Hugo_Hardnuts

Hvor mange ganger tror du ikke jeg har hørt den påstanden tidligere? Og hvor mange ganger tror du ikke den diskusjonen har munnet ut i at de som har fremmet påstanden ikke klarer å legge frem noe som underbygger den? For all del, det kan være du faktisk er den første i historien som besitter bevisene, men jeg venter ikke akkurat i bunnløs spenning for å si det sånn...

Jeg trenger ikke argumentere meg bort fra noe som helst så lenge du ikke har mer å by på en sirkulære argumenter.

1. Det er ikke noe grunnlag for å påstå at Bibelens innhold er sannhet, det er en tro. Derfor betegnes det også som en religion, ikke en vitenskapelig teori. 2. Om vi forutsetter at Bibelens innhold stemmer (hvilket det, igjen, ikke er holdepunkter for), bryter min moral grundig med den kristne gudens moral på mange, viktige områder. Jeg har derfor ikke noe ønske om å tilbringe evigheten sammen med denne guden din. 3. Jeg har ikke noe ønske om å leve evig i utgangspunktet. Jeg lever veldig fint med at min eksistens er tidsavgrenset.

Nå er jeg hundeeier, men dette gjelder også for kattefôr: Du finner flere produsenter (Royal Canine feks) og butikker (Musti bla) som gir smaksgaranti, dvs. du får pengene tilbake hvis kreket ikke liker maten.

Etter å ha sett den dokumentaren, skjønner jeg ikke helt hva vi skal la oss inspirere av.

Alle menn tenker som kjent på Romerriket daglig og undertegnede er intet unntak. I den forbindelse hører jeg mye på podcasteren Mike Duncan, som i 2017 ga ut en bok - The storm before the storm - som tar for seg den romerske republikken før denne kollapset. Jeg har ikke lest boken, men har hørt en del på hans betraktninger om hvordan USA kan sies å følge i den romerske republikkens fotspor. Det sentrale her er (NB! fritt etter hukommelsen): - Iboende svakheter ved maktinstitusjonene i samfunnet og lav evne til å tilpasse disse i takt med utviklingen/motstand mot reform. De politiske institusjonene i den romerske republikken ble etablert da Roma fortsatt var en bystat og evnet i liten grad å tilpasse seg den enorme utviklingen som skjedde gjennom periodene med ekspansjon, både når det kom til størrelse på staten og de økonomiske endringene som ekspansjonen innebar. Tilsvarende har det amerikanske politiske apparatet hatt vansker med å tilpasse seg en stadig større og mer kompleks økonomi. - Ettervirkningene av seieren over Kartago og etableringen av det romerske hegemoniet i Middelhavsregionen, som sammenlignes med det amerikanske hegemoniet etter Sovjetunionens kollaps og avslutningen av den kalde krigen. Bortfallet av en sterk, ytre trussel og hegemoniet man levde under førte til et mer egosentrert fokus hos eliten i samfunnet, med fokus først og fremst å styrke egen posisjon, på bekostning av maktfordeling og bevaring av samfunnets institusjoner. Med økende makt samlet hos enkeltpersoner og -familier, kunne disse utfordre de politiske normene og institusjonene da staten ikke lenger hadde monopol på maktutøvelse. Politisk vold ble mer utbredt. Maktpersoner kunne da også utnytte institusjonene for egen vinning fremfor deres tiltenkte funksjon. Det høres jo kjent ut, og da sikter jeg ikke kun til Trump. - En stadig økende skeivfordeling av økonomiske midler. Erobringen og plyndringen av Kartago gjorde en liten håndfull romerske familier ekstremt(!) rike, og dere rikdom bare fortsatte å vokse da Roma ble det sentrale handelsknutepunktet i regionen. Rikdommen førte til at de kunne kjøpe opp store landområder, gjerne fra frie bønder som ikke klarte å opprettholde gårdsdriften fordi de tjenestegjorde som soldater utenlands over flere år. Dette førte igjen til at de som satt på store landområder kunne bygge opp private, militære styrker som var lojale mot dem personlig fremfor staten, pga. et system der fullført tjeneste ble belønnet med eiendom. Sivilt så man også oppblomstring i "patronasje", der rike mennesker kjøpte seg innflytelse og stemmer. I USA ser økende økonomiske forskjeller ut til å skape noe av den samme effekten, ved en polarisering i samfunnet der mange søker seg mot og er lojale til maktpersoner fremfor staten. Stormingen av Kongressen kan ses som et uttrykk for dette, der Trumps tilhengere utviste lojalitet mot ham fremfor statens institusjoner.

