All aktivitet

Referanser og kildebruk – Komplett guide for VGS Les opp Komplett guide til referanser og kildebruk i norskfaget. Dekker primær-, sekundær- og tertiærkilder, APA-stil, kildeliste, plagiat og kildekritikk med eksempler fra kjente tekster. 7 min lesing📝 1327 ord referanserkildebrukkildelisteAPAprimærkildersekundærkilderfagartikkelkildehenvisningplagiatsitat Hva er en kilde? En kilde er informasjon du henter fra noen andre og bruker i din egen tekst. Kildebruk handler om å vise leseren hvor du har hentet informasjon, ideer eller sitater fra. I norskfaget er kildebruk en viktig del av fagskriving, og på eksamen forventes det at du refererer til kilder på en korrekt og etterprøvbar måte. Riktig kildebruk viser at du: Har lest og forstått relevante tekster Kan skille mellom egne og andres tanker Er en akademisk redelig skribent Unngår plagiat Kildetyper – Primær-, sekundær- og tertiærkilder Det finnes tre hovedtyper kilder, og det er viktig å forstå forskjellen mellom dem: Primærkilder En primærkilde er den opprinnelige teksten eller verket du analyserer eller diskuterer. Det er førstehåndskilden – selve grunnlaget for analysen din. Eksempler på primærkilder: Romanen Et dukkehjem av Henrik Ibsen (hvis du skriver om Ibsen) Novellen Karen av Alexander Kielland En tale av Greta Thunberg (i retorisk analyse) En reklame fra Freia (i analyse av sammensatt tekst) Et dikt av Olav H. Hauge Sekundærkilder En sekundærkilde er andres tolkninger, analyser eller kommentarer om primærkilden. Det er tekster som forklarer, tolker eller vurderer det opprinnelige verket. Eksempler på sekundærkilder: En litteraturhistorisk artikkel om Ibsen En analyse av Karen i en lærebok Et foredrag om Thunbergs retorikk En bokmelding eller anmeldelse Tertiærkilder En tertiærkilde er oppslagsverk og samlinger som sammenfatter informasjon fra mange kilder. Eksempler: Leksikon, ordbok, Wikipedia, lærebøker med generell oversikt. Tips: Tertiærkilder er gode for bakgrunnsinformasjon, men bør ikke være hovedkilden i en analyse. Bruk dem for fakta, men gå tilbake til primær- og sekundærkilder for dybde. Hvordan referere i teksten – Ulike metoder Det finnes flere måter å vise til kilder i teksten din. I norskfaget brukes vanligvis forfatter-årstall-systemet (APA-stil) eller fotnoter. 1. Direkte sitat Et direkte sitat er en ordrett gjengivelse av kilden. Du bruker anførselstegn og oppgir sidetall. Eksempel: Ibsen skriver: «Et dukkehjem er ikke noe sted for en som vil være menneske» (Ibsen, 1879, s. 64). Regler for direkte sitat: Bruk anførselstegn (« ») Gjengi teksten nøyaktig som i originalen Oppgi forfatter, årstall og sidetall Sitater over 40 ord settes som blokkssitat (innrykket, uten anførselstegn) 2. Indirekte sitat (parafrasering) Et indirekte sitat betyr at du gjengir innholdet med egne ord. Du trenger ikke anførselstegn, men må fortsatt oppgi kilden. Eksempel: Ibsen viser gjennom Noras utvikling at det å finne seg selv kan kreve å bryte med samfunnets forventninger (Ibsen, 1879). 3. Henvisning (referering) En henvisning er en kort referanse til en kilde uten å sitere direkte. Eksempel: Ifølge Andersen (2018) er Ibsens bruk av symbolikk sentral for å forstå konflikten i stykket. Kildebruk i ulike sjangre Fagartikkel I en fagartikkel er kildebruk helt avgjørende. Du skal bruke flere kilder for å underbygge argumentene dine, og kildelisten er en obligatorisk del av teksten. Slik gjør du det: Bruk minst 2–3 kilder Kombiner direkte sitater og parafraseringer Vis at du har lest og forstått kildene Avslutt med en fullstendig kildeliste Eksempel fra fagartikkel: Språkrådet definerer dialekt som «en geografisk avgrenset varietet av et språk» (Språkrådet, 2022). Dette betyr at dialekter ikke bare er ulike måter å snakke på, men reflekterer historiske og kulturelle forskjeller mellom ulike deler av landet. Essay I et essay er kildebruken friere. Du kan referere til tekster, bøker, filmer og erfaringer uten streng APA-format, men du bør likevel vise hva du bygger på. Eksempel fra essay: Da Karl Ove Knausgård ga ut Min kamp, satte han i gang en debatt om grensene mellom fiksjon og virkelighet. Knausgård selv har uttalt at «alt er sant» i bøkene, men spørsmålet er om virkeligheten tåler å bli fortalt. Retorisk analyse I en retorisk analyse er primærkilden selve teksten du analyserer. Du siterer direkte fra denne teksten for å vise eksempler på appellformer og virkemidler. Eksempel fra retorisk analyse: Thunberg bruker anafor når hun gjentar «How dare you» tre ganger (Thunberg, 2019). Gjentakelsen forsterker den emosjonelle appellen og skaper en følelse av moralsk sinne som treffer mottakeren direkte. Novelleanalyse I en novelleanalyse siterer du fra novellen (primærkilden) for å underbygge tolkningene dine. Eksempel fra novelleanalyse: I «Karen» bruker Kielland kontrasten mellom det lyse rommet og den mørke skjebnen som et symbol. Fortelleren beskriver hvordan «lyset falt inn gjennom vinduet og la seg over den hvite sengen» (Kielland, 1882, s. 12), noe som kan tolkes som et bilde på den uskylden Karen mister. Sammenlignende tekst Når du sammenligner to tekster, må du referere tydelig til begge primærkildene slik at leseren vet hvilken tekst du diskuterer. Eksempel: Mens Ibsen i Et dukkehjem (1879) lar Nora forlate familien som en frigjøringshandling, viser Amalie Skram i Constance Ring (1885) en kvinne som er fanget uten noen utvei. Begge tekstene tematiserer kvinners ufrihet, men løsningene er vidt forskjellige. Kildeliste – Slik skriver du den En kildeliste plasseres helt til slutt i teksten din. Den inneholder alle kildene du har brukt, i alfabetisk rekkefølge etter forfatterens etternavn. Bok Etternavn, F. (Årstall). Tittel i kursiv. Forlag. Eksempel: Ibsen, H. (1879). Et dukkehjem. Gyldendal. Artikkel i tidsskrift Etternavn, F. (Årstall). Artikkeltittel. Tidsskriftnavn i kursiv, volum(nr.), sidetall. Eksempel: Hansen, L. (2020). Ibsens symbolikk i Et dukkehjem. Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift, 23(2), 45–62. Nettside Etternavn, F. (Årstall, dato). Tittel. Nettsted. URL Eksempel: Språkrådet. (2022, 15. mars). Hva er en dialekt? Språkrådet. https://www.sprakradet.no/dialekt Avisartikkel på nett Etternavn, F. (Årstall, dato). Artikkeltittel. Avisen i kursiv. URL Eksempel: Olsen, M. (2023, 5. januar). Språkdebatten lever videre. Aftenposten. https://www.aftenposten.no/spraak Tale eller foredrag Etternavn, F. (Årstall, dato). Tittel på tale [Tale]. Anledning, Sted. Eksempel: Thunberg, G. (2019, 23. september). How dare you [Tale]. FNs klimatoppmøte, New York. Vanlige feil i kildebruk Her er de vanligste feilene elever gjør med kilder – og hvordan du unngår dem: Feil Hvorfor det er feil Riktig måte Kopiere tekst uten anførselstegn Det er plagiat – du utgir andres ord som dine egne Bruk « » og oppgi kilde Manglende kildeliste Leseren kan ikke etterprøve informasjonen din Lag alltid en kildeliste til slutt Bare bruke Wikipedia Wikipedia er en tertiærkilde og er ikke tilstrekkelig alene Bruk primær- og sekundærkilder Referere uten sidetall Gjør det vanskelig å finne igjen sitatet Oppgi sidetall ved direkte sitat Blande egne meninger og kilder Uklart hva som er ditt og hva som er hentet fra andre Marker tydelig hva som er kilde og hva som er egen tolkning Plagiat – Hva er det og hvordan unngår du det? Plagiat betyr å presentere andres arbeid som ditt eget. Det inkluderer: Kopiere tekst uten å oppgi kilde Parafrasere for tett opp mot originalen uten kildehenvisning Bruke andres ideer eller strukturer uten å gi kreditt Oversette en tekst fra et annet språk og presentere den som din egen Slik unngår du plagiat: Les kilden, legg den bort, og skriv med egne ord Oppgi alltid kilden – også når du parafraserer Bruk anførselstegn ved direkte sitat Ha en fullstendig kildeliste Kildekritikk – Vurder kildene dine Det er ikke nok å bruke kilder – du må også vurdere om kildene er pålitelige. Dette kalles kildekritikk og innebærer å stille følgende spørsmål: Hvem er avsenderen? – Er det en ekspert, en institusjon, eller en anonym blogger? Når er kilden publisert? – Er informasjonen oppdatert? Hva er formålet? – Vil kilden informere, overbevise eller selge noe? Er kilden etterprøvbar? – Kan du sjekke informasjonen i andre kilder? Er kilden balansert? – Presenteres flere perspektiver, eller bare ett? Eksempel på kildekritikk: Artikkelen fra Språkrådet er skrevet av fagfolk med kompetanse innen norsk språk og er publisert på en offentlig nettside. Kilden fremstår som pålitelig og nøytral, og informasjonen kan etterprøves i andre faglige kilder. Eksamenstips for kildebruk I kortsvar: Du trenger ikke full kildeliste, men oppgi forfatter og verk i teksten I langsvarsoppgaver: Bruk minst 2–3 kilder og lag en kildeliste I retorisk analyse: Primærkilden er teksten du analyserer – sitér fra den I essay: Du kan referere fritt, men vis hva du bygger på I fagartikkel: Kildebruk er obligatorisk og teller i vurderingen Husk: God kildebruk er ikke bare en formalitet – det viser at du har forstått fagstoffet, at du kan skille mellom egne og andres tanker, og at du skriver med akademisk integritet.

Dag 1/8 i går. https://www.seher.no/kjendis/statt-flere-timer-i-ko/84482639

Siden Iran ikke vil åpne Hormuzstredet, tenker Trump at han like godt kan sperre det selv. Denne 4D-sjakkturneringen tar stadig nye vendinger.

