All aktivitet

Times of Israel har skrevet en del om dette i dag, og filmklipp. Antar at de som følger Israel tett bruker den avisen, men siden de skriver om slike enkelt saker, så går det kanskje som Pro Hamas?

Fare for regn hele uka. Høsten har startet.

Kjøtt har fett. For burgere så kjører de nok bare alt i kverna, så dermed får du fett i burgeren, men det er fortsatt 99% storfekjøtt.

Arveskyld er ikke noe som bør inngå i Arvesynd slik jeg ser det. Dette kan man kanskje "takke" Augustin og den vestlige kirkes tradisjon for? Som med "alt" kan man sikkert finne noe som kan tolkes til noe, men feks hvorfor sa Jesus: "La de små barna komme til meg, for slike er (mer bokstavelig oversettelse fra Gresk) Guds rike" og hvorfor lot Gud de under 20 år eller annet sted barna komme inn i Løfteslandet, men ikke de andre. Arvesynd i form av at man har arvet en tilbøylighet for å være for ego, og gjøre synder er mer naturlig å godta etter mitt syn.

Godt det er lov mens du løper rundt med en oppblåsbar rosa enhjørning og roper "se her! alt er bra! alt er bra! Glem nå trump. Alt er bra! 7.65 er fantastisk! Ikke noe å bry seg om!" mens du strør glitter over hele tråden. Godt jobbet.

Ingen her argumenterer for ondskap. Det er du som stadig gjør enhver forklaring på hvorfor Gud kan tillate lidelse om til et forsvar for lidelsen. Og ingen av oss har sagt at Gud ikke kan gjøre ditt eller datt. Det er noe du selv legger inn i argumentet vårt. Poenget er ikke at Gud mangler evne, men at du uten videre antar at den eneste moralske handlingen er å fjerne all lidelse umiddelbart og på den måten du selv forestiller deg. Du sier bare: «Han kan fikse alt, derfor er han ond hvis han ikke gjør det.» Men da hopper du over hele spørsmålet om hva det faktisk innebærer å fjerne all ondskap, all risiko og alle konsekvenser fra menneskelivet. Og «jeg ville gjort det» er heller ikke noe særlig argument. Du sammenligner din egen oversikt over verden med en allvitende Guds og konkluderer med at du har bedre moralsk dømmekraft. Du står selvsagt fritt til å mene det. Men slutt å late som om alle som ikke deler konklusjonen din dermed argumenterer for ondskap.

Sjefsanklageren mot Israel er en fæl type som trakasserer kvinner viser det seg. Nå vil selv Norge ha han fjernet.

Og den rangeringen viser at USA er et godt demokrati inntil videre. Fullt på høyde med mange flotte, vestlige demokratier. 7.65 av 10 er en solid score. Jeg dro frem indexen fordi svartmaling pågikk i tråden. Det er da ikke nødvendig å overdrive. Så er det selvfølgelig lov å være bekymret for hva Trump finner på.

Jeg synes det er vanskelig å uttale seg basert på sånne klipp fra en eller annen på X. Gikk de til angrep så må de vel kunne forsvare seg også uansett hvor kritisk til de man er.