Ja, det er en skjevhet i maktforholdet Israel vs. Palestina ja, men den er bare en del av den større, historiske konflikten i regionen. Vi snakker om et fiendebilde bygget opp over generasjoner, og da bæres også tidligere generasjoners erfaringer over til nåtiden. For israelernes del inkluderer disse at de bærer et kulturelt minne om å ha blitt forsøkt utryddet som folk (og det har skjedd flere ganger i historien, ikke kun under nazistene) og har vært i eksistensielle kriger med sine naboland i flere omganger. Jeg tror heller ikke man skal underslå hva det gjør med befolkningen å leve under en konstant terrortrussel, samme hvor dominerende de er rent militært. Det er selvsagt ingen unnskyldning for overgrep, men det forklarer hvordan en befolkning utvikler et fiendebilde som gjør overgrep - som fra utsiden kan virke uforståelige - mulig.

Artig spørsmål. Sympati har vel kanskje ingen direkte verdi i seg selv utover et følelsesmessig plan. Det kan gi en følelse av trygghet å vite at andre sympatiserer med deg, og motsatt utrygghet hvis man vet at de ikke gjør det. Men sekundært vil jo sympati ha en verdi i form av at det kan utløse støtte fra andre, her i form av økonomisk, militær eller diplomatisk støtte. Og motsatt vil manglende sympati kunne utløse sanksjoner eller støtte til motparten.

Mmm, i den grad ateister er en homogen gruppe, er vel ikke det vårt poeng. Poenget er primært at vi er uenige i at det religiøse mener er "sannheten" har noe som helst holdepunkt for å kunne kalles sannhet.

Uten å ha satt meg inn i de spesifikke eksemplene du nevner, vil jeg mene at vi ser godt hva det gjør med mennesker - på begge sider - å leve under konstant trussel og av-og-på krigføring over generasjoner. Noe av det første som skjer i en konflikt, er at fienden dehumaniseres. Det gikk feks. ikke lang tid før russere ble til "orker" i Ukraina. Så kan man se for seg hva som skjer når dette er noe som opprettholdes over generasjoner.

Hellestveit, Dahl og Cooper skrev noen innlegg i Aftenposten for noe tid tilbake som var oppklarende for min del. Det oppsummeres ganske godt i følgende: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/lwlJJ3/spoersmaalet-om-folkemord-paa-palestinerne-er-rettslig-sett-mer-komplisert-enn-foersteinntrykket-tilsier Det er mao. vanskelig fra et juridisk ståsted å bedømme hvorvidt det er snakk om et folkemord fordi man mangler presidents.

Tja, en gransking som inneholdt flere elementer, hvorav de måtte rette på noe (arbeidsvilkår) og ble frifunnet for andre (økonomisk rot). Allikevel er de også blitt kritisert for påstandene de fremmer om effekten av behandlingen de bedriver da det ikke er blitt fremlagt noen dokumentasjon på dette, uten at det har skjedd i rammen av noen granskning. Hvorvidt man vil si at det er graverende eller ei, blir opptil den enkelte. Personlig synes jeg det i det minste er uredelig. Og jeg sa vel ganske tydelig at jeg anerkjenner at jobben de gjør kan være nyttig for en del. Men jeg har også litt kjennskap til pinsebevegelsen gjennom folk som har brutt med den, og den har definitivt også sine skyggesider.

Hva som skjer, eller kan skje i praksis, klarer ikke jeg å gi noe godt svar på, utover at det generelt er en dårlig idé å fastholde en rett lovverket sier at man ikke har. Jeg tipper man risikerer å pådra seg et erstatningskrav og at begravelsesbyrået kan kansellere hele avtalen dersom de får kjennskap til tingenes tilstand. Men kanskje @krikkert eller @Herr Brun kan gi et bedre svar? Mtp. varer og tjenester som allerede er bestilt, men ikke levert, skal man få dette refundert. Men butikken/leverandøren kan kreve rimelig erstatning for arbeid som allerede er utført, kostnader som ikke kan avbestilles og tapt fortjeneste. Herunder ligger det at jo nærmere leveringstidspunktet (altså begravelsen) man avbestiller, dess høyere vil en rimelig erstatningssum generelt være. Dødsfall er jo trist nok i utgangspunktet, og det gjør det jo ikke noe bedre når sånne ting kommer i tillegg. Jeg håper for deres del at det kommer til en enighet med den som er blitt tildelt ansvaret.

