Hugo_Hardnuts

Mnja, som jeg skrev over her, og som du selv la frem en kilde på, har det vært en del kritikk mot Evangeliesenteret for triksing med tall og udokumenterte påstander for effekten av deres rusbehandling, og det har sånn sett vært stilt spørsmål ved hvorvidt de har tilegnet seg statsstøtte på uredelig vis. Samtidig er det ikke noe som tyder på at Karlsen beriket seg selv personlig på virksomheten. Han var vel heller kjent for en nøktern livsstil.

Men dette er jo et sitat fra nettopp de religiøse tekstene, nærmere bestemt Apostlenes gjerninger i NT. Igjen er vi der at du bruker kilden til påstanden også som bevis for påstanden, som jo er alle sirkelargumenters store mor; "Hvorfor er det som står i boka sant? Jo, fordi det står i boka."

Nå var din opprinnelige påstand at KJB er helt identisk med Dødehavsrullene, ikke at forskjellene er små. Realiteten er altså at KJB er en av de bibelutgavene som er minst like Dødehavsrullene.

Dette sier jo sort på hvitt at KJB sin autorisasjon ikke var faktuelt begrunnet, kun i at den ble oppfattet som korrekt. Nå i dag vet vi bedre og at det @Jobs skrev er direkte feil.

Et ytterpunkt ja. Men det er allikevel ikke slik at fordi et ytterpunkt kan lede et sted, så vil hele spekteret gjøre det. Og dette er noe av problemet med debattklimaet nå, at det så ekstremt raskt ender i "se hva høyre/venstresidens synspunkter kan føre til", eksemplifisert med noe som egentlig de aller fleste synes er problematisk. Men fordi man samtidig utelater å rette kritikken mot nettopp ytterpunktene, og i stedet drar hele spekteret over samme kam, så ender man opp i skyttergravene på hver sin side.

Vel, man kan jo starte med at man vet at KJB først ble utgitt i 1611 fordi det er beskrevet i andre samtidige kilder, samt at vi har flere fysiske eksemplarer av førsteutgaven som alle er datert til 1611. Videre er utgravingen av dødehavsrullene grundig dokumentert av arkeologene som stod for arbeidet, både ved fotografier og tekst, som alle tidfester arbeidet sitt til årene 1948-1956. Så har man de ulike bibelutgavenes utforming (eks. NRSV-utgaven), hvor man fysisk finner fotnoter og referanser, og direkte oversettelser så langt det lar seg gjøre, til dødehavsrullene. Her kan man da også sammenligne bibeltekstene med referansegrunnlaget, og de ulike referansegrunnlagene opp mot hverandre, som da gir et tydelig bilde på hvilke tekster som ligner mest på hverandre. Dette var jo en umulighet tidlig på 1600-tallet fordi de ikke besatt det samme kildegrunnlaget som vi gjør nå.

Det er også, teknisk sett, umulig å få en tekst som er oversatt til å bli identisk med originalen. Variasjonene mellom språkene er for stor - ord og uttrykk som betyr det samme, kan også ha ulik betydning, og et språk kan inneholde ord som andre språk ikke har.

Hehe, ikke sant. Og der begynner det å gli over i psykiatri i form av tvangshandlinger, fordi ritualet fører til en funksjonsnedsettelse. Det er en sentral komponent når man vurderer diagnose vs. "normal".

Beklager, jeg trodde det fremgikk i at jeg skrev at innholdet i religionene ikke er rasjonelt. Men mer i klartekst: Det er på ingen måte rasjonelt å tro at noen har stått opp fra de døde nei. Jo, men jeg tror man må skille mellom angst i psykiatrisk betydning og normalpsykologisk angst. Følelsene våre får først et sykdomsstempel i det de er overdrevne og irrasjonelle. Det er generelt ikke tilfelle når man kjenner på angst fordi man vet at man en dag skal dø. Jo, takk. Jeg har selv både snakket med psykosepasienter som har hatt vrangforestillinger og hallusinasjoner knyttet opp mot religiøse tema, og jeg har overværet religiøse sammenkomster i frikirkelige menigheter med tungetale og hele sulamitten. Det er en hårfin linje til tider mellom syk og "normal"...

Nå er ikke eksistensiell angst et tegn på psykisk sykdom, det er et almennpsykologisk fenomen fordi vi alle har en biologisk frykt for døden nedfelt i oss og samtidig er smarte nok (de aller fleste av oss hvertfall) til å forstå at døden er uunngåelig.