Mange hadde trodd Trump og MAGA hadde en effekt på den yte høyre-bølgen og lik mange hadde trodd feilslåtte politikk omkring energi, økonomi og innvandring var enda mer avgjørende. Feil. Sannheten vist seg å være langt verre. Mye verre. Europe’s demographic time bomb is killing its leaders’ popularity The leaders of Western Europe’s three biggest economies — France, the United Kingdom, and Germany — all hold the records for the most unpopular leaders in modern history. German Chancellor Friedrich Merz holds the unambiguous record for the most unpopular chancellor in Germany’s history, with his approval rating hitting 16% in May, according to a Deutschlandtrend/ARD poll. French President Emmanuel Macron is either tied with former President François Hollande as the most unpopular French president of the past half century, or surpasses him in unpopularity, depending on the poll used. Outgoing United Kingdom Prime Minister Keir Starmer made history as the island nation’s most unpopular premier before his resignation, with an Ipsos poll finding just 13% of voters were satisfied with him, compared to 79% who were unsatisfied. But the trio don’t hold special qualities that make them despised — over the past decade, the leaders of each country have grappled with almost equal unpopularity figures. The U.K.’s six prime ministers since Brexit have all left office despised. All German chancellors after Angela Merkel have faced rock-bottom approval ratings, capped by Merz’s historic unpopularity, and Merkel herself has faced a damning reappraisal of her tenure after leaving. Macron, the longest serving of the bunch at nearly a decade, has been underwater in approval since mid 2017. The rest of Western, Northern, and Central Europe are mostly in the same boat, with the notable exceptions being smaller countries — Slovakia, the Czech Republic, Luxembourg, Switzerland, Ireland, and Denmark. Spain’s official polling body, CIS Barómetro, found in June that just 31% said they have any sort of trust in Spanish Prime Minister Pedro Sanchez, compared to 68% who don’t trust him. The most recent poll from ICS/Iscte gauging the public's trust in Portuguese Prime Minister Luis Montenegro’s government, in March, found 34% gave it a positive rating and 56% a negative. Only 24% of voters said they were satisfied with Dutch Prime Minister Rob Jetten’s cabinet, compared to 64% dissatisfied. The Morning Consult’s global leader approval ratings tracker in April had Belgian Prime Minister Bart De Wever at 35%, Italian Prime Minister Giorgia Meloni at 39%, Swedish Prime Minister Ulf Kristersson at 38%, Norwegian Prime Minister Jonas Gahr Støre at 31%, and Austrian Chancellor Christian Stocker at 29%. While each country faces its own unique challenges, what’s notable are the constants across each. Several key economic issues have held across all European countries as they grapple with the same demographic challenges, challenges which are increasingly crippling anyone who takes power regardless of party. Demographic-driven stagnation In September 2024, former European Central Bank head and Italian prime minister Mario Draghi released his long-awaited 400-page report, The Future of European Competitiveness, which sent shockwaves through European capitals. The report concluded that Europe was rapidly losing its competitiveness and had lost much of its economic leverage over the past 30 years. In Draghi’s words, for the first time since the Cold War, Europe must “genuinely fear for our self-preservation.” In 1990, the European Union’s 12 member states accounted for 26.5% of global GDP; by 2024, this share had plummeted to just 16.1%, despite exploding in size to 27 members. The U.S., in contrast, has roughly maintained its share of global GDP over the same period. Perhaps the biggest factor in this decline has been the sharp decline in productivity; European productivity is now measured at 80% of the U.S., compared with 95% in 1995. This slouch in productivity, in turn, can largely be credited to Europe’s aging population. The E.U.’s median age went from 39.3 years in 2004 to 44.9 years in 2025, with some countries experiencing rapid aging; Romania aged the fastest at +8.4 years from 2004 to 2024, followed by Portugal at +8.3 years. Italy has the oldest median age at 49.1 years. Due to these demographics, Draghi concluded that unless productivity significantly improves, the E.U.’s economy will be the same size in 2050 as it is today. A 2023 study by Harvard economist Nicole Maestas and colleagues examining the effects of aging on GDP per capita from 1980-2010, published in the American Economic Journal: Macroeconomics, found that each 10% increase in the fraction of the population aged 60+ decreased GDP per capita by 5.5%. One-third of this reduction came from slower employment growth, while two-thirds came from slower productivity growth. From this decrease, labor compensation and wages also declined. As Maestas explained to the Washington Examiner, her study found deepening structural issues in the economy emanating from an aging population. “One plausible mechanism is that many of the workers who retire are highly experienced and possess firm-specific knowledge, management expertise, and professional networks that are difficult to replace quickly. When they leave, the loss can reduce the productivity of the remaining workforce through spillover effects — for example, by reducing mentoring, coordination, or