Hugo_Hardnuts

Jeg tror det sitter svært langt inne for en leder å skulle begrunne unntak fra AML på vegne av en annen avdeling. Den eneste farbare veien her vil jeg tro er at du ber lederen for avdelingen som ønsker deg inn å snakke med din nåværende leder. Når det er sagt, er jo 3-400 timer overtid i året noe som høres helt uholdbart ut. Hvis jeg forstår regelverket korrekt, er 300 timer det absolutte maksimale med mindre det foreligger særlig tillatelse fra Arbeidstilsynet. Hvis dette nærmest er normen ved den avdelingen, høres det ut som de som sliter alvorlig med driften og kanskje heller ikke holder seg innenfor regelverket? Hvis sistnevnte er tilfellet, er gjerne det slikt ledere ved andre avdelinger er klar over, noe som godt kan gi ekstra stor motstand mot å låne ut egne ansatte.

Det er jo forsåvidt et legitimt argument mtp. alle flyktninger at det ofte ikke er de som er mest sårbare som er de som kommer seg ut. Samtidig ser jeg da noen store utfordringer med hvordan man skal få selektert hvem man skal hjelpe og ikke, samt at ressursbruken pr. flyktning sannsynligvis ville økt ganske betraktelig.

Ser man feks på tallene som CEPOS la frem hvor man beregnet kostnadene knyttet til innvandring, var det ganske entydig at innvandring fra vestlige land bidro positivt til statskassen. Det viser også erfaringene våre med innvandringen fra Balkan. Er det noen grunn til å tro at det vil være annerledes med ukrainere?

Ifbm boligsalg selv nylig, leste jeg en oppgave som DNB Eiendom (mener jeg å huske) hadde fått utarbeidet for noen år siden. Der var vel konklusjonen at 90% (kanskje ikke presist gjengitt, men det var i hvertfall en betydelig overvekt) av et boligkjøp er basert på følelser, altså primært estetikk. Det var også svært mange kjøpere som aldri åpnet tilstandsrapporten. Så konklusjonen vi hvert fall dro ut fra den undersøkelsen, var at det var mye mer å hente på mailing, rydding, vask og blomster enn å utbedre feil i tilstandsrapporten.

Vel, nå rammes områdene helt vest i Ukraina også av droner og missiler regelmessig, så jeg vet ikke helt hvor mye/lite krigshandlinger som må til eller hvor nær en må være et nedslag før en kan sies å være legitim flyktning.

Det tror jeg også, mest av alt fordi det er - og kommer til å være - bedre fremtidsutsikter i Norge enn i Ukraina i all overskuelig fremtid. Drar krigen ut flere år, ev. hvis Ukraina ender opp med å kapitulere og bli okkupert eller russisk vasall-stat, kan det godt være det knapt finnes ukrainere som vil hjem. Kanskje kan vi ende opp med at folk flykter derfra også etter krigen. Poenget var bare at det er lite sikkerhet å hente på hva som vil skje i fremtiden basert på hva folk sier nå. Også er jeg da i grunne lite bekymret for konsekvensene for Norge av å ta i mot ukrainske flyktninger, ref. tidligere innlegg. Det er mer problematisk for Ukraina, men det er i siste ende deres valg.

Skjønte det, men når du blir spurt om hva du vil gjøre i fremtiden, vil svaret preges av hvordan du opplever situasjonen her og nå. Kan illustrere det med et eksempel: En av mine bedre venner er bosniakk. Foreldrene hans var innstilt på å skulle returnere til Bosnia så snart krigen var over. Så fikk de jobber og nettverk her, barna deres ble tilknyttet skole og venner, og de ble værende. Så ble de pensjonister og bestemte seg på nytt for å skulle returnere til hjemlandet, for å tilbringe siste del av livet sammen med den familien som ble igjen i Bosnia. De kjøpte seg leilighet og begynte å tilbringe store deler av tiden i sitt gamle hjemland, skjønt de fortsatt ikke hadde solgt huset. Så ble de besteforeldre, og nå er planene om å flytte tilbake skrinlagt nok en gang. Vi mennesker er generelt dårlige til å forestille oss hvordan valgene våre i fremtiden vil se ut.

Vel, det vet vi jo egentlig ikke. Det er sterk motstand internt i Ukraina mot å tvangsmobilisere de yngste årskullene, så jeg tror det sitter langt inne enn så lenge man pr. i dag fortsatt ikke mangler eldre å ta av. Som jeg beskrev i et annet innlegg her, har de kun mobilisert ca. 10% av mennene i den gruppen man allerede har åpnet for å pålegge verneplikt. Så er jo en viss andel av disse enten stridsudyktige eller har andre grunner til ikke å kunne innrulleres, men alt jeg har lest peker på at det fortsatt ikke er mangel på folk å ta av som hindrer Ukraina i å få trent opp soldater. Snittalderen ved fronten er over 40 år, noe som jo sier sitt. Kan vi komme dit? Joda, men om det kan sies å være sannsynlig er jeg mer usikker på. De er IKKE desertører, bare for å ha det på det rene. De har ikke unndratt seg noen tjenesteplikt. (Spørsmålet om vi bør returnere folk som faktisk viser seg å ha desertert, er et annet spørsmål.) Jeg ser i hvert fall ikke noen moralske motsetninger mot både å støtte Ukraina i deres forsvarskrig, samtidig som vi tar i mot flyktninger fra den samme krigen. Vi må gjerne stille krav til korrupsjonsbekjemping og etterstrebelse av Krigens Folkerett som forutsetninger for å gi Ukraina støtte, men jeg synes vi skal være temmelig ydmyke når det kommer til å mene så mye om hvilke grep ukrainske myndigheter tar for å skjerme befolkningen for krigen og opprettholde befolkningens støtte.