Jag skal pula dej, kan en svenske si. Det kan misforståes a en nordmann 😄

Norsk skriftlig eksamen – komplett guide til karakter 5 og 6 Lær hvordan du skriver bedre tekster, analyserer dypere og får toppkarakter i norsk. Denne guiden gir deg forståelse, struktur og metode. Norsk eksamen – student forbereder seg til skriftlig eksamen Nøkkelord i dette temaet norsk skriftlig eksamennorsk eksamennorsk eksamen vg3norsk vg3 eksamennorsk hovedmål eksamennorsk sidemål eksamennorskeksamen videregåendeeksamen i norsk videregåendekarakter 5 i norskkarakter 6 i norskfå 6 i norsktoppkarakter i norskhvordan få 6 i norskhvordan skrive bedre i norsknorsk skriftlig eksamen tipsnorsk eksamen tipsguide til norsk skriftlig eksamenkomplett guide norsk eksamenhvordan lykkes på norsk eksamenkortsvarsoppgave norsklangsvarsoppgave norskretorisk analysenovelleanalysediktanalysefagartikkel norskessay norsksammenligne to teksteretos logos patosspråklige virkemidlerkommandoord norsk eksamenvurderingskriterier norsk eksamensitere korrektkildeliste eksempelhvordan skrive bedre i norskreklameanalyse norsknorsk eksamensguide Slik mestrer du skriftlig eksamen: Oversikt over alle oppgavetyper En skriftlig eksamen i norsk på videregående tar alltid utgangspunkt i én eller flere tekster du må lese og forholde deg til. I besvarelsen din skal du vise at du forstår tekstene godt, at du kan skrive på en strukturert og presis måte, og at du behersker relevant fagkunnskap. Det er helt avgjørende at du leser oppgaveteksten nøye, men det finnes likevel noen oppgavetyper som går igjen og som du kan forvente å møte. På eksamen skal du svare på én kortsvarsoppgave der du skriver omtrent 200–300 ord, og du skal velge én av tre langsvarsoppgaver. Langsvaret vil som regel ligge på omtrent 800–1200 ord. Vanlige kortsvarsoppgaver (ca. 200–300 ord) Retorikk a. Forklare hva formålet med en sakprosatekst eller en reklame er, og vise hvordan én eller flere av appellformene – etos, patos og logos – blir brukt. b. Tolke eller gjøre rede for den retoriske situasjonen teksten inngår i, og vurdere eller kommentere hvordan tekst og bilde fungerer sammen. Litteratur og virkemidler a. Forklare hvordan språklige virkemidler brukes for å skildre en person eller forholdet mellom to personer i en tekst. Tekst i kontekst a. Gjøre rede for den kulturhistoriske sammenhengen teksten inngår i, og eventuelt kommentere hvilket syn på menneske, natur og/eller samfunn som kommer til uttrykk. Sammenligning a. Sammenligne både form og innhold i to forskjellige tekster, for eksempel tekster fra ulike tidsperioder, eller et dikt sammenlignet med en leksikonartikkel. Språk a. Beskrive eller kommentere språket som brukes i én eller flere tekster. Vanlige langsvarsoppgaver (ca. 800–1200 ord) Retorisk analyse og tolkning ● I slike oppgaver analyserer du som regel en sakprosatekst ved hjelp av retoriske begreper – for eksempel en kronikk i en avis eller en reklame som kombinerer bilde og tekst. Noen ganger skal du forklare hva som er hensikten med teksten og bruke begreper som etos, logos og patos for å tolke den og vise hvordan den påvirker leseren. Andre ganger vil hovedfokuset være på den retoriske situasjonen teksten er skrevet i. Det kan også hende at du blir bedt om å drøfte eller reflektere over ett eller flere synspunkter som presenteres i teksten. Litterær tolkning og sammenligning ● Tolke novelle i. I slike oppgaver skriver du som regel en artikkel der du tolker en novelle. Du ser på hvilke temaer teksten tar opp, og hvordan oppbygning, fortellertype, språklige virkemidler og andre elementer bidrar til å få frem disse temaene. ● Sammenligne to tekster ii. I denne typen oppgaver skal du ofte sammenligne to tekster på en faglig og nyansert måte. Du blir vanligvis bedt om å kommentere både innhold og form – altså både hva tekstene handler om og hvordan de er skrevet. Noen ganger skal du også forklare tekstene i lys av den tiden de ble skrevet i (den kulturhistoriske konteksten), eller reflektere over hvilke syn på for eksempel menneske, natur eller samfunn som kommer frem. Tekstene kan være skjønnlitterære, som dikt, romanutdrag, drama eller noveller, men de kan også være sakprosatekster – eller en kombinasjon av begge. Ofte får man én tekst fra vår egen tid og én fra en tidligere periode, som for eksempel romantikken, som skal sammenlignes. Fagartikkel ● I denne typen oppgaver skal du som regel ta utgangspunkt i én eller flere tekster (enten skjønnlitteratur, sakprosa eller begge deler) og forklare noe ved dem på en faglig måte. Det kan for eksempel være å analysere hvilket syn på ulike temaer som kommer frem, eller hvordan tekstene er typiske for en bestemt litteraturhistorisk periode. Det er viktig å bruke konkrete eksempler fra tekstene og vise til kilder du bruker. Ofte blir du også bedt om å drøfte et tema. Da må du diskutere ulike perspektiver og vise evne til refleksjon. Siden fagartikkeloppgaver kan variere mye fra år til år, er det spesielt viktig å lese oppgaven nøye på eksamensdagen. Essay ● Når du skriver essay, forventes det at du utforsker et tema eller et synspunkt som kommer frem i ett eller flere tekstvedlegg. Du skal bruke tekstene som utgangspunkt for egne refleksjoner, og skrive på en utforskende og resonnerende måte. I essaysjangeren er det vanlig å kombinere fagkunnskap med personlige erfaringer og tanker, gjerne med et mer filosofisk preg. Det er også viktig å vise at du aktivt bruker tekstvedleggene du har fått. I tillegg kan det være en fordel å vise kreativitet, for eksempel ved å bruke språklige virkemidler eller presentere originale og interessante perspektiver. Kommando-ord På skriftlig eksamen i norsk blir du bedt om å utføre ulike typer faglige handlinger, som å gjøre rede for, drøfte, vurdere og analysere. Disse kommando-ordene viser hva slags tenkning og fremgangsmåte oppgaven forventer av deg. Nedenfor følger forklaringer på de mest sentrale begrepene, basert på Utdanningsdirektoratets definisjoner. Selv om du også vil finne forklaringer i selve eksamensoppgaven, er disse ofte formulert mer komplekst. (oppdatert våren 2024) ● Gjøre rede for Å gjøre rede for innebærer å gi en presis, strukturert og faglig fundert forklaring av et tema. Dette betyr at du ikke bare beskriver hva noe er, men også forklarer hvorfor det er slik, eller hvordan det fungerer. Svaret bør være oversiktlig og basert på relevant fagkunnskap. ● Drøfte Å drøfte betyr å undersøke en problemstilling fra flere perspektiver og belyse ulike sider av saken. Dette innebærer ofte å presentere og diskutere argumenter både for og imot et synspunkt. En god drøfting kjennetegnes av nyanserte refleksjoner og evne til å se kompleksiteten i temaet. Avslutningsvis kan det være hensiktsmessig å formulere en konklusjon, men denne trenger ikke være entydig dersom problemstillingen åpner for flere mulige tolkninger. ● Utforske Å utforske handler om å nærme seg et tema på en undersøkende og åpen måte. Her står nysgjerrighet og refleksjon sentralt, og du utvikler tankene dine underveis i skriveprosessen. Det innebærer å prøve ut ideer, stille spørsmål og undersøke ulike sider av en sak, ofte med en kritisk tilnærming. Samtidig er det viktig å være åpen for nye perspektiver som kan oppstå i prosessen. ● Reflektere Å reflektere innebærer å tenke grundig og analytisk over ulike sider ved egne eller andres holdninger, handlinger og ideer. Dette kan dreie seg om å vurdere hvorfor noe er slik det er, hvilke konsekvenser det har, og hvordan det kan forstås på ulike måter. Målet er å utvikle en dypere innsikt og vise selvstendig tenkning. ● Vurdere Å vurdere betyr å analysere og ta stilling til noe på et faglig grunnlag. Dette innebærer å se saken fra flere perspektiver og foreta en begrunnet bedømming av kvalitet, relevans eller funksjon. I mange tilfeller vil en vurdering munne ut i en konklusjon, men det viktigste er at vurderingen er godt begrunnet og faglig forankret. ● Analysere Å analysere innebærer å undersøke en tekst, et bilde eller et annet uttrykk på en systematisk og grundig måte. Målet er å avdekke hvordan ulike elementer fungerer, og hvordan de bidrar til å formidle tema, budskap og mening. Dette innebærer ofte å bryte helheten ned i mindre deler, analysere disse, og deretter forklare hvordan de henger sammen i en større sammenheng. Analyse kan også brukes på prosesser og utviklingsforløp, ikke bare tekster. ● Tolke Å tolke betyr å forklare hva noe uttrykker eller innebærer, ofte på bakgrunn av en analyse. Tolkningen bygger på hvordan ulike elementer i en tekst eller et bilde samspiller, og hvordan dette skaper mening. Det finnes ofte flere mulige tolkninger, og det er viktig å begrunne den tolkningen man velger. ● Sammenligne Å sammenligne innebærer å identifisere og forklare både likheter og forskjeller mellom to eller flere elementer, for eksempel tekster, uttrykk eller historiske perioder. En god sammenligning går utover det å bare peke på forskjeller, og viser også hvordan og hvorfor disse likhetene og ulikhetene er relevante. Oppgavetyper ● Kortsvarsoppgaven ● Retorisk analyse og tolkning ● Litterær tolkning og sammenligning ● Fagartikkel ● Essay Kortsvarsoppgaven På eksamen skal du besvare en kortsvarsoppgave. Besvarelsen skal som regel være på omtrent 200–300 ord, avhengig av hva som er spesifisert i oppgavesettet. Svaret skal utformes som en sammenhengende tekst, og det er hensiktsmessig å strukturere den med en kort innledning, en tydelig hoveddel og en avslutning som avrunder teksten. Det er avgjørende at du demonstrerer god forståelse av tekstvedlegget eller tekstvedleggene du skriver om. Dette innebærer blant annet at du trekker inn konkrete eksempler, gjerne i form av sitater, og at du anvender relevant fagkunnskap ved å bruke norskfaglige begreper på en presis og korrekt måte. En vanlig utfordring er at mange elever bruker for mye tid på kortsvarsoppgaven, noe som kan gå ut over tiden de har til langsvarsoppgaven. Derfor kan det være en fordel å øve på å skrive korte, presise tekster på 200–300 ord i forkant av eksamen, slik at denne typen skriving blir mer automatisert og effektiv på selve eksamensdagen. Vanlige kortsvarsoppgaver (ca. 200–300 ord) Retorikk ● Gjøre rede for formålet med en sakprosatekst eller en reklame, og forklare hvordan én eller flere av appellformene – etos, patos og logos – blir brukt. ● Tolke eller forklare den retoriske situasjonen en tekst inngår i, og vurdere eller kommentere samspillet mellom tekst og bilde. Litteratur og virkemidler ● Forklare hvordan språklige virkemidler brukes for å skildre en person eller relasjonen mellom to personer i en tekst. Tekst i kontekst ● Gjøre rede for den kulturhistoriske konteksten teksten inngår i, og eventuelt kommentere hvilke forestillinger om menneske, natur og/eller samfunn som kommer til uttrykk. Sammenligne ● Sammenligne både form og innhold i to ulike tekster, for eksempel tekster fra forskjellige tidsperioder, eller et dikt sammenlignet med en leksikonartikkel. Språk ● Karakterisere eller kommentere språket som benyttes i én eller flere tekster. Sjekkliste: Hva gir deg god karakter i en kortsvarsoppgave? Når sensorer vurderer besvarelsen din, tar de utgangspunkt i en rekke kriterier. Følgende momenter er sentrale for å oppnå høy måloppnåelse: Du viser relevant fagkunnskap og anvender den på en selvstendig og presis måte i tråd med oppgaven. Du bruker fagbegreper som er relevante, og anvender dem korrekt og nyansert. Du demonstrerer god forståelse av tekstvedlegget eller tekstvedleggene du skriver om. Tolkningene dine er relevante, og du formulerer dem på en presis og faglig måte. Du bruker eksempler, for eksempel sitater, fra tekstvedlegget eller tekstvedleggene, og disse er tydelig knyttet til det oppgaven spør om. Teksten din har en tydelig og hensiktsmessig struktur som bidrar til å besvare oppgaven. Du varierer setningsoppbyggingen, for eksempel ved å kombinere korte og lengre setninger. Teksten har god flyt, og du bruker tekstbindere som «derfor», «i tillegg», «likevel», «for det første», «denne» og «disse» på en måte som skaper sammenheng. Du uttrykker deg presist og nyansert. Du behersker grammatikk, bøying og setningsoppbygging, og viser et variert og godt utviklet ordforråd. Teksten inneholder få skrive- og tegnsettingsfeil, og du bruker tegnsetting korrekt. Det kommer tydelig frem hva som er hentet fra tekstvedleggene, og hva som er dine egne tanker og refleksjoner. Du oppgir kilder på en korrekt måte og inkluderer en kildeliste der det er relevant. Du kommenterer eller argumenterer på en presis og faglig måte dersom oppgaven krever det. Du sammenligner tekstvedlegg på en relevant og presis måte dersom dette er en del av oppgaven. Hva trekker deg ned? At du ikke svarer tydelig og direkte på det oppgaven spør om. At du unnlater å bruke eksempler eller sitater fra tekstvedlegget eller tekstvedleggene. At du viser begrenset fagkunnskap, eller bruker fagbegreper feil eller unøyaktig. At teksten mangler en tydelig og logisk struktur. At teksten inneholder mange skrivefeil, feil bøying eller svak setningsoppbygging. At poengene dine er lite relevante for oppgaven. At du skriver enten for mye eller for lite i forhold til den anbefalte lengden (vanligvis 200–300 ord). Eksempel på en kortsvarsoppgave Natur og nett Tittel (ikke alltid obligatorisk) I den vedlagte reklamen «Ta pausen på ordentlig», fra NSB (2022), brukes både visuelle og språklige virkemidler målrettet for å overbevise mottakeren om å velge tog fremfor andre transportmidler. Innledning på 1–2 setninger Når vi ser på den retoriske situasjonen, altså tekstens kairos, fremstår det som sannsynlig at det påtrengende problemet er konkurransen fra andre transportalternativer, særlig fly og bil. Avsenderen, NSB, ønsker å fremstå som et miljøvennlig og attraktivt valg, og det retoriske publikummet er derfor bredt – alle som vurderer hvordan de skal reise. Samtidig spiller reklamen tydelig på tidsaktuelle forhold, som økt fokus på bærekraft og miljø. Dette kommer til uttrykk gjennom formuleringer som «Reis grønnere» og «Små valg gjør en stor forskjell». I tillegg kan reklamen knyttes til en mer langsiktig kulturell tradisjon, der naturen har hatt en sentral plass i norsk identitet. Selv i en digital og urban samtid vil mange fortsatt oppleve en lengsel etter ro og naturopplevelser, noe reklamen forsøker å aktivere hos mottakeren. Et avsnitt om én ting oppgaven spør om (den retoriske situasjonen) Samspillet mellom tekst og bilde er særlig effektivt i denne reklamen. Bildet viser et rolig landskap med åpne vidder og dempet lys, noe som skaper en stemning av stillhet og refleksjon. Dette forsterkes av teksten «Ta pausen på ordentlig», som impliserer at ekte hvile ikke finnes i en hektisk, digital hverdag. Her ser vi en tydelig bruk av patos, der reklamen appellerer til mottakerens behov for ro og avkobling. Samtidig etableres en kontrast mellom det rolige landskapet og en implisitt, mer stressende hverdag preget av skjermer og konstant aktivitet. Denne kontrasten gjør budskapet