the diffusion of knowledge within firms,” she said. “Our paper finds evidence consistent with these kinds of spillovers, including declines in wages across the age distribution rather than only among older workers, suggesting that the productivity effects are broad-based,” Maestas added. Aging also shrinks the economy’s ability to adapt and innovate, a crippling issue at a time when the U.S. and China’s lead is driven by this exact innovation. “More broadly, an aging workforce may also influence innovation, entrepreneurship, technology adoption, and organizational change,” Maestas explained. “Our empirical design captures the combined effect of all of these channels, so while we cannot isolate each one individually, the results suggest that population aging affects the economy through more than simply changing the age composition of workers.” This decline in productivity and the other problems associated with an aging population have put European leaders in a fiscal vice, leaving them little room to maneuver. The shocks of recent years, such as the energy shock from the Russia-Ukraine War and the war with Iran, have smashed Europe much harder than it would have in a healthier fiscal environment. European countries are increasingly left without any cushion to manage shocks, further exacerbating their negative effects. The losing politics of pension reform One of the biggest and most direct problems with an aging population is the change in the ratio of workers to dependents. In 2001, the E.U. had an average of four working-age people for every retiree. By 2024, this had decreased to three working-age people for every retiree. The proportions vary throughout the continent; the Belgian coastal region of Veurne has nearly 3 elderly people for every 4 working-age people. Worse yet, the problem is only going to get worse. Europe’s total fertility rate has declined from 2.7 births per woman in 1950 to just 1.41 in 2025, meaning the ratio of working-age people to retirees will only decrease in the future. This means that a growing proportion of workers’ salaries goes towards supporting retirees to keep the current pension system going. Governments must choose between two highly unpopular measures to maintain the pension system: raising taxes on working-age people or reforming the pension system with measures such as raising the retirement age. Deciding to do neither is equally damaging and unpopular. Older citizens are also often more politically active than their younger counterparts. In the U.K.’s 2024 general election, a majority of voters in a majority of constituencies were over 55 years of age for the first time. In France’s 2022 elections, 76% of voters in their 50s turned out to vote, compared to just 60% of voters aged 18-24. Macron has been one of the few European leaders to try and openly tackle the pension issue through reforms to the system, campaigning on a promise to implement reforms in 2017. His first attempt sought to combine France’s dozens of pension systems into a single points-based system, eliminating the special privileges of groups like railway workers. The result was a nationwide strike of transportation workers and ballooning protests, a saga only halted when the COVID-19 pandemic hit. Macron shelved the measure to deal with the pandemic, but it never came back in that form. Once the pandemic settled down, Macron tried another effort beginning in 2023, this time raising the retirement age from 62 to 64 by 2030, and increasing the contribution years from 42 to 43 years for a full pension. Even greater outrage arose than from the first attempt, with French police struggling to contain protests that rose to well over one million participants at their peak. Macron’s government just barely survived two no-confidence votes and, from 2024 to 2025, went through four prime ministers in barely a year, largely due to the pension issue. The current Prime Minister Sébastien Lecornu finally pledged to freeze the reform until after the 2027 elections, finally defeating one of the most comprehensive pension reform efforts in a major European economy. Macron hasn’t been the only European leader stung by pension politics either. De Wever’s government in Belgium, grappling with a budget deficit that had ballooned to a size that violated E.U. rules, targeted the pension system with its austerity measures, including raising the retirement age from 66 to 67. As in France, trade unions exploded with rage, and sustained protests and strikes have taken place periodically for months. In one large October protest in Brussels, demonstrators carried signs showing De Wever’s picture, reading, “wanted for pension theft.” The pension reform is a central reason for his government’s collapse in popularity. Starmer, who became the punching bag of the anglophone world before resigning under intense pressure, can also credit much of his fall to the pension issue. Weeks after taking office in 2024, his Chancellor Rachel Reeves announced that the U.K.’s Winter Fuel Payment, a subsidy paid to pensioners since 1997, was being narrowed from all 11.6 million pensioners to around 1.5 million who met special criteria. It was acknowledged as a “tough choice” that Reeves “didn’t want to make, or expected to make,” but the rising deficit made it a needed fix. The urgency of the situation didn’t satiate the rage of pensioners and the public, who savaged Starmer’s government in the press. Critics didn’t