Vel, jeg har nå prøvd å si at det er rasjonelt å være religiøs i den forstand at det kan gi en opplevelse av mening og dempe eksistensiell angst. Men det er ikke noe mer rasjonelt enn å være ikke-troende, og innholdet i religionene er jo ikke rasjonelt. Det blir litt som at mange mennesker, feks. idrettsutøvere, har ritualer de gjennomfører før de skal i ilden, som de opplever får dem til å fokusere og dempe prestasjonsangsten. Selve handlingen er jo ikke rasjonell, men hvis det faktisk demper angsten er det jo allikevel rasjonelt å utføre den.

Det er vel gått en del inflasjon i det ordet også, i likhet med 'nazi'. Greia er vel at etter hvert som stadig mer av meningsutvekslingen flytter seg over i mer anonyme forum, forsvinner også mer av den modererende og nyanserende effekten det har å utveksle meninger ansikt til ansikt. Å stille kritiske spørsmål til asylpolitikken og være bekymret når man ser at krimaliteten øker blant ungdom med annen-etnisk bakgrunn, eller ta til motmæle når noen tar et ukritisk ståsted for kjønnskorrigerende behandling for barn, burde ikke bli møtt med et nazi-stempel. Og like lite burde det bli stemplet som 'woke' hvis man reagerer når noen omtaler asylsøkere som velferdsjegere eller hever at pridemarkeringen er seksualisering av barn. For min del virker det som om vi generelt i mindre og mindre grad tolererer uenigheter - selv de små - noe som driver oss til ytterpunktene, mens sannheten er at "Only a Sith deals in absolutes."

Men er det ikke uheldig hvis man bruker ordet religiøs som et negativt ladet adjektiv, sånn generelt? For det første blir det jo upresist og en selvmotsigelse hvis man tar utgangspunkt i ordets egentlige betydning hvis man bruker det om ateisme. For det andre kan det da ikke være særlig hyggelig for de som er religiøse at et ord som egentlig henstiller til det å tro brukes for å beskrive noe ytterliggående? For vi har da vitterlig langt bedre ord for dette her, feks. fanatisk, ekstremistisk...osv.

Det er vel også poenget til de av oss som du diskuterer med; vi er ikke fornøyd med svarene du gir, og da blir jo det nødvendigvis også svaret når du forsøker å legge frem de samme påstandene om igjen. At du mener du gjør ditt beste, er jo helt greit det. Men enn så lenge du gjør et valg om å gjenta handlingen, blir også responsen du kan forvente den samme. Ytringsfriheten har jo aldri innebåret et krav om å slippe å bli motsagt, heldigvis Ha en fin uke du også 👍

Hvis du har veihjelp inkl. i forsikringen, vil det ikke skje noen konsekvenser nei, annet enn at de fleste forsikringer o.l. avtaler gjerne har et begrenset antall ganger man får gratis veihjelp eller kun må betale egenandel. Egenandelen er dog gjerne høyere enn prisen på en billig 12v lader, så hvis bilen er strandet i nærheten av en sikkontakt er det i grunnen ikke så mye å lure på. Å få starthjelp/lade batteriet ved flatt batteri kan løse problemet ja, så fremt du ikke har et batteri som er så skadd at det ikke lenger tar eller holder på strømmen. Det vet du i grunnen ikke før du har prøvd, men alderen på batteriet vil gjerne gi en indikasjon. 12v batteriet på en bil skal typisk holde rundt 5 år, men kan gjerne holde langt lengre hvis kjører mye langkjøring og ikke lar bilen stå ubrukt over lange perioder... og motsatt hvis de utsettes for mye småkjøring og bilen står i lange perioder, særlig i den kalde årstiden. Bytte batteriet vil selvsagt også fungere, men vil jo være unødvendig hvis det er sånn at det du har egentlig fungerer fint og bare er tomt for strøm. Generelt vil jeg si at det å bytte et 12v batteri er noe av det enkleste man kan gjøre selv på en bil, så fremt batteriet sitter lett tilgjengelig. Husk å ikke koble lader/startkabler direkte til den jordede polen på batteriet hvis du prøver den løsningen.

Generelt er det å få ettermontert bagasjebærer på sykler som ikke i utgangspunktet er tilpasset dette noe ordentlig herk. Sånne universalløsninger ender oftere opp med å bli "one size fits none" enn noe som kan tilpasses de fleste modeller. De minst dårlige løsningene jeg har vært borti er de som er beregnet for kun å festes til setepinnen. Utfordringen er at det er svært begrenset hvor mye vekt de tåler, særlig når unger har en tendens til å prøve å sitte på dem... Løsningen her i heimen ble, at siden ungen ønsket seg MTB, må hun leve med at hun ikke har bagasjebrett og må ha ting på ryggen de gangene hun må ha med seg noe.

