Hugo_Hardnuts

Mer troa på noe slikt enn hagle til "alle", forutsatt at vekten blir lav nok og treffsikkerheten og effekten god nok. Hagle fungerer sikkert greit for stasjonære soldater, men i det man skal bevege seg til fots må man ha noe som ikke hindrer mobiliteten. Ofte er det mer reell beskyttelse i mobilitet enn kroppspansring. En av de store utfordringene til infanteri er vekt på soldaten. PBUen veier gjerne et sted mellom 30-50kg.

Hun følger prosedyrene med andre ord.

Ah, jeg trodde du mente sånn totalt sett antall tilfeller pr år, ikke risiko for skader/lovbrudd ved inntak. Jeg vet ikke om man har sammenlignet det direkte, og det er isåfall en sammenligning som byr på en rekke utfordringer. Alkohol virker både stimulerende og dempende, men er ikke unikt i så måte. Rusopplevelsen er også sterkt knyttet til størrelse på dosen, noe man også ser hos flere andre rusmidler. Det mest unike med alkohol er i grunnen hvor utbredt bruken er.

Er nok en kombinasjon av flere grunner: For det første er ikke hagler noe du finner spesielt mye av i militære enheter. De få som finnes, er gjerne knyttet til spesialiserte funksjoner som breeching og massetjeneste. Så kan man jo argumentere for at man burde få inn hagler som en nødløsning mot droner, men da er spørsmålet om man vil få tilstrekkelig effekt kontra hva det koster. Der er det et par momenter som taler i mot. Det kreves mye trening for å bli en habil skytter og den tiden man bruker på slik trening, er tid man ikke får brukt på noe annet som kanskje er viktigere. Videre blir en hagle også noe som infanteristen må bære med seg, og da er også spørsmålet: på bekostning av hva? Skal du øke vekten og da trekke ned mobiliteten til soldaten? Skal soldaten erstatte standardvåpenet sitt med haglen og bli vesentlig mye mindre effektiv mot alt annet enn droner?

Haha, her følte hvertfall jeg meg skikkelig truffet 🙈 Takk, lærte noe nytt.

Spørsmålet her er vel om lederen ved "avdeling ko-ko" kan initiere overtid hos dem hvis TS har en stillingsprosent på under 50% der, eller om lederen ved "avdeling lovlydig" fortsatt kan nekte TS å jobbe overtid ved "ko-ko"? Meg bekjent er det vanligste i helseforetakene at man kun har én leder med personalansvar, som da normalt er lederen ved den avdelingen hvor en har størst stillingsprosent.

Spørs hvor strengt du tolker det å "arbeide for fred og forbrødring". Nobelkomiteen har lang tradisjon for å tolke dette videre enn kun å jobbe for å avslutte kriger eller nedrustning. Obama er ikke den eneste som har blitt tildelt prisen basert på intensjoner, skjønt den var i overkant mer prematur og ufortjent enn de andre "skandaleprisene". Er ikke alle priser som deles ut av komiteer basert på hvem sitt arbeid komiteens medlemmer liker best?

Du kan prøve VeteranAid Ukraine hvertfall: https://vaukraine.no/send-utstyr/

Jeg finner bare at han ble nominert før fristen i 2021 og 2024. Ble han også nominert før fristen i år? Og gjelder nominasjonene fra året før også for neste års pris, eller må man nomineres på nytt?

Ja, og det var da også det ene spørsmålet og det ene svaret jeg kommenterte, med en oppfordring om å sjekke selv siden det svaret du fikk ikke stemte. Når du da svarer med noe generelt om ikke å kunne stole på MSM, er det vel ikke så veldig rart at det også utløser et tilsvar som problematiserer dette? Men greit, da mente du spesifikt i dette spørsmålet. Svaret der er (igjen) at dette faktisk er noe som du kan finne saker om i MSM.

Innlegg på dette nivået mener jeg bare undergraver saken for de som ønsker en oppmykning av ruspolitikken.

Så har jeg jo allerede vist i innlegget over det du besvarte at disse "viktigste nyhetene" faktisk får plass i MSM, men hvis vi for diskusjonens skyld sier at det første du skriver der allikevel stemmer, klarer jeg fortsatt ikke se logikken i resten av innlegget ditt. For det første finner du jo ekstremt mange ulike meninger fra ulike forumbrukere. Hvordan skiller du da ut hvem som har rett og ikke? Og hvis du har to kilder, og den ene viser seg å være dårlig, betyr ikke det automatisk at den andre er god. Sånn bare for å illustrere med et eksempel: Personlig mener jeg krigen i Ukraina er vår tids viktigste nyhetssak. Allikevel er det begrenset hvor mye informasjon det er å hente om krigen - og bakteppet for den - i mediene. Skal man få et godt bilde av den, må man lete andre steder. Det forekommer også tidvis graverende feil i nyhetssakene fra de store mediehusene. Det betyr allikevel ikke at hovedtrekkene av det som presenteres i norske medier ikke stemmer, eller at det er lurt å stole på alt som skrives i forum-tråden her om temaet av den grunn.

