Simen1

KrF, Sp og Rødt. Samme begrunnelse som @leticia. PS. Sett gjerne opp en poll. Trykk rediger på første innlegg så finner du fram. Tråden minner meg om en tråd jeg lagde for mange år siden. Da skulle man i forkant av et stortingsvalg gi en minus-stemme til et parti. Det interessante var at det også var en poll for vanlig stemme. Til slutt ble det lagt sammen og ikke overraskende kom noen partier ut med en kraftig netto minus. Partisammensetningen hadde blitt helt annerledes dersom valgsystemet åpnet for både pluss og minus-stemmer.

Jeg surrer ikke. Når det skrives 59,9% for gasskraft med kombinert syklus så er det ca et utbytte på 40% elektrisk + ca 20% fjernvarme og et varmetap på ca 40%. Kjernekraft har da vitterlig et kjempestort varmetap gjennom kjøletårnene. Skal man regne på den måten for gasskraft så må man gjøre det likt for kjernekraft. Massevis av energien forsvinner som varmetap og noe kan potensielt hentes ut som fjernvarme, akkurat som for gasskraft. Men kjernekraft er vanskeligere å regulere så de vil fyre oftere for kråka enn gasskraft. Derfor blir det en totalt epler vs pærer sammenligning å sette sammen de tallene som du viste på det bildet. Du misforstår. Det som er viktig for vind og sol-kraft er hvor mye energi man får UT av anlegget (gjerne sett opp mot konstruksjonskostnad), Ikke hvor mye vind som blåser forbi eller solenergi som ender opp som tap. I teorien spiller det ingen rolle om det er 10 eller 100 MW vind som blåser forbi, så lenge man har en gitt konstruksjonskostnad pr MW produsert.

@oldboy Nuclear 92,3%. Her surrer de fælt og forveksler kapasitetsfaktor, termisk og elektrisk virkningsgrad. Epler og pærer. Kjernekraft har en høy kapasitetsfaktor "oppetid", men virkningsgrad midt på treet blant annet pga Carnots forbannelse. Og virkningsgrad er et litt meningsløst begrep for både sol og vind, fordi det ikke spiller noen rolle hvor mye energi som var utgangspunktet. Det er kun produsert energi som er viktig for disse. F.eks er det ingen som pumper opp, frakter og skufler solkraft inn i solcellene. Eller vind for den del. Det er heller ingen gruver eller gruveavfall i forbindelse med framskaffing av solstråler og vind.

Vi trenger ikke se sør-østover for en erstatning for amerikansk kulturell innflytelse. Vi har mer enn nok norsk, nordisk og europeisk kultur å ta av. Et manfold av kulturer og historie på vårt eget kontinent. Den amerikanske kulturpåvirkningen via TV og filmer har vært massiv siden 80-tallet. Se bare på de yngste. De prater jo halvt norsk halvt amerikansk og synes det er kult. Deres verdensbilde er et narrativ fra Hollywood. Vi har blitt kokt sakte med den søplete kulturen, produktplassering, kostholdet og holdninger til omverden. Det er på høy tid å ta tilbake vår egen identitet - for det har vi. Vi må bare gjenoppdage og dyrke den. Vi er ikke så kulturfattige at vi trenger et substitutt fra Asia. Gjenoppdagelsen må gjøres ved å kutte ut de amerikanske tech-gigantenes massive påtrykk gjennom både mobilen og TV-skjermen.

Kokosolje er en av de mest usunne oljene. https://www.matvaretabellen.no/kokosolje/ Hele 87% er mettet fett, derav ganske mye av de langkjedede svært usunne undervariantene av mettet fett (palmitinsyre og stearinsyre). Av de resterende 13% som ikke er mettet så inneholder det en dårlig balanse mellom omega 3 og omega 6. Styr unna kvakksalvere som omtaler dette usunne fettet som "helsevennlig". Det er omtrent på nivå med å suge fettet ut av ribbesvoren.

