Simen1

.. eller som å produsere champagne-brus i Tromsø. Den gang Mack-bryggeriet lå i Tromsø ble de saksøkt av den franske regionen for forfalskning av geografisk merkevare. Mack bøyde seg for kravet, først endret umiddelbart til "fruktsjamp" og etter hvert gjorde de et stikk tilbake til franskennene ved å døpe den om til frukt-sjimpanse-brus, der en sjimpanse var tydelig kledd med fransk alpelue og franske stripete klær. Poenget er at hvis en først skal merkevarebeskytte stedsnavn, så får en gjøre det fullt ut og droppe "Lofoten" fra produkter fra andre steder.

Du får det til å høres ut som kjøperen ikke er med i forhandlingene om pris. Det stemmer ikke. Kjøpere rapporterer inn en kvantum vs pris-kurve og får den mengden kraft, til den prisen vedkommende er villig til å betale for hele kvantumet. Legg merke til at både produksjon og forbruk har en pris-mengde kurve. Det betyr at i ditt tenkte tilfelle så kan det hende at kjøper avstår fra å kjøpe de siste 500 MWh, fordi det blir for dyrt.

Som sagt, storbylivet passer noen typer beboere bedre enn andre. Folk flytter til og fra byer alt ettersom hva som passer deres livsfase. Det er heldigvis ikke sånn at folk er stedfast forankret der de ble født, til de dør. For å ta et relativt vanlig scenarie: En person vokser opp på bygda, flytter til storbyen for å ta høyere utdannelse og får sin første jobb, plutselig er det barn i vente og man flytter til bygda, får flere barn og lar barna vokse opp der i en enebolig som krever mye vedlikehold, flytter/pendler til storbyen i slutten av arbeidskarrieren, blir boende der fordi eldretjenestene er bedre enn på bygda og bygda ikke har nok vedlikeholdsfrie leiligheter. Neste generasjon følger samme mønster. Jeg sier ikke at dette gjelder alle, men det er et ganske vanlig scenarie. Mange foretrekker å la barn vokse opp på bygda eller småsteder, framfor tettbefolkede byområder. Det sier ikke bare noe om økonomiske kår og behovene man føler man har for en familiebolig, men også noe om hva folk mener er et godt oppvekstmiljø for deres barn.

Som sagt, jeg har forståelse for kritikken mot fordelingen av inntektene. Det havner i feile lommer og fordeles ikke ut til folket slik det burde. Mitt regnestykket handlet ikke om innenlands fordeling. Om det blir bonus til direktører og aksjonærer eller om det kommer folket bredt til gode. Mitt regnestykke handlet om inntekt til Norge som land. Ikke som i statskassa, men som i til Norge som både statskasse, aksjonærer, direktører og mannen i gata. Summen av inntekter som havner i Norge. Ikke bare flaskehalsinntekter alene. Ikke bare kraftsalg alene, men summen av dette. PS. Jeg vil fortsatt oppfordre til å sette opp det regnestykket.

Takk

Det stemmer. Det er kanskje et halvt år siden jeg leste noen overskrifter på det. Beklager antagelsen om at det fortsatt var store mengder på lager. Jeg noterer meg korreksjonen.

Du glemte visst å legge ved dokumentasjon på denne påstanden. Eller er "spekulasjon" et mer dekkende uttrykk? Hvilken påstand?

Hva med å bare ta saken i egne hender? Sett opp et regnestykke som er godt nok for deg og presenter det her. Ta gjerne utgangspunkt i det samme døgnet, 21. juni 2025. Utfordringen går til @Gazer75 også. Hvis ønskelig, så er det helt greit for meg om dere begrenser regnestykket til NordLink slik jeg gjorde, for å begrense arbeidsmengden. Ved manglende data, fyll gjerne inn med estimater og gjetting etter beste evne.

Jeg har også stusset på disse påstandene fra blant annet Støre. Jeg mistenker at dette er skudd fra hofta fordi Israel har bådratt seg et "bad guy"-stempel i Gaza og noen ser Iran som nok et uskyldig offer for Israels aggresjon. Som om Iran har blankt rulleblad og null forhistorikk. Jeg tror det skyldes først og fremst kunnskapsmangel og lite fokus på denne verdensdelen over tiår fordi det "ikke er vårt bord". Men tilbake til påstanden om folkerettsbrudd. Jeg stiller meg åpen til eventuell dokumentasjon og argumenter for at det stemmer. God dokumentasjon vinner fort poenger hos meg.

