krikkert

Avgift for dagspass etter vegtrafikkloven § 16 er ikke salg av varer og tjenester, Statens vegvesen er ikke næringsdrivende, og kontantretten gjelder ikke utenfor fast innredede lokaler, se finansavtaleloven § 2-1 tredje ledd.

Juridiske personer kan eie andelsboliger. Se burettslagslova §§ 4-2 og 4-3.

Startlån er antagelig ikke en farbar vei for deg. Etter at du har fått innvilget startlån må du faktisk by på og få tilslag på en bolig og så avtale overtakelsesdato, og så overta, før du kan flytte inn. Selv om du får tilslag i dag vil du fortsatt være bostedsløs 1. desember med mindre du har ekstremt flaks på kjøpsmarkedet. Det er normalt at saksbehandlere ikke gir konkrete tidsindikasjoner på når en sak vil bli avgjort. Fra vedtak til utbetaling kan det ta veldig kort tid, men startlån utbetales ikke til deg. Startlån utbetales til meglers konto ved kjøp av bolig. Man tar den beste avgjørelsen man kan ta under omstendighetene. Hvis man risikerer å være bostedsløs søker man kommunen om midlertidig botilbud.

Eierseksjonsloven § 50 gjelder bare for tiltak som går ut over vanlig forvaltning. Å følge opp reklamasjoner mot utbygger og finansieringen av dette vil normalt falle innenfor vanlig forvaltning av sameiet.

Nei.

Dødsboet dekker nødvendige begravelsesomkostninger - hvis det er midler i det.

Éngangsinnbetaling av et større beløp krever ikke vedtak på årsmøtet, det kan styret bestemme.

Eierseksjonsloven omtaler ikke det å ta opp lån eksplisitt. Det å ta opp lån som skal sikres med tilleggspant krever imidlertid tilslutningsvedtektsendring etter eierseksjonsloven § 31 tredje ledd. Utgangspunktet er at styret kan treffe alle vedtak som et simpelt flertall på årsmøtet kan treffe. Det er unntak fra dette som må finnes i loven - enten ved at loven krever større flertall enn simpelt (som for eksempel vedtektsflertall) eller ved at loven legger myndigheten eksplisitt til årsmøtet (som ved fastsettelse av ordensregler etter § 28). Den vanlige forvaltningen av sameiet ligger under styrets myndighet. Innenfor det som er vanlig kan styret også velge hvordan dette skal finansieres - enten via kassekreditt eller ved innkalling av ekstraordinære felleskostnader. Hvis man er uenig i dette kan man kreve ekstraordinært årsmøte. Et flertall på årsmøtet kan ombestemme styret. Men med mindre flertallet også vil frafalle reklamasjonskravene må denne prosessen likevel finansieres, så flertallet må da være forberedt på at det i stedet blir økte felleskostnader.

At et vedtak er "endelig" betyr at det ikke er ytterligere administrativ klageadgang. Det er det den setningen betyr, og det har det gjort siden forvaltningsloven trådte i kraft 1. januar 1970 - derfor også henvisningen til forvaltningsloven § 28 tredje ledd. Det finnes ikke noe som heter rettskraft for forvaltningsvedtak. "Rettskraft" er en egenskap som ligger til visse avgjørelser som tas av domstolene (se tvisteloven §§ 19-14 og 19-15). Forvaltningsvedtak har ikke rettskraft delvis fordi det ikke er noen lov som sier at vedtak blir rettskraftige, dels fordi forvaltningen alltid har omgjøringsrett etter forvaltningsloven § 35, og dette er uforenlig med konseptet rettskraft. Det du skriver bærer mer preg av at du er muggen og bitter over en annen avgjørelse som har rammet deg, slik at du tråler departementets arkiver i håp om å finne noe som kan rettferdiggjøre følelsene dine av at verden er urettferdig. Hadde du en "liten elektrobedrift" som ble "slettet fra Elvirksomhetsregisteret" på grunn av en "liten formalitet"? Rent juridisk sett henger ikke argumentene dine på greip, i alle fall.

Ved uenighet avgjør kommunen hva som skal skje. Det innebærer ikke bare at kommunen kan velge mellom de aktuelle personene, selv om det vil være naturlig, kommunen kan også velge selv å ta beslutningene. Kommunen kan også bestemme at beslutninger som allerede er tatt ikke skal omgjøres. Det er den som krever å få ta ansvar for gravferden som må kreve at kommunen griper inn. Det er lite sannsynlig at kommunen vil gripe inn når gravferden allerede er planlagt, men det er ikke umulig. Hvis avdøde hadde verdier vil nødvendige begravelsesomkostninger kunne kreves dekket av dødsboet. Omkostningene kan være nødvendige selv om de ble bestilt av noen som ikke var utpekt til å arrangere begravelsen. At det er under to uker til begravelsen er ikke noe vektig moment. Hovedregelen i alle saker som ikke involverer kremasjon er at begravelse skal skje senest etter 10 virkedager.

