Simen1

Utenfor garanti ja. Bilen hadde gått 165 000 på det tidspunktet. Jeg tror det var 12 000 og noen hundrelapper med eller uten mva de ba om for ny lykt. Og selvsagt ramlet det inn med andre ting som skulle utbedres. Jeg kjørte noen uker med defekt lykt mens jeg hadde en plan om å kjøpe brukt lykt fra et bildemonteringsselskap, men innen det skjedde så ramlet det inn med flere feil. Blant annet røk MCU, så jeg fikk nye prisforslag til utbedringer der. Pluss at jeg utsatt å fikse AC fra tidligere på grunn av en pris som var til å steile av. Før jeg rakk å la siste sjokk synke inn så fikk jeg feilkode om vannlekasje i hovedbatteriet og ennå et prisforslag som var til å ramle av stolen av. Summa summarum så ble det så mye at reparasjonene kostet mer enn å kjøpe tilsvarende fungerende bil brukt. Jeg fant meg heller en reservebil å bruke inntil videre så Teslaen ble stående og feilene formerte seg tydeligvis mens den sto der. Etter ørten salgsforsøk så endte den som delebil på vei til Litauen. Formuen jeg hadde brukt på bilen fire år i forveien var effektivt redusert til smuler. Men det var i hvert fall nok til å dekke kjøp av en sliten bensinbil fra 2004 og et par års forbruk av bensin. Jeg tror jeg har fortalt denne historien et utall ganger her på forumet i varierende detaljgrad etter hva vi diskuterer, men det er altså bakgrunnen til at min entusiasme for merket Tesla snudde seg. Egenerfaring med både bilen og service-avdelingen gikk fra gull og til septik i løpet av 4 år.

På min model S så det langt mer alvorlig ut. Også verre enn på videoen som ble vist litt lengre opp her. Den ene baklykten min hadde badebasseng med ca 2-3 cm dybde som skvulpet frem og tilbake. Den andre hadde bare 0,5 cm i bassenget men var helt tåkelagt av dråper inni hele lykta. Når dette frøs på så var det det rim i hele lykta. Etter hvert sluttet den lykta med minst vann å fungere. Tesla-verkstedet foreslo ny lykt + arbeid til et 5-sifret beløp. Jeg husker ikke eksakt beløp men det var i hvert fall over 10 lapper. "+ eventuelle merkostnader og andre feil og skader som oppdages under veis" som de så fint kalte det.

Fukt-eksponerte kretskort som ikke er lakkert eller forseglet på noe vis er heller ikke et helt heldig designvalg. Dette kunne man kanskje forventet i en billigbil fra Serbia eller noe sånt men ikke på en bil som kostet en million uten avgifter. Disse løsningene er akseptable i en ørken, ikke ellers. For meg ser det ut som den røde tråden er at designen er lite gjennomtenkt hastverksarbeid. I tillegg er hullet til høyre under lista rent slurvete utført. Hastverksproblemer kan komme av så mangt. Overarbeidede arbeidere som har for lite tid per bil, dårlig kontroll under veis, for dårlig opplæring, uheldige designvalg som det er vanskelig å rekke å fikse under veis osv.

Jeg ser fra tapstallene at vinteren definitivt er over nå. Det var ventet at tapene ville synke i vinter og ta seg opp igjen til våren. Kjapp analyse av tallene fra i vinter: Russerne tapte svært mange soldater i både november, desember og januar til tross for at tapene av tungt materiell som tanks, APV og artilleri var noe lavere enn i høst. I februar sank også tapene av soldater. Men i løpet av mars har det tatt seg opp igjen. Tapene av soldater og tungt materiell ligger på nivå med høsten igjen. På toppen av det ser vi en kraftig økning i tap av droner og lette kjøretøy i januar-mars.

Det kan jo også sees som en fordel. Skaff noen det står Toyota på eller noe sånt i stedet for.

Jeg tror ikke det er noen lekkasjer. Ut fra tallene over her virker det veldig sannsynlig at lufta forsvinner ut med vannet, selv om vannet ikke er i nærheten av mettet med luft.

Jeg tenker det mest relevante tallet er dette: Dette gjelder riktignok ved 25°C, men ved 6 bar absolutt trykk. I følge en av grafene der øker løseligheten av luft ved lavere temperaturer. Sånn på øyemål ca 35% høyere løselighet ved 10°C og 6,9 bar enn ved 25°C og 6,9 bar. Det vil si ca 0,184 gram luft per kg vann. Oversatt til liter så løser 1 liter vann 0,14 liter luft ved 10°C og 6,9 bar. Senker vi trykket til 1 bar (atmosfærisk trykk) så ekspanderer lufta fra 0,14 liter til 0,97 liter. I min kommune sier vann og avløpsetaten at gjennomsnittsforbruket per innbygger i private boliger 180 liter per døgn. Hvis deres to husstander inneholder totalt 6 personer så kan vi estimere 1080 liter per døgn. Forutsatt at lufta absorberes totalt i vannet så vil deres vannforbruk kunne tappe 1043 liter ikke trykksatt luft ut av tanken hvert døgn. Dette estimatet er en øvre grense med ganske mange forutsetninger. PS. Karbonert vann er en relevant sammenligning. Setter du en ballong over korka på en brusboks og klarer å åpne boksen uten å sprekke ballongen så vil ballongen blåse seg større enn volumet på boksen, hvis den får nok tid. Desto lavere temperatur jo lengre tid vil det ta før karbondioksiden slipper ut. Har du sodastream kan du prøve å karbonere kaldt og varmt vann og deretter la de to romtemperere seg og til slutt måle volumet som slipper opp i ballongen. Den kalde skal i teorien kunne karboneres mer enn den varme.

