MailMan13

Det gjelder kun de uten emalje, og det varer egentlig bare til neste gang man koker noe vannbassert i den, eller vasker med såpe. En enklere måte er å sette denn inn med olje og varme opp på komfyren akkurat til oljen begynner å ryke litt (merker det på lukten først), så skru av og la den kjøle seg ned langsomt mens man kanskje påfører olje et par ganger underveis. Er det en stekepanne med trehåndtak, så er det eneste måten å gjøre det på. Gjentar man det et par ganger blir det veldig non-stick til slutt, men som sagt varer det bare til man varmer opp noe vått i den.

Funker sikkert helt greit. Vi har en av Ikea sine som også funker som den skal. Man kan også kjøpe brukt, så hvis man vi ha en sånn Høyang Polaris som bestemor hadde, så koster de typisk 500-700,- der.

Vet ikke helt det. Jeg tok informatikk med noe over middels resultat på en litt under middels institusjon. Det plasserer meg midt på treet i sum tenker jeg. Det var definitivt en realitetsoprientering å komme videre Men når jeg som gjennomsnittlig som sådan "innkasserte" veldig enkle 6'ere i mattematikk, elektroteknikk og elektronikk på yrkesskolen så forteller det jo meg at nivået der kanskje er mer tilpasset skolelei ungdom. Ikke at det er noe galt med det. Det var definitivt en realitetsorientering å komme videre opp i systemet. Det var ikke nok å løse et par linære forhold og enkel trigometri for å få full score lenger.

Begge deler har sine meritter. Mitt inntrykk etter å ha gått 2 av de årene du snakker om før jeg bestemte meg for a t jeg ville studere og ta mer blant annet realfag er at de som faktisk tok elektrikerretningen hadde mer enn nok med å snu litt på Ohms lov. Men det er jo derfor jeg spør da. "400V" betyr forskjellige ting for forskjellige fagutøvere. For en automatiker eller elektriker er det en merkelapp for materiell, for en ingeniør eller annen realfagsperson er det en fysisk størrelse. For å oppnå forståelse for hva som sies er det viktig å vite hvilket perspektiv man kommer fra.

Trenger man å ha memorert forskrifter eller å faktisk kunne elektrisitet for å kunne forstå det som sies? Min erfaring er gjerne at elektrikere og automatikere er god på det første, men blanke på det siste.

Steder hvor bærende komponenter som travers, bærearmer og hengerfeste og denslags er boltet fast er normalt helt greit å løfte på. Feil løfting vil nok ikke ødelegge foringer. Faren er mer om man å bøyer eller punkterer karroseriet. Om du har løftet på den bolten uten å bøye traversen er det ikke løftingen som har ødelagt noe.

Med mindre du vet at du trenger noe av ruterfunksjonaliteten til mesh-nodene hadde jeg holdt dem i AP-modus. Har du lyst på mer avansert ruter enn Altibox leverer, så har sannsynligvis ikke disse aksesspunktene det du vil ha heller. Det er ikke gunstig å ha flere noder enn nødvendig, jeg støtter forlaget å forsøke med to først enn å plassere noe med trådløs backhaul noe sted mellom. Hvis man ender opp med gode signaler fra alle tre i deler av huset så blir ikke det nødvendigvis så bra heller.

Så du ser for deg at marginalskatten på lønn skal opp over utbytteskatten allerede fra 400' ? I dag må man opp rundt 900-millionen før man begynner å tenke på det.

Lave frekvenser hører man godt med dårlig hørsel også. Men god dypbass er veldig rom- og plasseringsavhengig. Kanskje du har et rom som ikke har de samme problemene jeg har, eller lillebror ikke spiller dypt nok til å fremkalle dem 🤷‍♂️ Hvis du kjøpte Wiim-forsterkeren fra den andre tråden din så har du jo EQ- og romkorreksjonsmuligheter også. Verdt å sjekke opp om man er interessert i sånt.

Er daglig leder en av eierene av selskapet, eller har noe relasjon til eiere og styret?