Dette er helt virkelighetsfjernt 1. Israel med sine 10 millioner innbyggere har ikke i nærheten av kapasitet, folketall og mulighet til å passere naboland for å gjøre bakkeinvasjon i et land med 92 millioner innbyggere. 2. USA har ikke folkelig støtte til å gå inn i en ny bakkeinvasjonskrig. Det er helt utenkelig at Trump kan klare å kjøre gjennom noe sånt. 3. Europa har mer enn nok med å forsvare eget kontinent via Ukraina. Det er helt utenkelig at Europa skal la seg presse til å gå inn i midtøsten. I hvert fall før Russland er 100% oppløst og avviklet.

Oslo er en knøttliten by i internasjonal sammenheng. Likevel kveles byen av "trafikk", eller rettere sagt offentlig infrastruktur for trafikk (veier og baner). Det er nesten så det er uforståelig at andre byer kan overleve seg selv med et innbyggertall på mange millioner. Helt til man stikker fingeren i jorda og forstår at problemet ikke er at Oslo er for stor eller har for mange innbyggere med forflytningsbehov, men at det er den offentlige infrastrukturen som er flaskehalsen for Oslo. Oslo er som en organisme der samfunnets blodårer er kraftig innsnevret, på grensen av hva som er levelig. Dette framprovoserer ekstreme boligpriser i gangavstand fra Oslos sentrale organer. Hvorfor er det så få som ser at Oslo er en organisme i nød? Jo, forklaringen er enkel. Folk er hjernevasket til å tro at Oslo må lide - for å redde klimaet, marka og verden. Oslos beboere tror selv på dette i så stor grad at folk blir "blåst av banen" når de kommer til internasjonale storbyer og ser at det faktisk fungerer til tross for mye høyere folketall. Nordmenn og Oslo-folk trenger en realitetsorientering. Oslo kan fint ha både 2-3 og 10 ganger så mange innbyggere uten å kveles - hvis man bare gjør som i mange andre land: bygger ut nødvendig infrastruktur. Selvfornektelsen er til å ta og føle på når mange mener at det ikke er mulig i Norge, fordi vi ikke vil og fordi vi vil redde klima, miljø og Oslomarka.

Israel melder om intensive angrep på militære mål i Teheran i dag. Iran melder om angrep på inngangen til et fengsel, et universitet og i nærheten av en røde halvmåne-sentral. https://www.dagbladet.no/studio/nyhetsstudio/687?post=184376

Hvis dette i praksis er en slavelønnet taxisjåfør som sitter og kjører bilen fra et fattig land via VR for å slippe unna et annet lands minstelønn for taxisjåfører og samtidig litt skatteunnvikelse så kan jeg ikke skjønne annet enn at fagforeninger verden rundt vil protestere vilt mot VR-slaveriet. Det aner meg om hvem som er hjernen bak moralen i et sånt opplegg. Sikkert en som mener han ikke er rik nok.

LOFOTEN sprøkstekt hyse - produseres i SVERIGE Jeg blir irritert når produsenter forsøker å villede oss. De kunne vært ærlige om hvilket svensk sted som produserer disse og kalt det opp etter det stedet. Jeg har ikke noe i mot Sverige eller at mat produseres der. Jeg ville sikkert kjøpt hvis de var ærlige, men når de bevisst forsøker å villede oss med villedende navn, så blir jeg forbannet og avstår fra å kjøpe. Løgner, propaganda, villeding og halvløgner er noe faenskap. Da blir jeg forbannet!

Ikke heng deg opp i hva kraftprodusentene tjener. Jeg snakker om Norges inntekter på kraftsalget, ikke bare kraftprodusentene. Med Norge mener jeg hva både kraftprodusentene tjener OG hva TSO tjener på flaskehalsene. Summen av dette, er et grovt estimat. Jeg er klar over at det er et for høyt estimat siden TSO deler flaskehalsinntektene seg i mellom. Derfor skriver jeg at det er et grovt estimat og inkluderer et forbehold om nettopp denne delingen. Så, hva mener du egentlig er problemet med regnestykket mitt? At du på død og liv ikke vil slå sammen flaskehalsinntekter og kraftsalgs-inntekter? Eller at forbeholdet om delingen av flaskehalsinntektene ikke var understreket tydelig nok? Eller er det noen prosent svinn over kabelen, prispåvirkningen eller vindkraftas eierskap som gjør at du ikke anerkjenner det grove estimatet, fordi det ikke er fint nok?