Spørsmålet blir jo da hvor "gyldig" det svaret blir når det fortsatt er krig i landet.

Men i dette tilfellet er det jo snakk om stridsdyktige menn som pr. i dag ikke skal i striden. Man kan også argumentere for at Ukraina er bedre tjent med at disse får seg en sivil utdannelse i utlandet. Utfordringen for Ukraina blir primært hvis de ikke returnerer til landet den dagen krigen tar slutt (noe jeg tror er ganske sannsynlig) eller ev. det faktisk blir behov for dem som soldater. Men det er jo i siste ende en vurdering Ukraina må ta. Og jo, jeg mener jo at vi skal ta i mot disse folkene på samme måte som vi tok i mot bosniakker og kosovoalbanere i sin tid. Jeg er langt mer skeptisk til innvandring fra MENA-land, rett og slett på bakgrunn av erfaringen med hvor ressurskrevende det ser ut til å være å få disse godt integrert. Rent idealistisk burde man være åpen for å ta i mot flyktninger fra alle deler av verden, men i praksis ser det jo ut til å gi store problemer for både disse gruppene og for storsamfunnet med utgifter knyttet til utenforskap, kriminalitet og fattigdom.

Er det relevant i en diskusjon om ukrainske flyktninger?

Så du mener at ukrainske kvinner, barn og eldre forhindres fra å flykte fordi disse unge mennene fysisk tar plassen deres i køen? Den skal du i så fall få lov til å hoste opp en kilde på. Jeg har allerede underbygget hvorfor disse ukrainerne med stor sannsynlighet ikke vil utgjøre noen belastning ala menn fra MENA-landene. Dette har du så langt ikke kommentert annet enn med noen retoriske krumspring.

Om alle disse mennene valgte å verve seg fremfor å reise ut, ville Ukraina fortsatt hatt mangel på soldater. Det er som sagt ikke folk de mangler; "proppen" i systemet ligger andre steder. Kvinner, barn og eldre har heller ingen begrensninger på å reise som disse mennene ikke har, så hvordan får du det til å bli et argument? Stemningen og den negative publisiteten skaper vi selv, bla. ved å feilbetegne disse som desertører, noe de faktuelt ikke er. Å trekke link til menn fra MENA-landene blir rart all den gang lite tilsier at ukrainere vil dra med seg de samme utfordringene som disse gjør, ref. det jeg skrev i innlegget du svarte på.

Mange, trolig de fleste, men ikke alle og ikke fra alle parter. Det er dessuten en vesensforskjell mellom land der målrettede angrep mot sivile er en del av den militære doktrinen, og land der angrep mot sivile er brudd på denne.

Nå har ukrainerne vist seg å være kreative når det kommer til å utvikle plattformer for å skyte ut missiler, og et missil er bedre enn intet missil selv om det skulle finnes bedre løsninger på markedet.

Jo, men det er ikke gitt at det må til et nivå der russerne på nytt må stå i køer for å kjøpe brød og hermetikk i butikkene, slik man så på slutten av forrige årtusen. Det kan være tilstrekkelig at regimet opplever så stort press på økonomien for å opprettholde illusjonen av normalitet, at de begynner å lempe på kravene i forhandlinger eksempelvis. På den andre siden har også kollapser det med å komme plutselig. Det er sjeldent en snøball som begynner å rulle og bli stadig større (selv om det i ettertid kan se slik ut), mer som et snøskred der skavlen plutselig gir etter.

En vesentlig forskjell er hvorvidt angrepene er vilkårlige og/eller målrettede eller ikke. Man kan dele angrep mot sivile i tre kategorier: - Man angriper et militært mål, og vurderer faren for sivile tap som lav og at den ev. faren uansett legitimeres av verdien på det militære målet. Dette er i tråd med Krigens folkerett. - Man angriper et militært mål, uten hensyn til faren for sivile tap. Dette er hva som defineres som vilkårlige angrep, og er et brudd på Krigens folkerett. - Man angriper sivile målrettet. Selvfølgelig også et brudd på Krigens folkerett.