Det er ingen tradisjon for at mottakerne av fredsprisen må ha vært delaktige i å få slutt på kriger eller konflikter. Det er først og fremst en pris som gis som anerkjennelse for humanitært arbeid, inkl. arbeid for å sikre menneskerettigheter: https://simple.wikipedia.org/wiki/List_of_Nobel_Peace_Prize_winners

Mnja, jeg vet nå ikke helt. For det første må du huske at informasjon ikke nødvendigvis omhandler noe objektivt. Hvis du feks. leser en stortingsproposisjon, er den dels basert på faktaopplysninger og dels på politikk. To personer kan fint være enige i det faktuelle i en sak, men allikevel fullstendig uenige i hvordan saken skal behandles. For det andre, er informasjon under kontinuerlig utvikling, og på en del felter er det ikke alltid like lett å vite hva som er den mest oppdaterte og gyldige informasjonen og hva som ikke er det. Her er jo rusfeltet et godt eksempel, der utviklingen av rusmidler går langt raskere enn forskningen, og ikke minst distribusjonen av informasjon. En god del av informasjonen man finner er derfor mer utdatert enn den er uredelig. Også er jo folk generelt dårlige til selv å innhente informasjon. Hvor ofte leser nordmenn flest forskningsartikler, utredningsdokumenter, stortingsproposisjoner, o.l.? Jeg vil rolig mene at det er forsvinnende sjeldent ift. hvor mye informasjon man i stedet får fra "folk sier at...", overskrifter i media eller noe greier postet i sosiale medier. Problemet er at vi pr. i dag ikke greier å begrense tilbudet, vi bare har gjort det slik at tilbudet utelukkende finnes hos kriminelle. Det er det man også så da man forsøkte å forby alkohol i sin tid, at tilbudet ikke forsvant, det bare flyttet seg fra i all hovedsak å finnes hos legale virksomheter til kriminelle aktører. Jeg synes også argumentet om at "vi burde ikke ha behov for rus" ikke logisk holder vann. Det er så ekstremt mye vi mennesker gjør som ikke er rasjonelt begrunnet. Det er ingen av oss som finner mening i at noe utelukkende er rasjonelt. Det vi først og fremst søker etter, er å oppnå en følelse av å (stort sett) være tilfredse og kanskje endog lykkelige. Hvorfor er det da moralsk riktig å forby denne ene menneskelige aktiviteten og ikke alle de andre, med begrunnelsen at det dekker et behov vi ikke burde ha? Det eneste gyldige argumentet jeg finner for å forby en aktivitet, er hvis det å forby den samlet sett gir en sikker og betydelig reduksjon av de negative effektene av aktiviteten for samfunnet. Og det mener jeg vi på ingen måte kan si når det kommer til forbudslinjen mot "narkotika".

Kanskje lurt å sjekke selv, fremfor å slå seg til ro med en bekreftelse fra en random forumbruker?

Øhm, dette har blitt skrevet ganske regelmessig om siden Danmark innførte "paradigmeskiftet" i 2015, også i norske "løgnmedia". "Ap-staten" har også vært i Danmark for å se på hvilke erfaringer de har med sin nåværende asylpolitikk, og dette ble slått opp av "løgnmedia": https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/EyRjOj/tonje-brenna-besoeker-danmark-for-aa-laere-om-innvandringspolitikk

Trolig, men også holdninger. USA er et land med høy rate av kjøring under ruspåvirkning.

Erfaringene fra tobakksrøyking viser at restriksjoner virker ja, men ikke totalforbud. Tobakk er fortsatt lovlig å produsere, distribuere og bruke, men dette er samtidig sterkt regulert. Tilsvarende viser erfaringene våre med alkohol, at totalforbud virker svært mye dårligere enn regulering. Vi prøvde en periode (forbudstiden) å forby all bruk av alkohol, med det resultat at kriminaliteten gikk opp og forbruket i svært liten grad ble påvirket (og i noen tilfeller faktisk heller økte). Så kan jo selvsagt ingen gi garantier for hva som blir utfallet ved en ev. avkriminalisering og/eller legalisering av cannabis, men erfaringene våre fra verken tobakk eller alkohol gir gode argumenter for å videreføre dagens politikk, og i hvert fall ikke for ytterligere innstramminger.