shy away from directly accusing Starmer’s government of essentially killing pensioners. Just weeks after winning the elections in a landslide, the new Labour government had the popular enthusiasm sucked out of it. Despite rolling the reform back in the Spring, the damage had already been done, and Starmer’s popularity never recovered. The Telegraph credited the saga as sealing Starmer’s fate. Det er ikke ideologi. Det er ikke innvandring. Det er ikke kulturkonflikt. Det er ikke ledelseskompetanse. Det er noe langt verre - forgubbing som har destabiliserte hele det demokratiske byggverket i de fleste europeiske landene pga. for lav fødselstall, for høy fokus på vekstøkonomiske premisser på bekostning av samfunnsøkonomisk stabilitet og for sterke strukturelle problemer knyttet til pensjonssystem og kompetanseetterspørsel. Altfor mange eldre stemt mer og mer ekstremt med tiden, mer og mer handle for egne vinning, de vil nødig gi avkall på pensjonsutbetaling, men vil heller ikke betale mer skatt, og sitter med et velferdssystem med svakere økonomisk styrke enn tidlig. I land etter land blir det klart at de eldre nødig vil gi avkall på pensjonsrettigheter selv om det i visse land som Frankrike er gått for meget, mens andre som Storbritannia har ikke lenge økonomisk styrke pga. folkelig stupiditet som Brexit som aldri skulle ha hendt. Det leder også til voksende frykt for befolkningserstatning, voksende fremmedfrykt i deres egne hjemtrakter etter hvert som det bli færre innfødte yngre ned til tretti år, altfor mange hadde valgt å la være å få barn fordi de hadde blitt fryktelig bortskjemt i 1994-2025 i en periode på tretti år - og i land som Italia hadde fødselstallene i århundrer vært så vidt lik over nivået for befolkningseksistens med meget marginal vekst ned til mindre enn 1 %. Da grensene åpnes opp, bli de upopulære arbeidsstillingene overlatt til de fremmede i dumpingstilstand - akkurat som mange hadde advart mot i 1980-årene da man også i Norge åpnet opp for arbeidsmigrasjon for bygging og landbruk. Men den gang hadde folk begynte å orientere seg bort fra å ha arbeid, til å ha luksuriøse og avslappende, distraherende liv uten forpliktelser. Denne tendensen forverret seg i de neste tretti årene samtidig som mange blivende mødre og fedre oftest ikke kunne skifte familie før langt ut i begynnelsen på trettiårene. Kort sagt; befolkningsnedgangen er folkets egne valg, intet politiker eller økonomer hadde tvunget det på de fleste. Dette fritar ikke politikerne fra seriøse anklager for inkompetanse og alvorlige feilvurdering som skyldes feighetstaktikk og unnlatelsessynder som sett med politikken i møte med Putin siden 2007, da man burde ha forstått faren omkring ham, og annetsteds - de bare valgt å sparke boksen nedover gata uten å stanse opp for å spørre seg om dette gjør det bare verre og verre - før eller senere må boksen tas opp. Nå er det slikt at en forgubbet befolkning kunne tenke seg for å satse på ytre høyre, men de burde tenke; hva slags løsning ville de hente fram? Skatt eller pensjonskutt? Vitale rettigheter mot økonomiske godser av kort varighet? Det som hendt i USA hvor eldre nå risikere å dø en tidlig død pga. sosialytelseskutt er en kraftig vekkelse - som ikke er forstått. Velferd er for dyrt. Den nødvendige økonomiske styrken som var der, har forsvunnet i de siste ti til femten år. Mange opplever at det blir høyere og høyere utgiftsnivåer på tjenester, funksjoner og ytelser samtidig som skattetrykket ikke kunne minskes, da skattekutt bare lede til ubalanse og større rikdomsakkumulering. Storbritannia er snart i ferd med å ha en flåte med bare et hangarskip, et par atomubåter og en liten sveit av fregatter - som illustrert helt perfekt den økonomiske realiteten i den britiske fellesøkonomien omkring England, Skottland, Nord-Irland og Wales. I Tyskland er man nødt til å leve mer og mer på krita fordi de har ikke annet valg, de må styrke forsvaret samtidig som deres økonomi er i ferd med å implodere under møtet med Kinas overproduksjon som sprengte alle rammer. Det er massevis av penger i EU/EØS - som er i ferd med å forsvinne som resultat av forgubbingen som lagt et stadig større press på statsbudsjett etter statsbudsjett som når bristepunkt. Det hjelpe ikke med ideologi eller noe som helst i det hele tatt, de ytre høyre vil jo bare risikere å gjøre alt verre - Macron var rammet av opptøyer og demonstrasjoner, Le Pen vil ikke kunne unngå det fordi hun kunne ikke akseptere et voksende sort hull i pensjonssystemet som er altfor liberalt. De kunne tenke seg om å bare kutte det ut, men kompetansebehov betyr jo at selv åttiåringer vil være ettertraktet fremfor tjueåringer i et høyteknologisk og høyindustrielt landskap. Det har hendt noe ufattelig som også er sett i USA; altfor mange kommer fra skole og høyere utdanningsinstitusjoner uten å ha ferdigheter for viktige yrker - det er altfor få ingeniører i EU/EØS i 2026 i kontrast til hva som var standarden i 1986. Meget mange endt opp med å bli "white trash" - helt bortskjemt og fortapt i dyrkning av livsnytelser hinsides all fatteevne. Kort sagt; Europa - og USA - er kommet ut i meget store vansker. Det er enda verre i Europa, men USA er ikke sent med å komme etter fordi det er forgubbingstendens i den hvitamerikanske befolkningen. Kanskje de eldre vil gjeninnføre spanskrøret og skampisken i verste fall? Da vil fascistene og nazistene være de rette kar for det, men da vil all som hadde vært vunnet på 250 år, går vekk.

