Mercruiser

Jo, det gir absolutt mening og er slik det skjer i praksis ved fordeling av eksempelvis bolig ved samlivsbrudd for samboere. Kjøper man en bolig i felleskap, som delvis er finansiert av egenkapital og gjeld, vil den enkeltes innskudd definere den enkelte samboers eneeie-andel av boligen. Delen som er finansiert av gjeld, eier man i felleskap, med mindre en inngått samboeravtale tilsier noe annet. For øvrige eiendeler derimot, vil det være enklere, dvs. den enkelte eier det de har kjøpt hver for seg, det samme gjelder sparing. For gifte er utgangspunktet felleseie, men også her har man særeie iht. det man har tatt med seg inn i ekteskapet. Dette kan være arv, eller innskudd fra bolig man tidligere har eid som singel. Hvis man fra før eksempelvis eier en bolig som singel, hvor man senere gifter seg og ektefellen flytter inn i din bolig, har du i utgangspunktet særeie på hele boligen.

Yeah right - nice try.

Helt korrekt, og som også er mitt poeng. En samboerkontrakt vil definere hvem som eier hva, uavhengig av tinglyst eierbrøk.

Skjevdelingsreglene er de sammen uavhengig av om du er gift eller ikke. Forskjellen er at ved samboerskap er utgangspunktet særeie, ikke felleseie som hos gifte. Gjenstander kjøpt i fellesskap skal likevel fordeles iht. de samme prinsippene nevnt over. Jeg har for øvrig selv gjennomgått denne prosessen ved samlivsbrudd som samboer. Du kan spørre hvilken som helst advokat og få dette bekreftet.

Skjevdelingsreglene tar utgangspunkt i hvor mye som ble skutt inn av egenkapital på kjøpstidspunktet. Gjelden eier dere i utgangspunktet i fellesskap. Ved 50/50 innskudd av egenkapital, eier dere med andre ord i utgangspunktet halvparten hver. Dette gjelder uavhengig av tinglyst eierbrøk. Dette er vesentlig, fordi mange tror det er tilstrekkelig å bare tinglyse en annen eierbrøk ved en annen ønsket fordeling. Så enkelt er det ikke. Skal dere være sikret en eierfordeling slik dere selv ønsker, er en særeieavtale måten å gjøre det på.

Hovedgrunnen til denne regelen er å forhindre at kyniske arbeidsgivere som representerer ditt syn, ikke skal kunne føre en urimelig praksis der de tvinger ansatte til å ta ut ferie de ikke ønsker, og som i tillegg skaper økonomiske problemer. En praksis der den ansatte selv kan ha fleksibilitet i forhold uttak av ferie iht. opptjente feriepenger, vil være til den ansattes fordel og er følgelig innenfor loven. Det er faktisk ikke av hensyn til arbeidsgiver arbeidsmiljøloven eksisterer.

Du representerer den største misforståelsen som eksisterer i norsk arbeidsliv. Lovteksten er ment å sørge for at arbeidsgiver ikke er til hinder for at den ansatte skal kunne ta ut ferie de har krav på, altså ikke å misbrukes for å spare lønnskostnader for ferie den ansatte ikke ønsker å ta ut. De fleste store seriøse arbeidsgivere følger en praksis der det ikke forventes at den ansatte tar ut mer ferie enn de har opptjent feriepenger til. Mener du eksempelvis Telenor systematisk bryter loven for sine mange tusen ansatte? Hva med alle offentlige etater som følger denne praksisen? Dette er en praksis som er til den ansattes fordel. Din misforståelse bidrar til det motsatte. Jeg jobber for øvrig som økonomisjef i et større selskap og er borti problemstillingen stadig vekk. Dette har vi sjekket ut med departementet en rekke ganger. For øvrig er det nevnt en rekke unntak i denne tråden som bryter fundamentalt med det du hevder.

Arbeidsmiljøloven er laget til den ansattes fordel. Likevel ser vi arbeidsgivere som misbruker bestemmelsen "påse at den ansatte tar ut ferie" for å spare lønnskostnader. Arbeidsgivere som følger praksisen om å ikke automatisk tvinge folk til ferie uten feriepenger, er i hovedsak større bedrifter og offentlig etater. Ingen av disse bryter loven.

Det avhenger helt av arbeidsgivers praksis. Noen er kyniske og pålegger deg å avvikle full ferie uten feriepengerettigheter. Andre forventer ikke at du tar ut ferie og utbetaler full lønn, der du i stedet blir trukket dersom du likevel tar ut ferie. Her hvor jeg jobber får du aldri utbetalt mindre enn en månedslønn i slike tilfeller.

Pluggene som følger med er ikke nødvendigvis de beste, men det finnes alternative plugger å få kjøpt. Mange anbefaler vanlige kabelsko.

Det gjelder i så fall dersom isolasjonslagene kobles sammen. Når det gjelder dobbeltisolerte lamper vil det ytre isolasjonslaget bestå av plast i ulike varanter, dvs. ingen fare for støt. Dobbeltisolerte lamper kan også ha opplegg for tilkobling av jord, men jordingen vil da ende i tilkoblingspunktet, dvs. ikke gå videre inn i selve lampen/chassis. Hensikten er å isolere jordingslederen, da denne ellers skal isoleres på annen måte dersom den ikke brukes. For øvrig finnes det mange eksempler på dobbeltisolerte apparater med jordingsplugg, men dette er primært for at pluggen skal passe både jordet og ujordede kontakter, altså ikke fordi det er jordleder inne i apparatets kabel.

