Simen1

For å filosofere videre på den der så kunne man sett for seg enpedal-kjøring der pedalen fullt inne betyr maks bremsing, mens pedalen helt ute betyr sakte aksellerasjon. Egner seg nok best for biler med minimal aksellerasjon i utgangspunktet.

I normale situasjoner er det bare en vanesak. Normalt er det bare en vanesak, men forskjellen viser seg først i unormale situasjoner. Plutselige ting skjer og man får en kroppslig respons eller refleks. Har man foten på gassen da så kan resultatet bli full gass. I verste fall. Hvis og men. Styrer man farta med bremsa og får en plutselig reakasjon, enten på ting som skjer utenfor bilen eller man setter tyggisen å tverra i halsen eller nyser eller noe, så stopper bilen brått. Det er tryggere enn at potensielt gassen makser ut. Jeg har ikke hatt konkrete problemer med det ene eller andre selv, men har hørt om andre tilfeller der det har betydd noe. Statistisk burde det kunne ha betydning i en viss andel av ulykkestilfeller, særlig i parkeringssituasjoner.

Til orientering: Jeg har nesten sluttet å følge med på denne tråden og Trump 2025-tråden. Ikke fordi jeg ikke bryr meg, tvert i mot, fordi jeg bryr meg for mye. Når verdens, demokratienes og vestens framtid har så store utfordringer som i det siste så er det en mental belastning å ta utviklingen for mye innpå kroppen. Zelenskys møte med Trump var dråpen som satt meg ut. Jeg har vært nødt til å ta litt avstand og ta tilbake nattesøvn og fokus på jobb og familie. Jeg kikker innom tråden litt nå og da men kommer til å bli mindre aktiv. I dag kom jeg over et lyspunkt jeg vil trekke fram. Ukrainerne har vært veldig dyktige til å ta ut russisk artilleri de siste par dagene.

Ja, det stemmer. I tillegg så skaper det veldig smale fargespekteret fra LPS ingen fargekontraster som øyne og hjernen bruker til å oppfatte og analysere omgivelsene. Ennå en negativ effekt er at en del materialer ikke reflekterer den smale bølgelengden til LPS, så de ser sorte ut selv om de ville vært godt synlige i mer bredspekteret lys.

I gatelys var 90, 150 og 250W LPS pærer ganske vanlig før. Men de finnes også i svakere varianter ned til 35W som passet til mindre gangveger, hushjørner og garasjer, og kraftigere varianter som f.eks 400 og 600W HPS pærer som typisk lyste opp fotballbaner fra enorme lystårn med f.eks 4x4 armaturer i hvert tårn. Til tross for økt bruk av gate og veibelysning fra 2014 til 2023 så sank også energibruken fra 600 til 400 GWh på bare 9 år. Æren for dette må etter alle solemerker gå til massiv utskifting til LED. Jeg vil anslå at overgangen er nesten ferdig pr 2024. Hadde ikke LED blitt oppfunnet så tipper jeg vi hadde brukt omtrent 700 GWh via LPS gatelys i 2025. Pga LED havner vi nærmere halvparten av det. Det skal sies at LPS er ganske effektive pærer målt i lumen per watt, også sammenlignet med LED, men fordelene med LED er mange: Mye bedre fargespekter, mye mindre sløsing med strølys og mye lengre levetid.

Tja, man vet jo aldri med Musk. Godt mulig han klarer å sende mennesker til Mars om ~10 år, men jeg tror det blir med den ene gangen. Tipper sakte død på live kamera kommer til å kurere ganske mange reiselystne og at konseptet må få hvile et par generasjoner før man får tilbake teknologioptimismen om at det lar seg gjøre på permanent basis. Alternativt så etableres det base på Mars uten mennesker men med allsidige roboter.