Ser man seg blind på beboere per byggets grunnflate så er det åpenbart at det fører til mye høyere folketetthet. Ser man derimot på hvor mye man må kompensere med parker, ballbinger, bredere veier og fortau, så er økningen i folketetthet langt mindre imponerende. Det er en måte å spare seg til fant på. Man skaper mye dårligere bomiljø til en mye høyere pris, med beskjedne gevinster i folketetthet. Sammenlign gjerne med krympflasjon i butikkene. Ja, du kan kjøpe porsjonspakninger for noen få kroner, men kg-prisen blir skyhøy. At man kan bygge de penere enn sovjetblokker betyr ikke at konseptet er annerledes. Det betyr bare at man sminker grisen. Du trenger ikke spissformulere 50 etasjer, for man får mange av de samme fenomenene i litt mildere grad allerede ved 5-10 etasjer. Blokker passer godt for visse beboergrupper, men i dag er det fokusert for mye på denne boformen og økonomisk press gjør dessverre at andre beboergrupper tvinges til å bo på sånne steder under "frivillig tvang". Det burde heller vært fokusert mer på å senke boligprisene generelt sånn at f.eks barnefamilier får råd til å bo på 100+ kvadratmeter med 50+ kvadrat egen hageflekk. F.eks rekkehus. Hadde noe sånt kostet 5 mill i 30 minutters radius fra Oslo S, så hadde folk bodd der i stedet for å måtte ty til langt dårligere boformer av økonomiske grunner.

Det er nok så ille som du ikke vil tro. Det er svært godt kjent at Putin bidro sterkt til Trumps valgkampanje. I 2016 håpte Putin at Trump skulle komme opp i 40-49% sånn at det skapte mye kaos i USA. Det gikk jo bedre for Putin enn han hadde trodd. I 2024 håpte han at Trump skulle vinne igjen - fordi han visste det ville bety ennå mer kaos. Derfor ga han via mellommenn støtte til Trumps presidentkampanjer, mens det viktigste bidraget var det russiske troll som sto for ved å injisere løgner og propaganda via sosiale media. Det veltet som kjent vektskåla i Trumps favør og nå er han president. Den ene pro-russeren etter den andre settes inn i apparatet rundt han. De som ikke er direkte pro-russere, er indirekte pro-russere, det vil si personer som støtter saker som enten skaper kaos, skader USA, forsterker Russiske talepunkt eller andre strategiske fordeler for Russland. Trump / agent Krasnov har til og med ansatt en ikke sikkerhetsklarert russer, Sergio Gorokhovsky, som sjef for sikkerhetsklarering av Trumps administrasjon. Se et par minutter fra dette tidsstempelet: Man skal være bra faktafornektende for å ikke se at Putins lange tentakler stikker dypt inn i USAs administrasjon. Selv store deler av MAGA har begynt å reagere på russifiseringen.

Russerne satser beinhardt på å angripe sivile for tida. Spørs om de har tid til å gå etter militære mål innimellom.

Delvis på grunn av UK som har hatt høye priser også på dagtid. Dvs vi har eksportert dit på dagtid samtidig som vi har importert fra andre land. En ting til som distraherer når du ser på totalt-tallene er at det eksporteres en god del fra Midt og Nord-Norge til Sverige døgnet rundt, mens på Østlandet går det litt fram og tilbake til Sverige i løpet av døgnet. Det gir asynkron import/eksport til Sverige. I dag var det import fra UK på dagtid i motsetning til andre dager så jeg tror det reddet litt av importen i dag. Men til gjengjeld var det vist noe problemer med Danmark-Sørlandet i dag når vi skulle importert 1680 MW. Aner ikke hva som skjedde der, men det ble nå bare 0-295 MW når jeg sjekket tidligere i dag.

