All aktivitet

149 251

27 618

149 250

Det er likheter, ja. Men at CBAM kommer har vært kjent i flere år og man kan anta at noe av industrien blir i Europa i påvente av at CBAM gir nok fordeler slik at de sitter ut den tiden. Med CBAM kan bedriftene planlegge, med Trumps innfall ikke.

Likefullt er det mange hundre fra Norge blant de 70% av de 8000 negative kommentarene. Èn rasistisk kommentar er en for mye. Trist å se så mye rasisme i Norge under VM, men det er ikke akkurat overraskende heller. Er mye av det på X også for tiden. En kvinne med Norge-skjerf henges nå ut på plattformen fordi hun har på hijab, da skal hun visst ikke få lov til å heie på Norge eller få være i landet ifølge rasistene. Tenk at man ikke kan legge ut et bilde av seg selv heie på Norge en gang uten å bli møtt med rasistiske kommentarer. Det er helt jævlig.

Sette på ei plate har jeg sagt mange ganger, være seg cd, dvd, blu-ray eller vinyl

Snart kan du og vennene dine drive Jurassic Park sammen Les hele saken på Gamer.no»

Troller du nå eller? CD = Compact disc. DVD = Digital Versatile Disc. BD = Bluray Disc. Disken eller lagringsenheten som du referer til, inni maskina, kalles jo egentlig for en «drive» men vi har ikke noe godt norsk ord for det. Ordet «disc» henger igjen fra det vi kalte for HDD (Hard Disc Drive - ofte forkortet til harddisk) i gamle dager - de store, tunge lagringsmediumene som lagret filene på små magnetiske plater (les: «disker»). I dag bruker jo alle SSD (Solid State Drive), som er en helt annen teknologi. Så det blir teknisk sett feil, rent faglig sett, å bruke ord som «disc» og til og med «harddisk» for å omtale dagens interne lagringsmedium. Men jeg har ingen gode alternativer heller. 😆 Uansett tåpelig å gi kritikk til forfatteren for å bruke ordet disc om det eneste som faktisk er en disc i denne sammenheng, nemlig plata.

Hvordan man ser på seg selv og egen identitet, som for eksempel sin egen mannsrolle endrer seg gjennom livet for alle menn. Dette trenger absolutt ikke handle om noen usikkerhet eller søken.

Det er en for enkel forståelse av hvordan hybridsystemet på outlander PHEV fungerer. Jeg tar utgangspunkt i den eldste og svakeste utgaven for å forklare minimumsnivået. La oss fortsette å bruke bømlafjordstunellen som du trakk fram som eksempel. Her vil man etter en lang tur fram til tunnellen ha en batteriindikator med 0% igjen på batteriet. Men likevel er det reservert ca 25-30% batterikapasitet til nettopp effektstøtte ved kortvarig aksellerasjon og lignende. Når man kjører ned i tunnelelen, 262 høydemeter, vil man regenerere en hel del til batteriet. Når man passerer bunnen og starter oppoverbakken vil man ha systemets fulle 203 hk (149 kW) tilgjengelig. Dette vil man ha til ca 60-70% i oppoverbakken. Det er Da vil batteriindikatoren vise tomt og man vil gå ned til motorens effekt på 121 hk (89kW). Dette skal være akkurat nok til å holde 80 km/t med 1500 kg campingvogn i 8,5% stigning. Men hvis man har f.eks motvind i tillegg eller av andre grunner må senke hastigheten til under 65 km/t da kobles clutsjen inn og motoren vil bare levere effekt via generatoren som så driver hjulene den siste delen av oppoverbakken (0-40% av gjenværende bakke). Da begrenses totaleffekten til ca 80-90hk (60-70kW), som betyr at man i den bratteste delen av tunnelen bare vil klare rundt 60-70 km/t i 80-sonen. Så fremt den bratteste delen befinner seg på siste del av stigninga. Straks man er ute av tunnelen er det mye flatere og bilen vil lett kunne aksellerere til over 65 km/t med 80-90hk tilgjengelig sånn at clutshen aktiveres igjen og motorens 121 hk kobles direkte til hjulene igjen. Da blir det igjen lett å holde fartsgrensa selv med 1500 kg campingvogn. Så: I aller verste scenario, med den lavest motoriserte utgaven, med 1500kg campingvogn i bømlafjordstunellen, så vil man i verste fall risikere opp mot 40% av stigninga ned mot 60 km/t i 80-sonen. En situasjon som varer maksimalt 1 minutt og 36 sekunder og der man kan tape opp mot 24 sekunder sammenlignet med å holde 80 km/t hele veien. På et sted med krabbefelt nettopp for de litt sakteregående kjøretøyene sånn at de raskere enkelt kan kjøre forbi. Hvis man kjøper BMW i4 spesifikt for å unngå dette senariet så vil jeg påstå man har for mye penger og bare trenger et elendig påskudd for å svi av 300 000 kr i mellomlegg for ny bil. Bilkjøp kan være rasjonelt, men i dette tilfellet er det nok i helt andre enden av skalaen med mindre man har noen bedre påskudd i tillegg.

Uvant mat i går….

Omskolering er jo supert. Det burde være et tilbud alle uføre får.

Veldig usikker! Hva har andre her i snitt?

Jeg mener det kan være enklere å få til aktiviteter for uføre eller delvis uføre enn man kanskje tror. Tror også mange uføre ville satt pris på om de fikk følelsen av å bidra tilbake.

