Gå til innhold

Deres top 3 beste spill opplevelser ?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

1. COD2, siste sekvensen av mappet der du skal bevege deg opp ett fjell, ta ned div. bunkere. Også cappe en siste bunker på toppen for så å holde den i så og så mange minutter, inntill du får air support. Sinnsykt intenst med 10 nye tyskere løpende inn mot deg hvert sekund.

2. Første gang jeg fikk Valor skuldra i fra Rend i UBRS <3

3. Company of Heroes, Hill 192 elns.

Lenke til kommentar

Å bare velge tre oppleveler fra en tyve+ årig "karriere" er umulig, så er det mulig å velge noen til? Takker og bukker.

 

* Doom III: Ulikt de to første tar det en stund før noe som helst skjer, men så bryter helvete løs, bokstavelig talt... Vanvittig intens og skremmende opplevelse, for å si det mildt.

 

* The Great Giana Sisters (Commodore 64): La Nintendo ha de teite rørleggerene sine. Jeg foretrekker helt klar disse to damene. Utallige timer har gått med til "bare ett brett til", og selv den dag i dag når jeg spiller Super Mario Galaxy kan jeg ikke la være å tenke på hvordan det ville vært med Super Giana Galaxy... ;)

 

* Rick Dangerous 1/2(C64): Syke spill, i grunnen. Det første er vanvittig vanskelig, men likevel svært avhengighestsskapende. Man kommer hele tiden neeeeeeesten forbi en felle før man dør, så når man prøver igjen kommer man hakket lenger. Dessuten er det mistenkelig likt Indy, så hvordan de fant ut at å la den neste foregå ombord i en UFO komplett med romvesener er ganske uforståelig. Likevle ble det utrolig bra og en ekte klassiker. Selvsagt kunne jeg gjerne tenkt med en RD3, men det kommer for såvidt aldri til å skje. Eller det vil si det har som vi vet allerede kommet en rekke oppfølgere, men hvorfor ikke en oppfølger med Rick denne gangen i stedet for frøken Croft? De trenger jo ikke kopiere Indy hele veien. Hva med for eksempel Rick Dangerous på en annen planet eller i moderskipet? ;)

 

* Ant Attack (ZX Spectrum): Nå begynner nostalgien å ta overhånd, så dette blir siste høydepunkt for en stund. ;) Dette var det aller første "3d" spillet noensinne og så helt vanvittig ut da det kom. (svæææææært tidlig på 80-tallet en gang). Coveret på kassetten (jada, kassett) var noen folk som stod foran et hus i en mørk by og en gigantisk maur som kikket på dem fra baksiden av huset. Selvsagt ble det litt skuffende å oppdage et maurene i spillet "bare" var på størrelse med deg selv og ikke husene, men, men. Selve historien var nesten borte. Man har en gutt og en jente (bror og søster, for øvrig) og kan velge hvem man vil spille med. Den andre sitter ett eller annet sted i byen og må reddes fra de slemme maurene. Til hjelp har man granater (av alle ting!) som kan kastet i tre eller fire forskjellige lengder avhengig av hvilken knapp man trykker på. Det høres utrolig banalt ut i våre dager, men på den tiden var det grensesprengende (og maursprengende...hihi). Morsomt nok kan man spille som jenta og redde broren, noe som var ganske utenkelig på den tiden da de aller fleste som spilte dataspill var hankjønn. Det er egentlig ikke før Giana Sisters på C64/Amiga og Samus Aran fra Metroid på NES man fikk de første kvinnelige heltene, og selv etter dem har det vært minimalt av helter av hunkjønn. Det er nok en av grunnene til hvorfor frøken Croft er så populær. ;)

Lenke til kommentar
Å bare velge tre oppleveler fra en tyve+ årig "karriere" er umulig, så er det mulig å velge noen til? Takker og bukker.

 

* Doom III: Ulikt de to første tar det en stund før noe som helst skjer, men så bryter helvete løs, bokstavelig talt... Vanvittig intens og skremmende opplevelse, for å si det mildt.

 

* The Great Giana Sisters (Commodore 64): La Nintendo ha de teite rørleggerene sine. Jeg foretrekker helt klar disse to damene. Utallige timer har gått med til "bare ett brett til", og selv den dag i dag når jeg spiller Super Mario Galaxy kan jeg ikke la være å tenke på hvordan det ville vært med Super Giana Galaxy... ;)

 

* Rick Dangerous 1/2(C64): Syke spill, i grunnen. Det første er vanvittig vanskelig, men likevel svært avhengighestsskapende. Man kommer hele tiden neeeeeeesten forbi en felle før man dør, så når man prøver igjen kommer man hakket lenger. Dessuten er det mistenkelig likt Indy, så hvordan de fant ut at å la den neste foregå ombord i en UFO komplett med romvesener er ganske uforståelig. Likevle ble det utrolig bra og en ekte klassiker. Selvsagt kunne jeg gjerne tenkt med en RD3, men det kommer for såvidt aldri til å skje. Eller det vil si det har som vi vet allerede kommet en rekke oppfølgere, men hvorfor ikke en oppfølger med Rick denne gangen i stedet for frøken Croft? De trenger jo ikke kopiere Indy hele veien. Hva med for eksempel Rick Dangerous på en annen planet eller i moderskipet? ;)

 

