krikkert

Forsikringsavtaleloven § 7-6 regulerer skadelidtes - det vil si ditt - forhold til forsikringsselskapet. Her heter det at i forhold til deg kan forsikringsselskapet gjøre gjeldende de samme innsigelser som selger kan gjøre. I tillegg kan forsikringsselskapet gjøre gjeldende innsigelser forsikringsselskapet har mot selger, så lenge innsigelsen gjelder noe som allerede forelå da forsikringstilfellet var inntrådt. Svik fra selger kan forsikringsselskapet påberope seg også som begrunnelse for å avslå et krav fra deg. Det er bare når det er snakk om tvungen/lovpålagt ansvarsforsikring (etter forsikringsavtaleloven § 7-7) at forholdet mellom selger og forsikringsselskap er kjøper uvedkommende.

Hvis megler hadde fortalt deg om dette før salg hadde du fortsatt fått regninga fra kommunen og måttet dekke den. Hvis du skal velte denne regningen over på noen andre så må det eventuelt være tidligere eier fordi dette skulle vært fikset før du overtok.

Av samme grunn som at man må betale for alle andre oppmålings- og matrikkelforretninger: fordi man er eier av en eiendom.

30-40k er i minste laget å engasjere advokat for, med mindre du har rettshjelpsforsikring som dekker advokatkostnader (sjekk innboforsikringen din, det er typisk noe der). Det høres imidlertid litt usannsynlig at du har et økonomisk tap på 30-40k. Du har en rentedifferanse på 1 % (meglerrente på 4% og boliglånsrente på 5%), og løpetid på to måneder. Da må hovedstol for mellomfinansieringen være på et sted mellom 12 og 16 millioner kroner. (30-40k delt på 1 % årlig rente, ganger tolv måneder i året, delt på tre måneder), hvis jeg regner riktig. Når man skal regne ut økonomisk tap kan man ta renteutgiftene som utgangspunkt, men man må trekke fra renteinntektene.

Du trer inn i samme rettsposisjon som din far og kan KPI-justere fra 2016, så lenge det ikke er gjort noen andre leiejusteringer.

Når man skal tolke en domsslutning begynner man med domsslutningen, ikke med partenes påstander. Hvis du trenger bistand til dette bør du oppsøke en advokat. Det er begrensninger for hvor mye man kan gi av generelle forklaringer og hypotetiske opptenkte eksempler, særlig når poenget virker å være at du skal bruke det i en sak du er involvert i selv. Årsaken til dette er ganske enkelt: når jeg skriver et hypotetisk eksempel baserer jeg det på min generelle erfaring og innsikt, men hvis du trenger et argument som du skal bruke i en konkret sak så må du snakke med noen som faktisk har eller kan få kjennskap til den konkrete saken. Det kan være mange faktorer i en konkret sak som ikke reflekteres i generell erfaring -- eller som jeg ikke tar hensyn til fordi jeg ikke vet om dem.

En "feil" domsslutning tolkes på samme måte som en "riktig" domsslutning. Mest fordi det om den er feil eller riktig er irrelevant så lenge den er rettskraftig. Hvorfor dommen er rettskraftig (om man tapte ankesaken eller valgte å ikke anke) er ikke relevant for tolkningen, men det gir noe mindre handlingsrom for tolkning fordi når man tolker en lagmannsrettsdom eller høyesterettsdom kan man i tolkningen sammenstille den med førsteinstans- og lagmannsrettsdommen; en kilde man ikke har når man skal tolke en førsteinstansdom. Når det skal sies vil man når man skal tolke domsslutningen forsøke å holde seg innenfor det som er logisk, konsekvent, og naturlig. La oss si at dommen sier at en grense primært mellom eiendommene til A og B går fra P1 til P2. Men hvis man følger en rett linje fra P1 til P2 vil den krysse T3, en teig som tilhører en tredjepart C. Et mulig tolkningsresultat vil da være at grensen går fra P1 til grensen for T3, og følger deretter denne grensen til man kommer tilbake til en rett linje til P2.