McCulloch er i utgangspunktet en Husqvarna til en fornuftig pris. Det samme gjelder Gardena. Du får ikke nevneverdig bedre kvalitet enn dette. Prisforskjellene har sammenheng med finesser og funksjoner. Problem med sløyfesignal gjelder uavhengig av merke. Symtomene som beskrives tyder på dårlig kontakt på enten guide- eller grensekabel. Selv om måleapparater sier det er signal, er det ikke nødvendigvis tilstrekkelig signal likevel. Det finnes metoder for å enklere finne bruddet. Dersom du bytter om guide og eksempelvis venstre grensekabel, og signalet skifter til gult - vet du at det er venstre del av grensekabelen (frem til skjøten med guidekabelen) bruddet befinner seg. Jeg ville deretter startet med å gå over alle koblinger, evt. bytte dem ut. For øvrig vil gjentatte problemer med dette indikere at installasjonen ikke var gjort godt nok i utgangspunktet. 😉Veldig viktig at plugger og skjøter blir gjort skikkelig. Lykke til.

Både Gardena og McCulloch blir begge produsert av Husqvarna og er i realiteten Husqvarna, men i billigere og enklere varianter.

Det er pga. aluminium bakluke - da virker ikke magneten. Helt vanlig problem på dagens biler dette. Teip den fast i stedet.

Jording gir ekstra sikkerhet ja. Generelt skal utendørs apparater jordes, men som nevnt - er de merket dobbeltisolert (firkant med ring inni), er det ingen krav til jording. Dette kan være årsaken til at din gamle lampe ikke var tilkoblet jord, men det skader ikke å gjøre det likevel.

Temmelig standard disse knottene. Om nødvendig kan hele settet byttes.

Massasjedusj har normalt 3 brytere, en for temperatur, en for av/på og en for veksling mellom dusjhode og massasjedysene (som du ser under på bildet). Dette fungerer i prinsippet på samme måte som en kombinert dusj/badekar-løsning, der det også vanligvis er tre brytere.

Utelamper som er merket som dobbeltisolert, har ikke krav til jording. Men på din nye lampe skal du koble kobberledningen til inngangen der den grønne ledningen er tilkoblet. Hvis dette er på midten, er svaret ja.

Det hender at slike brytere trutner, noe som etterhvert medfører at man ikke får justert tilstrekkelig i den ene eller andre retningen. Hvis du ikke får løst den opp ved bruk av fysikk, er løsningen å bytte bryteren. Kabinettet må frem slik at du kommer til på baksiden. Dette er ingen vanskelig jobb hvis du er noenlunde praktisk anlagt. Husk å skru av hovedstoppekrana først. Fjern dekselet foran dusjkaret og koble fra avløpet. Dra deretter kabinettet ut. Å derimot bytte et helt kabinett som ellers fungerer bra, pga. en bryter som krangler, er det selvsagt ingen grunn til.

Generalforsamlingen står over styret og kan skifte ut styret om nødvendig. Uansett - et styrevedtak som gir ekstraordinære konsekvenser, skal normalt behandles på generalforsamlingen, med mindre den samme generalforsamling har gitt styret fullmakter til å fatte slike vedtak. Og slik jeg tolker det som er skrevet over, er det også meningen at saken skal behandles på kommende generalforsamling. Da vil saken potensielt kunne bli stoppet der, dersom beboerne selv ønsker det.

Hvis utkjøringen er definert som offisiell vei (som skjedde i 2009), gjelder høyreregel for bilister i Risløkkveien. Dette er for øvrig en sak som bekrefter svakheten med høyreregelen og generelle trafikkregler for øvrig - der det i mange tilfeller oppstår tvil om hva som egentlig gjelder. Skilting ville fjernet enhver tvil.

Hvis gata er offisielt definert som vei, gjelder vikeplikt fra høyre ved kjøring på Risløkkveien.

Kantlinje gjelder vel bare ved forkjørsvei(?) - og da er svaret gitt. Utenfor forkjørsvei derimot, er det avgjørende om utkjøringen er å regne som en reell vei.

Dersom utkjøringen er definert som vei, merket som vei (Kabelgata?) gjelder vikeplikt fra høyre. Hvis det derimot hadde vært en tilbringerstrekning til parkeringsplass, vil utkjøringen i utgangspunktet ha vikeplikt fra begge retninger. Men i så fall ville ikke strekningen vært navngitt som vei. Tvilstilfeller blir gjerne avgjort ved skjønn - "åpen for alminnelig ferdsel" osv.

Dette virker å være hans personlige tolkning basert på et generelt regelverk. Tolkningen kan være riktig, men tåler ikke nødvendigvis en nærmere juridisk drøfting. Selv om også syklister er omfattet av veitrafikkloven, er det ingen automatikk i at det gis like straffereaksjoner for sykkel og bil. Vi vet eksempelvis at man ikke kan miste førerkortet for fyllekjøring med sykkel. Det er ikke engang direkte forbudt, men grad av uaktsomhet vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det eksisterer ikke definerte promillegrenser. Det finnes heller ingen hjemmel for evt. inndragning av førerkort. Det er naturlig å tolke prikkbelastning på samme måte. Prikker vil øke sannsynligheten for at man kan miste førerkortet på et gitt tidspunkt. Med mindre det er gitt særskilt hjemmel for bruk av prikker i bilførerkort for sykkelforseelser, er det lite trolig at dette blir praktisert. https://dinfritid.no/kortnytt-tett-på/2019/11/promillesykling-lovlig-eller-ei