Støtter å la bilen stå. Ikke etterfyll olje, ikke forsøk å reparere noe. Da gjør man bare reklamasjon vanskeligere. Så lite olje at det ikke viser på pinnen betyr enten veldig høyt forbruk, eller at den er kjørt langt med lite olje. Begge deler er mangler som skal opplyses. Manglende service er heller ikke god begrunnelse for at det skal mangle olje. Motorolje skal alltid holdes øye med og etterfylles mellom servicer også.

Kan jo være greit å ha litt ekstra sannsynlighet for å slippe å komme borti noe sånt i fremtiden også? Lukter litt sånn "jeg vet hva jeg gjør, så jeg trenger ikke antivirus" av dette. Sikkerhet er ikke binært, det er flere lag og om å gjøre å stille seg slik at mer enn èn ting må gå galt før det skjer skade.

Hadde E-12F en stund, og vil ikke anbefale den. Var veldig resonant og "brummete" rundt 30-40Hz i alle potensielle plasseringer. Fikk ikke til å plassere og integrere den sikkelig. Mulig lillebror er bedre siden den sikkert ikke spiller så høyt i det samme problemområdet, men det jo tilsvarende mindre dypbass også. Ville kjøpt noe bedre. Hvis du ikke har reciever/forsterker med romkorreksjon så ville jeg valgt en sub som har det innebygget.

Man bruker kun volumkontrollen som er ytterst i signalkjeden (planken) om man kan noe for det. Typisk skal signalkilder stå på 100%, TV'ens lyd på 0 om man kobler til med optisk. (Har du støtte for HDMI-Arc på TV og planke så kan du muligens la TV'en styre volumet til planken.) At slike kabel-tv bokser har volumkontroll i det heletatt er et feilsteg fra de som lager dem.

Spenstig valg av bryter, gitt at det kanskje blir en del damp i det området.

Kommer an på nettleseren og hvilke andre mekanismer selve nettsiden bruker. De er litt ulike. Alle nettlesere har flere lag med sikkerhetsmekanismer som må settes ut av spill for å komme så langt som til denne. - Først var det noe gjenglemt kode som kaller localhost. - Så er det en Access-Control-Allow-Origin -header med verdien *, som forteller nettleseren at det er nødvendig å åpne for å laste innhold fra alle domener. (Standard kan en nettside kun hente resurrser fra sitt eget domene, men er det mye CDN og eksterne ting så skrur de fleste nettsider denne sikkerheten av.) - Så er det en Content-Security-Policy -header som detaljerer hva som er tillatt fra hvilke domener. Nå er feilen rettet hos DNB, så jeg klarer ikke å se hvordan man "kom seg rundt" denne policyen i går. Det må ha vært et unntak også der. Enten wildcard eller localhost på feil sted der. Ser også ut for meg som DNB er inkonsistent med hvor/når headerene er brukt, noen resursser har CSP, andre ikke. Disse skal helst være like på alt innenfor samme nettside. - Til slutt er det Chrome sin sanity-sjekk som fanger opp at her er det noe som ikke nødvendigvis er lurt å gjøre, som slo til i går. Litt imponerende at det har gått feil i såpass mange lag, men det kan tenkes at det henger sammen med at et eller annet bygg-system generer headere generert utfra avhengighetene eller noe sånt. Dog, jeg er ikke webutvikler, så det kan være andre forhold som slår til her. Industristandard er at alt av nettlesere, javascript og html er holdt sammen av maskeringsteip og skytestreng.

Problemet med å trykke "ja" er at du disabler en del av XSS-beskyttelsen i nettleseren for hele dnb.no-domenet. Jeg ville nok bare trykket nei, så få de heller generere noen feilmeldinger i konsollen. Ser ikke ut som det påvirker nettsiden .

Det kan være greit å gå litt mykere ut i første runde, og ringe og spørre dem om hva beløpet går til. I kommunen min er f.eks kostnad for tømming av septiktank amortisert utover vanlig vann og avløpsavgift-fakturaene i stedetfor at man betaler engangsbeløp for tømming og deponering.

