Mflj

Jesus sier dette om frelsen og hva vi må gjøre: Matteus 16Og se, det kom en til ham og sa: Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv? 17Men han sa: Hvorfor spør du meg om det gode? Det er bare én som er god! Men vil du gå inn til livet, så hold budene! 18Han sa til ham: Hvilke bud? Disse, sa Jesus: Du skal ikke slå i hjel! Du skal ikke bryte ekteskapet! Du skal ikke stjele! Du skal ikke vitne falskt! 19Du skal hedre din far og din mor! Og du skal elske din neste som deg selv! 20Den unge mannen sa da til ham: Alt dette har jeg holdt. Hva er det så jeg mangler? 21Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, da gå og selg det du eier, og gi det til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg! 22Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde stor rikdom. Gud sier: «Dersom dere elsker meg, da holder dere mine bud.» (Johannes 14, 15) I mosebøkene var det mange ritualer som vi ikke praktiserer i dag, blant annet offringer av ett dyr av en ren prest. Jesus er offerlammet og presten. Disse handlingene peker på Jesus og Jesus oppfyller derfor loven, sånn jeg ser det. Loven kom ved Moses og Nåden ved Jesus. Vi som lever etter Jesus har mulighet til å bli født på ny, og få den hellige ånd. Det er den hellige ånd som vitner om sannheten, lærer, trøster, leder, hjelper mm. Vi har ikke bare loven å forholde oss til, men den levende Gud, som bor i oss. Kan man si at budene er loven som gjelder for hvert enkelt menneske. altså vårt eget kors som vi må bære, de er skrevet i stein, og gjeler til alle tider. Men alt som pekte på Jesus av ritualer og lover i mosebøkene, og som deretter ble oppfylt av Jesus ved hans liv og korsfestelse, er korset Jesus bar, med alt det innebærer? Det ble altså et hovedbud etter Jesus, å elske, sammen med at vi får Guds ånd når vi tar imot Jesus. Loven ble hengende på det nye Budet. Det er altså de budene/steintavlene vi står igjen med. Steintavlen/ steinhjertet blir byttet ut med ett hjerte av kjøtt og blod, der Gud skriver loven sin. Jeremias 31:33 ► men dette er den pakt jeg vil oprette med Israels hus efter de dager, sier Herren: Jeg vil gi min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk; Esekiel 36:26-27 N78BM Jeg vil gi dere et nytt hjerte og la dere få en ny ånd inne i dere. Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dere et kjøtthjerte isteden. Jeg lar dere få min Ånd inne i dere, og gjør det slik at dere følger mine forskrifter og tar vare på mine lover, så dere lever etter dem.

Ja det var en feil😄

Jeg skal ikke påstå å kjenne veldig godt til dette, i hvert fall ikke alle de forskjellige tolkningene som er gjort av forskjellige personer etter Jesu død. Det jeg bryr meg om, er hva Bibelen faktisk forteller at Jesus sier om dette, og jeg klarer virkelig ikke å lese fra evangeliene at Jesus opphevet lovene fra GT Matteus 5:17 N11BM Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Johannes 13:34 NB Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre! Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre. Kjærlighetsbudskapet trumfer på en måte🙂

Gud er ånd og ikke bokstav. Bokstaven slår i hjel, men ånden gjør levende, står det. Jeg mener vi finner Gud i ånden og ikke i bokstavene, hvis du forstår hva jeg mener. Jeg vil gjerne dele Johannes 1:1-18 med deg. I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til. I ham var liv, og livet var menneskenes lys. Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det. En mann sto fram, utsendt av Gud. Hans navn var Johannes. Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, for at alle skulle komme til tro ved ham. Han var ikke lyset, men han skulle vitne om lyset. Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden. Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke. Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud. Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet. Johannes vitner om ham og roper: Det var om ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet foran meg, fordi han var før meg. For av hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde. For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus. Ingen har noensinne sett Gud. Den enbårne Sønn, som er i Faderens favn, han har forklart ham.

Takk for det du deler. Jeg personlig opplevde på finne Jesus da jeg ba til Gud, jeg kalte han ingen ting spesielt, men jeg søkte Gud uten å vite hvem det var sikkert. Da fant jeg Jesus

Jeg tenker på de som er nysgjerrige på hva som står i bibelen, og også kanskje de som tror som vil diskutere/samtale om det. Jeg la det egentlig ut under "den gode samtalen"

Den som måtte være interessert

Jeg står nok urokkelig i min tro. Jeg har opplevd nok og følt Guds nærvær for sterkt til å kunne tro på noen annen Gud. Før jeg fant Jesus, var jeg noe usikker på hvorfor jeg skulle tro på akkurat den kristne Guden. Nå er jeg ikke det.

Jeg tror Gud er god og ønsker godt for mennesker. Jeg tror synd ikke er av det gode. Synd gjør heller ikke vår sjel godt. Siden Gud elsker oss høyt, og samtidig hater synd, blir det ett dilemma når vi har synd i oss. Han ønsker å rense oss fra synd og det kan han hvis vi tar imot han. Men vi har fri vilje. Hvis vi tar imot denne gaven gir det ikke mening å hoppe ut i sølevannet igjen med vilje. Nåden er ikke en lisens til å synde. Men en gave der vi blir satt fri fra synd, og hjelp til å fortsette å leve gode liv. Alle vil nok falle av og til, men det skilles også mellom bevisst og ubevisst synd. Romerne 10:9-10 NB For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud reiste ham opp fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse. Apostlenes gjerninger 4:12 NB Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.