Rentetapserstatning er erstatning fordi du har et økonomisk tap pga. rentedifferanse. Du har måttet låne penger lengre enn du ellers ville ha måttet låne penger, og dette har påført deg et rentetap. Hvis du betaler lånerente på 5 % og meglers klientkonto yter innskuddsrente på 4 % har du et rentetap på 1 %.

Megler holder igjen oppgjøret fordi det er en del av avtalen mellom kjøper og selger at selger ikke skal få tilgang på pengene før kjøper har fått sikkerhet for kjøpet. I rettsforholdet mellom kjøper og selger så er dette selgers ansvar og selgers problem. Du har derfor ikke krav på forsinkelsesrente, fordi det er ingen forsinket utbetaling. Du kan ha krav på rentetapserstatning. For å ha krav på dette må megler ha gjort noe galt. Burde dette vært oppdaget og ordnet tidligere, for eksempel. Du kan imidlertid ikke regne med at dette er noe megler kommer til å gi deg frivillig, særlig ikke hvis meglerhuset allerede har advokat på saken.

Jordskifteretten kan fradømme deg store deler av din eiendom, både som rettsendrende sak (det var din eiendom, det vil ikke være det i fremtiden) og som rettsfastsettende sak (du trodde det var din eiendom, du tok feil). Ikke egentlig. En doms rettskraft er i utgangspunktet rent formelt og uavhengig av dommens innhold. En dom blir rettskraftig selv om det foreligger store feil ved dommen som ubetinget skulle vært tillagt virkning ved anke (avsagt av inhabil dommer, vilkårene for å ta saken til behandling var ikke oppfylt, parten var ikke lovlig innkalt eller hadde gyldig fravær, f.eks). Det er poenget med rettskraft - når en dom blir rettskraftig så er man avskåret fra å vurdere om dommen er innholdsmessig riktig og om prosessen for å få dommen er riktig, den bare er. Vi har etterhvert mange eksempler på forliksrådsdommer som blir rettskraftige til tross for at innklagede aldri visste om at det var noen sak i forliksrådet. Det finnes unntak, men de krever enda grovere feil. Hvis for eksempel forliksrådet avsier dom om skilsmisse vil en slik dom ikke få rettskraft, fordi forliksrådet ikke har domsmyndighet i familiesaker (tvisteloven § 6-2 (1) (a)). At dommen har gått ut over partenes påstander er en feil ved dommen, men det er en feil med mange variabler. Det er f.eks. forskjell på om dommen har gitt en part mer av det han ba om enn det han ber om (han påsto 100k i erstatning og ble tilkjent 150k) eller om den har gitt en part noe helt annet (påstand om heving, dommen tilkjenner i stedet prisavslag) eller om dommen har avgjort et helt annet krav (påstand om heving av kjøp, dommen tilkjenner feriepenger). Alle disse tre tingene går ut over partenes påstander, men i varierende alvorlighetsgrad.

Korrekt.

Jo. Men frem til den er gjenåpnet er den rettskraftig. En dom er rettskraftig mellom partene i saken, altså A og B, og "andre som på grunn av sitt forhold til partene ville være bundet av en tilsvarende avtale om tvistegjenstanden", tvisteloven § 19-15 første ledd. Det vil altså avhenge av hvorfor C hevder å ha krav på området. Hvis C påstår å ha kjøpt området av B vil C være bundet av en dom som sier at B ikke eier området i samme utstrekning som han ville måtte respektert en avtale mellom A og B om at B ikke eier området. Hvis C påstår å ha eid området hele tiden (altså at A i realiteten har saksøkt feil motpart) er han naturligvis ikke bundet av dommen - da står han ikke i noe forhold til A/B som gjør at han ville vært bundet av en avtale mellom dem.