Dårlig håndtverk. De gjør tre kall til noe som ser ut som en språk/lokaliserings-tjeneste på localhost. Sikkert noe en utvikler har styrt med lokalt og ikke feature-switchet av i produksjon. Og så har gjerne en annen utvikler igjen tweaket på headere og tilgangstyring og sånt for å bli kvitt advarsler/feilmeldinger som resulterer. Vet at DNB holder på med sikkerhetsrevisjon om dagen, så dette er typisk resultat av automatisk scanning og formaliadrevet "sikkerhetsarbeid".

Personlig har jeg koblet alt i TV-benken med kabel siden det først er et kabelpunkt baki der. Da er det alltid nær 100% stabil tilkobling. Selv om TV kun har 100mbit ethernet så er det noe som bare er en relevant begrensing om man har lokal medieserver med blueray-materiale i 4k. Men hvis det aldri er tilkoblingsproblemer med wifi for dere, så betyr det jo ingenting i praksis.

Nå må du ta deg sammen og lese det jeg skriver. Man får en blanding av karbohydrater, blant annet dekstriner. Jeg har ikke sagt noe annet enn det. For mye korte karbohydrater er ikke sunt, det er jeg enig i. Men hvorvidt det har et E-nummer indikerer ikke noe om det. Sukrose kan også fremstilles "syntetisk" fra stivelse, men har ikke et E-nummer selv om det er en enda kortere, "raskere" og "verre" karbohydrat enn dekstriner er. Maltodekstrinet i energidrikken din bør du ikke være bekymret for. Sammenlignet med alt sukkeret og hva syren i den gjør med tannhelsen din er en teskje med maltodekstrin fullstendig irrelevant.

Nei, jeg blander ikke. Amylase-ensymene "kapper" opp stivelsen, lange karbohydrater, til kortere karbohydrater. Er de middels lange kaller man dem dekstriner, er de korte og inneholder bare 1-3 karboner i kjeden, kaller man dem sukker. Men ensymene klipper opp stivelsen vilkårlig og produserer en miks av kortere stivelse, dekstriker og sukker. Spesifikt er det to ensymer i korn som er mest signifikante. Alfa -amylase tenderer å klippe opp stivelsen tilfeldig, og lager en miks av stivelse, dekstriner og sukker, mens beta-amylase har en tendens til å klippe av endene av lange karbohydrater, og produsere overvekt av kortere sukker-molekyler. Begge deler er tilstede i alle natutlige korn, og med mindre man lager en mesk spesifikt for å promotere det ene eller det andre, ender man opp med en miks. På samme måte kan man si at oppfatningen om at noe har et E-nummer betyr at det er problematisk er feil og fordummende. "Malto" i maltodekstriner kommer direkte fra faktum at det er et av malting. Om man f.eks mener en tilsvarende kvart teskje maltodekstrin tilsatt i en hel pakke krydderblanding for å stoppe den for å klumpe seg er problematisk, så bør man holde seg langt unna f.eks langtidshevet brød.

Amylase-ensymene som finnes naturlig i korn bryter ned deler av stivelsen til dekstriner. Det skjer under fermentering av deig, jo lenger det fermenteres, desto mer skjer det. Det skjer i enda større grad under malting og mesking, men det er til stede i alle kornprodukter.

At noe er et E-stoff betyr bare at det er tillatt å bruke. E333 sitrussyre er et e-stoff, det finnes naturlig i store doser masse av i frukt. E1400 maltodextrin er et e-stoff. Det får man store doser av i alt som inneholder korn, og spesielt malt og maltsirup. E509 kalsiumklorid er et e-stoff. Det får man også i seg fra rent drikkevann fra springen. Enda mer i fancy flaskevann med høyt naturlig mineralinnhold. E516 Kalsiumsulfat; se E509 E621 monosoduim glutamate er et e-stoff. Det får man masse av fra kjøtt, fisk, tomater, sopp fementerte produkter og utallige andre kilder. E100 spisskumen er et fargestoff mange er kjent med E260 eddik også mange kjent med.

EU sin Nutriscore er ikke noe å trakte etter. En frossen pizza kan få A eller B hvis den har litt mindre fett og salt enn andre pizzaer, mens en boks sardiner får C fordi den inneholder litt salt og olivenoljen den ligger i har høy energitetthet.