Nei, kokepunktet er ikke så veldig høyt. For det store spekteret av fettsyrer så ligger det vanligvis i området 160-300°C og som nevnt så fordamper fett lenge før kokepunktet. Det er derfor man får stekeos, fordampet fett, oppå på kjøkkenskap, inni filteret i ventilatoren osv. Når du skifter eller vasker filteret så ser du hvor mye som først er fordampet fra panna og så kondensert der. F.eks har extra virgin olivenolje oljer med kokepunkt ned mot 160°C. Det gir mye sprut hvis man forsøker å steke med det. Sånne oljer er mer egnet til salatdressing fordi det ikke innebærer steking. Steking vil bare fordampe de sunneste oljene i extra virgin olivenolje og transformere den fra dyr og eksklusiv til billig høytemperatur olivenolje. Dvs. de restene som blir igjen i panna etter at man har kokt og sprutet sånn olje er de med høyest kokepunkt. Å steke med extra virgin er rent misbruk av oljen.

Fett har som alle andre stoffer et kokepunkt. Fett fordamper også under kokepunktet, akkurat som vann fordamper langt under 100°C når man tørker klær. Fett er ikke étt stoff, men et stort spekter av stoffer med likhetstrekk. Vanligvis sortert i sekkebetegnelsene mettet, enumettet og flerumettet i innholdsfortegnelser. Men det er en sterk overforenkling for det finnes et utall undervarianter, fettsyrer. Når man steker fett (smør, margarin, oljer og blandingsprodukter) så bør man se etter "egnet for steking" på pakken. Det betyr at den inneholder lite eller ingen vann og lettfordampende fettsyrer. Da spruter det mindre. Nå er det også dessverre sånn at fett med høyt smeltepunkt generelt også er det mest usunne for hjerte og kar-sykdommer. Dvs. energiinnholdet er omtrent likt som lettere oljer, men stekevennlig fett bidrar til å fortette blodårer og gi risiko for alvorlige og potensielt dødelige blodpropper. Klart det er godt med biff, men det er altså noe å tenke på når man vurderer fremgangsmåten. Jeg sier ikke at man skal forsøke å steke med fett og oljer som er uegnet for steking, men man bør vurdere mengde og fremgangsmåte opp mot alder og helsetilstand. For å ikke gjøre dette alt for komplisert, så har noen tenkt ut dette for oss. Det er bare å gå i butikken og se etter både "egnet for steking" og "hjertevennlig" og være nøktern med mengden.

Hva er tankene bak det forslaget?

Jeg leste et glimrende innlegg i avisa Nordlys om temaet for noen år siden. Jeg burde bokmerket det for det er stadig aktuelt, men finner det ikke i bokmerkearkivet. Uansett: Når private utbyggere søker byggetillatelse så krever kommunen gjerne både avgifter til selve saksbehandlingen og bidrag til å ruste opp kommunale anlegg i nærheten av det nye bygget. Gjerne noen prosent av byggekostnadene til alt fra fortau, gang og sykkelveger, parkanlegg, gatelys, skilting og mye annet. Dette er en gigantisk men skjult avgift som rammer de som søker om byggetillatelse. Greit nok at man må bidra og forvente avgifter. Men hovedproblemet er at slike krav tilsynelatende er veldig tilfeldige. Både i forhold til byggeprosjekt, hvor i kommunen det egentlig trengs opprustning (gjerne der det ikke bygges) og størrelsen på kostnaden virker helt bingo. Dette er et åpenbart område hvor det deles ut tilnærmet tilfeldige offentlige avgifter etter innfallsmetoden, trynefaktor eller andre irrelevante mål. Er man godt inne med sentrale personer i kommunen kan det godt hende det ikke blir noen bidrag i det hele tatt. Kort og greit et svært korrupt smutthull for "tilfeldig" utdeling av kommunale avgifter, øremerket til nærliggende offentlige tiltak. I leserinnlegget ble det også foreslått en mer demokratisk og etterrettelig måte å dele ut slike krav om finansiering av offentlig infrastruktur: En fast sats, målt etter tomtestørrelse, byggets innvendige areal eller andre lignende konkrete mål. Det vil blant fjerne det korrupte elementet og i tillegg stille kommunene friere til å finansiere oppgraderinger de stedene i kommunen som trenger det mest. Oslo Ap fortsetter den korrupte linjen med utpressing om finansiering av offentlige idrettsanlegg. Hvis ikke så holder de byggetillatelsen tilbake. Rene mafiametoder. Man skulle ikke tro dette skjer i et så demokratisk land som Norge i 2025.