Å bruke fet skrift gjør ikke argumentasjonen mer overbevisende, og påstanden om at forvaltningsvedtak har rettskraft blir ikke mer riktig av å gjenta den.

Avdøde har rett til å peke ut hvem som skal stå for gravferden. Dette følger av gravplassloven § 9. Uenighet om hvem som skal stå for gravferden avgjøres av kommunen ved vedtak som ikke kan påklages. Avdøde har ikke rett til å instruere ut over dette. En liste over personer som ikke skal komme i begravelsen mv. er ikke rettslig bindende hverken for den som skal sørge for gravferden eller for andre. Begravelsesbyrået forholder seg til den personen de har avtale med. Begravelse er en tjeneste som betales av den som bestiller.

Ektepakt fyller man ut på skjema fra Brønnøysundregisteret.

DSB vedtok 23.04.2020 å pålegge Bane NOR å "rette avvikene i DSBs tilsynsrapport 17. juni 2019" og å ilegge Bane NOR et overtredelsesgebyr på 100 000,- kr for brudd på kvalifikasjonene i FEK § 5 første ledd med hjemmel i eltilsynsloven § 13a og FEK § 15. Etter klage traff Justisdepartementet vedtak om å ta klagen delvis til følge. Overtredelsesgebyret ble opphevet. For øvrig ble klagen ikke tatt til følge. Det finnes ikke noe som heter "rettskraft" for forvaltningsvedtak. Det vedtaket som skal implementeres er DSBs vedtak om å pålegge Bane NOR å rette forholdene som ble påpekt i tilsynsrapporten. Hvordan dette vedtaket skal gjennomføres er opp til DSB, og Justisdepartementet som overordnet myndighet kan naturligvis instruere DSB om dette. Det er ingen indikasjoner på at Bane NOR får "forhandle seg ut av et vedtak". Å sette frist for lukking av avvik er en ganske normal og vanlig fremgangsmåte å følge opp et pålegg om retting, godt kjent i plan- og bygningsretten, skatteretten, dyrevelferdsretten, og de fleste rettsområder som handler om at det stilles offentligrettslige krav til aktører. Justisdepartementet kan for øvrig også omgjøre både eget og underordnet myndighets vedtak etter forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav a, så lenge omgjøringen er til Bane NORs gunst, men ut fra innlegget er det ikke det som har skjedd her.

Lovens utgangspunkt er at man selv skal bo i boligen og kan ikke leie ut uten styrets samtykke. Styret kan i utgangspunktet avslå av hvilken som helst grunn, så lenge denne grunnen ikke er i strid med f.eks. likestillings- og diskrimineringsloven. En andelseier som selv har bodd i boligen (eller har hatt et familiemedlem boende i boligen) i minst ett av de siste to årene kan leie ut i inntil tre år. Godkjenning kan bare nektes begrunnet i forhold ved leietakeren og krever saklig grunn. Det samme gjelder hvis andelseier har midlertidig fravær som følge av tungtveiende grunner, eller hvis leietaker er nær slektning. Her er det ubegrenset tid som gjelder. Hvis andelseier spesifikt har søkt om å få leie ut i tre år, så kan det tyde på at andelseier selv tror at det bare må være ett års opphold mellom leieforholdene, og at man søker etter § 5-5. Dette er ikke riktig. I vurderingen av en "fritt grunnlag"-søknad etter § 5-3 (som alle søknader er hvis ikke andelseier har krav på å få leie ut etter §§ 5-4, 5-5, eller 5-6) kan styret legge vekt på sine generelle erfaringer med tidligere utleieforhold hos andelseier, for eksempel at tidligere leieforhold har ført til en uvanlig administrativ belastning for borettslaget. Man kan også legge vekt på at det generelt er ønskelig med eier-beboere av hensyn til borettslagets karakter.

Det som kan skjevdeles er midler som klart kan føres tilbake til arv, gave, eller verdier du hadde før ekteskapet. Man kan også skjevdele avkastning av skjevdelingsmidler. Dette kan bli komplisert når det er næringsinntekt av en gård, hvor deler av avkastningen er avkastning av eiendommen og deler av avkastningen er resultatet av personlig arbeidsinnsats. Redskapene mv. eide du på inngåelsestidspunktet og verdien av disse kan skjevdeles. Utgangspunktet ved delvis belånt bolig er at man skjevdeler en brøk tilsvarende friverdien på ekteskapstidspunktet. Er det 75 % friverdi i boligen da man gifter seg får man skjevdele 75 % av verdien på vei ut. Har man lånt opp på boligen krymper skjevdelingskravet. Nedbetaler man med skjevdelingsmidler øker skjevdelingskravet. Hytten må du regne med at inngår i felleseiet og at nettoverdien skal deles likt. Med mindre egenkapitalen stammer fra midler som ellers kunne vært skjevdelt blir dette normalt resultatet. Det ser ikke ut som om du står foran noen veldig store overraskelser, men en ektepakt vil kunne bidra til klarhet mellom dere. Det kan være hun står foran en veldig stor overraskelse.