Nå sier jeg ikke at maten ikke kan være del av forklaringen, men man må også huske at man er blitt bedre på diagnostikk i de årene som er gått siden 1970, samt at vi også lever 10 år lenger i snitt enn vi gjorde da.

Ja, med forbehold om at jeg ikke er jurist, forstår jeg Gravferdslovens §9 slik at den som har bestilt gravferden da viser seg å ikke ha rett til å arrangere denne, og den planlagte begravelsen må dermed avlyses med mindre den som er gitt retten ønsker å overta avtalen.

Er problemstillingen 1) at den som er blitt utnevnt av avdøde til å stå for begravelsen ikke ønsker dette? Eller er problemstillingen 2) at vedkommendes deltagelse var uønsket av avdøde? Hvis 1), er ikke utnevnelsen en plikt, men en rett. Vedkommende kan frasi seg ansvaret/retten, som da faller til: Hvis ingen av disse ønsker dette, besørges gravferden av bostedskommunen til avdøde, men de kan da kreve utgiftene dekket av dødsboet. Hvis 2), er det mer et moralsk spørsmål hvorvidt disse bør kunne møte opp allikevel.

Haha, det klippet der var ekstremt treffende. Og ja, jeg ser absolutt problemet med kampsystemet i Morrowind, skjønt nærkamp ikke akkurat er Oblivion eller Skyrim (eller Fallout 3, NV eller 4) sin sterkeste side heller. Hadde de i neste TES-spill klart å få nærkampsystemet til å formidle en opplevelse av å treffe og et resultat som samsvarer med skaden du påfører fienden (som jo gjerne kunne hengt sammen med et virituelt terningkast), hadde det løst mye tror jeg. Også må de drite en lang vei i levelscaling, eller i det minste gjøre det valgfritt, feks. noe som kan skrus av dersom man spiller i hardcore.

Vet du noe om overgangen mellom Arena, Daggerfall og Morrowind? Jeg har aldri spilt de to førstnevnte, men logget ekstremt mange timer i sistnevnte som for min del er det soleklare høydepunktet i TES-serien. Ut fra hva jeg har blitt fortalt via TES-kanaler på YT, var Morrowind det spillet som klarest etablerte TES-universet som noe separat fra de tidligere spillene, som i mye større grad var D&D-inspirerte RPG'er. Men lore er jo noe annet enn spillmekanikk.

Forstår jeg det rett, har altså Israel opprettet en buffersone som de lar motstanderne til Hamas operere ut fra? Det vil jo på sett og vis være en form for proxykrigføring. Meget effektivt for Israels del, men det lover jo ikke videre godt for situasjonen på Gaza.

Nå har Evangeliesenteret vært gjenstand for granskning i flere omganger, og det har bla. fremkommet at påstandene deres om suksessraten for rusbehandlingen de bedriver ser ut til å være trukket ut av løse lufta. Generelt ser man at spiritualitet kan være en positiv faktor når det kommer til utfallet av behandling, det være seg behandling knyttet til avhengighet, psykiske lidelser eller kroniske sykdommer/smerter. Tallene er dog svært usikre og det er mest nærliggende å tillegge dette en forklaringsmodell der det sentrale er å oppleve mening og tilhørighet. For de som måtte ha sett "Exit", blir det der snakket om at "The opposite of addiction isn't sobriety; it is connection" ifbm. at en av hovedpersonene oppsøker rusbehandling. Nå har opphavsmannen til disse ordene, Johann Hari, vært gjenstand for mye kritikk, men akkurat denne setningen ser ut til å være i tråd med hva man observerer både i behandlingen av mennesker og i dyrestudier. I dyrestudier ser man at rotter - som i likhet med mennesker er svært sosiale - ruser seg betydelig mindre når de er sammen med andre rotter, mens de raskt utvikler avhengighet når de er alene. I behandlingen av mennesker ser man en sterk tendens til at det å etablere meningsfulle, trygge relasjoner er mer virksomt enn behandling i seg selv. I behandling ser man også at det å oppleve trygghet i relasjonen til behandlere(n) er den viktigste faktoren for positivt utfall, i mye større grad enn behandlingsmodellen som benyttes. Det er dermed ikke så rart hvis det å gå inn i et religiøst fellesskap kan virke legende for mennesker, der de opplever mening og at de rundt dem bryr seg. Jeg mener jo mangt og mye om teisme, men en ting skal mange av de religiøse miljøene ha: de er generelt er inkluderende dømmer i liten grad folk for deres fortid.