Det kan være det, ref. AI-krigen, men det er uansett en avsporing og skifte av debatten mot intern ressurskrig i vesten. Det man overskygger da er balansen mellom vesten og autokratiene. Det er en mye viktigere kamp enn den interne konflikten. Og i denne saken så er det også i gråsonen til å være et ikke-problem. Dersom tech-gigantene bygger strømslukende anlegg og kombinerer det med egne nye kraftverk så de blir selvforsynte så gir det jo netto null forskjell.

Neida, det var mer komisk å se at en seriøs journalist faktisk heter det samme som fyren i Fightclub. Tja. Jeg ser også farene med et anarkistisk internett der løgner, propaganda og svindelforsøk spres som orkaner uten at det blir tatt tak i og stoppet. Derfor heller jeg mer mot nasjonal kontroll over internettet i hvert land. Ikke at det hjelper udemokratiske land som Kina, men for oss i demokratiske land så vil det verne oss mot mange farer. Det setter selvsagt strenge krav til tillit mellom befolkning og myndighetene som skal være de voksne i rommet. Når det gjelder tilgang på store mengder billig energi så kan det enten brukes mot oss av autokratier (Som f.eks Kinas 2MW forsøks thorium-kraftverk) eller det kan brukes av demokratiske land i balansen mot autokratiene. Det vil si, jeg håper det havner på vår politiske side og ikke deles. Vestlige demokratier må holde på dominansen innen tilgang på kraft i tiårene fremover for å holde dominansen på teknologi, utvikling og makt.

Jeg ble straks et par hakk mer skeptisk når det navnet fra Fightclub dukket opp.

Det meste fra den kanten stupte vel i dag. Det dundrer videre nedover, for blant annet Tesla som denne tråden handler om. Dagens tall: Edit: Øyeblikksbildet akkurat nå er 11,65% ned så langt i dag - etter 5,52% fall i går.

Så fremt påstandene kan bekreftes (det tar jeg ikke for gitt), så må vesten få tak i den teknologien og kopiere! Det er det minste vi bør ta oss til rette med sånn som kineserne konstant kopierer vestlig teknologi. Men det skal sies at 2MW er knøttlite. Vanlige uran-reaktorer har gjerne 1000 ganger høyere termisk effekt.

Nettavisen: Tusenvis av nordmenn har meldt seg inn i USA-boikottgruppe på Facebook. Ekspert mener det er umulig å boikotte. Jeg synes han har dårlig fantasi og elendig gitt opp-holdning. Selvsagt virker forbrukermakt. Å gi opp allerede før man har prøvd er jo bare en fallitterklæring for seg selv. 1. En boikott trenger ikke være total - det hjelper godt å bare ta de enkle byttene som f.eks bytte ut amerikanske tek-selskaper der det er veldig lett å finne gode alternativer. F.eks Libre office på hjeme-PCen. Man trenger ikke slutte å bruke mobilen eller kaste iPhonen. Det holder i lange baner å unngå å kjøpe en ny iPhone fra nå av og heller gå for f.eks en Samsung fordi amerikanerne tjener veldig mye mindre på at man "kjøper" Android via den enn at man kjøper en iPhone. Akkurat som med miljøtiltak - hvis man tror at man må bo i hule og spise bark for å leve miljøvennlig nok så har man gitt opp før man har forsøkt. Folk gjør ulike tiltak som passer dem selv, men til sammen utgjør det en kraft som virker. Selv om folk velger ulike tiltak. Ofte er det kunnskap det står på. Hvis produkter merkes med flagg så blir prosessen å velge mye enklere enn om man må sjekke en eller annen liste på nett for hvert produkt man kikker på. F.eks er det veldig lett å plukke med seg en kartong med Solo i stedet for en med Coca Cola når man går i butikken. Enkle små flagg gjør det brukervennlig og uhyre lett, som er nøkkelen til at det skal virke godt. Litt ironisk oppi der der: Boikotten organiseres via den grådige kontroversielle amerikanske tech-giganten Facebook.