Godt spørsmål. Det vet jeg ikke.

Fornærmede kan klage på at det utstedes forelegg (straffeprosessloven § 59a første ledd nr. 3), men bare frem til forelegget eventuelt er vedtatt. Siktede kan ikke klage over at det utstedes forelegg, han har alternativet å kreve at saken bringes inn for retten ved å nekte å vedta.

Et vedtatt forelegg har virkning som en dom, straffeprosessloven § 258. Påtalemyndigheten kan ikke anke et forelegg den selv har utstedt basert på at den selv er uenig i straffen. Påtalemyndigheten kan begjære at tingretten gjenåpner saken til skade for siktede etter straffeprosessloven § 261, men lykke til med å få Riksadvokaten til å gjenåpne et forelegg, og det krever dessuten at "egen tilståelse eller andre nye opplysninger eller bevis" gjør at domfelte er skyldig i et vesentlig grovere straffbart forhold enn det han er dømt for. Sikkerhetsnettet er laget for saker der staten tar feil til domfeltes ugunst.

Styreansvarsforsikringer dekker ikke erstatningsansvar som begrunnes i at styremedlemmet selv har skaffet seg en uberettiget vinning.

Voldsofre kan søke om erstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning. KFV krever ikke regress av skadevolder hvis vedkommende ikke er dømt til å betale erstatning. Dette er nytt med den nye voldserstatningsloven, etter den gamle loven var det motsatt (og derfor finner man mye informasjon som var sant men som ikke er det lenger). Universitetet i Oslos juridiske fakultet har emner for ikke-jurister, JUROFF-serien. Voldsoffererstatning er ikke blant temaene som undervises.

Yup.

Det er uproblematisk at gammel eier, dere, og leietaker avtaler at oppsigelsestiden på eksisterende leieavtale forlenges. Dere som nye eiere trer da inn i leieavtalen på eiersiden fra overtakelse.

Behandlingen av ankeerklæringer i sivile tvistesaker reguleres av tvisteloven § 29-10 som gjelder tilsvarende for lagmannsretten i saker som ankes til Høyesterett etter tvisteloven § 30-3. Retten skal foreta en innledende vurdering av anken (herunder, hvis det er snakk om anke over en avgjørelse som kan omgjøres, vurdere om avgjørelsen skal omgjøres). Når dette er gjort skal anken forkynnes for motparten og det settes frist for anketilsvar, vanligvis én eller tre uker, avhengig av hvilken type avgjørelse det er som er anket. Når tilsvarsfristen er utløpt, eller anketilsvar er mottatt og sendt ankende part, skal saken "omgående" sendes Høyesterett. I sivile tvistesaker vil det altså normalt ta en del tid fra anken er levert og til den sendes Høyesterett. Tre til seks uker er ikke uvanlig lenge. I straffesaker er det litt flere instanser involvert. Retten skal sende anken til påtalemyndigheten, og påtalemyndigheten sender anken med sin påtegning til ankedomstolen. Avhengig av hvilken instans i påtalemyndigheten som aktorerte saken og hvilken sakstype det er kan behandlingen hos påtalemyndigheten ta en del tid (for eksempel hvis politiet aktorerte saken, men statsadvokaten må ta stilling til hva som skal gjøres i anledning anken). I forvaltningssaker er det ingen motpart. I slike saker skal lagmannsretten skrive en redegjørelse for sitt syn. Denne redegjørelsen kan ta kort tid å skrive, den kan ta lang tid å skrive, avhengig av hva slags sak det er. Hvis man føler at lagmannsretten bevisst utsetter behandling av en innsendt ankeerklæring vil normalt det første steget være å kontakte førstelagmannen. I sivile tvister har lagmannsretten plikt til å drive aktiv saksstyring, og en part kan kreve at førstelagmannen griper inn hvis dette ikke skjer, se tvisteloven § 11-7. Noen tilsvarende eksplisitt plikt gjelder ikke for straffesaker. Man kan klage til Tilsynsutvalget for dommere, men vær obs på at det skal lang behandlingstid til før Tilsynsutvalget vil reagere med noen form for kritikk.

Hvis det bare står "to måneders frist" så vil det være nok, mener jeg - da kan man ikke lese inn "til utløp i en kalendermåned" i tillegg. Særlig ikke hvis leieavtalen startet midt i en måned.