Gode poenger @Complexity og @Snowleopard Jeg er glad det er 2 pedaler. Filosoferingen var dårlig gjennomtenkt. Full gass burde jo være tilgjengelig under normal kjøring. Det samme bør full bremsing. Men under parkering bør kanskje gasspådraget begrenses av sikkerhetsmessige grunner. Uansett om man velger enpedals med creep og enpedal med bremsa eller motsatt. Men da bør den sikker akkompanjeres med en launch mode, så man har den muligheten også.

For å filosofere videre på den der så kunne man sett for seg enpedal-kjøring der pedalen fullt inne betyr maks bremsing, mens pedalen helt ute betyr sakte aksellerasjon. Egner seg nok best for biler med minimal aksellerasjon i utgangspunktet.

I normale situasjoner er det bare en vanesak. Normalt er det bare en vanesak, men forskjellen viser seg først i unormale situasjoner. Plutselige ting skjer og man får en kroppslig respons eller refleks. Har man foten på gassen da så kan resultatet bli full gass. I verste fall. Hvis og men. Styrer man farta med bremsa og får en plutselig reakasjon, enten på ting som skjer utenfor bilen eller man setter tyggisen å tverra i halsen eller nyser eller noe, så stopper bilen brått. Det er tryggere enn at potensielt gassen makser ut. Jeg har ikke hatt konkrete problemer med det ene eller andre selv, men har hørt om andre tilfeller der det har betydd noe. Statistisk burde det kunne ha betydning i en viss andel av ulykkestilfeller, særlig i parkeringssituasjoner.

Til orientering: Jeg har nesten sluttet å følge med på denne tråden og Trump 2025-tråden. Ikke fordi jeg ikke bryr meg, tvert i mot, fordi jeg bryr meg for mye. Når verdens, demokratienes og vestens framtid har så store utfordringer som i det siste så er det en mental belastning å ta utviklingen for mye innpå kroppen. Zelenskys møte med Trump var dråpen som satt meg ut. Jeg har vært nødt til å ta litt avstand og ta tilbake nattesøvn og fokus på jobb og familie. Jeg kikker innom tråden litt nå og da men kommer til å bli mindre aktiv. I dag kom jeg over et lyspunkt jeg vil trekke fram. Ukrainerne har vært veldig dyktige til å ta ut russisk artilleri de siste par dagene.

Ja, det stemmer. I tillegg så skaper det veldig smale fargespekteret fra LPS ingen fargekontraster som øyne og hjernen bruker til å oppfatte og analysere omgivelsene. Ennå en negativ effekt er at en del materialer ikke reflekterer den smale bølgelengden til LPS, så de ser sorte ut selv om de ville vært godt synlige i mer bredspekteret lys.

I gatelys var 90, 150 og 250W LPS pærer ganske vanlig før. Men de finnes også i svakere varianter ned til 35W som passet til mindre gangveger, hushjørner og garasjer, og kraftigere varianter som f.eks 400 og 600W HPS pærer som typisk lyste opp fotballbaner fra enorme lystårn med f.eks 4x4 armaturer i hvert tårn. Til tross for økt bruk av gate og veibelysning fra 2014 til 2023 så sank også energibruken fra 600 til 400 GWh på bare 9 år. Æren for dette må etter alle solemerker gå til massiv utskifting til LED. Jeg vil anslå at overgangen er nesten ferdig pr 2024. Hadde ikke LED blitt oppfunnet så tipper jeg vi hadde brukt omtrent 700 GWh via LPS gatelys i 2025. Pga LED havner vi nærmere halvparten av det. Det skal sies at LPS er ganske effektive pærer målt i lumen per watt, også sammenlignet med LED, men fordelene med LED er mange: Mye bedre fargespekter, mye mindre sløsing med strølys og mye lengre levetid.

Tja, man vet jo aldri med Musk. Godt mulig han klarer å sende mennesker til Mars om ~10 år, men jeg tror det blir med den ene gangen. Tipper sakte død på live kamera kommer til å kurere ganske mange reiselystne og at konseptet må få hvile et par generasjoner før man får tilbake teknologioptimismen om at det lar seg gjøre på permanent basis. Alternativt så etableres det base på Mars uten mennesker men med allsidige roboter.