Ved å engasjere en advokat. Dommen i den første saken avgjør rettskraftig at et nærmere identifisert område tilhører motparten. Tolkingsspørsmålet vil være om det kommer tilstrekkelig tydelig frem hvilket område det er snakk om. Slik jeg forstår argumentet ditt har du tapt en sak om eierskap til hunden Alfa i flokken Charlie. Du prøver å argumentere med at Alfa likevel er din fordi Alfa var en del av flokken Delta, ikke flokken Charlie. Det går ikke. Eierskapet til Alfa er rettskraftig avgjort. Skulle man utfordret dette måtte det vært fordi det var flere mulige Alfa dommen kunne siktet til.

Det som er rettskraftig avgjort i en sivil dom er det som kommer til uttrykk i domsslutningen. Er domsslutningen tvetydig vil domspremissene kunne brukes som supplerende faktor, og også partenes påstander og til en viss grad forholdet til underinstansdommen, se Rt. 1966 s. 948 og Rt. 1995 s. 1068. Når man skal tolke domspremissene må de tolkes etter sitt eget innhold - det skal ikke skje noen ny bevisvurdering, og retten kan ikke vurdere om dommen er riktig eller gal. Man får ikke føre bevis for å argumentere for at domspremissene er feil. Men det finnes mange typiske argumenter man bruker for å støtte en snever fortolkning av en domsslutning - for eksempel at en vid fortolkning går ut over grensene for partenes påstander og prosedyre, at en vid fortolkning ikke er i samsvar med det retten mente, at en vid fortolkning fratar den skadelidende part "access to court" etter EMK art. 6, osv.

Hvis du har gjort noe straffbart, så er det du som er strafferettslig ansvarlig for det du har gjort. Hvilke roller du har og hvilke roller du opptrådte i da du gjorde det betyr ikke at det strafferettslige ansvaret havner noe annet sted enn hos deg. Hvis du har opptrådt på vegne av et foretak - som et borettslag - kan foretaket straffes i stedet for eller i tillegg til deg, men hovedregelen i Norge er at straffeforfølgning skjer mot fysiske personer. Privatrettslig er saken en annen. En styreleder vil normalt anses å kunne personifisere borettslaget, slik at styreleders handlinger i rollen som styreleder er å anse som borettslagets egne handlinger med tanke på erstatningsansvar. Hvis det først er gjort noe som utløser erstatningsansvar vil man kunne holde både styreleder og laget erstatningsansvarlige. Å beslaglegge og låse inn andres eiendom er i utgangspunktet tyveri. Problemet med styrelederens vinkling her - at Ryde m.fl. ikke har tillatelse til å drive sin virksomhet på borettslagets arealer - er at det ikke er Ryde som parkerer elsyklene. Mest sannsynlig er det borettslagets egne beboere og deres gjester, og disse har faktisk lov til å gjøre det etter borettslagslovens regler om bruksrett over fellesarealer. Å la dem bli stående over tid kan være rettsstridig, men her er det snakk om cirka et halvt år fra konflikten startet og frem til nå. Det er ikke et tidsforløp som nødvendigvis går i borettslagets favør. Styreleder avslører også andre motiver enn bare opprydding når han sier at han låser dem inn fordi hvis han ikke låser dem inn kommer Ryde bare og henter dem. Rettsmiddelet mot feilparkering er ikke å låse inn bilen frem til du får diverse løfter du ikke har krav på å få. Det kalles utpressing.

Det er markedet som setter prisen - hva kjøperne er villig til å by. Meglere og takstmenn kan anslå hva markedet kanskje er villig til å by, men i realiteten handler dette om hvem som har best forutsetninger for å gjette. Akkurat der holder jeg en knapp på megler.

For å ilegge en skatt eller avgift må man ha hjemmel i lov. Lovene som regulerer vann-, avløps- og renovasjonsavgifter (vass- og avløpsanleggslova § 3 og forurensningslova § 34, henholdsvis) stiller ikke krav om at noen skal bo på eiendommen. For å ilegge renovasjonsgebyr må imidlertid eiendommen være i en eller annen form for bruk som tilsier at den produserer husholdningsavfall. Dette ble avklart i SIMAS-tvisten som Sivilombudet avgjorde i 2022 (SOM-2022-1321). Mange kommuner krever at boligen skal være revet eller at vann og avløp skal være plombert for å få fritak fra renovasjonsavgift. Etter SIMAS-avgjørelsen er dette unødvendig, det er tilstrekkelig å dokumentere at boligen ikke er i bruk (hverken som helårs- eller fritidsbolig).