mer slagkraftig. I tillegg kan formuleringen «La reisen bli en del av opplevelsen» tolkes som en indirekte kritikk av raskere, men mer overfladiske reiseformer. Et avsnitt om den andre tingen oppgaven spør om (samspill mellom tekst og bilde) Gjennom denne kombinasjonen av visuelle og språklige virkemidler utnytter NSB den retoriske situasjonen på en effektiv måte, og skaper en reklame som både appellerer følelsesmessig og fremstår relevant i vår samtid. Avslutning på 1–2 setninger Kilde NSB: «Ta pausen på ordentlig», reklamekampanje publisert i 2022 Retorisk analyse og tolkning I oppgaver som omhandler retorisk analyse og tolkning, forventes det at du undersøker en sakprosatekst ved hjelp av sentrale begreper fra retorikken. Dette kan for eksempel være en aviskronikk, en tale eller en reklame som kombinerer tekst og bilde. Formålet med slike oppgaver er ikke bare å forstå hva teksten sier, men også å analysere hvordan den forsøker å påvirke mottakeren, og hvorfor den er utformet slik den er. I mange tilfeller vil du bli bedt om å identifisere tekstens hensikt og bruke retoriske begreper, særlig appellformene etos, logos og patos, for å tolke teksten og forklare hvordan den virker overbevisende. Dette innebærer at du må gå bak selve innholdet og undersøke hvilke strategier avsenderen benytter for å påvirke publikum. I andre oppgaver kan hovedfokuset ligge på å analysere den retoriske situasjonen teksten er skapt i. Dette innebærer å se på konteksten teksten inngår i, og hvordan denne påvirker både innhold og form. Ofte vil du også bli bedt om å drøfte eller reflektere over ett eller flere synspunkter som kommer til uttrykk i teksten, noe som krever selvstendig tenkning og evne til nyansering. Hva sensorer vurderer Når sensorer vurderer denne typen oppgaver, tar de utgangspunkt i et sett med kriterier som måler både faglig innhold og språklig kvalitet. Svar på oppgaven Du besvarer hele oppgaven på en relevant, presis og målrettet måte. Du viser tydelig at du forstår tekstvedlegget eller tekstvedleggene. Du presenterer et bredt og variert utvalg av relevante poenger og eksempler. Du anvender fagbegreper på en korrekt, presis og hensiktsmessig måte. Du gjør rede for tekstens hovedsynspunkt og/eller formål på en selvstendig måte. Du forklarer den retoriske situasjonen på en faglig og nyansert måte. Du analyserer bruken av appellformer grundig og viser hvordan de fungerer. Du identifiserer og forklarer språklige og retoriske virkemidler, og viser hvilken effekt de har i teksten. Du sammenligner tekstvedlegg på en relevant og faglig måte, dersom oppgaven krever det. Du reflekterer over sammenhengen mellom teksten og dens kulturhistoriske kontekst, der dette er relevant. Du viser forståelse for hvordan teksten kan knyttes til en litterær epoke eller retning, dersom dette er aktuelt. Struktur og språk Teksten din har en tydelig og gjennomtenkt struktur som gjør det lett å følge resonnementet ditt. Du varierer setningsoppbyggingen og viser språklig fleksibilitet. Du uttrykker deg presist og formulerer poengene dine klart og treffende. Du bruker et variert og nyansert ordforråd som er tilpasset en faglig tekst. Du behersker grammatikk og setningsstruktur, og plasserer ordene korrekt. Teksten inneholder få eller ingen skrivefeil. Du bruker tegnsetting korrekt og konsekvent. Du markerer sitater tydelig og viser til kilder på en ryddig og etterprøvbar måte. Viktige fagbegreper Den retoriske situasjonen Den retoriske situasjonen viser til konteksten en tekst blir til i og publiseres i. I enhver retorisk situasjon finnes det både muligheter og begrensninger som avsenderen må forholde seg til. Begrepet knyttes ofte til kairos, som handler om å treffe riktig tidspunkt og situasjon, selv om det er faglig uenighet om hvorvidt disse begrepene er helt sammenfallende. Det er vanlig å analysere den retoriske situasjonen ved å stille tre sentrale spørsmål: Hva er det påtrengende problemet? Hvilket problem forsøker avsenderen å løse gjennom teksten? Dette er ofte knyttet til avsenderens egne interesser eller behov. Hvem er det retoriske publikummet? Hvem er målgruppen for teksten, og hvem forsøker avsenderen å påvirke? Hvilke retoriske vilkår er relevante? Hvilke ytre faktorer påvirker teksten? Dette kan være aktuelle hendelser, kulturelle forhold, politiske situasjoner eller avsenderens omdømme. Aptum Aptum handler om hva som er passende i en gitt situasjon. Det innebærer at innhold, språk og uttrykksmåte må tilpasses konteksten teksten inngår i. For eksempel vil man uttrykke seg annerledes i en høytidelig tale enn i en uformell sammenheng. Når en tekst oppfyller kravet om aptum, fremstår den som troverdig og hensiktsmessig. Appellformene Etos (troverdighet) Etos handler om avsenderens troverdighet. En avsender med høy troverdighet vil ofte ha større gjennomslagskraft hos publikum. Etos kan være noe avsenderen allerede har (innledende etos), eller noe som bygges opp gjennom teksten (avledet etos). For å styrke sin etos kan avsenderen blant annet: fremstå som kompetent og kunnskapsrik vise god moral og etisk bevissthet uttrykke omtanke for mottakeren fremstå som autentisk og ekte Logos (fornuft og logikk) Logos viser til argumentasjon basert på det som fremstår som logisk, rimelig og sannsynlig. Når en tekst appellerer til logos, forsøker den å overbevise mottakeren gjennom fakta, resonnementer og sammenhenger. Logos kan være eksplisitt, der argumentet uttrykkes direkte, eller implisitt, der deler av argumentasjonen må tolkes mellom linjene. For eksempel kan en påstand som «han ble jo angrepet» implisere at det derfor er rimelig at personen ikke skal straffes, uten at dette sies direkte. Patos (følelser) Patos handler om å påvirke mottakerens følelser for å gjøre budskapet mer overbevisende. Dette kan skje gjennom språk, bilder, musikk eller andre virkemidler. Når mottakeren blir følelsesmessig engasjert, øker sannsynligheten for at budskapet får gjennomslag. Det finnes mange ulike følelser en tekst kan spille på, for eksempel: empati og medfølelse frykt eller bekymring glede og håp skyldfølelse eller moralsk ansvar Når du analyserer patos, er det viktig å være konkret og presis i beskrivelsen av hvilke følelser teksten forsøker å vekke, og hvorfor. Samspill mellom appellformene Appellformene etos, logos og patos virker sjelden isolert, men spiller som regel sammen. En sterk logisk argumentasjon kan styrke avsenderens troverdighet, mens følelsesmessig påvirkning kan gjøre argumentene mer overbevisende. I en god analyse bør du derfor ikke bare identifisere de ulike appellformene, men også forklare hvordan de forsterker hverandre. Samtidig er det ofte hensiktsmessig å analysere én appellform om gangen for å skape en tydelig og strukturert fremstilling. Fremgangsmåte ved retorisk tolkning av tekst Langsvar I norskfaget blir man ofte bedt om å analysere en tekst eller en sammensatt tekst ved hjelp av retoriske begreper. Slike oppgaver kan løses på flere måter, men her presenteres én strukturert fremgangsmåte. Denne er blant annet inspirert av Jonas Bakkens arbeid i Retorikk i skolen, en bok som siden 2009 har vært mye brukt i undervisning og lærerutdanning. 1) Innledning Innledningen fungerer som en introduksjon til analysen din. Her bør du presentere tekstvedlegget eller tekstvedleggene du skal analysere, ved å nevne tittel, forfatter og publiseringskontekst dersom dette er relevant. I tillegg bør du antyde hva du skal gjøre i oppgaven, for eksempel at du skal analysere teksten retorisk, med særlig fokus på hvordan den forsøker å påvirke mottakeren. En god innledning er kort, presis og faglig, og gir leseren en tydelig forståelse av hva analysen din vil handle om. 2) Den retoriske situasjonen (kairos) Etter innledningen er det naturlig å gå videre til tekstens retoriske situasjon, ofte omtalt som kairos. Dette handler om konteksten teksten er skapt i, og hvilke forhold som påvirker både innhold og form. Et sentralt spørsmål er: Hva er det påtrengende problemet? Med dette menes hvilket behov eller hvilken utfordring som har ført til at teksten har blitt skrevet. Dette kan være alt fra et politisk problem som må løses, til et mer kommersielt behov, som ønsket om å selge et produkt eller påvirke holdninger. For eksempel kan en tekst som argumenterer for økt bruk av nynorsk ha som bakgrunn at færre unge bruker nynorsk i hverdagen, og dermed forsøker avsenderen å endre dette gjennom teksten. Videre bør du identifisere det retoriske publikummet, altså hvem teksten forsøker å påvirke. Det er viktig å være oppmerksom på at en tekst kan ha mange mottakere, men at den primært retter seg mot en bestemt gruppe. For eksempel vil en annonse for en eiendomsmegler kunne nå mange lesere, men det retoriske publikummet vil først og fremst være personer som vurderer å kjøpe eller selge bolig. I noen tilfeller kan teksten ha flere målgrupper, noe som også kan være relevant å kommentere. Til slutt kan du vurdere andre retoriske vilkår som påvirker teksten. Dette kan være aktuelle hendelser, samfunnsdebatter, tidspunkt for publisering eller avsenderens omdømme. Slike faktorer kan ha stor betydning for hva som blir sagt, og hvordan det blir formulert. Det er vanlig å bruke ett eller to avsnitt på denne delen. Samtidig er det viktig å være presis og fokusert. Misforståelser i analysen oppstår ofte fordi man ikke har forstått hva som er tekstens egentlige formål, hvem den retter seg mot, eller hvorfor den er skrevet. Får du godt grep om dette, vil resten av analysen ofte bli både enklere og mer presis. 3) Oppbygning og komposisjon Neste steg er å undersøke hvordan teksten er bygget opp. Dette gjelder både strukturen i teksten og, dersom det er en sammensatt tekst, hvordan visuelle elementer er utformet. Når du analyserer en tekst, kan du for eksempel se på: hvordan innledningen er utformet hvordan argumentasjonen utvikler seg hvordan teksten avsluttes Noen tekster starter med å presentere et problem eller en situasjon, før de gradvis bygger opp argumenter. Andre kan ha en avslutning som er mer følelsesladet enn resten av teksten, for å forsterke budskapet. Dersom du analyserer en sammensatt tekst, bør du også kommentere hvordan bildet er komponert, hvilke farger og visuelle virkemidler som brukes, og hvilken effekt dette har. Det er særlig viktig å forklare samspillet mellom tekst og bilde: Hvordan påvirker de hverandre, og hvilken samlet virkning skaper de? Unngå overfladiske formuleringer som «tekst og bilde fungerer godt sammen» uten forklaring. Det avgjørende er å vise hvordan og hvorfor dette samspillet er effektivt. Hvor mye plass du bruker på denne delen, avhenger av hvor relevant den er for oppgaven. Et godt prinsipp er å inkludere det som styrker analysen din, men unngå å ramse opp detaljer som ikke tilfører noe vesentlig. 4) Aptum – tekstens hensiktsmessighet Etter å ha analysert den retoriske situasjonen og oppbygningen, kan det være aktuelt å vurdere om teksten oppfyller kravet om aptum, altså hva som er passende i den aktuelle situasjonen. Dette innebærer å undersøke om innhold, struktur og stil passer sammen, og om uttrykksmåten er tilpasset tema, målgruppe og kontekst. For eksempel vil et akademisk språk være passende i et faglig foredrag, men lite hensiktsmessig i en tekst rettet mot ungdom. Det kan også være relevant å vurdere om bruken av språklige og visuelle virkemidler er tilpasset situasjonen. En tekst eller reklame som oppleves som «passende», vil ofte fremstå som mer troverdig og overbevisende. Samtidig er det viktig å ikke bruke unødvendig mye plass på dette dersom det ikke bidrar til analysen. Ta kun med vurderinger av aptum der det gir analysen din mer dybde og presisjon. 5) Appellformene (hoveddelen) Når du har etablert konteksten og strukturen, kommer den mest sentrale delen av analysen: undersøkelsen av hvordan teksten bruker appellformene etos, logos og patos for å påvirke mottakeren. Her bør du stille spørsmål som: Hva ønsker teksten å oppnå? Hvordan forsøker den å overbevise publikum? Denne delen utgjør ofte hoveddelen av besvarelsen, og i mange tilfeller kan over halvparten av analysen handle om appellformene. Dette skyldes at det nettopp er gjennom disse virkemidlene at tekstens overbevisningskraft kommer til uttrykk. Det er viktig å være oppmerksom på hva oppgaven faktisk ber om. Noen ganger skal du analysere retorikk bredt, mens andre ganger er fokuset snevrere, for eksempel kun på hvordan patos brukes. I slike tilfeller bør du prioritere det oppgaven spør om, fremfor å inkludere alle aspekter av retorisk analyse. Selv om denne fremgangsmåten kan fungere som en generell modell, må du alltid tilpasse analysen til den konkrete oppgaven og teksten du arbeider med. 6) Avslutning og vurdering En naturlig måte å avslutte analysen på er å vurdere i hvilken grad teksten lykkes med sitt formål. Her kan du oppsummere hovedpoengene dine og reflektere over hvor effektiv teksten er som retorisk ytring. Du kan for eksempel diskutere: hvor overbevisende argumentasjonen er om teksten treffer målgruppen om den oppfyller kravet om aptum Avslutningen bør være kort, men tydelig, og gi leseren en følelse av at analysen er helhetlig og gjennomført. Analyse av bilde i sammensatt tekst, eller oppgave der man skal sammenligne tekst og bilde Når man skal analysere sammensatte tekster, for eksempel annonser eller andre uttrykk der både tekst og bilde inngår, er det lurt å undersøke bildet grundig før man går i gang med den egentlige retoriske eller litterære analysen. En slik forforståelse gjør det lettere å oppdage nyanser og virkemidler som ellers kunne ha gått ubemerket hen. Det er derfor smart å se bevisst etter elementer som punkter, linjer, flater, former, farger, lys, skygge, balanse og kontraster. I tillegg kan det være relevant å vurdere om bildet fremstår harmonisk og samlet, eller om det er preget av spenning og motsetninger. Denne typen observasjoner er også nyttige dersom man får en oppgave der man skal sammenligne en verbaltekst og et bilde fra samme kulturhistoriske eller litteraturhistoriske periode. Da kan analysen av bildet bidra til å tydeliggjøre hvilke forestillinger, idealer eller holdninger som preger perioden, og hvordan disse kommer til uttrykk i ulike kunstneriske former. Mulige spørsmål å stille seg ● Sier tittelen noe om hva bildet handler om, eller hvordan det bør forstås? ● Hva er motivet, altså hva er det konkret vi ser på bildet? ● Etterligner motivet noe i den ytre virkeligheten, eller er det først og fremst ment å uttrykke en indre stemning, følelse eller idé? Eller er det en kombinasjon av begge deler? ● Hvordan er komposisjonen bygd opp? Hvordan er de ulike elementene plassert i forhold til hverandre, og er bildet laget slik at blikket vårt trekkes mot bestemte punkter? ● Er det mange viktige elementer i bildet, eller er uttrykket enkelt og konsentrert? Ligger de sentrale elementene i sentrum, eller er de spredt utover bildeflaten? ● Hvordan brukes farger? Er de lyse eller mørke, varme eller kalde? Dominerer én bestemt farge, og finnes