* Ant Attack (ZX Spectrum): Nå begynner nostalgien å ta overhånd, så dette blir siste høydepunkt for en stund. ;) Dette var det aller første "3d" spillet noensinne og så helt vanvittig ut da det kom. (svæææææært tidlig på 80-tallet en gang). Coveret på kassetten (jada, kassett) var noen folk som stod foran et hus i en mørk by og en gigantisk maur som kikket på dem fra baksiden av huset. Selvsagt ble det litt skuffende å oppdage et maurene i spillet "bare" var på størrelse med deg selv og ikke husene, men, men. Selve historien var nesten borte. Man har en gutt og en jente (bror og søster, for øvrig) og kan velge hvem man vil spille med. Den andre sitter ett eller annet sted i byen og må reddes fra de slemme maurene. Til hjelp har man granater (av alle ting!) som kan kastet i tre eller fire forskjellige lengder avhengig av hvilken knapp man trykker på. Det høres utrolig banalt ut i våre dager, men på den tiden var det grensesprengende (og maursprengende...hihi). Morsomt nok kan man spille som jenta og redde broren, noe som var ganske utenkelig på den tiden da de aller fleste som spilte dataspill var hankjønn. Det er egentlig ikke før Giana Sisters på C64/Amiga og Samus Aran fra Metroid på NES man fikk de første kvinnelige heltene, og selv etter dem har det vært minimalt av helter av hunkjønn. Det er nok en av grunnene til hvorfor frøken Croft er så populær. ;)

 

Skal vi ta det tilbake til C64-tiden så må jeg også få nevne The Last Ninja-spillene, IK+, Commodore Soccer, Park Patrol og selvfølgelig Xevious. Jeg var vel 6 år da jeg fikk min første C64 og jeg brukte den _flittig_ .. Husker f.eks. hvordan man måtte spole på kassetten etter hvilken idrett man ville spille i Summer/Winter games.. Epyx ja, de lagde noen solide spill (Impossible Mission anyone?) .. Det var tider ja .. :)

Lenke til kommentar

Vi snakker om spill opplevelser, så jeg vil anta det gjelder alle spill og ikke bare nyere PC spill. ;) Skjønt det hadde jo gjort det en del enklere å velge. Hvem har vel ikke gode minner fra Last Ninja, Indy & The Fate of Atlantis, Day of the Tentacle, Boulder Dash, selv Tenshu 3 hadde sine stunder. (dårlig spill, men det første og eneste ninja-snikespillet jeg har spilt). ;)

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Guitar Hero 3 Wii. Hadde GH3 på xboks, men den streiket så mange ganger at jeg kastet den i søpla der den hører hjemme. Ikke fungerte gitaren heller, så jeg holdt meg til GH2 gitaren.

 

Men så fikk jeg GH3 på Wii, og det ble en helt annen opplevelse. Gitaren er langt bedre enn xboks-versjonen, og følelsen av å kjenne gitaren vibrere når jeg aktiverer Star Power er utrolig kul.

 

Men beste opplevelse? Through The Fire And Flame, Medium, fem av fem stjerner. Say no more. ;)

Lenke til kommentar

1. Starcraft

2. Warcraft I,II og III

3. Titan Quest

 

Starcraft i 8 player på høgskolen i Kongsberg tok helt av. Singleplayeren var også helt rå. Spillte igjennom to ganger, en gang alene og en gang med en kompis. Likte ikke Starcraft expansionen så godt, brettene var så "/"()# digre. (Må spille expansionen i multiplayer, ellers er ikke SC balansert.)

 

Warcraft var det første virkelig bra strategispillet jeg spillte. Warcraft II spillte jeg bittelitt i multiplayer på The Gathering, noen som var rimelig rått. Warcraft III hadde en sinnsykt bra campaign.

 

Titan Quest er nok det spillet jeg har spillt mest. Rå grafikk, fet leveling! Skal bare levele en gang til.... :)

Endret av blackbrrd
Lenke til kommentar

Fikk Crysis i dag, noe som er en opplevelse verdt å nevne i seg selv, og jeg er ikke engang en stor fan av FPS spill. Men for å ta det kort:

 

"There are a lot of enemy troops nearby. You need to use caution to avoid detection," sa fyren over radioen. Jeg satt i en bil med gassen i bunn med to biler med påmonterte maskingevær bak meg og en drøss fiendesoldater over alt som prøvde å kverke meg med hagler, maskingevær, granater og fuglene vet hva annet. Hihi. :p

 

Dessuten var det jo morsomt å finne den greia han fyren ikke giddet fortelle meg om fordi jeg ikke ville tro ham uansett. ;)

 

Doom III: Slet meg gjennom siste biten og kom til sistebossen til slutt. Det var en lang og vanskelig kamp, men da rulleteksten endelig rullet over skjermen og rockemusikken dundret ut av høytalerne var det verdt alt slitet. Kongespill. ;)

Lenke til kommentar

De jeg kommer på som ihvertfall er blant de beste spillene jeg noensinne har spilt

 

Elder Scrolls Oblivion(Elsket friheten, og de uendlige mulighetene til å gjøre ting. Elsket også den følsen av at alle var unike, drepe du en person, har han kanskje en familie, eller et hus som vil stå tomt)

 

GTA: San Andreas (Spilte aldri igjennom historien, alikevel et av de feteste spillene jeg vet om. Digget den store verdenen, friheten, og de uendlige tingene man kunne gjøre)

 

Crysis(Selv etter de sky høye forventningene mine, leverte dette spillet. Har aldri vært mer fett å spille et FPS spill)

Endret av MrLG
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...