dette temaet "fremmedspråk" fordi det ikke er noe utbredt i læreryrket og lærerkulturen. Forskning.no: Studie: Unge sier de lærer mer privatøkonomi av Luksusfellen enn i skolen Finner ikke tilbake linken, men det var nylig en mediesak om lærere som tok i mot bankrådgivere i klasserommet for at de skulle kunne formidle et tema som de selv syntes var vanskelig. Det sier meg at lærerne har en egen kultur og generell mangel på kunnskap om temaet. Da faller også puslespillbitene på plass om hvorfor ungdommer får for lite informasjon om forventet lønnsutvikling i ulike yrker. Dermed gjentas forrige generasjons feil og dårlige valg.

@farnol og @Mannen med ljåen Jeg er enig med dere begge. Norge kan og bør bygge kjernekraft i Norge for å dekke noe bunnlast her. Vi bør også bygge (norskeid) kjernekraft i Tyskland for å dekke bunnlast der. Ideen om å være Europas batteri er god og riktig, men den har to viktige kapasitetsbegrensninger: 1. kapasiteten på kabler til utlandet og 2. overskudds effektkapasitet i norske kraftverk. For å dra nytte av variabiliteten i magasinert vannkraft må begge kapasitetsbegrensningene reduseres. Men det koster penger og er begrenset hvor mye vi kan koste på oss og hvor raskt det kan gjøres. Derfor må vi ikke tro at dette er noen vidundermedisin. Vi kan forenkle og si at Norge har to hovedinntektskilder fra den internasjonale kraftutvekslingen: A. Verdiskapning av netto energien (metaller + strømeksport) og B. Balansekraft-inntekter / trading (kjøpe billig, selge dyrt).

Er det ikke mulig å deaktivere kjernene i den CCX-en som er uten 3D cachen for å maksimere ytelsen spesifikt i enkelte spill der 9800X3D ellers ville hatt fordel? Hvis det er mulig så bør jo både 9900X3D og 9950X3D vinne over 9800X3D pga høyere boost-frekvens? Skulle tro 170W TDP vil bety høyere frekvens både på basis og boost på 9950X3D enn 9800X3D (120W) når den ene CCX-en er deaktivert. Samt at andre typer oppgaver så må det jo være en fordel å kunne bruke alle 12 eller 16 kjernene. En mulighet man ikke har på 9800X3D.