Det er jo ikke helt uvanlig at f.eks sommervarer selges til under halv pris på vinteren. Spesielt på varer som tar mye plass, fordi lagerplass koster penger for butikkene. Hagemøbler slår meg ikke som en hardt prispresset kategori. Det er vel som andre typer møbler, ganske gode marginer som gir rom for å kvitte seg med restlagre til godt under halv pris. Jeg kan ikke skjønne hvorfor Hugo ser det som opplagt at kjøper burde visst at dette var feilprising. For meg er det opplagt andre veien. Hvem bør vurdere denne saken? Forbrukerombudet* burde kunne ta en vurderig. Forbrukerombudet er klageorganet i forbindelse med reklame, mens forbrukerrådet er klageorganet i forbindelse med gjennomføring av et salg/kjøp og reklamasjoner.

Mandag og tirsdag ble det kyllingfilet, bretagnesaus, quinoa og salat tilbehør.

Jeg tror en hel verden er i ferd med å ta avstand fra Elon Musk, inkludert hans barn, med navn som til forveksling kan høres ut som en modell fra Toyota.

En halvmeter skavl i oppkjørselen får man jo allerede ved 10 cm på bakken. Det er jo veldig vanlig når det først snør. Og denne halvmeteren er som regel tettpakket fordi brøytebilen kompakterer snøen når den skyves framover. Denne halvmeteren er helt ok så lenge den dyttes over på plener, grøfter og deponier. Men akkurat i oppkjørselen er den altså en vesentlig ulempe for naboeiendommen. Hos meg har jeg opplevd både 1,0 og 1,5 meter tettpakket skavl i oppkjørselen, men det er mer sjeldent. Brøytemannskapet skal prioritere å holde veiene åpne. Det vil si at ved sånne ekstraordinære snømengder (som gir 1-1,5m skavler i oppkjørslene) må eierne av oppkjørslene forvente å havne sist på prioritetslista. Merk, sist men ikke skyves helt ut fra lista og ignoreres.

Det var ikke meningen å sammenligne med oppvarming uansett. Ei heller nasjonalt forbruk eller globalt eller skip eller noe sånt. Hele poenget koker ned til en funfact og sammentreff om at det å oppgradere belysningen i Norge frigir nok energi til å elektrifisere hele personbilparken.

Ca i 2010 presenterte en av de største belysningsleverandørene i Norge tall på hvor mye strøm som gikk med til belysning før LED, og hvor mye de regnet med å frigi med LED og hvor mye som ville frigis med smart lysstyring (av/på/dimming ut fra behov). Jeg husker bare ett av tallene: 7 TWh ville frigis i Norge totalt fra før til etter. Grunnen til at jeg husker det tallet var fordi det matchet estimatene for hvor mye en 100% elektrifisert personbilpark vil forbruke, 7 TWh årlig.

Beklager men det går ikke. Tesla-bilene, selskapet, NaziMusk, Trump og Putin er uløselig sammenknyttet. Det ble sånn for alvor i januar og kommer ikke til å opphøre på veldig lang tid. I hvert fall ikke i år.

Er dette et forsøk på å bagatellisere de nasjonale strømbruddene på Cuba? Det er godt mulig de har andre utfordringer enn oss. F.eks det å holde mat kjølt og fryst gjennom strømbruddene. Da tenker jeg ikke bare på private kjøleskap men også butikker og næringsmiddelindustri. Også er vel de også sterkt avhengig av digital kommunikasjon til allskens ting.

Jeg flisespikker ikke om noen få kg eller cm. Jeg snakker om å dumpe snø over til naboeiendommene, som er til vesentlig ulempe for naboene. Dvs. jeg ser normalt ikke snø som dumpes på naboers plener og grøfter som en vesentlig ulempe for dem* men når det veltes en halvmeter tykk hardpakket snøskavl i hele oppkjørselens bredde og det tar god helse kombinert med en halvtime å måke unna, så kaller jeg det for en vesentlig ulempe. * Setter man det veldig på spissen så kan man nok finne eksempler på vesentlig ulemper der også. Jeg vet om et tilfelle fra media der brøytebilen hadde laget et snøfjell på 7 meter høyde i en pensjonert dame sin hage. Fjellet neppe ville smeltet helt før rundt st.hans i hennes nordvente hage. Dette tilfellet ble ikke løst rettslig, så det ble ikke noen presedens der, men brøyteselskapet beklaget seg og kom og ryddet bort det meste skånsomt og i dialog med tomteeieren. Lokalavisen dekket saken i flere runder mens ballen gikk mellom partene.