Har selv vært sykemeldt og deretter på aap. I perioden forsøkte jeg å jobbe, men det gikk ikke så bra. Forsøkte med å få noe tilrettelegging, og arbeidsgiver så mange fine ord om hva som kunne gjøres, men i praksis var det så og si ingen endring. Endte med omskolering istedet for uføretrygd. Mange ville nok sett på meg som skuespiller, da jeg på privaten kunne oppfattes som frisk og oppegående, da jeg på privaten kan velge når folk er rundt meg og hva de ser. På jobb forsvant alt fokus og jeg var ubrukelig, angst for å vise min sykdom eller få problemer med den fikk all fokus. Nå i en helt annen type jobb går det fint, med noen problemer iblant. Men det er ikke lett å komme hit da systemet i Nav er vanskelig. Det er litt skal en ta sjansen på å prøve en jobb og miste ytelser og gå på trynet for deretter gå igjennom hele Nav systemet på nytt, eller skal en være la seg bli uføretrygdet. Mange vil velge det siste fordi løpet sit har allerede vært tungt og forsøk på 100% stilling er lite fleksibelt dersom du klarer det i mer enn et par måneder.

For å si det enkelt: - Hvis jeg vil ikke personlig feire pride fordi det går mot mine verdier, det er innenfor, det er religion. - Hvis jeg vil ikke at andre skal feire pride fordi det går mot mine verdier, det er utenfor, det er fascisme. Hva angår skoler og barnehage er det for øvrig læreplaner og respekt for hverandre som gjelder.

Den praktiske utfordringa her er at slik småjobbing er mest til nytte for den uføre som får komme seg ut og gjere noko nyttig, kjenne seg som ein del av samfunnet igjen, og får sosialisert seg på arbeidsplassen. Reint verdiskapningsmessig så er verdien mykje mindre. Det krever ofte ein del tilrettelegging, og jo mindre stilling ein skal jobbe jo meir av den forholdsmessige tida går til vekk i administrasjon for å planlegge arbeidsdagen og i opplæring i instruksar, HMS og arbeidsoppgåver. Dette er også grunnen til at mange arbeidsgivarar gjer ganske lite for å tilrettelegge, i mange tilfeller er det mykje enklare at den tilsette er 100% ute slik at ein kan sette inn ein vikar i fulltid i staden for å bruke tid på å tilpasse arbeidet slik at den som er delvis sjukmeldt kan jobbe litt. Til ei viss grad er det også upopulært blant sjukemeldte å jobbe berre litt, særleg dersom det er litt pendletid slik at det føles litt vekkasta å bruke 1 time på pendling for 3 timar med tilrettelagt jobbing. Eg er i stor grad einig. Det burde også være mogleg å gi opplysningar til arbeidsgivar medan ein fortsatt resepekterer tausheitsplikt. Min umiddelbare tanke er at det burde være ei sjekkliste der legen som sjukemelder krysser av ja eller nei på ei liste med generelle arbeidsoppgåver. Hadde eg som arbeidsgivar fått ei slik liste der eg ser at legen har vurdert det slik at den tilsette ikkje kan jobbe med konsentrasjonsarbeid over 30 minutt i strekk, ikkje kan løfte gjenstandar over 5 kg, ikkje skal operere maskiner, og ikkje skal utføre ståande arbeid. Ja då hadde det vært mykje lettare å finne mulige arbeidsoppgåver. Det som skjer i dag er at arbeidsgivar på NAV sine sider lager ei liste over arbeidsoppgåver som den sjukemeldte kanskje kan utføre, så loggar den sjukemeldte seg inn og krysser seier nei til alle foreslått arbeidsoppgåver, og så blir den tilsette 100% sjukemeldt. Det er riktignok rom for at areidsgivar kan kreve møte med den tilsette, NAV og legen, men det skjer gjerne ikkje før 7 vekers fristen for dialogmøte går ut.

se bare her stikk ord Lørdag søndag får se hva det blir

Problemet er at mye av produksjonen allerede er flyttet. Så det eneste man oppnår er å gjøre importerte ting dyrere. På samme vis som Trumps tollmurer

Uføre er ikke gratis arbeidskraft. Alle som mottar offentlige ytelser bør jo vurderes opp mot restarbeidsevne. Jeg mener hele samfunnet gjøres en bjørnetjeneste om folk som mottar offentlige ytelser bare blir passive mottakere gitt at de har noe restarbeidsevne igjen. Norge blir gradvis fattigere og noe må endres. Om en ufør kan være besøksvenn på gamlehjem eller bistå i f.eks barnehager,skoler osv..så er det en vinn vinn for alle. Om jeg blir ufør og hodet fungerer så vil jeg f.eks kunne hjelpe til med matteundervisning på skoler...Folk må selvfølgelig få bestemme litt selv hvor de føler de kan bidra..men vi må bort fra denne passive stødnaden. Er du på offentlige ytelser så må en forvente å levere noe tilbake gitt at det er mulig.

Se her lørdag klokka hm la meg se mellom 09:00 å 22:00 og 00:00 @Ciaran og Ciara ( Cassidy Tvillingene )

Det er i så fall ei Blu-ray-skive, ikke DVD. Regelen er at underholdningsmedier på optiske plater heter disc med c og med k hvis det er stasjonen, altså drevet, i ei maskin. Den norske regelen skiller seg her, men hvis man skal bruke norske uttrykk, bør man i alle tilfeller skrive "skive" eller "plate", ikke "disk".

Aner ikke. Men vi hadde i alle fall et bedre helsevesen enn Sverige i 2021. At vi får lite igjen per krone er jeg ening i. Noe som også gjelder svært mange andre områder. Det er mye innefektivitet i det offentlige Norge, og eneste måte å prøve å gjøre noe bedre på er å kaste mer penger på problemet. Noe som nok ikke er særlig bærekraftig i lendden. Men på en annen side vinner man valg ved å love mer penger til alt.

spam ikke tråden da