Det er jo ikke helt uvanlig at f.eks sommervarer selges til under halv pris på vinteren. Spesielt på varer som tar mye plass, fordi lagerplass koster penger for butikkene. Hagemøbler slår meg ikke som en hardt prispresset kategori. Det er vel som andre typer møbler, ganske gode marginer som gir rom for å kvitte seg med restlagre til godt under halv pris. Jeg kan ikke skjønne hvorfor Hugo ser det som opplagt at kjøper burde visst at dette var feilprising. For meg er det opplagt andre veien. Hvem bør vurdere denne saken? Forbrukerombudet* burde kunne ta en vurderig. Forbrukerombudet er klageorganet i forbindelse med reklame, mens forbrukerrådet er klageorganet i forbindelse med gjennomføring av et salg/kjøp og reklamasjoner.

Mandag og tirsdag ble det kyllingfilet, bretagnesaus, quinoa og salat tilbehør.

Jeg tror en hel verden er i ferd med å ta avstand fra Elon Musk, inkludert hans barn, med navn som til forveksling kan høres ut som en modell fra Toyota.

En halvmeter skavl i oppkjørselen får man jo allerede ved 10 cm på bakken. Det er jo veldig vanlig når det først snør. Og denne halvmeteren er som regel tettpakket fordi brøytebilen kompakterer snøen når den skyves framover. Denne halvmeteren er helt ok så lenge den dyttes over på plener, grøfter og deponier. Men akkurat i oppkjørselen er den altså en vesentlig ulempe for naboeiendommen. Hos meg har jeg opplevd både 1,0 og 1,5 meter tettpakket skavl i oppkjørselen, men det er mer sjeldent. Brøytemannskapet skal prioritere å holde veiene åpne. Det vil si at ved sånne ekstraordinære snømengder (som gir 1-1,5m skavler i oppkjørslene) må eierne av oppkjørslene forvente å havne sist på prioritetslista. Merk, sist men ikke skyves helt ut fra lista og ignoreres.

Det var ikke meningen å sammenligne med oppvarming uansett. Ei heller nasjonalt forbruk eller globalt eller skip eller noe sånt. Hele poenget koker ned til en funfact og sammentreff om at det å oppgradere belysningen i Norge frigir nok energi til å elektrifisere hele personbilparken.

Ca i 2010 presenterte en av de største belysningsleverandørene i Norge tall på hvor mye strøm som gikk med til belysning før LED, og hvor mye de regnet med å frigi med LED og hvor mye som ville frigis med smart lysstyring (av/på/dimming ut fra behov). Jeg husker bare ett av tallene: 7 TWh ville frigis i Norge totalt fra før til etter. Grunnen til at jeg husker det tallet var fordi det matchet estimatene for hvor mye en 100% elektrifisert personbilpark vil forbruke, 7 TWh årlig.

Beklager men det går ikke. Tesla-bilene, selskapet, NaziMusk, Trump og Putin er uløselig sammenknyttet. Det ble sånn for alvor i januar og kommer ikke til å opphøre på veldig lang tid. I hvert fall ikke i år.

Er dette et forsøk på å bagatellisere de nasjonale strømbruddene på Cuba? Det er godt mulig de har andre utfordringer enn oss. F.eks det å holde mat kjølt og fryst gjennom strømbruddene. Da tenker jeg ikke bare på private kjøleskap men også butikker og næringsmiddelindustri. Også er vel de også sterkt avhengig av digital kommunikasjon til allskens ting.

Jeg flisespikker ikke om noen få kg eller cm. Jeg snakker om å dumpe snø over til naboeiendommene, som er til vesentlig ulempe for naboene. Dvs. jeg ser normalt ikke snø som dumpes på naboers plener og grøfter som en vesentlig ulempe for dem* men når det veltes en halvmeter tykk hardpakket snøskavl i hele oppkjørselens bredde og det tar god helse kombinert med en halvtime å måke unna, så kaller jeg det for en vesentlig ulempe. * Setter man det veldig på spissen så kan man nok finne eksempler på vesentlig ulemper der også. Jeg vet om et tilfelle fra media der brøytebilen hadde laget et snøfjell på 7 meter høyde i en pensjonert dame sin hage. Fjellet neppe ville smeltet helt før rundt st.hans i hennes nordvente hage. Dette tilfellet ble ikke løst rettslig, så det ble ikke noen presedens der, men brøyteselskapet beklaget seg og kom og ryddet bort det meste skånsomt og i dialog med tomteeieren. Lokalavisen dekket saken i flere runder mens ballen gikk mellom partene.

Nettopp, men hvem sitter i utdannindsdirektoratet? Hvem har i praksis innspill? Det er PPT, fylkers utdanningsetater osv. I all hovedsak folk med bakgrunn fra læreryrket, spesialpedagogikk osv. Det var ikke meningen å ramme inn lærerne som et klart definert og lukket ekkokammer. Tvert i mot prøvde jeg å fortelle at det er et mer løselig og diffust lærermiljø.

Vel, enten har kommunen regulert for få deponier, eller så er dette bare en sporadisk problemstilling. Det er et greit kompromiss at man tillater at det skjer sporadisk i stedet for å regulere i overkant mange og store deponier. Uansett, begge disse to alternativene er helt greie ettersom eier av tomta der snøen faller tar sitt ansvar for den, uten å velte problemet over til naboene.