det tydelige fargekontraster? Hva gjør fargene med hvordan vi opplever motivet og reagerer følelsesmessig på det? Når det gjelder innholdet i bildet, kan man i stor grad stille mange av de samme spørsmålene som når man analyserer en tekst. Hva er hensikten med bildet? Hvilken tematikk er det som eventuelt løftes frem? Er det mulig å snakke om et budskap, og hvordan kommer dette budskapet til uttrykk? I tillegg bør man spørre seg om formen – altså komposisjon, fargebruk, perspektiv, lyssetting og så videre – er med på å forsterke eller tydeliggjøre innholdet. Det er ikke nødvendig å kommentere alle disse punktene hver gang. Likevel er det svært nyttig å ha dem i bakhodet, fordi de kan hjelpe deg til å oppdage smarte og relevante poenger som gir analysen din større dybde og selvstendighet. Litterær tolkning og sammenligning Vanligste oppgavetyper ● Tolke novelle I denne typen oppgaver skriver man vanligvis en artikkel der man tolker en novelle ved å undersøke hvilke temaer teksten tar opp, og hvordan ulike litterære virkemidler får frem denne tematikken. Dette kan for eksempel handle om å analysere komposisjonen, fortellermåten, språket, symbolbruken eller personskildringen. Målet er ikke bare å gjenfortelle handlingen, men å forklare hvordan novellen skaper mening, og hva den kan sies å uttrykke om mennesket, samfunnet eller tilværelsen. ● Sammenligne to tekster I slike oppgaver skal man som regel sammenligne to tekster på en faglig, strukturert og relevant måte. Vanligvis blir man bedt om å kommentere både innhold og form, altså både hvilke tanker, temaer og synspunkter som kommer frem i tekstene, og hvordan tekstene er skrevet. Noen ganger skal man også plassere tekstene inn i en kulturhistorisk sammenheng og vise hvordan tid, samfunn og idéstrømninger påvirker dem. Det kan også være aktuelt å reflektere over hvilket syn på menneske, natur eller samfunn som kommer til uttrykk. Tekstene man får utdelt kan være skjønnlitterære, som dikt, noveller, romanutdrag eller drama, men det kan også være sakprosatekster. I enkelte oppgaver må man sammenligne tekster fra samme periode, mens man andre ganger får tekster fra to ulike tider, for eksempel én tekst fra romantikken og én tekst fra vår egen samtid. Da blir det særlig viktig å se både likheter og forskjeller, og forklare hvorfor de finnes. Hva sensorer vurderer i denne typen oppgaver Når sensorer vurderer besvarelser i litterær tolkning og sammenligning, ser de både på det faglige innholdet og på kvaliteten i språk og struktur. De vurderer blant annet i hvilken grad du: ● Svar på oppgaven svarer på alt oppgaven ber om på en relevant, presis og selvstendig måte viser at du har forstått tekstvedlegget eller tekstvedleggene godt bruker et bredt utvalg av relevante poenger og eksempler som styrker analysen din gjør rede for tema og/eller budskap i tekstene på en selvstendig og faglig måte bruker relevant fagspråk korrekt og presist gjør rede for virkemidler og forklarer hvordan disse fungerer i teksten eller tekstene du undersøker reflekterer over forholdet mellom teksten og den kulturhistoriske konteksten når dette er relevant reflekterer over forholdet mellom teksten og den litterære epoken eller retningen den tilhører, når dette er relevant sammenligner tekstvedleggene på en tydelig, relevant og faglig måte når oppgaven krever det ● Struktur og språk har en tydelig overordnet struktur som viser at teksten er planlagt og bygd opp med hensikt varierer setningsoppbyggingen, særlig dersom man sikter mot de høyeste karakterene uttrykker seg klart, presist og faglig godt har et variert ordforråd som gjør det mulig å formidle nyanser og faglige poenger godt bøyer ord riktig og bygger opp setninger korrekt, slik at språket flyter godt har få skrivefeil bruker tegnsetting på en korrekt og bevisst måte markerer sitater korrekt og viser til kilder på en ryddig og etterprøvbar måte ● Tolke novelle – enkel versjon Gjengi fortellingens motiv i et par setninger. Tenk at analysen din også skal kunne forstås av en leser som ikke kjenner novellen fra før. Derfor bør du kort forklare hva som skjer i teksten, uten å bruke for mye plass på ren gjenfortelling. Hva mener du er novellens tema? Her må du gå dypere enn selve handlingen og spørre hva teksten egentlig handler om. Hva sier novellen om livet, mennesket eller verden? Det er lurt å finne ett eller to sitater, eller andre tekstlige detaljer, som underbygger tolkningen din. Hvilken fortellertype er brukt? Har teksten en personalforteller, altså en jeg-forteller, eller en autoral forteller? Er fortelleren allvitende eller refererende? Hvem har synsvinkelen, og hvilken virkning har dette på hvordan vi opplever det som skjer? Her er det viktig å reflektere over hvorfor forfatteren har valgt akkurat denne fortellermåten. Komposisjon. Hvordan åpner teksten, og hvorfor tror du forfatteren har valgt nettopp denne innledningen? Fortelles novellen i presens eller preteritum? Finnes det tidssprang, tilbakeblikk eller frampek? Har teksten et klimaks eller en tydelig spenningstopp, og hva sier denne i så fall om novellens egentlige tematikk? Hvordan er personene skildret? Hvilket inntrykk får du av dem? Er det noe ved måten de handler, tenker eller snakker på som sier noe vesentlig om hvem de er? Forandrer de seg i løpet av teksten? Hva ønsker de, og hvilke konflikter preger dem? Bruk gjerne sitater som underbygger det du sier. Virkemidler og språklige trekk. Finner du metaforer, allusjoner, sammenligninger eller andre språklige virkemidler? Hvordan bidrar disse til å få frem temaet? Finnes det ord med sterke konnotasjoner? Er språket preget av fullstendige setninger, eller brukes det korte og brutte formuleringer? Hva oppnår forfatteren med denne skrivemåten? Avslutning og konklusjon. Hvilke av virkemidlene du har undersøkt, har størst betydning for hvordan temaet kommer frem? Mener du at novellen er vellykket, og hvorfor? Her bør du samle trådene i analysen din og avslutte på en tydelig og begrunnet måte. Husk også kildeliste til slutt. Tolke novelle – utførlig versjon Rekkefølgen i analysen velger du i stor grad selv, og ikke alle punktene nedenfor er like relevante i alle noveller. Det viktigste er at du undersøker teksten bevisst og velger ut de momentene som faktisk bidrar til å styrke tolkningen din. 1) Motiv, tema og budskap ● Motiv: Den ytre handlingen i teksten, altså det som konkret skjer. Her bør du være kortfattet og unngå å bruke for mye plass på referat. ● Tema: Det novellen egentlig handler om på et dypere plan. En novelle kan ha ett tydelig tema, men ofte finnes det flere mulige tematiske spor. Det viktige er at du begrunner hvorfor du mener temaet er det du hevder. ● Budskap: Noen noveller uttrykker et ganske tydelig budskap, for eksempel en kritikk av dobbeltmoral, sosial urettferdighet eller materialisme. Andre tekster er mer åpne og inviterer først og fremst til refleksjon. Derfor er det ikke alltid nødvendig eller hensiktsmessig å snakke om budskap. Dersom budskap ikke føles relevant, bør du heller fokusere på tema. 2) Novellens oppbygning (komposisjon) En novelle kan ofte analyseres ut fra en klassisk spenningsmodell: Eksposisjon – situasjonen og miljøet presenteres Igangsettingsfase – noe skjer som setter handlingen i gang Spenningsstigning – konflikten eller spenningen bygges opp Klimaks – tekstens mest intense eller avgjørende punkt Spenningsutløsning – det som skjer etter klimaks Det finnes ikke alltid ett fasitsvar på hvor disse fasene begynner og slutter, men det sentrale er at du viser at du forstår hvordan novellen er komponert. Oppbygningen kan ofte være med på å understreke eller tydeliggjøre temaet, særlig klimaks og avslutning. 3) Forskjellen på forfatter og forteller Forfatteren er personen av kjøtt og blod som har skrevet novellen. Fortelleren er stemmen inne i teksten, altså den instansen som formidler historien til leseren. I novelleanalyse er det vanligvis fortelleren som er mest interessant å analysere, fordi fortellervalget påvirker hvordan vi oppfatter både personer, hendelser og tema. 4) Ulike fortellertyper ● Autoral forteller – en tredjepersonsforteller som bruker «han», «hun» eller «de» ● Personal forteller – en førstepersonsforteller som bruker «jeg» eller «vi» Den autorale fortelleren kan deles i to hovedtyper: ● Autoral, refererende forteller: fungerer nesten som et kamera og forteller bare hva personene sier og gjør, ikke hva de tenker ● Autoral, allvitende forteller: har innsyn i personenes tanker og følelser og kan bevege seg fritt mellom ulike bevisstheter Valget av fortellertype har stor betydning for hvordan novellen oppleves. En personal forteller gir ofte nærhet og subjektivitet, mens en allvitende autoral forteller gir bedre oversikt. En refererende forteller kan skape større avstand og gjøre at leseren må tolke mer selv. 5) Synsvinkel Synsvinkelen handler om hvilket perspektiv vi opplever handlingen fra. Dersom teksten følger én bestemt person tett, ligger synsvinkelen hos denne personen. I en novelle med personal forteller er dette som regel enkelt å se. Dersom fortelleren er autoral og allvitende, kan synsvinkelen skifte mellom ulike personer. Dette påvirker hvordan vi oppfatter konflikten og personene, og kan være et viktig analytisk poeng. 6) Historie og diskurs Historie viser til hendelsene slik de faktisk skjer i novellens univers. Diskurs viser til rekkefølgen disse hendelsene presenteres i for leseren. Diskursen kan være: Synkron/kronologisk – hendelsene fortelles i den rekkefølgen de skjer Prolepser – frampek eller sprang frem i tid Analepser – tilbakeblikk eller sprang bakover i tid Ellipser – utelatelser, der tid hopper frem uten at alt fortelles Hvordan forfatteren ordner historien gjennom diskursen, har ofte mye å si for spenning, tematikk og leserens opplevelse. 7) Aktantmodellen Aktantmodellen kan brukes som et verktøy for å forstå konflikter og drivkrefter i teksten: hovedperson – prosjekt – hjelper – motstander Hvem er hovedpersonen? Hva prøver vedkommende å oppnå? Hvem eller hva hjelper, og hvem eller hva står i veien? Disse spørsmålene kan være nyttige fordi de noen ganger gir tydelige hint om novellens tema og konfliktstruktur. Samtidig er det ikke alltid modellen passer like godt, så du må vurdere relevansen fra tekst til tekst. 8) Personkarakteristikk Hvordan fremstilles personene i novellen? Får vi informasjon direkte gjennom beskrivelser, eller indirekte gjennom handlinger, tanker, dialog og reaksjoner? Endrer personene seg i løpet av teksten, eller forblir de de samme? Oppdager de noe nytt om seg selv eller verden? Personskildringen er ofte helt sentral i novelleanalyse, fordi karakterenes utvikling, konflikter og relasjoner ofte er tett knyttet til tekstens tema. 9) Kontraster og paralleller Mange noveller er bygd opp ved hjelp av kontraster. Det kan være kontraster mellom begynnelse og slutt, mellom lys og mørke, fortid og nåtid, natur og kultur, rik og fattig, styrke og svakhet, innsikt og uvitenhet. Slike motsetninger er ofte viktige fordi de fremhever spenninger og underliggende temaer i teksten. Det kan også finnes paralleller, altså likheter mellom personer, situasjoner eller utviklingsforløp. Slike likheter kan være vel så interessante som kontrastene, fordi de kan vise mønstre eller gjentakelser som belyser temaet ytterligere. 10) Miljøbeskrivelse Hvilket miljø foregår novellen i? Er handlingen lagt til en bestemt sosial klasse, en bestemt historisk periode eller en bestemt kulturell sammenheng? Befinner vi oss i et ungdomsmiljø, i en arbeiderklassekontekst, i et borgerskap eller i et mer tidløst rom? Miljøet er sjelden tilfeldig. Ofte spiller det en viktig rolle for hvordan vi forstår personene, konflikten og temaet. 11) Ordvalg Finnes det ord eller uttrykk som går igjen? Gjentakelser er ofte betydningsbærende, fordi novelleforfattere som regel arbeider svært bevisst med språk. Har ordene spesielle konnotasjoner? Skaper de bestemte stemninger eller assosiasjoner? Og hvordan bidrar dette til å tydeliggjøre temaet? 12) Andre virkemidler Inneholder teksten mange bilder og metaforer? Er språket flytende og sammenhengende, eller er det preget av korte, brutte eller ufullstendige setninger? Er tonen muntlig, formell, knapp eller poetisk? Finnes det allusjoner, sammenligninger eller andre stilistiske trekk som bør kommenteres? Poenget er ikke å nevne flest mulig virkemidler, men å trekke frem de trekkene som faktisk er viktige for hvordan teksten skaper mening. 13) Historisk epoke Er novellen skrevet innenfor en bestemt litteraturhistorisk periode, som realismen, naturalismen eller modernismen? Har teksten trekk som er typiske for denne perioden? Dersom novellen er eldre, kan det være relevant å forklare hvordan den bærer preg av sin tid. Dersom teksten er fra vår egen samtid, er dette ofte mindre nødvendig, med mindre oppgaven uttrykkelig ber om det. Når du skal skrive selve tolkningen av novellen Når du skriver en novelleanalyse, skal teksten alltid utformes som en artikkel. Det betyr at du må bruke et saklig, modent og presist språk, og at besvarelsen din må ha en tydelig struktur. Du bør ha en innledning som presenterer novellen og antyder hva du skal undersøke, en hoveddel som er delt inn i tydelige avsnitt der du behandler ett moment om gangen, og en avslutning som samler trådene og peker tilbake på tolkningen din. Til slutt skal du også ha en kildeliste. Hva du velger å ta med i hoveddelen, må du avgjøre selv fra tekst til tekst. Det finnes ingen fasit som passer like godt til alle noveller, fordi noveller er svært forskjellige både i form, tematikk og uttrykk. Nettopp derfor er det viktig at du viser selvstendighet når du tolker. I noen noveller er miljøskildringen og komposisjonen særlig viktige for å forstå hva teksten handler om. I andre tekster ligger det mest interessante kanskje i språket, symbolene eller de litterære virkemidlene. Noen ganger har novellen et tydelig budskap, og da er det naturlig å undersøke hvordan dette budskapet kommer frem. Andre ganger er teksten mer åpen, og det er mer relevant å snakke om ett eller flere temaer enn om et klart budskap. Skal du skrive på et høyt nivå og sikte mot karakterene 5 og 6, må du vise at du forstår teksten godt, at du gjør selvstendige vurderinger, og at du klarer å velge ut de momentene som faktisk er relevante for akkurat den novellen du arbeider med. En sterk novelleanalyse kjennetegnes ikke av at du tar med flest mulig fagbegreper eller nevner alt du kan, men av at du velger klokt, skriver presist og bygger opp en tolkning som henger godt sammen. Tolke dikt 1. Gjengi diktets motiv i korte trekk Begynn med å forklare hva vi faktisk møter i diktet. Hva er det vi leser om, og hva slags situasjon, stemning eller hendelse blir presentert? En god måte å formulere dette på kan være: «I diktet møter vi et lyrisk jeg som forteller at …». Her er det viktig å være kortfattet. Du skal ikke gjenfortelle hele diktet, men gi leseren et overblikk over motivet slik at resten av analysen blir lettere å følge. 