krikkert

Lovens utgangspunkt er at kontingenter ikke er fradragsberettiget. Kontingent til arbeidstakerorganisasjoner er fradragsberettiget, men ut fra hva du beskriver er ikke IEEE en arbeidstakerorganisasjon. Skatteetatens normer for hva en arbeidstakerorganisasjon er forutsetter at: Organisasjonen i det vesentligste tar seg av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår Organisasjonen må være landsomfattende (ikke regional/lokal) Organisasjonen må ha inngått tariffavtale på vegne av medlemmene (for privat og kommunal sektor) Organisasjonen må ha forhandlingsrett etter tjenestetvistloven (for statlig sektor) Ut fra hva du beskriver er ikke kulepunkt 1 og 3 oppfylt. Til sammenligning er såvidt jeg vet Juristforbundet fagforening etter bestemmelsen mens Advokatforeningen ikke er det. Det er altså norske eksempler på at ikke alle foreninger man er medlem i på grunn av sin profesjon er fagforeninger.

Det skal nokså stor grad av sinnsforvirring / mental ustabilitet til for at et testamente er ugyldig. Kravene er såpass høye at enhver alminnelig oppegående person vil etter kun korte samtaler med testator kunne vurdere spørsmålet. Det å kreve helseattest vil da bare være fordyrende og vanskeliggjørende. Advokater er antagelig bedre i stand til å vurdere slikt enn de fleste (men mindre enn trent helsepersonell) rett og slett fordi advokater som jobber med familie- og arverett veldig ofte har med eldre, demente, og gale å gjøre.

Nei, man plikter ikke bruke erstatningen på det økonomiske tapet. Man kan velge å bare leve med tapet og bruke erstatningen på noe annet. Men man må sannsynliggjøre at man har hatt eller kommer til å ha et økonomisk tap.

Det dette handler om er at for å få erstatning så må du kunne sannsynliggjøre at du har hatt eller vil få et dokumentert økonomisk tap som følge av NAVs feil. Du fikk ikke noe økonomisk tap den gang da fordi du ikke tok ulønnet permisjon. Du må da sannsynliggjøre at du enten har hatt tapet senere, eller at du vil måtte lide et tap i fremtiden. Du trenger ikke å spesifisere hvilke dager konkret du vil ta ut permisjon (bare hvor mange), og her kan du skrive rett frem at dette vil du ta stilling til etter at NAV har saksbehandlet erstatningskravet ditt (dette kan ta et halvt år eller mer). Når erstatningen er utbetalt er det opp til deg hvordan du disponerer den. At du velger å spare de pengene for å kunne ta ekstra ulønnet ferie når barna er større, f.eks., er opp til deg.

Da må man eventuelt gå frem etter burettslagslova § 5-22 om salgspålegg og tvangssalg. Hvis det åpnes for det i vedtektene kan imidlertid borettslaget nekte noen å fremme forkjøpsretten (se burettslagslova § 4-14 - det er borettslaget som bruker forkjøpsretten på vegne av forkjøpsrettshaver).

Forkjøpsrettshaver har ikke adgang til å kreve skjønn der avtalt pris er over markedspris. Dette må forkjøpsrettshaver finne seg i. Én vanlig grunn til å selge til underpris er fordi man selger til leietaker (unntaket fra forkjøpsrett i § 4-12 annet ledd gjelder ikke ved salg fra privatperson til leietaker, her gjelder lovens hovedregel om adgang til forkjøpsrett). Her er situasjonen at leietaker er svært godt kjent med eiendommen noe som innebærer lavere risiko for reklamasjoner. I og med at dette er knyttet til kunnskap hos leietaker som person er det ikke et aspekt av kjøpekontrakten forkjøpsrettshaver kan tre inn i, og da vil selger ha et sterkt incentiv til å komme seg ut av underprisen. Spiller liten rolle om andelseieren kan borettslagsloven etter fingrene - forretningsfører kan disse reglene, og internett er et tastetrykk unna.