Hvis du trenger opp mot 60 sider for å vinne i HTU så har du en dårlig sak. Gode saker vinnes på fire sider, dårlige saker tapes på fire hundre. Du kan ha kjempefine og gode argumenter for at f.eks. foreldelsesfristen ikke gjelder i din sak, men det er ikke rasistisk hvis retten/utvalget er uenig med deg - og i norske domstoler er det ikke slik at motparten/innklagede/saksøkte trenger å ha rett for å vinne, det holder at du/klager/saksøker tar feil. Ut over dette må man faktisk lese utvalgsavgjørelsen for å vurdere om den er riktig, om den er feil, og om den er påvirket av utenforliggende hensyn som rasisme.

Det er ikke unormalt i offentlig sektor at sluttoppgjøret kommer inntil to måneder etter siste arbeidsdag (det vil si 11. oktober). Ferieloven sier bare at du skal ha feriepenger på siste ordinære lønningsdato eventuelt ved "det avsluttende lønnsoppgjør", ikke noe om når det lønnsoppgjøret skal skje. Tariffavtaler har noen ganger regulert dette nærmere, men Spekter-tariffen har ikke det.

Send en mail til Se&Hør og spør?

En velger kan forhåndsstemme i alle kommuner. På valgdagen/valgtinget kan en velger bare forhåndsstemme i egen kommune, men kan stemme i alle valgkretsene i den kommunen. Regelen du siterer gjelder velgere som stemmer i en annen valgkrets i kommunen enn den valgkretsen de tilhører. Den kan ikke påberopes for å få stemme i en annen kommune.

For at domstolene skal anerkjenne en avtale om bindingstid må den være gjensidig, den må være balansert, og den kan ikke ha for lang varighet (i meglerdommen fra 2006 aksepterte Høyesterett 4 år, men det ble ansett som "nær grensen" for hva som i det hele tatt kunne avtales og kun godtatt fordi begge parter var profesjonelle, arbeidstaker hadde eierinteresser, og begge parter hadde hatt advokatbistand under forhandlingene). En avtale om bindingstid mot hjemmekontor er mer eller mindre å si "jeg blir i denne jobben så lenge jeg får beholde hjemmekontorløsningen min". Du tilbyr ikke arbeidsgiver noe mer enn de allerede har.

Påstanden skal angi klart og entydig det utfallet du ønsker at saken skal få. Det er vanlig å operere med prinsipale og subsidære påstander, så man kan ha en liste med prinsipale påstander og en liste med subsidiære (og en liste med atter subsidiære osv).

Utgangspunktet er at man ikke har lov til å leie ut en andelsleilighet man ikke bor i uten styrets samtykke, burettslagslova § 5-3. Har man bodd i leiligheten i mer enn ett av de to siste år har man rett til å leie ut i inntil tre år etter burettslagslova § 5-5. Nektelse her kan bare skje hvis leietakerens forhold gir saklig grunn til det. Sykdom gir ellers bare rett til å leie ut (etter § 5-6) hvis det er midlertidig. Den som har flyttet varig til sykehjem kan ikke påberope seg denne bestemmelsen.

Man plikter ikke å bruke egen forsikring når skaden er voldt i næringsvirksomhet, som her, se skadeserstatningsloven § 4-2. Hvem som er erstatningsansvarlig er et spørsmål om hvem som har vært uaktsom. Avinor eier bygget, for at Avinor skal være erstatningsansvarlige må det være noe uaktsomt de har gjort knyttet til sin eierposisjon, typisk mangelfullt vedlikehold. Apcoa driver virksomhet i bygget, og kan bli erstatningsansvarlige for feil knyttet til driften. I denne situasjonen synes jeg det er naturlig å si at begge er erstatningsansvarlige. Da velger du selv om du vil gå på én eller begge eller ingen, skadeserstatningsloven § 5-3.