Jesus er ikke hvem som helst. Ingen mennesker klarer å holde sin sti helt ren. Jesus kom til jorden av denne grunn. Han hadde ikke trengt det. Men fordi han elsker oss gjorde han det. Han var, før jorden ble skapt. Johannes 3:13 NB Og ingen er steget opp til himmelen uten han som er steget ned fra himmelen, Menneskesønnen, som er i himmelen. Efeserne 1:4 N11BM I Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt, til å stå for hans ansikt, hellige og uten feil. I kjærlighet

Det er det selvfølgelig. Ble mine tanker ut ifra det som står, på generelt grunnlag.

Jesus klarte det ingen andre har eller kan klare. han levde ett rettferdig liv, uten synd. Derfor ble han ett uskyldig offer for døden, og døde for mennesker som har synd, og av fri vilje gjorde han dette.

Beklager noe sen respons. Jeg føler spm ditt fortjener ett gjennomtenkt svar. Det er mange eksempler på hva som er synd i bibelen, men personlig tror jeg det enkelt sagt er å være utenfor Guds vilje. Mye av det som er synd, er jo også noe som ikke er bra for oss. Altså siden Gud er kjærlighet og har laget oss i sitt bilde, er synd ikke av det gode, og er også skadelig for oss. Fordi det ikke alltid er lett å vite hva som er rett og galt i alle situasjoner, tror jeg Gud har latt oss få vite i sitt ord det han ser på som synd, men han har også gitt oss ett indre moralsk kompass og samvittighet. Men bibelen er klar på at ikke ett eneste menneske kan klare å leve feilfritt uansett. Likevel ønsker Gud at vi skal gjøre så godt vi kan, og at det vi gjør skal være i kjærlighet. Det største budet er å elske Gud og også å elske mennesker. Jeg tror vi bare må gjøre så godt vi kan ut ifra vårt moralske kompass, og det vi tror eller vet er rett og feil. Jeg tror at like mye "hvorfor" som "hva" er av betydning. Altså intensjonen. Er det f.eks gjort av kjærlighet eller plikt. Er det er det godt eller vondt ment. Derfor tror jeg ikke det er så lett å si hva som er synd helt generelt. Jeg tror at Gud ser på hjertene våre, og jeg tror Gud er den eneste som kan dømme rettferdig ifht dette. Bevisst og ubevisst synd tror jeg også skiller seg fra hverandre. En som vet, og gjør likevel, og en som ikke vet, men gjør i god intensjon. Vi kan likevel aldri fortjene frelse, og vi vil alle komme til kort. Det er Jesus som klarte denne oppgaven for oss, og kan gi det til oss gratis, for den som tror på han, og at det virkelig er mulig. Det å bli fri fra synd/urettferdighet vil si at vi får nåde, som er ufortjent og gratis. Nåden er vanskelig å forstå fordi den gis der den ikke er fortjent. Det er noe vi bare kan ta imot gratis. Nåden er på en måte paradoksal. Det står at: "Der synden ble stor, ble nåden enda større." Det betyr ikke at synden bør være stor, men at Guds nåde er stor. Jesus døde for alle som vil ta imot han. Når det er sagt, at det ikke er handlingene i seg selv som frelser oss, så er det at vi lever for Gud, det Gud ønsker av oss tilbake, altså å holde oss til hans vilje. Det blir som at Gud redder oss fra å drukne. Det er han som redder oss og som kaster ut livbøyen til oss, men vi må også holde fast på den for å komme ombord i båten. Det er i hvert fall mine tanker rundt dette. 🙂

Det er slik jeg ser det: Synd fører til død. Ved å tro på at Jesus tok vår synd, kan vi bli fri fra synd(urettferdighet), og få nåde. (frelse) Nåde er sletting av synd/ urettferdighet. Jesus er den eneste som kan gjøre det fordi han levde ett rettferdig liv, uten synd, og samtidig også tok straffen for synd på seg selv ved å dø på korset. Siden døden ikke hadde noe å ta Jesus på (synd), overkom Jesus døden. På den måten kan vi få tilgivelse ved tro på Jesus. For av nåde er dere frelst ved tro, og det ikke av dere selv; det er Guds gave, ikke av gjerninger, for at ingen skal rose seg» Efeserne 2:8-9,

Personlig skal jeg ikke si at jeg har alt på plass, det har ingen. Men jeg tror opplever at jo mer plass vi gir Gud i livet vårt jo sterkere kan vi se han virke og jo nærmere kan vi oppleve ham. Hvis vi søker Gud med ett helt hjerte vil vi finne han. Men hvis vi også fortsetter å søke han med ett helt hjerte, vil vi bli enda bedre kjent med han. Det er egentlig det jeg vil formidle.🙂