Den aktuelle bestemmelsen er folketrygdloven § 2-1 og 2-14. Folketrygdloven § 2-1 bestemmer at man er medlem i folketrygden så lenge man er bosatt i Norge. Etter § 2-14 første ledd opphører medlemskapet i folketrygden dersom man tar opphold i utlandet og oppholdet er ment å vare eller faktisk varer mer enn 12 måneder. Så har man regelen i § 2-1 fjerde ledd: Hvis du skal oppholde deg eller har oppholdt deg i utlandet "mer enn seks måneder pr. år i to eller flere påfølgende år" regnes det ikke som midlertidig fravær fra Norge. "År" i bestemmelsen betyr kalenderår, se Arbeids- og velferdsdirektoratets rundskriv R02 § 2-1 pkt. 7. Er du borte 11 måneder i 2025 må du oppholde deg i Norge i minst seks måneder i 2024 og 2026. I tillegg kan ikke noe opphold være sammenhengende mer enn tolv måneder. Er du borte fra februar 2025 til mars 2026 taper du medlemskapet i folketrygden fordi du har vært utenlands mer enn 12 måneder sammenhengende, selv om det bare var 11 måneder i 2025 og 3 måneder i 2026.

Det kommer an på ordlyden i leieavtalen, men de fleste avtaler som har en klausul om at avtalen er uoppsigelig i en viss periode regner denne perioden fra innflytting.

Du har bare angrefrist i tilfellene nevnt i burettslagslova § 4-19, det vil si tilfeller hvor boligen ikke har vært på offentlig visning.

Burettslagslova § 4-18 har egne regler om dette, men de er nokså like: "Åpenbart" er et strengt krav, men det vil være oppfylt i de tilfellene det er snakk om her - forarbeidene til den tilsvarende bestemmelsen i løysingsrettslova sier at det "må utan grundige vurderingar være klårt at prisen er lågare enn vanleg pris".

At du forteller politiet at du samtykker til tilståelsesdom er ikke nok til å bli dømt. Du blir innkalt til et rettsmøte i tingretten hvor du blir bedt om å forklare din side av saken og spurt om du erkjenner straffeskyld etter siktelsen. Du kan stille med forsvarer i rettsmøtet, men du har ikke krav på offentlig betalt forsvarer når det ikke er påstått høyere straff enn 6 måneder ubetinget fengsel (straffeprosessloven § 99).

Samtaleprosess er fylkesnemndenes variant av rettsmekling. Poenget med mekling er at fylkesnemnda med bistand fra en oppnevnt sakkyndig forsøker å bidra til at partene skal bli enige, eventuelt prøve ut forskjellige muligheter/ordninger. Hvordan en samtaleprosess foregår kommer helt an på hva slags sak som er brakt inn for nemnda. En klagesak over pålegg om hjelpetiltak er forskjellig fra et flytteforbud som igjen er forskjellig fra en omsorgsovertakelse.

Ja. Den som allerede er andelseier skal ikke godkjennes av styret hvis vedkommende ønsker å kjøpe en annen andel - vedkommende er allerede godkjent.

Jeg vet at enkelte steder praktiserer at man pålegger salg av den andelen andelseier hadde først, under henvisning til at bruk av vedtektsfestet forkjøpsrett innebærer at man godtar at den første andelen må selges. Det er jo gjerne den løsningen andelseieren selv ønsker også (med unntak av situasjoner som her hvor man kjøper for flipping så kjøper man jo gjerne for å bo der), så et slikt salgspålegg blir neppe bestridt. Men jeg har ikke sett noen saker hvor det er kommet til domstolene.

Det følger av burettslagslova § 4-1 at man normalt bare kan eie en andel i et borettslag. Dette er ikke en særregel OBOS har. Hvis man i strid med dette eier to andeler følger det av burettslagslova § 4-8 at styret kan pålegge deg å selge en andel. Du vil da få en frist på minimum tre måneder på å selge frivillig, og etter det kan laget tvangsselge andelen. Det er styret som velger hvilken andel det skal gis salgspålegg for. Normalt gir man salgspålegg for den sist kjøpte andelen ettersom det er den som er ervervet i strid med reglene. Ettersom du allerede er andelseier gjelder ikke reglene i § 4-5 om godkjenning av ny andelseier. Styret kan ikke nekte å godkjenne deg som andelseier.