Det må du jo nesten spørre hen om, selv om jeg ikke er enig i hvordan du fremstiller dette. Det er etter min mening vel så frekt å melde seg på i en diskusjon og påberope seg å ha sannheten og bevis, og samtidig nekte å argumentere på den måten du gjør. Det er som å forsøke å diskutere med noen som stikker fingrene i ørene og bare messer frem den samme påstanden om og om igjen. Og det er nå heller ikke slik at livssynet til en person dikteres av hvordan de opptrer ovenfor andre. Jeg kjenner flere kristne, og de er alt fra noen rævhøl til svært sympatiske mennesker. På samme måte kan en agnostiker komme i flere utgaver. Fyren har sagt hen ikke kan utelukke at en eller annen gud kan eksistere, og det er agnostisisme, samme hvilke følelser diskusjonen din med vedkommende utløser i seg.

Nei, jeg tror du må lese de siste trådene her om igjen. @Colin. bruker "religiøs ateisme" om @Capitan Fracassa, på tross av at sistnevnte tydelig har gitt uttrykk et agnostisk ståsted når det kommer til spørsmålet om guder kan eksistere. Det er beviselig feil bruk av begrepet, selv om man måtte mene at noen former for ateisme blir så ekstrem at den blir en form for religion.

Men her er det jo agnostisk ateisme som forsøkes stemplet som en religion.

Så da kan vi konkludere ut fra diskusjonen her: - Svar på direkte spørsmål er umulig. - Ateisme - et ord som direkte oversatt betyr uten gud - er en religion, selv om religion defineres som: "gudsdyrkelse, tro på, lære om, forhold til en eller flere guddommer." - Avviser man én spesifikk påstand, avviser man også alle generelle påstander, for det er en selvmotsigelse å ikke gjøre det. - Å be om begrunnelser og bevis er kverulering. - Å gi velsignelser er bare greit hvis den gis i den kristne gudens navn.

Og der var gish-gallop'en i gang igjen ja.

Du må lese det jeg skrev en gang til gitt. Jeg sammenligner nemlig ikke guder og mennesker, men setter opp et eksempel for å illustrere for deg hvor tankefeilen din ligger. Du kan se helt bort fra en påstand om guder og allikevel ta stilling til innholdet i eksempelet. Med det utgangspunktet vil enhver påstand du møter på potensielt være sann og det blir en selvmotsigelse å ikke tro på absolutt alt.

Joda, det kan man. Om du avviser at det eksisterer mennesker på overflaten av Jupiter, betyr ikke det at du samtidig sier at vi sikkert kan si at det ikke finnes liv andre steder i universet. At du ikke ser forskjellen her, er i grunnen ganske påfallende. Og vurderer ikke også du informasjonen du får presentert når noen fremmer en påstand? Det er akkurat det som er tilfellet her: Man har blitt presentert for påstanden om at Bibelens Gud eksisterer, og blitt forelagt Bibelen som grunnlag for dette, og har deretter gjennomgått dette grunnlaget og funnet at det ikke gir mening. Det er ikke pussig i det hele tatt - faktisk er det særdeles rasjonelt.

Nja, jeg tror ikke nødvendigvis løsningen er å få folk til å studere mindre sånn totalt sett, men i større grad å få folk til å tilegne seg kompetanse vi trenger. Overordnet er god tilgang på høyere utdanning et gode for befolkningen, noe som skaper økonomisk vekst og noe som demper skjevfordeling (og dermed uro) i et samfunn. Det er en tradisjon for at utdanningsinstitusjonene skal være politisk uavhengige ja, men det er allikevel ikke slik at man ikke kan endre insentivene de drives etter. Men den økte ungdomsledigheten er et relativt nytt fenomen, og sånn sett har det kanskje ikke vært noe motiv for å endre på disse i noen særlig grad tidligere. Så tror jeg noe av skjevheten også henger sammen med hva som er mest etterspurt blant søkermassen, og dette tror jeg igjen henger sammen med hvordan VGS er bygget opp. Jeg tror mange styrer unna realfag i tenårene fordi man ikke er moden nok (og ikke nødvendigvis skal være det heller) til å tenke så langsiktig, og heller ikke har helt motivasjonen til å legge ned innsatsen som behøves for realfagene. Personlig er jeg definitivt en av disse hvert fall, og endte vel i grunnen opp som psykolog fordi jeg var for lat til å gidde å jobbe med matte selv om jeg nok egentlig kunne vært ganske god i det. Så er det krevende både tidsmessig og økonomisk å få tatt opp igjen disse fagene når man er bikket 20, også ender man opp med å søke på de studiene man kommer inn på med fagene fra VGS i stedet. Jeg tror mao. man kunne hentet noe på å ikke legge opp til en ordning der valgene du tar som 16-17 åring får så varige konsekvenser.

Så det var ingen selvmotsigelse i selve argumentet vedkommende fremmet, men i at det var akkurat den personen som fremmet argumentet? Hvis nei, hva spesifikt mener du var selvmotsigende i selve teksten?