Kavaleri er ikke ensbetydende med hest, sånn bare for å pirke litt på begrepsbruken. Så her lyver ikke russerne om at man oppretter kavaleri i Ukraina, men at man setter opp soldater til hest.

Altså, for min del høres dette ut som ganske tilsvarende saken jeg refererte til*. Hvis selger har fremstilt det som at du har mulighet til å se over avtalen etterpå, følger det naturlig at man må ha en mulighet for å trekke seg når man har fått sett gjennom den. Hvis denne muligheten allikevel ikke er der, har selger gitt villedende informasjon. *I tilfellet med dama mi hadde jo hun angrerett, men hun hadde blitt gitt villedende informasjon om at SMSen innebar at hun faktisk signerte en avtale. Dermed forstod hun ikke at hun måtte benytte seg av angreretten for å komme ut av den, noe som gjorde at angrefristen var utgått da første fakturaen tikket inn. Så igjen: Be om lydopptaket av samtalen.

Det er jo uansett ikke ulovlig å forsøke å benytte angreretten. Jeg hadde en lignende sak med dama noen år tilbake, der hun hadde kjøpt en forsikring hun ikke egentlig hadde behov for. Der hadde selgeren ikke gitt en korrekt fremstilling over telefonen, så selv om hun formelt hadde sagt ja ved å bekrefte SMSen, frafalt forsikringsselskapet kravet. Det utløsende ble at vi ba om å få lydopptaket fra samtalen. I det tilfellet hadde selgeren gitt villedende informasjon rundt hva det å bekrefte SMSen innebar.

Vel, det er nå ganske mange av de illegale rusmidlene som kan gi veldig uforutsigbare reaksjoner. Det handler i mange tilfeller mer om størrelsen på dosen og mengden over tid enn om rusmiddelet i seg selv. Så er jeg enig i at alkohol er langt "tyngre" enn mange er klar over, men hovedgrunnen til at det er mest knyttet til div. lovbrudd og skader i statistikken, er at det er mest utbredt.

Sannsynligvis, men nå er vi en gang der at alkohol har eksistert i vår del av verden så lenge det har bodd folk her, og videre at det å ruse seg er noe vi mennesker gjør, samme hvor unødvendig det logisk sett her. Spørsmålet her er om forbudet gir færre problemer med rus i samfunnet eller om det faktisk virker mot sin hensikt? Jeg tror ikke du finner så mange her som mener at det å ruse seg faktisk er spesielt sunt eller noe man bør ha mer av. Personlig har jeg null interesse av å ruse meg på noe annet enn alkohol, og selv alkoholbruken min er begrenset til et par glass vin i helgen med kona, og et antall turer på byen eller fylla med kompiser i året som kan telles på maks to hender. Allikevel er jeg svært tvilende til at ordningen i dag virker. Dels "tvinger" man folk som vil ruse seg, til å velge å ruse seg på alkohol, et rusmiddel som objektivt sett er mer skadelig enn flere av de som er forbudt. Alternativt "tvinges" de til å bli en del av et kriminelt nettverk for produksjon og distribusjon. Det øker også terskelen for at de som utvikler et rusproblem, oppsøker hjelp. Inntektene knyttet til rusbruken tilfaller utelukkende kriminelle, mens det offentlige kun får utgifter.

Kan vel si såpass som at erfaringene fra Ukraina allerede har endret måten norske bakkestyrker trener på.

En enkeltsak jeg kan komme på, hvor meningen min har endret seg, er spørsmålet knyttet til innvandring. Idealistisk sett er jeg tilhenger av mest mulig frihet og at det burde være mulig for enhver å flytte på seg og bosette seg hvor man vil, uavhengig av de grensene vi mennesker har konstruert. Moralsk sett mener jeg også at man generelt burde hjelpe mennesker i nød. Men informasjonen som er opparbeidet over de siste tiårene har gjort meg mer innvandringskritisk. (De som ev. måtte ha lest innleggene mine på forumet her, vil nok allikevel se at jeg også er sterkt kritisk til hvordan mange argumenterer i spørsmålet.) Ellers prøver nå hvert fall jeg å gå inn i diskusjoner her som en tviler og nyanserer. Et av mine favorittsitater er: "Tro de som søker sannheten. Tvil på de som finner den."