Såfremt ikke vilkårene for tjenesten sier noe annet kan man dele en tjeneste med andre, også mot betaling. Det kan oppstå noen problemer med å ta seg betalt for internett. Du kan bli regnet som en tilbyder av internettjenester og omfattet av ekomloven, og hvis du har fortjeneste er dette skattepliktig.

Å prøve å ikke overholde samværsavtalen? Man slutter å følge den. Den parten som blir negativt berørt av det må så begjære tvangsfullbyrdelse av rettsforliket.

Det er nokså håpløst å satse på delt fast bosted. Mer samvær eller en annen innretning av samværsordningen kan være et oppnåelig mål, men det avhenger veldig av hvordan situasjonen har utviklet seg siden forliket. Konsekvensen av ikke å følge en samværsavtale fastsatt i rettsforlik er at det kan ilegges tvangsmulkt etter barnelova § 65.

Situasjonen er altså at du har et rettsforlik som regulerer forholdene slik de er i dag. Etter barnelova § 63 kan man gå til ny sak for retten. Men for å gjøre dette må man ha en særlig grunn. Systemet bygger på at den som har inngått et rettsforlik må akseptere å leve med det forliket. Den "enkleste" særlige grunnen å oppfylle er at noe i situasjonen har endret seg. Dette kan være tiden som har gått, at barna er blitt eldre, endrede forutsetninger hos foreldrene. Etter rettspraksis slik det er nå kan du utelukke å få delt fast bosted. Ut fra det du selv beskriver er det for store potensielle uenigheter rundt særlig fremtidig bosted, og det indikerer at dere ikke har forutsetningene for å samarbeide godt nok til at delt fast bosted er bra for barna. Du vil måtte overbevise retten om at du har en særlig grunn til å endre forliket. I tillegg må du vinne frem med en sak etterpå, og da må du overbevise retten om at mer samvær er bedre for barna. I dette innlegget skriver du mye om hvor urimelig det føles for deg, men det vil ikke retten vektlegge. Retten vil vektlegge stabilitet, omsorgsevner, evnen til å følge opp barna. Gå gjennom saksdokumentene fra forrige runde, det ligger formodentlig en sakkyndig rapport eller et notat der. Se på alle punkter som så dårlige ut for deg. Se på hva du har gjort med det. Det virker som om du har sånn cirka vanlig samvær. Det er ikke nødvendigvis noen dårlig avtale. Den er dårligere enn noen avtaler, men den er bedre enn andre.

Å endre avtalt arbeidstid fra fast arbeidstid til turnus er en endringsoppsigelse. Dette krever i utgangspunktet saklig grunn, på samme måte som andre oppsigelser, men terskelen er litt lavere enn ellers fordi man ikke avslutter arbeidsforholdet. En endringsoppsigelse er en oppsigelse. Takker du nei til de nye vilkårene vil effekten være at stillingen din er sagt opp.

Grunnvilkåret i § 209 er at man «utnytter en opplysning» for å «skaffe seg eller andre en uberettiget vinning». Grunnvilkåret i § 387 er at man «gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel» mens man utøver en stilling. Korrupsjon konsumerer taushetsbrudd, så hvis begge vilkårene er oppfylt bruker man korrupsjon alene (se Ot.prp.nr. 22 (2008-2009) s. 406). En «uberettiget vinning» omfatter betydelig mye mer enn en «utilbørlig fordel». At noe er «uberettiget» er en rent juridisk vurdering av at vinningen er noe man etter de underliggende juridiske forholdene ikke har krav på. En «utilbørlig fordel» er enhver gjenstand, tjeneste, eller hva som helst mottakeren ser seg tjent med å få. «Utilbørlig» betyr at det må være sterkt og klart moralsk klanderverdig å få den. Forholdene du beskriver faller ikke inn under noen av delene. Jeg anbefaler at du forsøker å vinne tvister du er involvert i ved regelverket som gjelder på det aktuelle området, ikke ved å lete etter straffebestemmelser du kan anklage saksbehandlerne for å bryte.