Jo, men samtidig har du jo også sagt at du ikke flyr i Russland. Det har aldri vært argumentert for at uttrykket for at sanksjonene virker ville komme ved at butikkene går tomme for mat. Poenget er først og fremst å strupe den russiske statens inntekter. Artikkelen er jo da litt merkelig, for den prøver først å fremstille det som at sanksjonene ikke virker basert på noen russeres opplevelser, før den deretter beskriver hva den russiske staten faktisk må gjøre av grep for å opprettholde "normaliteten" ovenfor befolkningen. Det er jo nettopp det sistnevnte som er poenget. Så er jo spørsmålet hvorvidt det kommer en kollaps etter hvert eller ikke. Det er jo ikke så enkelt å bedømme utenfra ettersom man ikke vil kunne feste noen lit til de tallene som regimet legger frem.

Vel, Ukraina bør vel i siste ende få vurdere selv hvem de har behov for å innrullere, og hvem de kan og bør skjerme. De tillater allerede at personer under 25 verver seg, men de skjermer da altså de yngste kullene fra verneplikt. Ser vi på tallene, peker det seg også ut at de primært strever med mangel på mannskaper av andre grunner enn at de mangler folk. Et grovt estimat er at de har mobilisert ca. 10% av den mannlige befolkningen i alderen 25-60 (altså de som for tiden er underlagt verneplikt). Til sammenligning mobiliserte Finland ca. 30% av menn over 18 år under Vinterkrigen. Om de returnerer til Ukraina på sikt, blir et åpent spørsmål. Det avhenger både av hva vi beslutter her i Norge (får de permanent opphold, kan de søke om familiegjenforening, osv.), men også av hva som skjer med Ukraina (hvor lenge varer krigen/tar krigen slutt, hvilke områder forblir ev. okkupert, får man bygget opp igjen landet, osv.). Statistisk vil - trolig - disse menneskene på sikt utgjøre en ressurs for Norge totalt sett dersom de blir værende, ikke en utgift. Trolig, fordi vi jo selvsagt ikke har tall for hvordan det vil gå med disse i fremtiden. Men vi har tall for en relativt sammenlignbare grupper; bosniakkene og kosovoalbanerne som flyktet under borgerkrigene i det tidligere Jugoslavia. Begge gruppene er blitt godt integrert og har en sysselsettingsgrad på ca. samme nivå som etniske nordmenn. For kosovoalbaneren er det dog en stor forskjell knyttet til sysselsetting for kvinner og menn, der mennene ligger over snittet for den etnisk norske befolkningen, mens kvinnene ligger under.

Jeg kunne nok kanskje skrevet "mer eller mindre på automatikk". Poenget er at det handler veldig mye om hvilke mestringsstrategier som faller naturlig for individet å benytte. Opplevd fellesskap er viktig ja. Vi mennesker er flokkdyr.

Jeg ville nok formulert det litt annerledes: Hvis man er psykisk robust, ordner man opp i følelseslivet på automatikk. De færreste av oss er bevisste på våre egne mestringsstrategier, vi bare følger dem. Du gjør en feil på jobb og får "kjeft", men har et robust selvbilde som gjør at du klarer å forholde deg til at du kan gjøre feil, forstår at kjeften er situasjonsbetinget og ikke betyr at andre generelt misliker deg, og du tar det med deg videre bare som en erfaring du sannsynligvis ikke vil gjenta. En annen kan derimot oppleve at det bekrefter en masse negative antagelser som seg selv og andre, og skape et høyt stressnivå som gjør at en begynner å mistrives i jobben, kanskje føre til at en slutter eller blir sykemeldt, noe som igjen kan gi en understøttelse av negative antagelser om egen evne til mestring og at unnvikelse er det beste. Men begge de ulike responsene er lite bevisste prosesser. Det er i de tilfellene man må overstyre egen automatikk at bevisstheten må kobles på, som i bunn og grunn er psykologens rolle.

De fleste soldater klarer seg veldig bra. De fleste mennesker har et adekvat psykologisk forsvar og vil ikke utvikle en traumelidelse på tross av grusomme opplevelser. Statistisk går det bra med flertallet, uavhengig av om man snakker om soldater eller sivile (skjønt soldater ofte har et bedre utgangspunkt ettersom de i ulik grad er selektert).

Hmm, kanskje de som rekrutterer hos dere er de som egentlig er ubrukelige? Jobber nå sammen med en haug Z'ere, og de er jevnt over flinke folk. Rekrutteringsproblemene i Ukraina henger nok mye sterkere sammen med at det er et land med lang historikk med høy korrupsjon, vanstyre og lav tillit til myndighetene blant befolkningen.

Diskusjonen om hva som er ytre høyre/venstre, viser jo bare hvor lite treffende høyre-vestre aksen er.

Mnja, det er forsket en god del på det. Begrepet kalles for "(psykologisk) resiliens". Det er da altså individets evne til å tåle påkjenninger (inkl. hva vi gjerne vil betegne som traumer) i livet, og formes av en rekke ulike faktorer: - Genetikk, alt fra mer medfødte personlighetstrekk til fysisk helse. - Oppvekstmessige faktorer, særlig sentrert rundt tilstrekkelig omsorg og kjærlighet fra foresatte. Dette henger i stor grad sammen med neste punkt. - Mestringsstrategier, evne til selvregulering og selvtillit. - Sosiale forhold, relasjoner og evne til å hente sosial støtte. - Ressurser, både materielle og intellektuelle.