Jeg gidder ikke diskutere denne stråmannen din lenger, jeg har ikke svartmalt USA, jeg har vist til rangeringen deres på listen du trekker frem.

Elefant

Jeg antar ikke, det står skrevet i sort på hvitt i denne tråden. Sier jeg ALLE kristne, nei bare et som skrives her. Ingenting om min tro er relevant, det er ikke jeg som argumenterer FOR ondskapen. Men for å komme med MIN mening Du sa tidligere Ja, for faen. For din gud skal det være så enkelt. Det er ikke noe jeg mener, det er noe din religion dikterer; han er allmektig. Hvorfor sitter dere og mener, han kan ikke fordi da og da ... Våkne opp nå. Det er han som har laget både reglene og spillet. Du/dere mener jo at han skapte hele jævla universet og alt i det. Men dette ble for vanskelig ... fuck it. Det er en patetisk unnskyldning for det som dere faktisk ser er et problem som ikke blir fikset. Om han trenger en enkel knapp eller ikke, er ikke relevant. Han kan, uten å svette, fikse det. Hadde JEG vært i den situasjonen og hatt de samme egenskapene, ville jeg gjort det uten å blunke. Er jeg spesiell? Nei. Det er noe enhver med et lite snev av samvittighet og moral ville gjort.

Tror du det er enorm forskjell på et land som er 7.95 og 8.05 i kategorien deres, selv om de setter strek ved 8.00 for å kalle noe "full democracy"? Det er nok mye større forskjell på USA og et land som er i nedre sjikte i samme kategori, eller hva? Et land som nærmer seg de mer totalitære kategoriene. Synes du deres svartmaling av USA passer like godt til demokratiene Sør-Korea, Italia, Belgia og Polen som ligger i samme sjikte? De er også "flawed democracies".