Nettopp, men hvem sitter i utdannindsdirektoratet? Hvem har i praksis innspill? Det er PPT, fylkers utdanningsetater osv. I all hovedsak folk med bakgrunn fra læreryrket, spesialpedagogikk osv. Det var ikke meningen å ramme inn lærerne som et klart definert og lukket ekkokammer. Tvert i mot prøvde jeg å fortelle at det er et mer løselig og diffust lærermiljø.

Vel, enten har kommunen regulert for få deponier, eller så er dette bare en sporadisk problemstilling. Det er et greit kompromiss at man tillater at det skjer sporadisk i stedet for å regulere i overkant mange og store deponier. Uansett, begge disse to alternativene er helt greie ettersom eier av tomta der snøen faller tar sitt ansvar for den, uten å velte problemet over til naboene.

Her tillegger du meg meninger jeg ikke har. Jeg har ikke sagt at prioriteten å holde veiene åpne skal nedprioriteres. Dette er bare en fordumming av debatten. At brøytebilen tar med seg snøen i ett pass ved å bruke skjær med vinger som fanger snøen og tar den med seg til neste deponi i stedet for å kløyve snøen langs midten av veien og velte snøen utover i innkjørslene. Altså at veieier tar ansvar for snøen som falt på egen eiendom uten å velte snøen og ansvaret for den over på naboeiendommene, til vesentlig ulempe for disse. Hver tomteeier bør være ansvarlig for sin egen snø, også når tomteeier har anlagt vei på eiendommen sin.

Ja, hvor bortskjemt skal folk bli? De kan jo måke både kommunale veier, fylkesveier og europaveier med egne håndredskaper, eller kjøpe seg privat snøfreser om de vil. Og bygge veiene selv. Man må jo bidra litt for samfunnet og ikke bare sitte og motta disse tjenestene og forvente at skattebetalerne skal ta regninga. /sarkasme

Narrativet om at det å unngå å legge igjen brøytekanter i folks oppkjørsler skal være så fantastisk dyrt skyldes fordummende forutsetninger om at dette må gjøres med separate brøytebiler og må kreve veldig mye ekstra mannskap og materiell. Forutsetningene er spesifikt laget for å dumme ned forslaget om at veieier tar ansvar for snøen som faller på veieiers eiendom. Altså ikke kan skyve snøen og ansvaret over på andre fordi det angivelig skal koste så fantastisk mye. En riktigere forutsetning ville vært å se på to ting: 1. Hva koster det når brøyteselskapet tar hele jobben i én passasje, kontra å dumpe snøen i private innkjørsler. Jeg anslår kjapt 10% ekstra, fordi jeg bruker smarte forutsetninger. 2. Hva er samfunnsnytten målt i kroner? Denne er anslagsvis 60-120 ganger høyere enn at maskinarbeidet overlates til håndredskaper og folk med varierende helse til å måke.