De designer vannløpet (rørene) sånn at turbinene får maksimal fallhøyde. Altså høyden fra dam-nivået til utløpet. Det er ofte mellom disse to høydene det trengs en minstevannføring for eksempel for å ivareta en laksestamme.

Noen teiper bjelkene med gaffa før de monterer terrassebordene. Hensikten er å få en fuktsperre og dryppkant som beskytter bjelkelaget mot fukt og vann som trekker inn mellom bordene ved hjelp av kapillærkrefter. Det finnes også dyre spesialprodukter. Og denne og denne. Jeg har bare sett på youtube at noen gjør dette. Aldri sett det i praksis.

https://armscontrolcenter.org/uranium-enrichment-for-peace-or-for-weapons/

Det med høyblokker og barnefamilier har dessverre blitt en økonomisk nødvendighet hvis man på død og liv vil kombinere jobb sentralt i Oslo med barn. Det er ikke fordi denne boformen er spesielt gunstig for barn. Eller at Oslo sentrum er et knallbra sted å vokse opp. Det er når man gjør kompromisser mellom ulike ting i livet og boforhold havner langt nede på lista at man tyr til sånne løsninger. Hadde ikke pris vært et tema så ville man selvsagt bodd svært annerledes når man har barn. Problemet har egentlig utviklet seg over i hvert fall 50 år. Bostandarder som barnefamilier ikke ville funnet seg i før tyr man til nå av økonomiske grunner. Når folk fokuserer på at det er for få bøttekott på 40 kvadrat i 10. etasje for barnefamilier så vil jeg påstå at de ser problemet fra feil side. Problemet er ikke at det er bygget for få sånne leiligheter - problemet er at større, bakkenære leilgheter og hus ikke bygges billigere. Problemer rammer ikke bare barnefamilier. Det rammer bredt. Argumentene om at vi må bo stadig tettere av hensyn til klima, markagrensa, trafikk osv er egentlig bare dårlige unnskyldninger for å senke levestandarden for vanlige mennesker gradvis over tid (koke en frosk), uten at stat og kommune trenger å følge opp med nødvendig infrastruktur for gode liv (veier, baner, osv). Før i tiden handlet det i mye større grad om at folk skulle kunne bo sånn de trengte, ha nok plass til tingene sine, hele familien, osv. Nå går det tydeligvis ut på å tyne befolkningen inn på minst mulig plass for at politikerne skal slippe å bidra med infrastruktur. Så, hvor blir det av velstanden som var bedre fordelt i samfunnet for 20-50 år siden?

Jeg vet ikke, men kan jo prøve å spekulere noen retninger: Hvis beisen har en viss vanntetthet, kanskje det forhindrer borene å tørke opp når det er tørrvær? Kanskje beisen ikke forhindrer soppsporer på samme måte som før. Ellers så kan jo alder være en viktig faktor. Bord som kan ha stått i all slags vær opp mot 45 år har jo egentlig gjort en god jobb bare ved å leve så lenge.

Det ser ut som bjelkelaget under er mulig å berge. Ta en nærmere kikk på om det er nødvendig å skifte noe der eller bare å skifte ut terrassebordene på toppen. Å skifte terrassebord er en ganske grei jobb. Det vil si, straks du får revet løs første bord så går resten mye lettere. Sett brekkhjernet i hjørnet mellom bjelken under og terassebordet oppå så vipper du løs fortløpende. Det kommer til å stå igjen en hel masse spiker. Disse vipper du opp med brekkhjernet eller hammeren. Kjøp nytt, gjerne impregnert 28x120 mm bord 1 sortering. Det går med 8,33 meter per kvadratmeter + avkapp. Royalimpregnert kan også være greit om du liker brunere utseende. Smak og behag, men plast-produkter (kompositt) er ikke min smak. Det er både dyrt og miljøfiendtlig. Kjøp moderne terrasseskruer 55mm med A4 syrefast. De som er merket C4 sinkbelagte holder definitivt ikke i vestlandsvær og de som er merket A2 er en mellomting - som jeg heller ikke ville stolt helt på. A4 er også mye sterkere skruer. C4 knekker lett. A4 koster ca 2-3 ganger mer enn C4, men det er verdt prisen. PS. Endene på terassebordene på bildet ligger oppå bjelkene under. De bør stikke noen centimeter ut for å redusere fuktproblemer på endeveden.