2. Hva mener du er diktets tematikk? Deretter må du gå dypere og spørre hva diktet egentlig handler om. Hvilke tanker, følelser eller eksistensielle spørsmål står sentralt? Handler diktet om kjærlighet, tap, ensomhet, død, natur, identitet eller kanskje flere ting samtidig? I diktanalyse er det ofte slik at flere tolkninger kan være mulige, og det er derfor viktig å være åpen for at diktet kan romme flere meningslag. Det avgjørende er ikke at du finner det ene «riktige» svaret, men at du begrunner tolkningen din på en faglig og overbevisende måte. 3. Hva kan du si om form og komposisjon? I denne delen ser du på hvordan diktet er bygd opp. Hvor mange strofer og verselinjer har det? Finner du et mønster i oppbygningen, eller virker formen friere og mer uregelmessig? Har diktet fast rim og rytme, eller er det skrevet på frie vers? Formen er aldri helt tilfeldig. Derfor bør du spørre deg hvordan oppbygningen henger sammen med det du mener er diktets tematikk. Kanskje skaper rytmen en følelse av ro eller uro. Kanskje understreker de korte verselinjene en oppstykket og fragmentert opplevelse. Formen kan ofte være med på å styrke innholdet og gjøre tolkningen din mer presis. 4. Hva kan du si om ordvalget? I dikt er ordvalget særlig viktig, fordi hvert ord ofte bærer mye mening. Se derfor etter ord med tydelige konnotasjoner, altså ord som skaper bestemte assosiasjoner og stemninger. Kanskje brukes det ord som peker mot lys, mørke, stillhet, kulde, varme, håp eller forfall. Slike ord kan være avgjørende for å forstå hva diktet vil uttrykke. Når du analyserer ordvalget, bør du forklare hvordan disse ordene bidrar til å tydeliggjøre temaet og skape liv i diktet. 5. Hvilke litterære virkemidler finner du i diktet? Her undersøker du hvilke virkemidler som brukes, for eksempel metaforer, allusjoner, sammenligninger, kontraster, paradokser, apostrofer eller symboler. Det er ikke nok å bare peke ut at virkemidlene finnes. Du må også forklare hva de gjør, og hvordan de henger sammen med diktets tematikk. Hvis et dikt for eksempel bruker en metafor om vinter eller mørke, kan det være relevant å undersøke om dette uttrykker sorg, død eller følelsesmessig kulde. Virkemidler skal alltid knyttes til meningen i teksten. 6. Skjer det en utvikling i diktet? Mange dikt forandrer seg underveis. Det kan være et skifte i tone, stemning, perspektiv eller innsikt. Kanskje blir diktet mørkere mot slutten, eller kanskje går det fra uro til ro. Dersom du oppdager en utvikling, bør du forsøke å finne ut hvor denne endringen skjer, og hva den betyr. Slike vendepunkter er ofte svært viktige for tolkningen, fordi de kan si noe om hva diktet egentlig vil formidle. 7. Litteraturhistorisk epoke Det kan også være relevant å vurdere om diktet bør leses i lys av tiden det ble skrevet i. Hvilke ideer, holdninger og strømninger preget perioden? Dersom diktet er skrevet i romantikken, modernismen eller en annen tydelig epoke, kan det være nyttig å trekke inn dette for å forklare både form og innhold. Samtidig bør du bare gjøre dette dersom det faktisk styrker analysen din. Poenget er ikke å vise alt du kan om litteraturhistorie, men å bruke relevant fagkunnskap på en måte som gjør tolkningen bedre. 8. Konklusjon Avslutt analysen med en kort, men tydelig konklusjon. Her bør du samle de viktigste poengene dine og peke på hvilke virkemidler eller trekk ved diktet som er særlig viktige for å forstå temaet. Dersom du mener at diktet åpner for flere tolkninger, kan du også løfte frem hvilke motiver, symboler eller virkemidler som støtter de ulike lesemåtene. En god avslutning viser at analysen din er helhetlig og gjennomtenkt. Skrive sammenligning av to tekster En vanlig langsvarsoppgave En svært vanlig type langsvarsoppgave i norsk er at du skal skrive en litterær tolkning og sammenligning. Oppgaven kan være formulert på litt ulike måter, og tekstene du får utdelt, kan også variere mye. Likevel er det noen fellestrekk som går igjen, og det er disse du må lære deg å håndtere på en faglig og fleksibel måte. Tekster fra ulike eller like epoker og sjangre Det er vanlig at du får én tekst fra en tidligere litterær epoke og én tekst fra vår egen tid. Noen ganger skal du sammenligne to ganske like tekster, for eksempel to dikt. Andre ganger kan tekstene være svært ulike, både når det gjelder sjanger og tidsperiode, for eksempel et novellutdrag fra 1800-tallet og en moderne sakprosatekst, som en reportasje eller en kronikk. Nettopp derfor er det så viktig å lese oppgaven nøye og være kreativ når du leter etter relevante poenger. Du må ikke bare se etter likheter og forskjeller på overflaten, men også spørre deg hva tekstene uttrykker, hvordan de gjør det, og hvorfor de gjør det på nettopp denne måten. Innhold og form Felles for nesten alle sammenligningsoppgaver er at du blir bedt om å kommentere både innhold og form. Med innhold menes temaer, tanker, holdninger, budskap og motiv – altså det teksten sier noe om. Med form menes hvordan teksten er utformet: komposisjon, språk, fortellerteknikk, strofer, rim, rytme, setningsoppbygging og lignende. Virkemidler kan knyttes til både form og innhold, avhengig av konteksten og hva slags virkemiddel det dreier seg om. I en god sammenligning viser du ikke bare hva tekstene handler om, men også hvordan de er skrevet, og hvordan form og innhold virker sammen. Drøfte eller reflektere Mange oppgaver der du skal sammenligne to tekster, ber deg også om å drøfte eller reflektere over noe som er knyttet til tekstene. Det kan for eksempel være å reflektere over hva tekstene sier om forholdet mellom menneske og natur, hvilke verdier i samfunnet som påvirker personenes valg, eller hvordan tekstene kan forstås i lys av den kulturhistoriske konteksten de er skrevet i. Når du svarer på denne delen av oppgaven, er det viktig at du faktisk reflekterer eller drøfter. Det betyr at du må undersøke saken fra flere sider, diskutere ulike muligheter og bruke sitater fra tekstene for å underbygge det du sier. Det er ikke nok å ramse opp fakta om en epoke eller et samfunn. Du må bruke denne kunnskapen aktivt i møte med tekstene. Relevant fagkunnskap kan gjerne trekkes inn, men den må være integrert i refleksjonen din, ikke stå som løsrevet informasjon. Flere forskjellige strukturer er mulige Når du skal skrive en tekst av denne typen, finnes det flere strukturer som kan fungere godt. Det viktigste er ikke at du følger én bestemt oppskrift slavisk, men at du velger en struktur bevisst og bruker den til å svare tydelig på oppgaven. Alternativ 1 ● Innledning ● Skriv om innhold og form i tekst 1 ● Skriv om innhold og form i tekst 2 ● Sammenlign de to tekstene ● Reflekter over noe fra tekst 1 ● Reflekter over noe fra tekst 2 ● Avslutning Denne strukturen fungerer godt dersom du vil løse oppgaven steg for steg og sørge for at alle delene av oppgaven blir behandlet tydelig og systematisk. Alternativ 2 ● Innledning ● Skriv om innhold og form i tekst 1 ● Reflekter over noe knyttet til tekst 1 ● Skriv om innhold og form i tekst 2, og sammenlign med tekst 1 underveis ● Reflekter over noe fra tekst 2, og sammenlign med tekst 1 underveis ● Avslutning Denne strukturen kan fungere godt dersom du ønsker en mer integrert sammenligning, der tekstene hele tiden belyser hverandre. Det kan gjøre teksten mer flytende og analytisk, men det krever også at du har god kontroll på oppbygningen. Det finnes også andre mulige måter å strukturere en slik oppgave på. Det viktigste er at strukturen du velger, passer til akkurat den oppgaven du har fått. Vær derfor fleksibel. Den beste løsningen vil ofte variere fra tekst til tekst, og fra oppgave til oppgave. En sterk besvarelse kjennetegnes av at du viser at du har gjort bevisste valg, og at disse valgene hjelper deg til å svare godt, nyansert og presist på det oppgaven faktisk spør om. Fagartikkel Når du skriver en fagartikkel på eksamen, tar du som regel utgangspunkt i én eller flere tekster, enten skjønnlitterære, sakpregede eller en kombinasjon av begge, og undersøker dem på en faglig og analytisk måte. Oppgaven kan for eksempel be deg forklare hvilket menneskesyn, natursyn eller samfunnssyn som kommer til uttrykk i tekstene, eller vise hvordan tekstene bærer preg av en bestemt litteraturhistorisk periode eller tradisjon. I en fagartikkel er det avgjørende at du skriver saklig, presist og strukturert, og at du hele tiden bygger resonnementene dine på konkrete observasjoner fra tekstene. Derfor må du bruke relevante eksempler, gjerne i form av sitater, og føre opp kilder på en ryddig og etterprøvbar måte. I mange fagartikkeloppgaver holder det ikke bare å gjøre rede for noe. Du blir ofte også bedt om å drøfte eller reflektere over et faglig spørsmål. Da er det viktig at du ikke nøyer deg med å presentere én enkel forklaring, men at du undersøker saken fra flere sider. Det betyr at du må diskutere ulike perspektiver, veie argumenter opp mot hverandre og vise at du ser kompleksiteten i emnet. Også i denne delen er det klokt å bruke eksempler fra tekstvedleggene og eventuelle andre relevante kilder, slik at refleksjonen forankres i tekst og fagkunnskap, og ikke blir løsrevet og generell. Fagartikkeloppgaver på eksamen kan variere betydelig fra år til år. Nettopp derfor er det helt avgjørende å lese oppgaveteksten nøye på eksamensdagen. Det er først når du har forstått hva oppgaven faktisk ber om, at du kan velge en struktur og en faglig innfallsvinkel som gjør besvarelsen din presis og relevant. Hva sensorer vurderer i en fagartikkel Når sensorer vurderer en fagartikkel, ser de både på det faglige innholdet og på kvaliteten i språk og struktur. De vurderer blant annet i hvilken grad du: Svar på oppgaven svarer på alt oppgaven spør om på en måte som er relevant, selvstendig og presis gjør rede for faglige emner, for eksempel språklige forhold eller litteraturhistoriske perioder, på en oversiktlig måte som viser faglig forståelse viser at du har forstått tekstvedlegget eller tekstvedleggene svært godt bruker et variert og relevant utvalg av poenger og eksempler som styrker besvarelsen din anvender norskfaglig fagspråk presist og hensiktsmessig drøfter ett eller flere norskfaglige emner på en nyansert måte, slik at du viser evne til å se kompleksitet og flere mulige perspektiver reflekterer over forholdet mellom teksten og den kulturhistoriske konteksten eller den litterære tradisjonen den inngår i, når dette er relevant reflekterer over sammenhengen mellom teksten og den litterære epoken eller retningen den tilhører, dersom dette er en naturlig del av oppgaven avslutter med oppsummeringer og konklusjoner som er poengterte, godt begrunnede og overbevisende, uten at de nødvendigvis forenkler et vanskelig spørsmål Struktur og språk har en overordnet struktur som tydelig viser at teksten er planlagt og bygd opp bevisst varierer setningsoppbyggingen og binder sammen avsnitt og setninger på en måte som skaper god flyt formulerer deg klart, presist og faglig sikkert har et variert ordforråd som gjør det mulig å uttrykke nyanser og faglige forskjeller bøyer ord korrekt og bygger opp setninger riktig, slik at språket fremstår sikkert og gjennomarbeidet har få skrivefeil og behersker tegnsetting godt markerer sitater tydelig og viser til kilder på en ryddig måte som gjør det lett for sensor å kontrollere grunnlaget for det du skriver Essay Når du skriver essay, er målet vanligvis ikke først og fremst å bevise noe på en strengt faglig måte, men å utforske et tema, en idé eller et synspunkt gjennom tenkning i tekst. Ofte tar essayoppgaven utgangspunkt i ett eller flere tekstvedlegg, og du skal bruke disse som springbrett for egne refleksjoner. Essaysjangeren gir deg større frihet enn fagartikkelen, men denne friheten betyr ikke at teksten kan være løs eller tilfeldig. Tvert imot krever et godt essay både kontroll, språklig bevissthet og evne til å føre leseren gjennom en tankeprosess som oppleves interessant, nyansert og meningsfull. I et essay forventes det at du beveger deg mellom ulike typer stoff og ulike måter å tenke på. Du kan trekke inn fagkunnskap, egne erfaringer, litterære referanser, historiske eksempler og mer filosofiske betraktninger. Det sentrale er at disse elementene ikke bare blir listet opp, men at de brukes aktivt i utforskningen av emnet. Et essay skal ikke bare fortelle leseren hva du vet; det skal vise hvordan du tenker. Det er også viktig at du faktisk bruker tekstvedleggene du har fått. Mange elever skriver ellers gode og interessante essay, men glemmer å forankre refleksjonene i tekstene oppgaven ber dem ta utgangspunkt i. Det trekker ned. Derfor bør du vise tydelig at tekstvedleggene er en del av tankearbeidet ditt, enten ved å sitere, parafrasere eller kommentere konkrete trekk ved dem. Essayet gir dessuten rom for en viss kreativitet. Det kan være en fordel å bruke språklige virkemidler, originale sammenligninger og overraskende perspektiver, så lenge dette støtter refleksjonen og ikke bare fungerer som pynt. Et godt essay er gjerne personlig, men ikke privat; kreativt, men ikke tilfeldig; utforskende, men ikke uklart. Hva sensorer vurderer i et essay Når sensorer vurderer en essaybesvarelse, ser de blant annet på i hvilken grad du: Svar på oppgaven utforsker innholdet i tekstvedlegget eller tekstvedleggene på en måte som er relevant for oppgaven utforsker emnet på en nyansert måte og viser at du kan se flere perspektiver og flere sider av samme sak reflekterer ved å veksle mellom erfaring, kunnskap og selvstendig tenkning på en måte som er faglig relevant kommer med interessante, varierte og selvstendige poenger og eksempler, gjerne hentet fra ulike sammenhenger Struktur og språk bruker virkemidler i din egen tekst på en måte som effektivt fremhever tankene og poengene dine har en struktur som passer både til oppgaven og til essaysjangeren varierer setningsoppbyggingen og viser språklig modenhet skriver med svært god flyt, slik at avsnitt og setninger henger naturlig sammen uttrykker deg presist og treffsikkert har et rikt og variert ordforråd bøyer ord korrekt og bygger opp setninger riktig har få skrivefeil og bruker tegnsetting sikkert markerer sitater og fører kilder ryddig, selv om dette ikke alltid er eksplisitt nevnt i vurderingsveiledningen Om å skrive essay Når man skriver essay, kan man tillate seg å være mer personlig, mer assosiativ og mer språklig leken enn i en artikkel. Likevel betyr ikke dette at teksten kan miste form eller retning. Også essayet krever kontroll over både språk og struktur. Forskjellen er først og fremst at essaysjangeren åpner for større frihet i hvordan tankene utvikles, og at refleksjonen kan få en mer undersøkende og filosofisk karakter. Hensikten er ofte å få leseren til å tenke videre, og kanskje til og med tenke sammen med deg om et spørsmål som ikke har ett enkelt svar. Essayet gir rom for å stille spørsmål, undre seg, undersøke og prøve ut perspektiver. Derfor er kravene til oppbygning løsere enn i en tradisjonell fagartikkel. Du kan tillate deg små avstikkere underveis, så lenge teksten likevel har en