Flotte bilder blir bra 😀

Cd

Nye hodetelefoner en kan sikle etter

Veldig flotte puser @Tussi 😻😻

du jeg har ikke skrive hvem spill da 🥰 et stikk ord system shock svaret kommer lørdag etter følgeren av system shock fikk 10 av 10 på nesten alle nett sider Metacritic-snitt: 97/100 av 😍svar m kommer i morgen 😍😍

Altså alt dette ser ut til å handle om dine assosiasjoner til ordet flawed democracy. For på ikke noe tidspunkt har jeg fremstillt USA som noe u-land, eller avvist at USA har mange gode verdier (wtf?), og jeg vil verne om demokratiske institusjoner nettop fordi jeg forstår viktigheten av det, som følge av å ha vokst opp i verdens flotteste demokrati (samtidig som det å vokse opp mindre demokratisk antagelig også er opplysende for å se systemets verdier). [...]Flawed democracies are nations where elections are fair and free and basic civil liberties are honored but may have issues (e.g. media freedom infringement and minor suppression of political opposition and critics). These nations have significant faults in other democratic aspects, including underdeveloped political culture, low levels of participation in politics, and issues in the functioning of governance. Flawed democracies with certain defects can also be named as defective democracies. The concept was proposed by the political scientists Wolfgang Merkel, Hans-Jürgen Puhle and Aurel S. Croissant at the beginning of the 21st century to subtilize the usual distinction of totalitarian, authoritarian, and democratic political systems. It is based on the concept of embedded democracies. Som du kan lese, innebærer altså ikke ordet flawed democracy en beskrivelse av u-land, eller ingen gode verdier (wtf?), men et system med frie valg og grunnleggende borgerrettigheter, men hvor det er faktorer som hindrer større deltagelse fra folket, gjennom politisk undertrykkelse, media-ufrihet, korrupsjon, vanskeliggjøring av stemmeavgivning, e.l. Og dette er ikke noe jeg forventet å måtte forklare personen som hentet frem rangeringsverktøyet vi diskuterer og anklager andre for tullprat og manglende forståelse. Dersom du av en eller annen grunn tar det personlig at USA rangeres slik, er ikke det noe som er interessant å diskutere lengre form enn det som allerede er gjort.

Er bare tragisk, antar at de andre også syns det, men forsøker å få fokuset over på noe piss for å unngå å snakke om temaet. Vi kan vel regne med at det kommer til å eskalere mer mot valget, Netanyahu er mer enn desperat og gjør hva som helst for de ultra ortodokse nå.

Unnsetning? Trodde Israel hadde så suveren teknologisk og militært at behovet for å forsvare seg er bare en sionistisk konspirasjonsteori?

PlayStation Network tilbake etter global nedetid Seks timer med trøblete PSN har fornyet kritikken mot Sonys heldigitale fremtid. Les hele saken på Gamer.no»

Det spørs vel helt hvem som angriper Israel. Sist Iran forsøkte så var det alle mulige land i midtøsten som hjalp dem med å skyte ned raketter. Det kom jagerfly fra Europa som skjøt ned droner og missiler. Og selvfølgelig USA. Aner ikke hvilke mektige krefter du ser for deg at skal true Israel. Regimet til Iran vil før eller siden kollapse. Deres støttespillere, spesielt Russland, går mot stupet selv. Drøm videre..

Og jeg forsøker å forklare deg at forskjellen på 7.65 (flawed democracy) og 8 eller høyere (full democracy) er marginal. USA ligger høyt oppe i sin kategori. USA sitt demokrati bygges foreløpig ikke ned. USA er på nivå med Sør-Korea, Italia, Belgia og Polen. Dette er solide demokratier. Eller mener du virkelig noe annet? Vil du svartmale store deler av vesten også? Frankrike, Japan m.fl har vært innom samme kategori som USA. Ikke demokrati for deg? Jeg er også kritisk til Trump, men det er ingen grunn til å fremstille USA som noe u-land. Store deler av kloden kan se opp til USA, ihvertfall bortsett fra Trump. USA har mange gode verdier, men det er kanskje vanskeligere å se når man bor i verdens flotteste demokrati selv.