Mercruiser

Dette er riktig forstått.

Nei - med mindre EU-direktiver overstyrer den norske grunnloven.

Diskusjonen handler vel mer om misforståelsen mange har om at skjerpede krav medfører plikt til å bytte ut eksisterende ovner i gamle boliger. Det er ikke tilfelle. Det vil først gjelde dersom man selv velger å investere i en ny ovn. I så henseende er de nye kravene helt greie.

Det merkelig er at det ikke engang blir nevnt at skjerpede bygningskrav med tilbakevirkende kraft er grunnlovsstridig. Tilsvarende eksempelvis skjerpede el-krav som ikke gjøres gjeldende for gamle boliger. Det er først når man foretar oppgraderinger nye krav utløses, f.eks. en ny elektrisk kurs. Det samme prinsippet gjelder for etterisolering. Det er først når man velger å bytte kledning, bytte vinduer osv., nye krav utløses. Noe av problemet er at den politiske viljen til blindt følge ethvert direktiv er overveldende. Det samme virker å gjelde Huseierne.

Ny krav til ovner betyr ikke et krav til utskifting av eksisterende ovner. Regelskjerpelser får ikke tilbakevirkende kraft - det er grunnlovsstridig i Norge. Det er først når man selv velger å bytte ovn, eller montere en ny, at nye krav utløses. Det samme gjelder for øvrig det mye omtalte bygningsdirektivet som det er mye debatt om.

Det er fortsatt tillatt å pusse opp bad selv. Våtromsnormen er heller ikke et krav, men en norm. Det eneste du ikke kan utføre selv på et bad, er å flytte på eksisterende røroopplegg, samt selvsagt elektrikerarbeid. Heller ikke proffer vil i praksis kunne legge membran iht. normen, fordi denne krever så mange lag (som må tørke mellom hver påføring) at det ikke er mulig å utføre jobben innenfor en fornuftig kostnads- og tidsramme som kunden kan leve med. For øvrig er ikke membranlegging noen vanskelig kunst - spesielt ikke hvis det er snakk om smøremembran. Hvis du vil være helt på den sikre siden, kan du vurdere dusjkabinett direkte koblet til avløp - en løsning som også forsikringsselskapene anbefaler.

Hvor har jeg sagt at jeg ønsker 12 øre? Ønsker du strømpriser på 10 kroner? Spot er for øvrig høyeste bud på strømbørsen, drevet opp av hva høyeste bud i Tyskland, Storbritannia osv. er villig til å betale. Den har ingenting å gjøre med produksjonskostnaden lokalt i Norge. Jeg snakker selvsagt ikke om rene strøm-pushere, men produsenter som også selger strøm. Pensjonister og andre med en enkel familiehytte har faktisk ikke råd til dette. Skal vi ha markedspris på strøm, må vi i det minste ha et marked som fungerer - hvilket det ikke gjør i dag. Men enn så lenge slipper vel du unna denne virkeligheten. Og nei, løsningen er ikke å flytte nordover.

Eksakt

Strømpriser bør uansett ikke brukes som skjult beskatning. Det blir også feil å skille mellom ulike brukergrupper, når problemet ikke burde vært der i utgangspunktet. Hadde vi hatt reell mangel på strøm, kunne en slik tankegang vært relevant. Men prisene skyldes ikke strømmangel, men derimot hodeløs politikk som har skapt en absurd situasjon. Denne politikken vil i tillegg skape strømmangel i fremtiden, drevet av symbolpolitikk som ikke vil redusere utslipp globalt. Elektrifisering av sokkelen er et eksempel, i tillegg til bruk av dyre fornybare løsninger som eksempelvis vindkraft. Helt absurd i en situasjon der vår kraft fra før i hovedsak allerede er fornybar.

Subsidiering blir litt feil å snakke om, når det snarere handler om å tilbakeføre urimelig høye fortjenester skapt av et dysfunksjonelt system. Selv fastpris på 50 øre kwt er i praksis kunders "subsidiering" av kraftselskapers enorme fortjeneste, når produksjonskostnaden utgjør 12 øre. De aller fleste hytter i Norge er for øvrig helt alminnelige enkle hytter, som i perioder rett og slett har blitt for dyre å bruke. Det viktigste er imidlertid at det ikke trenger å være slik.

Kjøp vanlig hurtigkjetting. Så en test tidligere - det er kun kjetting som egentlig duger. Selv klebespray fungerte bedre enn sokk i den testen.