rød tråd. Målet er sjelden å komme frem til et endelig og objektivt svar, men heller å bruke skrivingen som en måte å tenke på. Gjennom denne tenkningen kan du komme frem til nye innsikter, nye nyanser eller kanskje en dypere forståelse av noe du i utgangspunktet trodde var enkelt. Når du skriver essay på eksamen, er vurderingskriteriene gjerne bevisst holdt litt åpne, nettopp fordi sjangeren skal gi rom for individuell tenkning og stil. Likevel finnes det noen forventninger du bør kjenne til: · Du bør veksle mellom personlige erfaringer, fagkunnskap og mer filosofisk eller allmenn refleksjon. · Du bør vise at du er kunnskapsrik, utforskende og i stand til å se en sak fra flere ulike vinkler. · Du bør bruke tekstvedleggene aktivt. Det holder ikke å nevne dem i forbifarten; de må integreres i refleksjonen. · Essayet er en seriøs sjanger, selv om det åpner for mer lekenhet enn artikkelen. Det betyr at du må unngå å bli tullete eller useriøs. Humor kan fungere, men bare dersom den er kontrollert og tjener en tydelig funksjon. · Du bør prøve å veksle mellom ulike perspektiver: det nære og det store, det personlige og det samfunnsmessige, fortid, nåtid og fremtid. · Essayet bør ikke ligne for mye på en vanlig artikkel. Du kan for eksempel begynne med en scene, et minne, et spørsmål eller en observasjon som leder inn i temaet på en mer litterær måte. · Det er en fordel om teksten har en viss språklig eleganse. Gjennomtenkte formuleringer, treffende bilder og presise observasjoner kan løfte essayet betydelig. Eksempel på et godt essay Stillhetens tidsalder Da jeg var liten, trodde jeg stillhet betydde at noe var galt. Hvis et rom ble for stille, ventet jeg nesten automatisk på at noen skulle heve stemmen, slamre med en dør eller si noe som endret stemningen. Stillheten virket aldri nøytral; den var en pause før noe ubehagelig. Først mange år senere begynte jeg å forstå at stillhet også kan være noe annet: et rom for tenkning, en form for motstand, kanskje til og med en type nærvær. Det er underlig hvordan ett og samme fenomen kan oppleves som både tomhet og dybde, både fravær og mening. I vår tid er stillhet dessuten blitt noe sjeldent. Vi lever omgitt av varsler, stemmer, skjermer, lyder og meninger som konkurrerer om oppmerksomheten vår. Derfor er det kanskje ikke så rart at stillhet ofte oppfattes som noe truende. I tekstvedlegget «Stille soner» beskrives stillheten som en kvalitet ved moderne liv som står i fare for å forsvinne, nesten som en naturressurs vi bruker opp uten å merke det. Det er en interessant tanke. Vi snakker gjerne om å beskytte skog, hav og dyreliv, men sjeldnere om å beskytte de rommene der mennesket får høre sine egne tanker. Kanskje fordi stillheten ikke kan måles på samme måte som karbonutslipp eller avskoging. Kanskje fordi det er vanskelig å forsvare noe som i utgangspunktet ser ut som ingenting. Samtidig har stillheten alltid hatt en tvetydig rolle i litteraturen. I Tarjei Vesaas’ Is-slottet er det nettopp stillheten som bærer noe av det mest ladede i teksten. Det usagte mellom menneskene blir nesten mer betydningsfullt enn det som faktisk uttales. Stillheten er ikke tom, men tung av følelser, forventninger og tap. Det minner oss om at språk ikke alltid er nok, og at det noen ganger er pausen, oppholdet eller fraværet av ord som uttrykker mest. Kanskje er det nettopp derfor stillhet kan virke så ubehagelig: den tvinger oss til å møte det vi vanligvis dekker til med prat. Men er stillhet egentlig alltid verdifull? Det ville være for enkelt å romantisere den. Også taushet kan være problematisk. Når mennesker tier om urett, vold eller overgrep, blir stillheten en form for medvirkning. Stillhet kan være klokskap, men den kan også være feighet. Det kommer an på hva den rommer, og hva den skjuler. På den måten blir stillhet et godt eksempel på hvordan ett fenomen kan ha helt ulik etisk betydning avhengig av sammenhengen. En pause i en samtale kan være respektfull. En taushet i møte med undertrykkelse kan være katastrofal. Jeg merket selv noe av denne dobbeltheten for noen år siden, da jeg satt på et tog sent på kvelden. Ingen snakket. Ikke fordi vi var enige om noe, men fordi vi alle satt innelukket i våre egne skjermer og tanker. Det var stille, men ikke fredelig. Det slo meg at moderne stillhet ofte ikke er stillhet i egentlig forstand, men en slags lydløs isolasjon. Vi er stille sammen, men ikke til stede for hverandre. Kanskje er det dette som skiller dagens stillhet fra den stillheten eldre litteratur ofte beskriver: før kunne stillhet være et fellesskap med naturen eller med et annet menneske; nå er den like gjerne en konsekvens av at alle ser ned. Likevel finnes det øyeblikk der stillheten fortsatt oppleves som noe annet. I et bibliotek. I skogen en vintermorgen. I de sekundene etter at noen har sagt noe sant. Slike øyeblikk minner oss om at stillheten ikke bare er mangel på lyd, men en egen form for erfaring. Kanskje er det derfor vi trenger den mer enn vi liker å innrømme. Ikke fordi den alltid er behagelig, men fordi den gir oss mulighet til å samle tankene, lytte bedre og tåle at ikke alt må fylles ut med ord. Det er fristende å spørre om mennesket i fremtiden kommer til å tåle stillhet dårligere enn vi gjør i dag. Hvis alt hele tiden skal kommenteres, filmes, deles og reageres på, vil stillheten til slutt virke unormal. Kanskje er det nettopp derfor den bør vernes om. Ikke som en sentimental lengsel tilbake til en enklere tid, men som en nødvendig motkraft i en verden der oppmerksomheten vår stadig splittes opp. Stillheten gjør oss ikke automatisk klokere, men den skaper i det minste muligheten for ettertanke. Og det er kanskje mer verdifullt enn vi forstår mens skjermen fortsatt lyser. Realiteten er kanskje at stillheten verken er god eller dårlig i seg selv. Den blir det vi gjør den til. Noen ganger er den et rom for innsikt, andre ganger et tegn på avstand. Noen ganger er den et vern, andre ganger en unnvikelse. Men nettopp derfor er den verdt å tenke over. For i en tid der nesten alt roper, er det kanskje stillheten som stiller de vanskeligste spørsmålene. Nyttige ressurser Nyttige formuleringer for å uttrykke egne synspunkter uten å skrive «jeg» eller «etter min mening» I norskfaglige tekster er det ofte en fordel å formulere vurderinger og tolkninger på en saklig og faglig måte, uten å bruke et for personlig språk. Da kan slike vendinger være nyttige: ● Det virker rimelig å hevde at … ● Det er neppe en overdrivelse å si at … ● Her kan det se ut til at … ● Skal man stille seg kritisk, kan man hevde at … ● Mange vil trolig mene at … ● Enkelte vil innvende at … ● En kritisk leser kan kanskje påpeke at … ● Med tanke på at …, er det nærliggende å tenke at … ● Som avslutning kan det hevdes at … ● En mulig tolkning av diktet, novellen eller teksten er at … ● Det mest overbevisende argumentet synes kanskje å være at … ● En rimelig konklusjon kan derfor være at … NB! Slike formuleringer er nyttige, men de bør ikke brukes mekanisk eller for ofte. Hvis man overdriver bruken, kan teksten fort virke oppstyltet og kunstig. Det er derfor viktig å variere språket og bruke formuleringene med bevissthet. Nyttige ord for å variere språket Et variert og presist språk er en viktig del av en god eksamensbesvarelse. Derfor er det lurt å ha et repertoar av bindeord og uttrykk som kan hjelpe deg med å skape sammenheng, framheve poenger og nyansere resonnementene dine. ● Rekkefølge Dessuten, foruten, videre, også, i tillegg, dernest, for det første, for det andre, for det tredje, endelig, til slutt, sist, men ikke minst, på den ene siden, på den andre siden ● Framheving Først og fremst, primært, sekundært, særlig, bestemt, helt sikkert, faktisk, viktigere, viktigst, spesielt, især, uten tvil, naturligvis, selvsagt, åpenbart, tydeligvis, ikke minst, ikke bare … men også ● Motsetning / kontrast Men, derimot, imidlertid, tvert imot, i motsetning til, på den annen side ● Innrømmelse Selv om, på tross av, likevel, ikke desto mindre, riktignok, ganske visst ● Eksempel For eksempel, som eksempel, eksempelvis, det vil si, som illustrasjon, slik som, nærmere bestemt ● Konsekvens eller årsak/virkning Derfor, av den grunn, dermed, på grunn av, grunnet, fordi, følgelig, som følge av, altså, slik at, jo … desto … ● Omformulering Kort sagt, med andre ord, om man vil, som sagt ● Tid Deretter, før, av og til, undertiden, senere, senest, etter at, tidligere, allerede, for tiden, nå, umiddelbart, straks, innen, snart, snarest, i løpet av, den gang, sjelden, ofte, da, når ● Usikkerhet og nyansering Kanskje, muligens, trolig, antakelig, sannsynligvis, forholdsvis, temmelig, nokså, vel, ganske, stort sett, som regel, neppe, til dels, til en viss grad, i noen grad, på en måte ● Konklusjon Endelig, til slutt, som konklusjon, som avslutning, derfor, altså, for å summere opp, følgelig Språklige virkemidler Språklige virkemidler brukes for å forsterke uttrykket, gi teksten mer kraft, skape bestemte assosiasjoner og utdype eller nyansere meningen. De kan gjøre en tekst mer levende, mer overbevisende og mer minneverdig. Når man analyserer språk, bør man alltid ta utgangspunkt i at virkemidlene er brukt bevisst for å oppnå en bestemt effekt. ● Metafor En metafor er et uttrykk der ord brukes i overført betydning. Eksempel: «Tiden løp fra ham.» Her blir tiden fremstilt som noe som kan bevege seg, og det skaper et tydelig bilde av at personen mister kontroll eller kommer for sent. ● Simile / sammenligning En sammenligning er et bilde der to ting kobles sammen ved hjelp av ord som «som» eller «lik». Eksempel: «Hun sto fast som en statue.» Sammenligningen gjør beskrivelsen mer konkret og visuell. ● Allegori En allegori er en utvidet metafor, der en person, hendelse eller fortelling representerer noe mer enn seg selv. Eksempel: En reise gjennom et mørkt landskap kan fungere som en allegori for livskrise, sorg eller indre utvikling. Hele verk kan være allegoriske. ● Allusjon En allusjon er en indirekte henvisning til noe kjent, for eksempel Bibelen, mytologi, litteratur, historie eller populærkultur. Eksempel: Å kalle noen en «Romeo» er en allusjon til Shakespeare og forbindes gjerne med kjærlighet eller forelskelse. ● Ironi Ironi innebærer at man sier noe annet enn det man egentlig mener, slik at den egentlige meningen likevel kommer tydelig frem. Dette kan brukes både for å understreke et poeng og for å skape humor. Eksempel: «Så praktisk at bussen gikk akkurat idet jeg kom.» ● Sarkasme Sarkasme er en skarpere og mer spottende form for ironi. Den brukes ofte for å håne eller kritisere noen eller noe. ● Besjeling Besjeling er en metafortype der dyr eller ting får menneskelige egenskaper. Eksempel: «Vinden hvisket mellom trærne» eller «motoren protesterte høyt». ● Personifikasjon Personifikasjon er en metafortype der abstrakte størrelser får menneskelige trekk. Eksempel: «Historien dømmer oss» eller «Frykten grep tak i henne». Anafor Anafor betyr at flere setninger eller linjer begynner på samme måte. Dette skaper rytme og understreker poenget. Eksempel: «Vi husker dem. Vi savner dem. Vi bærer dem med oss.» ● Klisjé En klisjé er et uttrykk som er brukt så ofte at det har mistet noe av sin kraft og originalitet. ● Hyperbol / overdrivelse En hyperbol er en bevisst overdrivelse. Eksempel: «Jeg har ventet i en evighet.» ● Litotes / underdrivelse Litotes er en form for underdrivelse, ofte formulert som en nektelse av det motsatte. Eksempel: «Det var ikke helt uproblematisk.» ● Gjentakelse Gjentakelse av ord, uttrykk eller setningsmønstre kan skape rytme, sammenheng og vektlegging. ● Paradoks Et paradoks er et tilsynelatende selvmotsigende utsagn som likevel kan romme en dypere sannhet. Eksempel: «Jo mer vi vet, desto mindre forstår vi.» ● Retorisk spørsmål Et retorisk spørsmål er et spørsmål det ikke forventes noe faktisk svar på, fordi svaret allerede ligger implisitt i formuleringen. Eksempel: «Hvordan kan noen være likegyldige til dette?» ● Kontrast Kontrast innebærer at motsetninger stilles opp mot hverandre, for eksempel lys og mørke, liv og død, styrke og svakhet. Kontraster gjør forskjeller tydeligere og kan skape spenning i teksten. Eksempler på bruk av fagbegreper i setninger Det er én ting å kunne definere et begrep; noe annet er å bruke det riktig i en analyse. For å skrive på høyt nivå må du vise at du kan anvende fagbegrepene presist og naturlig i egne formuleringer. Etos (troverdighet) Etos handler om avsenderens troverdighet, autoritet og tillit hos mottakeren. ● Statsministeren bygger etos ved å fremstå rolig, kunnskapsrik og ansvarlig i talen. ● Ved å vise til forskning og egen erfaring styrker forfatteren sin troverdighet. ● Når artikkelforfatteren innrømmer svakheter ved eget standpunkt, kan dette faktisk styrke etos fordi han fremstår som redelig. Patos (følelser) Patos handler om hvordan teksten appellerer til følelser hos mottakeren. ● Teksten bruker tydelig patos når den beskriver barns frykt og sårbarhet på en detaljert måte. ● Ved å trekke frem enkeltskjebner i stedet for bare statistikk, forsøker forfatteren å vekke medfølelse hos leseren. ● Avslutningen er preget av en sterk patosappell, fordi den spiller på skyldfølelse og moralsk ansvar. Logos (fornuft og argumentasjon) Logos handler om logikken i teksten, altså hvordan argumentasjonen fremstår som rimelig, sannsynlig eller overbevisende. ● Forfatteren argumenterer ved hjelp av logos når hun viser til konkrete tall og årsakssammenhenger. ● Den underliggende logikken i teksten ser ut til å være at dersom problemet er menneskeskapt, må det også kunne løses gjennom menneskelige handlinger. ● Artikkelens logosappell ligger i at den presenterer flere eksempler som bygger opp under samme hovedpåstand. Å bruke språklige virkemidler i analyse Formålet med språklige virkemidler er ikke bare å pynte på språket. De brukes for å skape bestemte virkninger, utdype mening og påvirke hvordan leseren oppfatter teksten. Når man analyserer virkemidler, bør man derfor alltid spørre: Hva gjør dette virkemidlet her? og hvordan bidrar det til tekstens tema, tone eller budskap? Noen ganger peker et virkemiddel direkte mot tekstens tema. Andre ganger har det en enklere funksjon, for eksempel å skape rytme, sammenheng eller en tydelig litterær form. Enderim i et dikt kan for eksempel både bidra til musikalsk klang og gjøre teksten lettere å huske. Selv slike «enkle» valg er betydningsfulle, fordi de er en del av hvordan teksten virker på leseren. Metafor ● I diktet ser det ut til at havmetaforen er særlig viktig. Havet kan leses både som et konkret landskap og som et bilde på det uforutsigbare i menneskelivet. Når det lyriske jeget beskriver bølgene som noe som «river og bærer», blir havet samtidig et uttrykk for indre uro. Sammenligning (simile) ● Når forfatteren skriver at minnene «lå som støv over rommet», brukes en sammenligning som gjør det abstrakte mer håndgripelig. Samtidig gir sammenligningen en følelse av stillstand og forfall, noe som understøtter tekstens vemodige tone. Allegori ● Reisen gjennom