Så.. damned if you do - damned if you don't. Norge gjør i hvert fall noen ting feil i innvandringspolitikken: 1. Flyktninger får for lett permanent opphold og følge-innvandring i form av familiegjenforening. De burde roteres mellom vertsnasjoner mens de venter på fred og returneres når det blir trygt selv om det tar mange år. 2. Skal man bo i Norge må man være ydmyk for den hjelpen man får, følge norske lover, regler, kultur og språk. Klarer man ikke det så kan man ikke bo her som en "øy" av fremmed kultur og språk, fordi det er ødeleggende for den norske kulturen. 3. Det norske velferdssystemet er kanskje litt for godt selv for oss nordmenn. Støtteordninger bør i hvert fall ta slutt hvis flyktninger reiser ut av landet nevneverdig antall dager i året. 4. Flyktninger som baserer sitt opphold på frykt for sitt eget liv i hjemlandet, bør signere på at feriereiser til nettopp hjemlandet de flyktet fra, er en erklæring om at beskyttelsebehovet er opphevet. 5. Alvorlig kriminalitet utløser et norsk beskyttelsebehov mot disse. De må altså sendes ut snarest, eller forvares i fengsel inntil det skjer.

Coop Danmark begynner å merke amerikanske varer (med flagg?). Så kan forbrukerne ta sine egne valg. Her i Norge er vi vant med at kun norske varer merkes med norsk flagg . Nå er tiden inne for å flaggmerke alle varer.

Hvis Trump forventer 30% toll fra Norge i balanse mot 15% toll på norske varer importert til USA, så foreslår jeg at vi forsøker å leve opp til det. Jeg vil anta vi er godt under 10% i snitt tollsats på de tingene vi importerer fra USA, så det vil bety minst 20% opp i snitt.

Coop Danmark vil merke amerikanske produkter sånn at det blir lettere for forbrukerne å ta sine egne valg. Håper norske kjeder følger etter.

TSLA stupte med 5,52% i dag

Jeg likte artikkelen. Den holder oppe fokuset på forbrukerboikott av USA. Han har andre utfordringer enn meg og andre måter å løse ting på men det hindrer meg ikke fra å gi full applaus for en sånn artikkel. Håper vi ser flere sånne artikler framover, i massevis av Norske og Europeiske medier. Det er et godt supplement til offisielle reaksjoner på Trumps angrep på Europa.

En journalist i NRK hiver seg på den begynnende trenden og tester én uke uten USA. https://www.nrk.no/direkte/xl/uken-uten-usa-1.17344455

Med andre ord: Hvis du går fra 5,6 kW til 11 kW så halverer du ladetiden fra ca 9 til 4,5 time for 20-80% på din bil. Det vil antagelig koste deg et par hundre kroner ekstra i måneden (økt effektledd på nettleia). Omtrent samme pris som f.eks netflix. Ganske billig, men på den andre siden så er kanskje ikke nytteverdien særlig stor. Hvor ofte sover du 4,5 time pr natt fra du parkerer til du er ferdig og klar til å kjøre ut om morgenen? Hvor ofte kjører du i 3-4 timer i løpet av en dag?

Begge deler er rett. Det er to typer LED-lys i ulik prisklasse som brukes på ulike biler. Nei, begge situasjonene oppleves ikke like ille. Adaptiv matrix lys (projiserende med automatisk dimming av lyset som projiseres mot motgående trafikk) oppleves ikke like ille. LED-teknologien har gjort adaptiv matrix både rimelig og mer utbredt. Takk LED! Jeg tror du har glemt hvor ille det var før i tiden: En dårlig kombinasjon av lite lys og mye blending av motgående trafikk.