Og her er link til hele tråden. https://www.diskusjon.no/topic/1948316-alvorlig-feil-på-elbil-hvor-vanlig-er-det/#comments

Her er en del tilfeller hentet fra den andre tråden: https://itavisen.no/2023/05/26/tusenvis-hevder-teslaen-akselerer-av-seg-selv/ https://www.motor.no/bilnytt-elbil-sikkerhet/hevder-tesla-en-akselererer-av-seg-selv/118250 https://www.motor.no/aktuelt/38000-nissan-leaf-tilbakekalles-i-norge/257984 https://www.aasanetidende.no/hevder-bilen-akselererte-uten-forvarsel-bilen-kjorte-av-seg-selv/s/5-155-41176 https://www.moss-avis.no/nytt-trafikkuhell-i-moss-mindre-sammenstot-pa-jeloy/s/5-67-2057388 https://elbilforum.no/index.php?topic=45831.0 https://www.tu.no/artikler/hybridbilen-gir-gass-av-seg-selv/233571 https://www.tv2.no/video/nyheter/bilen-akselererer-av-seg-selv-sa-skjer-dette/20076292 https://www.vg.no/nyheter/i/4ym4E/kjoerte-gjennom-veggen-paa-bilforretning https://www.abcnyheter.no/nyheter/2010/08/26/115948/26-aringen-hevder-at-bilen-rygget-av-seg-selv https://www.budstikka.no/krasjet-med-elbil-i-egen-garasje-kunne-blitt-fatalt/s/5-55-1812962 https://www.adressa.no/nyheter/i/dnA6Mq/fire-taxier-kjorte-inn-i-hverandre-drosjesjafor-hevder-bilen-akselererte-da-han-bremset https://en.terjebjornstad.com/no/2024/09/27/utilsiktede-akselerasjoner-biler-som-akselererer-selv/ https://www.ba.no/taxi-dramaet-skremmende-mange-dodskrasj-med-selvkjorende-tesla-er-i-usa/s/5-8-2254326

Skal finne den andre tråden der det er listet masse saker fra Norge. I tillegg har vi et enormt antall lignende saker i USA.

Nei. Eksempelvis Teslaen på Torgalmenningen - snakker vi om en åpen plass med en erfaren yrkessjåfør.

Nei, det er en rekke slike tilfeller med flere bilmerker. Vi har hatt en tråd om dette her tidligere som har linket til en rekke saker. Problemet er at mange produsenter benekter at det er noe feil med bilen. Forskjellen til Volvo XC40 er at de tilbakekalte 5000 biler pga. denne feilen tidligere.

Nå er det snarere grenuttaket som får overbelastning. Problemet med slike er at de som regel bare er 1,5 mm2, og dermed for lite dimensjonert dersom forbruket overstiger 10A/2300W. På en 16A kurs som er beregnet for høyere forbruk, vil dermed grenuttaket representere det svakeste punktet på kursen, og ikke sikringen.

Slike mangler blir i tilsynsrapporten gjerne rapportert som at "abonnenten retter selv", hvis kontrolløren skulle påpeke det.

Også hjemmelagede løsninger vil kunne passere dersom det er utført forskriftsmessig.

Skjerpet regelverk får ikke tilbakevirkende kraft - det er grunnlovstridig. Dermed er det kravene på byggetidspunktet som gjelder, inntil du evt. gjør oppgraderinger av anlegget som utløser nye krav. (PS! Det samme gjelder for det omstridte bygningsdirektivet fra EU om energisparing - som jeg vet mange frykter.)

Skjøteledning på kraftkrevende utstyr, som eksempelvis varmeovner, vil de anmerke. Utstyr som ruter, modem, TV osv. er normalt ikke noe problem.

Et oljefond ble foreslått mange år før det faktisk ble etablert. Før det var også oljepengebruken stor, noe som delvis førte til jappetid og bankkrise på 80-tallet. Etter dette innså de fleste at bruk av oljepenger måtte gjøres med økt varsomhet.

Har samme opplevelse selv. Mange av disse nettløsningene er unødvendig tungvindte. Årsaken har nok sammenheng med at rekrutteringsbyråene ønsker automatikk på treff når de søker etter kandidater. Da må opplysningene legges inn tabellarisk for å unngå formatfeil. Det som irriterer enda mer, er begrensning på antall filvedlegg og begrensning på filstørrelse. Opplever ofte at jeg ikke får lagt ved alle vedlegg jeg ønsker, samt at enkelte vedlegg er for store til å legges ved. Vi snakker da om filer på under 3 mb.

Nei, snarere tvert i mot. Dersom den norske krona svekker seg, vil norske produsenter kunne tjene mer penger på eksport målt i norske kroner. Men dette vil isolert sett ikke føre til prisøkninger her hjemme. Hadde omsetningen av laks imidlertid utelukkende skjedd på en internasjonal børs notert i dollar, kunne du hatt et poeng. Men det er ikke slik laksemarkedet fungerer. Sammenligningen med import fra India blir også misforstått. Kostnaden ved import vil naturlig nok øke ved svekket krone. Men for eksport er det motsatt, der inntjeningen målt i kroner øker - uten at dette betyr at tilsvarende økt inntjening kan oppnås på det norske markedet.

Du mener innsatsfaktorer som norsk sjøvann? Prøv igjen. 😉