den øde byen kan tolkes allegorisk, som en framstilling av fremmedgjøring i det moderne samfunnet. På den måten blir den konkrete handlingen også et bilde på en mer allmenn menneskelig erfaring. Allusjon ● Når teksten omtaler en figur som «familiens fortapte sønn», alluderer den til en kjent bibelsk fortelling. Denne henvisningen gir karakteren en ekstra betydning, siden den knytter ham til forestillinger om skyld, avstand og mulig forsoning. Ironi ● Det kan virke som om forfatteren bruker ironi når hovedpersonen omtaler situasjonen som «fullstendig vellykket» samtidig som alt går galt. Ironien gjør kritikken skarpere og viser avstanden mellom det som sies, og det som egentlig menes. Personifikasjon ● Når mørket beskrives som noe som «la seg over byen», personifiseres mørket på en måte som gjør stemningen mer truende og levende. Besjeling ● Naturen får menneskelige trekk når vinden «river i husveggene» og regnet «hamrer mot ruta». Slik skapes en mer dramatisk og sanselig stemning. Overdrivelse ● Overdrivelsen i formuleringen «hele verden raste sammen» tydeliggjør hvor voldsom situasjonen oppleves for karakteren, selv om leseren forstår at uttrykket ikke er bokstavelig ment. Anafor ● I talen brukes anafor når flere setninger innledes med «Vi må». Dette skaper rytme, understreker alvoret og gjør budskapet mer slagkraftig. Gjentakelse ● Gjentakelsen av ordet «aldri» gjennom teksten bidrar til å forsterke følelsen av avstand og tap. Retoriske spørsmål ● Forfatteren bruker retoriske spørsmål for å engasjere leseren og styre tolkningen i en bestemt retning. Når teksten spør «Hvor lenge kan vi egentlig fortsette slik?», ligger det allerede implisitt at situasjonen er uholdbar. Kontraster ● Kontraster mellom lys og mørke, ungdom og alderdom eller stillhet og støy er sentrale i teksten. Slike motsetninger gjør temaet tydeligere og gir framstillingen større kraft. Ord med bestemte konnotasjoner ● Forfatteren bruker flere ord med mørke og tunge konnotasjoner, som «aske», «skumring» og «kulde». Disse ordene skaper en stemning som peker mot tap, død eller følelsesmessig tomhet. ● Når et ord som «hjem» brukes i en tekst der karakteren føler seg fremmed, får ordet en dobbelt virkning: Det peker både på trygghet og på det som har gått tapt. Denne typen formuleringer og begreper er nyttige fordi de hjelper deg til å skrive mer presist, mer faglig og mer nyansert. På høyt nivå handler det ikke bare om å kunne navnene på virkemidlene, men om å forklare hvordan de virker, hvorfor de er brukt, og hva de gjør med leserens forståelse av teksten. Sitat og kildeliste Å sitere korrekt ● Å sitere vil si å gjengi nøyaktig det en annen forfatter eller kilde faktisk skriver eller sier. ● Når du siterer, må ordlyden være helt identisk med originalteksten. ● Det betyr at også tegnsetting, ordvalg og små detaljer må gjengis korrekt. ● Hvis du skriver på nynorsk og siterer en tekst som står på bokmål, skal du aldri oversette sitatet til nynorsk. Sitatet skal stå slik det gjør i originalen. ● Anførselstegn brukes for å markere at formuleringen er hentet direkte fra en kilde. ● Et sitat bør ikke stå alene uten sammenheng. Derfor bør sitater som regel introduseres, settes inn i en faglig sammenheng og kommenteres etterpå. ● Det er vanligvis lite heldig å starte eller avslutte et avsnitt med et sitat. Sitatet bør inngå som en del av din egen argumentasjon eller analyse. Når du bruker sitater godt, viser du ikke bare at du kjenner teksten, men også at du klarer å bruke kilder på en kontrollert og faglig måte. Et sitat skal aldri bare stå der for pynt. Det skal ha en tydelig funksjon: underbygge et poeng, illustrere en språklig detalj eller dokumentere en påstand. Eksempel 1 Sitat i din egen tekst (prosa) I romanutdraget skildrer fortelleren byen som et sted preget av fremmedgjøring og rastløshet. Dette kommer tydelig frem når han beskriver hvordan menneskene «passerte kvarandre som skuggar utan røyst» (Hauge, 1927). Formuleringen understreker hvordan bylivet fremstilles som anonymt og følelsesmessig avstengt, og hvordan menneskene mister forbindelsen både med hverandre og med seg selv. Original: «Dei passerte kvarandre som skuggar utan røyst, kvar med sitt, kvar utan blikk for den andre.» Her er sitatet forkortet og satt inn i en sammenhengende analyse. Poenget er ikke å gjengi hele originalen, men å hente ut det som er mest relevant for argumentasjonen. Eksempel 2 Forfatteren fremstiller vinterlandskapet som både vakkert og truende. Fortelleren beskriver stillheten som «… så tett at kvart steg nesten verka uhøyrleg» (Lund, 1934). Dette bidrar til å skape en stemning av isolasjon og uro, samtidig som det gir naturskildringen en nesten overjordisk karakter. Original: «Stillheita låg så tett over vidda at kvart steg nesten verka uhøyrleg, som om sjølve snøen tok imot lyden.» Også her brukes bare den delen av originalen som er mest relevant for analysen. Det viser at man kan sitere selektivt, så lenge man gjør det redelig og presist. Eksempel 3 Debatten om lesevaner i skolen har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Ifølge litteraturforskeren Marte Blikstad-Balas er det en utfordring at elever i mange sammenhenger møter tekster mer overflatisk enn tidligere, og at «dybdelesing krever trening og tid» (Blikstad-Balas, 2016, s. 41). Dette viser hvordan lesing ikke bare handler om avkoding, men om konsentrasjon, fortolkning og tålmodighet. Originaltekst: «Dybdelesing krever trening og tid.» NB! Dersom du på eksamen har fått et utdrag fra boken eller artikkelen i selve oppgavesettet, er det ofte ikke nødvendig å oppgi sidetall. Da holder det som regel å vise til forfatter og årstall, for eksempel (Blikstad-Balas, 2016), så lenge det er tydelig hvilken tekst du viser til. Slik kan du føre disse kildene i kildelisten Kildeliste Blikstad-Balas, Marte: Litteratur og lesepraksiser i skolen, Universitetsforlaget, Oslo 2016 Hauge, Olav: Byar i skumring, Noregs Boklag, Bergen 1927 Lund, Sigrid: Vinter over vidda, Aschehoug, Oslo 1934 Referat i din egen tekst (parafrase) Når du gjengir innholdet i en tekst med dine egne ord, uten å sitere direkte, kalles det referat eller parafrase. Dette er ofte en svært nyttig måte å vise til kilder på, særlig når du bare ønsker å formidle informasjon, et hovedpoeng eller en faglig opplysning uten at ordlyden i originalen i seg selv er avgjørende. Det er to ting som er særlig viktige å huske på når du parafraserer: Du må fortsatt vise til kilden. Selv om du ikke siterer ordrett, bygger du fortsatt på en annen tekst, og da skal kilden oppgis. Du må faktisk bruke dine egne ord. En parafrase er ikke bare et sitat med et par ord byttet ut. Dersom formuleringen din ligger for tett opp til originalteksten, kan det bli uklart hva som er ditt språk, og hva som tilhører kilden. God parafrasering viser at du har forstått innholdet og klarer å omforme det til ditt eget språk, samtidig som du er redelig om hvor tankene og opplysningene kommer fra. Eksempel på referat/parafrase Eksempel 1 Lesing i skolen handler ikke bare om å forstå hva ordene betyr, men også om å utvikle evnen til å gå dypere inn i tekster. Marte Blikstad-Balas understreker at dybdelesing krever både øvelse og tid, noe som viser at denne ferdigheten må trenes opp systematisk i undervisningen (Blikstad-Balas, 2016, s. 41). Originaltekst: «Dybdelesing krever trening og tid.» Her er den korte formuleringen fra originalen bygget ut og forklart med egne ord, samtidig som kilden er oppgitt. Eksempel 2 Forskning på skolehverdagen viser at dyp og konsentrert lesing ikke kommer av seg selv, men må utvikles gjennom arbeid over tid (Blikstad-Balas, 2016, s. 41). Dermed blir det tydelig at leseopplæring også handler om å skape rom for langsom og grundig tekstforståelse. Originaltekst: «Dybdelesing krever trening og tid.» Denne parafrasen ligger enda friere i forhold til originalen, men gjengir fortsatt det sentrale poenget på en korrekt måte. Slik kan du føre kilden i kildelisten Kildeliste Blikstad-Balas, Marte: Litteratur og lesepraksiser i skolen, Universitetsforlaget, Oslo 2016 Sitater fra lyrikk (dikt) i din egen tekst Når du siterer fra lyrikk, gjelder mange av de samme reglene som ved andre sitater, men dikt krever ofte litt ekstra presisjon fordi ordvalg, rytme og linjebrudd gjerne er en del av meningen. Derfor må du være særlig bevisst på hvordan sitatet brukes i analysen. Eksempel 1 I åpningen av diktet «Kveld ved fjorden» skapes det en rolig og ettertenksom stemning. Det lyriske jeget beskriver hvordan «mørkret glir så stilt over vatnet» og hvordan «dagen fell til ro i fjellets famn» (Brekke, 1952, linje 1–2). Disse formuleringene etablerer en dempet tone og gjør naturen til et rom for hvile og refleksjon. Original: «Mørkret glir så stilt over vatnet, dagen fell til ro i fjellets famn.» Eksempel 2 Diktet bruker naturbilder for å uttrykke en indre tilstand. Når det lyriske jeget skriver at vinden «ber med seg eit namn ingen lenger svarar på» (Brekke, 1952, linje 7), får vinden en symbolsk funksjon. Den blir et bilde på savn og minner om noe som er tapt. Eksempel 3 Mot slutten av diktet blir tonen mer eksistensiell. Uttrykket «eg lyttar til stilla som om ho veit» (Brekke, 1952, linje 14) kan tolkes som et forsøk på å finne mening i noe ordløst. Her blir stillheten nærmest personifisert, noe som gir teksten en dypere og mer undrende karakter. VIKTIG: Hvis diktet er oversiktlig og det er tydelig hvilket verk du siterer fra, trenger du ikke nødvendigvis oppgi linjenummer og full kildehenvisning hver eneste gang. Ofte holder det å gjøre dette tydelig første gang, og deretter bare presisere på nytt dersom det kan oppstå tvil. Det viktigste er at leseren lett forstår at du siterer, og enkelt kan finne tilbake til originalen. Slik kan du føre diktet i kildelisten Kildeliste Brekke, Paal: «Kveld ved fjorden». I Dikt i utvalg, Gyldendal, Oslo 1952 Sitat fra Store norske leksikon i din egen tekst Når du bruker en artikkel fra Store norske leksikon, er prinsippet det samme som ved andre kilder: Du kan enten sitere direkte eller parafrasere. Ofte er parafrase den mest naturlige løsningen dersom du bare skal opplyse om et faktum eller kort forklare noe. Eksempel på sitat fra SNL Gunvor Hofmo regnes som en av de mest sentrale lyrikerne i norsk etterkrigstid. Ifølge Store norske leksikon er hun særlig kjent for en diktning preget av «eksistensiell angst, sorg og fremmedfølelse» (Aarseth, 2022). Dette viser hvordan forfatterskapet hennes i stor grad kretser rundt menneskelig sårbarhet og erfaringen av tap. Original: «Gunvor Hofmos diktning er preget av eksistensiell angst, sorg og fremmedfølelse.» Eksempel på parafrase fra SNL Gunvor Hofmos forfatterskap forbindes i stor grad med temaer som angst, sorg og følelsen av å stå fremmed i verden (Aarseth, 2022). Dette gjør henne til en viktig stemme i etterkrigstidens norske lyrikk. I slike sammenhenger er parafrase ofte nok, særlig når poenget først og fremst er å gi leseren bakgrunnsinformasjon og ikke å analysere selve formuleringen i kilden. Slik kan du føre SNL-kilden i kildelisten Kildeliste Aarseth, Asbjørn: «Gunvor Hofmo». Store norske leksikon. Hentet fra snl.no, nedlastet 19.05.2024, 2022 Kommentarer: · Når du skal finne årstallet for en artikkel i Store norske leksikon, ser du nederst på siden der det står når artikkelen sist er oppdatert. · I den løpende teksten bruker du etternavnet til artikkelforfatteren, for eksempel (Aarseth, 2022), ikke (SNL, 2022). Sitere og parafrasere fra studiehefter eller faghefter i egen tekst Dersom du bruker studiehefter, kompendier eller digitale fagressurser, gjelder de samme grunnprinsippene. Dersom formuleringen i originalen er viktig i seg selv, kan du sitere direkte. Dersom du først og fremst vil formidle innholdet, er parafrase ofte bedre. Eksempel på direkte sitat I modernismen blir fremmedgjøring og oppløsning ofte sentrale temaer. Når det gjelder form, er modernistisk litteratur gjerne preget av «brudd, fragmentering og et språk som speiler uro og usikkerhet» (Nilsen og Moe, 2021, s. 4). Dette viser hvordan form og innhold ofte henger tett sammen i tekster fra denne perioden. Original: «Modernismen er ofte preget av brudd, fragmentering og et språk som speiler uro og usikkerhet.» Eksempel på parafrase Modernistiske tekster kjennetegnes ofte av oppbrutte strukturer og et språk som uttrykker uro, usikkerhet og fremmedgjøring (Nilsen og Moe, 2021, s. 4). Derfor blir det naturlig å lese slike formtrekk som en del av tekstens meningsinnhold. Slik kan du føre slike kilder i kildelisten Kildeliste Nilsen, Kari og Thomas Moe. «Modernismen. Studiehefte». Fagportalen 2021, nedlastet 19.05.2024 Lengre sitat i teksten din Dersom et sitat går over mer enn tre hele linjer, kan det settes opp som et eget blokkcitat. Da lar du sitatet stå for seg selv, gjerne med innrykk og med enklere linjeavstand enn i resten av teksten. Når sitatet er stilt opp på denne måten, skal du vanligvis ikke bruke anførselstegn. Likevel bør du være varsom med slike lange sitater i en eksamensbesvarelse på videregående. I de fleste tilfeller er det bedre å bruke korte og presise sitater som du kommenterer grundig. Lange sitater kan lett ta opp for mye plass og føre til at du overlater analysen til originalteksten i stedet for å gjøre arbeidet selv. Eksempel på langt sitat I drøftingen av språk og identitet på begynnelsen av 1900-tallet ble det lagt vekt på at språk ikke bare handler om kommunikasjon, men også om tilhørighet og makt: Språket er ikkje berre eit middel til å uttrykkje tankar; det er òg eit merke på kven vi er, og kvar vi høyrer til. Når eit menneske mister retten til å bruke sitt eige språk, mister det samstundes noko av retten til å vere seg sjølv. (Dahl, 1912, s. 88) Dette sitatet tydeliggjør hvordan språkdebatten også kan forstås som en debatt om identitet, verdighet og sosial anerkjennelse. Slik kan du føre kilden i kildelisten Kildeliste Dahl, Arne: Språk og folk, Det Norske Samlaget, Kristiania 1912 Eksempel på en kildeliste Kildelisten skal stå samlet til slutt i teksten din og gi leseren oversikt over hvilke kilder du har brukt. Den bør være ryddig, konsekvent og lett å lese. Kildeliste Aarseth, Asbjørn: «Gunvor Hofmo». Store norske leksikon. Hentet fra snl.no, nedlastet 19.05.2024, 2022 Blikstad-Balas, Marte: Litteratur og lesepraksiser i skolen, Universitetsforlaget, Oslo 2016 Brekke, Paal: «Kveld ved fjorden». I Dikt i utvalg, Gyldendal, Oslo 1952 Dahl, Arne: Språk og folk, Det Norske Samlaget, Kristiania 1912 Hauge, Olav: Byar i skumring, Noregs Boklag, Bergen 1927 Lund, Sigrid: Vinter over vidda, Aschehoug, Oslo 1934 Nilsen, Kari og Thomas Moe. «Modernismen. Studiehefte». Fagportalen 2021, nedlastet 19.05.2024 Det viktigste å huske er dette: En god kildebruk handler ikke bare om å unngå formelle feil. Den handler om å skrive redelig, tydelig og faglig. Når du siterer og parafraserer godt, viser du både at du forstår kildene dine, og at du kan bruke dem aktivt som en del av din egen analyse og argumentasjon.