Kontrakten gjenspeiler en normalarbeidsuke på 37,5 timer per uke med adgang til gjennomsnittsberegning. Kontrakten sier ingenting om arbeidstid per måned. Måned er en funksjon for lønnsutbetaling. Det er heller ikke nødvendig, fordi måned er ikke en relevant faktor i beregningen av din arbeidstid. Du lønnes ikke per time, du lønnes per måned. Du har et oppheng i 162,5 timer som ikke samsvarer med virkeligheten i kontrakten din. Full arbeidstid i mars er for eksempel 157,5 timer. Når du har jobbet 157,5 timer i mars har du oppfylt avtalen din. I april får du imidlertid den samme lønnen som mars etter å ha arbeidet 150 timer. I mai, også 157,5 timer. Du får ikke "lønn for 154 timer". Du får "lønn for én måned". Reglene om overtid er basert på arbeidet tid per uke, ikke per måned. 160 timer per måned er 1920 timer per år. Dette utgjør i snitt 36,9 timer per uke, som ikke overstiger grensen for alminnelig arbeidstid (40t per uke) eller din kontraktsfestede alminnelige arbeidstid (som er 37,5t per uke). Så hvis du arbeider 160 timer per måned over et helt år så har du arbeidet mindre enn din kontraktsfestede forpliktelse.

Jeg antar at du ikke jobbet på helligdager da du var timelønnet heller. Du fikk en årslønn på 564 000 etter å ha blitt tilbudt 534 720,- kr. Bak dette legger arbeidsgiver 1848 arbeidstimer. Forutsatt 7,5 timers lønn per arbeidsdag er det brutto ca. 1950 timer i et arbeidsår (7,5*5*52 (eller 162,5*12). Men du arbeider ikke fem dagers uke hver uke. Med unntak av 1. mai og 17. mai (som er lønnede fridager) har arbeidsgiver rett til å trekke deg i lønn for 2. påskedag, 2. pinsedag, Kristi Himmelfarts dag, julaften, nyttårsaften, 1. og 2. juledag, 1. nyttårsdag, osv. Dette lønnstrekket sprer arbeidsgiver ut over hele året, i stedet for at du skal få mindre lønn i april/mai og desember. Nå er differansen over 100 timer som svarer til litt under 14 helligdager, så jeg synes arbeidsgiver reduserer mer enn det egentlig er grunn til, men selve prinsippet - at du ikke skal få betalt for helligdager - er noe arbeidsgiver kan bestemme over. Antar man at syv av åtte bevegelige helligdager er på arbeidsdager i et gjennomsnittsår vil arbeidsåret være på 1897,5 timer. Du lander da på en gjennomsnittlig timelønn for året på 297 kr, som er 7 kr mer i timen enn du hadde.

Når vedtektene sier at borettslaget skal gi skriftlig forhåndssamtykke uten å angi hvilket organ i borettslaget som kan samtykke betyr det at styret gjør dette, se burettslagslova § 8-8 om at styret kan ta alle avgjørelser i borettslaget som ikke i lov eller vedtekter er lagt til andre organer. Generalforsamlingen kan instruere styret om å gi samtykke eller gi generelle retningslinjer om når styret kan gi samtykke. Dette er en vanlig flertallsbeslutning. Montering av varmepumpe er ikke "ombygging" eller "påbygging", og det er heller normalt ikke en annen "endring[] av bygg eller grunn som etter tilhøva i laget går ut over vanleg forvaltning og vedlikehald". Det kan være det, men da må det være spesielle forhold i borettslaget som gjør at det i det konkrete borettslaget er så inngripende å montere varmepumpe at det er en vesentlig endring av bygningskroppen. Se ellers Huseiernes artikkel om varmepumper i borettslag og sameier.

Man gjør ikke det. Sameier som har slike klausuler i vedtektene sine fordi utbygger skrev det inn i sin tid. Utbygger sitter på et tidspunkt på alle seksjonene og kan derfor diktere fordeling av felleskostnader nokså fritt.