Joda, det er ledende konsensus blant historikere, nettopp fordi man finner beskrivelser av ham fra andre samtidige, og også ikke-kristne, kilder, ikke kun Bibelen. Ingen av disse beskriver dog noen mirakler. Jeg tenker at det blir for enkelt å gi et enten-eller svar på de spørsmålene der, ettersom det ser bort fra alle de andre faktorene som også ligger bak de handlingene vi foretar oss.

Nei, hvis konsensus hadde vært at Bigfoot eksisterte, er det uviktig å bevise at det faktisk er tilfelle når spørsmålet er hva Bigfoot gjorde. I vårt tilfelle er det altså irrelevant å bevise Jesu' eksistens fordi det er en generell konsensus at han eksisterte.

Jeg mener vi mennesker har fri vilje ja, skjønt det er et filosofisk spørsmål som bunner med i tro. Men det er ingen motsetning mellom å mene at vi er et resultat av evolusjon og at vi samtidig har fri vilje. Gener gir oss bare egenskaper, de er ingen direkte årsak til all menneskelig aktivitet. Genene dine predikerer feks. langt på vei din intellektuelle kapasitet, men de sier ikke noe om hva du bruker intellektet ditt til.

Mmm, du vil altså at jeg skal bevise en negativ påstand? Og påstanden min var i utgangspunktet ikke "Tro kommer ikke fra evolusjon", men "Jeg skrev ikke at tro kommer fra evolusjon". Det er altså sistnevnte jeg må "bevise" og det kan jeg jo enkelt gjør på denne måten: Les det jeg skrev en gang til. Når ble kapasitet til å utøve vold det samme som bestialitet. Bestialitet er av Norsk Akademisk Ordbok definert som "umenneskelig, grusom atferd". Og min påstand var i utgangspunktet bare at evolusjonsteorien ikke gir et direkte svar på hvorvidt bestialitet = evolusjonsmessig fortrinn, ei heller at den sier at det er den sterkeste som overlever. Hadde sistnevnte vært riktig, hadde ikke verden inneholdt det artsmangfoldet som den tross alt gjør. Evolusjon skaper jo ikke noe i seg selv. Endringen i gener skjer i individene, evolusjonen er bare et rammeverk som fører til at disse endringene enten øker eller minsker i frekvens. Og du finner ikke et gen som koder for religiøsitet. Du finner derimot en myriade gener som koder for ulike egenskaper, hvorav en del av disse igjen ligger til grunn for at fenomener som religiøsitet har blitt skapt av mennesker. Så er spørsmålet hvorvidt religiøsitet kan anses å ha en evolusjonsmessig komponent fordi den fungerer som sosialt lim eller gir andre fordeler på flokk- eller individnivå.

Nei, det er ikke det som ble skrevet. Evolusjonen har ikke skapt troen eller religiøsitet, like lite som den har skapt bruken av verktøy, hjulet, skriftspråket, mattematikken...osv. Det er mennesker som har skapt disse tingene. Evolusjonsteorien sier ikke at det er den sterkeste som overlever; det er en utbredt misoppfatning. Dermed sier den heller ingenting om at bestialitet gir et fortrinn. Heller ikke det som ble skrevet. Det som ble skrevet, er at man kan se for seg at det har vært en egenskap som både på gruppe- og individnivå kan ha gitt et evolusjonsmessig fortrinn. Det som skrives, er en utforskning av ulike perspektiver. Hvorfor dette behovet for å være skråsikker og bombastisk?