Meny hadde denne sausen. De har slutta med den. Vi finner ingen tilsvarende. Den er en mørk brun, søt og sterk sausen, men ikke standard sweet & sour gria. Alt annet som kalles scechuan i butikkene er røde sausen som for det meste smaker sweet & sour

Har du bevis for dette? I Matt. 15.1-9 angriper jo Jesus de skriftlærde for ikke å følge de strenge lovene som krever dødsstraff for barn som ikke hedrer sine foreldre. Dette er jo det motsatte av å beskytte de svakeste. Så det er langt fra svart/hvitt når det gjelder hva Jesus angrep de skriftlærde for.

Tror du USA bryr seg?

Ingen grunn til å forvente lavere drivstoffpriser med det første... Analytiker etter Trumps blokadetrussel: Oljeprisen vil passere 100 dollar med god margin https://www.dn.no/utenriks/olje/oljeprisen/ole-rikard-hammer/analytiker-etter-trumps-blokadetrussel-oljeprisen-vil-passere-100-dollar-med-god-margin/2-1-1972686 USA starter full blokade gjennom Hormuzstredet med umiddelbar virkning, ifølge Trump. Råvareanalytiker Ole Hvalbye i SEB kaller Trumps uttalelser en «form for desperasjon». (...) – Dersom USA gjør alvor av å blokkere all utgående trafikk, så betyr det at verdensmarkedet mister rundt to millioner fat per dag av Irans eksport, som hovedsakelig har gått til Kina. (...) – Jeg føler meg litt «Mr. Doomsday», men det er vanskelig å være optimistisk når du ser at den globale oljebalansen strammes inn for hver dag som går. Dette blir ingen «smooth sailing», bokstavelig talt.

Tror du iran bryr seg om det? Nope.

Jo. Hvem gir iran rett til det?

Som sagt, en sjøblokade er lovlig. Det er klare forutsetninger for den, men den er lovlig. Ved en lovkonflikt vil det være den mer spesifikke bestemmelsen som får forrang. I dette tilfelle finnes det altså særlige regler for sjøblokader, og de vil derfor ha forrang fremfor generelle regler om navigasjon. Så er det et annet spørsmål om Iran (eller houthiene eller USA) håndterer sin blokade på lovlig sett. Å ta betalt er ikke lovlig i henhold til UNCLOS; men den har verken USA eller Iran ratifisert, og det er tvilsom om man kan hevde allmenngyldighet.

IRGC marinen har offentliggjort radiosamtalen mellom de og Arleigh Burke destroyeren USS Frank E. Petersen Jr. når denne gikk igjennom Hormuzstreder i går.

Han svarer godt selv her på regnestykket. Da svarte Herren Job ut av stormen: 2 Hvem er det som vil fordunkle min plan med uforstandige ord? 3 Spenn beltet om livet som en mann, så vil jeg spørre deg, og du skal svare. 4 Hvor var du da jeg la jordens grunnvoll? Hvis du har innsikt, så fortell meg om det. 5 Hvem har fastsatt dens mål – det vet du vel?

Ja, han beskyttet de svakeste. De jødiske lederne laget ugudelige byrder for folket.

I innlegget jeg svarte på først ble det bare hevdet at "blokaden ikke er ulovlig", ikke noe spesifikt om krigens folkerett. Hvorvidt regimets blokade er lovlig selv etter krigens folkerett er vel også høyst tvilsomt. Nå er også havretten relevant som del av det overordnede folkerettssystemet, så man kan ikke bare ekskludere denne delen av folkeretten selv om det er krig. Skip har rett til transittpassasje, dette er en rett som ikke kan suspenderes selv i krigstid. Skal en blokade være lovlig under krigens folkerett må den uansett gi nøytrale/sivile skip anledning til å forlate området.

Lavere dieselpris gir lavere dieselpris ja. Men nå er det ikke snakk her om at dieselprisen har blitt lavere, tvert om, prisen har økt, man har bare fjernet avgiften, slik at det virker som om prisen står stille eller har blitt lavere. Ved å bruke 6,7 milliarder kroner på dette avgiftskuttet så putter man mer penger inn i økonomien, som kan føre til høyere inflasjon. Det er ikke for ingenting at de fleste økonomer som har blitt spurt eller velger å uttale seg, går ut og advarer om dette kuttet. Selve prisøkningen kan altså føre til høyere inflasjon, men det kan også føre til at man får redusert inflasjonen som akkurat dette produktet bidrar til når man fjerner avgiften. Det igjen kan bidra til å holde inflasjonen lavere enn den ville vært uten avgiftskuttet. Det er altså flere faktorer som virker enten gjensidig eller som motvirker hverandre. Økonomi er ikke en eksakt vitenskap, man kan sammenligne det med meteorologi. Meteorologene forteller om hva som mest sannsynlig kommer til å skje med været, f.eks med denne stormen som nylig var meldt, men det er faktorer som gjør at helt sikre kan de ikke være. Vi vet fasiten på det i dag, at den stormen ble mildere enn antatt. De må likevel gå ut og advare i forhold til hvordan de trodde det kom til å bli i antatt vindstyrke. På samme måte er det med økonomi og økonomene. Mesteparten går ut og advarer om at dette avgiftskuttet ikke var spesielt smart. Det kan som nevnt bl.a føre til at folk ikke tilpasser seg hvordan markedet for produktet egentlig er, og at vi kommer i en mangelsituasjon, hvor vi må rasjonere, eller i verste fall går helt tomme. I en normalsituasjon, hvis markedet får styre seg selv, så følger tilbudet etterspørselen. Det er når staten går inn og regulerer markedskreftene at det kan bære galt av sted. Å sammenligne det med tykke og tynne folk gir for min del for et svært feilaktig bilde, det blir bare et forsøk på en enkel forklaring på kompliserte prosesser. Din tankegang om at hvis ting blir dyrere av å senke dieselprisen, så burde ting bli billigere ved at dieselprisen stiger tar m.a.o ikke høyde for at det offentlige går inn og regulerer markedet, og hvilke konsekvenser dette kan ha på andre faktorer, og også hvordan utenforstående faktorer utenfor vår kontroll virker inn på hele det samfunnsøkonomiske bildet. Det er forsåvidt det vi bl.a. har Norges Bank til, de må se på hele bildet for å finne ut om renta skal heves, stå i ro eller senkes. (selv om deres hovedmål er å få ned inflasjonen til 2 %). Med dette avgiftskuttet, kombinert med andre faktorer, så ser det dessverre ut som det er en renteheving vi står foran, når det egentlig var et rentekutt folk gikk og ventet på. Den sannsynlige fremtidige rentehevingen kan vi spesielt takke SP for, som gjorde dette hastede vedtaket om avgiftskutt mulig

Problemet ditt er jo at det sifferet du hevder mangler, er et siffer det ikke finnes rasjonelle bevis for at finnes - og du hevder at dette sifferet mangler, helt uten noen god begrunnelse ut over din egen tro.

Krigens folkerett Det er en egen del av folkeretten som styrer væpnede konflikter, som jo er det som foregår.

Brudd på havretten er brudd på folkeretten. Havretten er del av folkeretten. https://snl.no/havrett

Kan du svare hvorfor en fredsavtale med libanon ikke er oppnåing? Det er hva? Hadde det bare været israel og libanon? Men så enkelt er det ikke. Ingen liker det som skjer der, men du legger all skyld på en part? Hvor mange parter er det der tro du, 4/10? Ta en sjekk selv?

Kan vel sammenlignes med ett regnestykke som mangler ett siffer.

Banner @SprengeMobil gratullere med 13 poster forumet

Vargrav - Moonless Abyss of the Nighthold

Førsteplassen på Radio Rocks Topp 666 er Dio med Holy Diver!