Vi har det godt i Norge! Et lite sidespor, så jeg skal være kortfattet: Dagbladet: Cuba har vært uten strøm i et halvt døgn nå. Hele landet har vært uten strøm etter en feil i en koblingsstasjon utenfor hovedstaden Havana. Litt kontekst: Cuba har ca 1/3 av Norges areal, 10 millioner innbyggere, bruker årlig 20 TWh der 90% av krafta er oljebasert. 61% av forbruket går til husholdninger. Det har vært fin temperatur i hele landet under strømbruddet med ca 20°C i natt og 30°C på dagtid. Dette er ikke første gangen Cuba har hatt store strømbrudd. I fjor hadde de tre, der to av de varte i flere dager. Det har også vært flere store strømbrudd i tidligere år. Argentina og Uruguay har også slitt med store strømbrudd. Et av de rammet 48 millioner innbyggere i 7-8 timer. Cuba har fast strømpris på omtrent 6 øre/kWh inkludert kraft, nettleie og avgifter. Dvs. ingen timepriser eller pristopper som kan bidra til å flytte forbruk i tid eller redusere topper. Cuba har ingen kraftutveksling med andre land. Har de underskudd så må de koble ut deler av landet. Har de overskudd så må det fyres for kråka. (dampen kjører bypass forbi generatorene i varmekraftverkene).

Vær spiller normalt inn med noen prosent fra eller til. I tillegg kan høye priser i deler av landet i 2022 forklare noen prosent lavere forbruk de årene. Folk strømsparer noen prosent i snitt. Da får man naturlig nok en sprett tilbake når prisene sank en del i 2023 og 2024. Antall elbiler midtårs har økt fra 545 000 i 2022 til 682 000 i 2023 og 777 000 i 2024. Med 11k km/år og 0,2kW/km så utgjør det en økning fra 1,2 til 1,7 TWh til lading av elbiler. Husholdningenes totale forbruk var på 35,2 TWh i 2024. Dvs. at vi kan estimere at økningen i andel elbiler utgjør 1,4% av økningene i husholdningenes forbruk. Dette er selvsagt noe forenklet. Blant annet forutsettes det at elbiler aldri lades andre steder enn i husholdninger.

Fordi da må et annet selskap enn det som brøyter gata her, komme ens ærend hit for å brøyte min oppkjørsel. Det er omtrent like samfunnsøkonomisk som å kjøre to busser for å frakte to passasjerer som skal samme vei samtidig.

Absolutt ikke. Høyt utdannede er verdifulle for samfunnet. Men det må være riktig etterspurt utdannelse, ikke utdanninger som ikke blir brukt. Som nasjon bør vi maksimere antall arbeidere med høy utdannelse og tilhørende høyt lønnede jobber. Det hever nasjonen vår (på bekostning av andre nasjoner som da vil måtte ta flere lavtlønte jobber).

Det sies av og til at lærere er et litt spesielt miljø, ikke akkurat noe gjennomsnitt av befolkninga. Et ekkokammer om man vil. Dette ekkokammeret er ikke veldig utpreget ekkokammer sånn man ser for seg, men mer diffust. Kanskje lærerkultur er mer riktig ord. Uansett, dette miljøet rådfører seg ofte med seg selv når det skal utvikle seg. De er jo toppen av fagkompetanse på utdanning så de skal jo vite best og få råderett til å utforme skoleverket på alle nivåer slik de mener det bør. Utenforstående, f.eks politikere, blir fort slått ned som "forslag uten rot i faglig bakgrunn". På sett og vis forståelig, men over tid så har det dannet seg en kultur, lærerkulturen, som enten tiltrekker unge mennesker til å søke seg til eller frastøter. Det går liksom i arv, bare ikke via DNA. Poenget er at lærerkultur-kammeret har gått langt i sitt eget spor med for lite eksterne korreksjoner av kursen. Derfor er realfag for svakt nå. Derfor er f.eks hverken privatøkonomi eller data egne fag ennå. Derfor har de store debattene i lærermiljøet de siste 50 år gått på om det skal være ett eller to religionsfag, ett eller to norske skriftspråkfag, hvor mye engelsk det skal være, uketimer, regler for klassestørrelser, støtteundervisning osv. Dette er lærermiljøets boble som de er veldig komfortabel i. Å røske litt i hele miljøer og tilpasse undervisningen til ting lærerne ikke er flinke med fra før, kan virke skremmende og farlig for dem. Det vil bli møtt med mye motstand og sables ned med påstander om "ufaglig begrunnet forslag". For i deres miljø er faglig begrunnet = lærerbobla.