Gavekort

Du tror det er slik fordi det er slike videoer du får se.

Ja. EU er ansvarlig for å harmonisere alle europeiske standarder. Det er grunnsteinen i det europeiske fellesmarkedet, og gjør at kvalitet og funksjon er likt på tvers av hele Europa. https://single-market-economy.ec.europa.eu/single-market/goods/european-standards_en Jeg mistenker du ikke vet hvordan et regulatorisk direktiv/standard ser ut, fordi de stiller sjeldent krav til hvordan noe skal implementeres, bare funksjonalitet.

Dette stinker av pundits som streifer media for å fortelle dommedagsprofetier. Selv om jeg tror det blir en omstilling så er jeg ikke spesielt bekymret.

Dyre dødsbo/pensjonisthjem kan fort være tungsolgte, siden den mest kapitalsterke kundebasen i boligmarkedet kvitter seg med eneboligen med hage, epletrær og vedlikeholdsbehov til fordel for nye leiligheter, eller så dør de og bolig selges som en del av boet. Så tilbudet vil alltid være der, men etterspørselen krever en kjøper som kjøper seg oppover. Det er ikke alltid like lett å finne i denne økonomien, og i et boligmarked som virker ut til å leve på luft og kjærlighet. At bestemor sin sentrumsnære, arkitekttegnede funkisbolig fra 1950 er verdt 100x mer enn de betalte for den i 1950 betyr ikke nødvendigvis at bestemor er rik.

Vet ikke hvor mange flere som kimser av tunge rusmidler i dag, men jeg tror ikke det er lurt å lempe sammen med et mer kritisk syn på rusmiddelpolitikken og klassifiseringen vår av rusmidler, og inngangen til rusmidler som uten tvil vil medføre negative livsendringer. Det første vi må gjøre for å få en konstruktiv debatt om rusmidler er å slutte å gruppere dem i lovlig og ulovlige rusmidler, og snakke om dem individuelt. Hvem er det som blir ROP-pasienter, og hvorfor blir de ROP-pasienter? Kom rusen først? Hvilken rus kom først? Er det kokain som er problemet eller er det tilgang på sterke opiater? Har cannabis og LSD en innvirkning? Er det fordi psykisk helsehjelp ikke kommer tidlig nok? Er det svikt i barneomsorg?

Klarer ikke smaken, spesielt ikke av de med kunstig søtning. Men det hender jeg glemmer meg og drikker for mye kaffe.

Har Arch (btw) på alt av private maskiner. Dualbooter Windows på moderskipet når jeg trenger spill eller spesiell programvare. På jobb har jeg en Macbook Pro, fordi det er det nærmeste jeg kommer et brukbart OS som IT vil supportere.

Husker også at det var tungt, men glemte det av etterhvert, og nå kjenner jeg mer på avsky av tanken på å la 10 år gå til spille enn på fristelsen til å snuse igjen.

Var så stille i denne tråden at jeg turte nesten ikke å spørre om du fortsatt holdt det gående. Gratulerer med 81 dager!

30 er ikke for sent til å utvikle seg selv. Bare ikke kast deg ut i ting som vil gjøre vondt verre. Du trenger heller ikke å gjøre drastiske og risikable ting slik som å flytte, men mindre det er gjennomtenkt og et nytt sted kan gi deg bedre mulighet for å utfolde seg sosialt og mer trygghet.

Stenges til fordel for

Jeg er sikker på at slik nulltoleranse er noe som kommer som resultat av et barn som blir alvorlig skadet eller mobbet/traumatisert med noe som praktisk talt kan kalles for vold når det ikke er gjensidig lek.

Spydigheten din er ikke veldig subtil. Det er ikke i frykt for at de blir kalde og våte. Det er fordi det ender opp med snøvasking, snøballkriger og blodige neser, der mange blir dratt med inn i leken ufrivillig. Vaktene i friminuttene har ikke kapasitet til å moderere slik lek, så da er det enklere å bare ha nulltoleranse.

Ville ikke brukt ordet motsatt, for det antyder at alt du har gjort frem til nå er feil. Men jeg vil absolutt anbefale at man utfordrer seg selv innenfor rammer man er trygge med. Hvis du sier at du er sensitiv og redd så ville jeg ikke bare hoppet rett ut situasjoner du er ukomfortabel med. Det blir litt som å kaste en som er redd for å drukne ut på dypt hav som eksponeringsterapi. Da er det høy sannsynlighet at det vil gå galt, og frykten vil bli enda sterkere. Det holder å utfordre seg selv, litt etter litt. Finner du et sosialt arrangement som virker litt skummelt så kan du utfordre deg selv med å trosse den frykten, men i full trygghet med at du når som helst kan dra hjem igjen om det skulle bli for mye.