Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Kom til å tenke på en ting. Jeg har aldri sett en arabisk eller afrikansk (altså ikke hvit) person med downs før. Ikke det at jeg har sett alle personer i hele verden, men i TV programmer osv virker det som at det stort sett kun er hvite folk med downs.

 

Er det slik at "ikke hvite" ikke får downs?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hvor omfattende er det å gjøre om ett program, som finnes til Windows, til Mac OS? Eller omvendt? Er alt nødt til å gjøres på nytt, eller er det noe som kan bli "copy/pasted"?

 

Det kommer helt an på programmet, og hvilket språk det er skrevet i. Er det feks Java, så trengs det nesten ikke gjøres noe, da Java er kryssplatform.

Ved et annet språk, vil sannsynligvis mye av koden kunne bli copy/pasted. Er du riktig heldig, trengs det ingen endringer, men det må kompileres på nytt på den plattformen du vil ha det til. Skal du få et program over på en annen plattform, må du som regel se på kildekoden til programmet. Da kan du feks endre alle Windows-spesifikke funksjoner slik at det vil fungere på OS X også. Du må rett og slett inn i koden, og skrive om det som gjør at det ikke funker på andre plattformer.

Det er jo selvfølgelig en mulighet å kjøre programmet i en emulator som feks Wine for Linux, men jeg regner ikke med at det var det du mente.

Lenke til kommentar

Jeg har et krøkkete spørsmål, men jeg skal prøve å forklare:

 

Paintbrush'er, altså den gamle typen, virker ved å blåse en strøm av luft forbi åpningen på et rør som stikker ned i maling. Siden luft i bevegelse har mindre trykk enn stillestående luft, blir det undertrykk akkurat der luftlagene møter hverandre, og lufta suges opp av røret og drar med seg malingen.

 

Men de to luftlagene beveger seg jo hovedsaklig i forhold til hverandre, det er bare beholderen som er et referansepunkt for hva som er i bevegelse og hva som er stillestående...

 

På samme måte, jeg mener å ha sett demonstrert for lenge siden at hvis du spenner opp en tøyelig men lufttett membran over et åpent bilvindu, og kjører fort, vil den bule utover på grunn av at lufta utenfor beveger seg fort forbi. Men det er jo bare bilen og membranen som beveger seg absolutt; man kunne strengt tatt like gjerne tenkt at lufta inni bilen beveger seg fort forbi den stillestående lufta utenfor - og dermed kunne membranen bult innover istedenfor utover.

 

Hvis det i bunn og grunn handler om luftlag som møter hverandre, hvorfor avgjør tempoet til beholderen hvilken vei trykket går? Hvorfor trekkes molekyler ut i større grad enn de skyves inn?

 

Hvorfor er ikke dette relativt?

Du skrev det jo selv molekylene utafor har større fart i forhold til de inni bilen og membranen. Om bilen stod helt i ro og vinden strøk forbi med lufta ville det samme skje, membranen ville bule utover. Trykket faller der molekylene har størst fart i forhold til det det sammenliknes med, i dette tilfelle innsida av bilen. Bernoullis lov.

 

Og med hensyn til paintbrushen du starter med, poenget er jo kun skape undertrykk et sted da vil molekyler stige fra der det er høyere trykk og dras med av den raskere luftstrømmen. Prinsippet brukes mye, også i laboratorier (vannstrålepumper f eks).

 

Men det forklarer jo ingenting. Jorda snurrer, vi og lufta raser alle avgårde i 1600 km/t når vi står stille på en vindstille dag. Universet har ikke noe absolutt referansepunkt, fart er relativt, og hva som "sammenlignes" med hva, hva som er "stille" eller "i bevegelse", handler gjerne om hva vi som observatører oppfatter som referansepunkt.

 

Når bilen står stille og det blåser kan du akkurat like gjerne si at molekylene inni bilen stryker fort forbi de på utsida. Som jo er akkurat det som er tilfelle når man kjører.

 

Hvorfor er det hastigheten på beholderen eller membranen som avgjør på et molekylært nivå hvilket av de to luftlagene som er "raskt" og hvilket som er "stille"?

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+3165

Noen som vet hva som er Norges største flyselskap, sett i markedandel per 2011?

Kan ikke forstå noe annet enn SAS, som har dobbelt så stor flåte som Norwegian, derved høyere kapasitet (med hensyn til at de fleste flyene er iallefall halvfulle).

Lenke til kommentar

Går det an å få operert inn en form for forstørrelse i øyet? Noe stor forstørrelse vil vel ikke være mulig, men en liten forstørrelse burde vel teoretisk la seg gjøre, uten at det ser unormalt ut..? Noen som har noen formening om dette?

 

linser? trenger ikke en gang å bli operert inn :)

 

 

EDIT: eller mener du en forstørrelse som å gjøre øyet større?

Endret av grankongen
Lenke til kommentar

Gribber har vist "kikkert" midt i synsfeltet. Det vide synsfeltet brukes for å holde oversikten mens kikkertsynet/skarpsynet i midten egner seg til å se bytte på lang avstand. Jeg vet ikke om det gjøres ved å ha flere linser i øyet eller om bare netthinna er mer detaljert i midten av synsfeltet, akkurat som våre øyne.

Lenke til kommentar

Tror ingen operer deg slik at du blir langsynt, nei.

 

Ikke langsynt, men med "fast telezoom" for å bruke et fotouttrykk!

 

Gribber har vist "kikkert" midt i synsfeltet. Det vide synsfeltet brukes for å holde oversikten mens kikkertsynet/skarpsynet i midten egner seg til å se bytte på lang avstand. Jeg vet ikke om det gjøres ved å ha flere linser i øyet eller om bare netthinna er mer detaljert i midten av synsfeltet, akkurat som våre øyne.

 

Hmm.. Dette må da kunne gå an på mennesker også? Hmmm...

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+3165

Tror ingen operer deg slik at du blir langsynt, nei.

 

Ikke langsynt, men med "fast telezoom" for å bruke et fotouttrykk!

 

Da blir du langsynt, for du vil slite med å fokusere på det som er nært (vil jeg tro, vil ikke fremstå som selvutnevnt ekspert).

Mao, fokusen din blir feil, og du må fokusere mye mer når du f.eks. leser en bok = hodeverk.

Du kan eventuelt kompensere med linser og briller i tilegg?

Lenke til kommentar

 

Da blir du langsynt, for du vil slite med å fokusere på det som er nært (vil jeg tro, vil ikke fremstå som selvutnevnt ekspert).

 

Tror ikke du skjønner hva jeg mener. Jeg vil, som om jeg var et kamera, kunne (ikke zoome) ha full zoom, altså helt innzoomet på det ene øye, sånn at jeg så hva som var langt langt borte.

Lenke til kommentar
Ikke langsynt, men med "fast telezoom" for å bruke et fotouttrykk!

Merkelig fotouttrykk med tanke på at fast er det motsatte av zoom. ;)

 

Fast teleoptikk er nok uttrykket du leter etter.

 

Det kan kanskje tenkes at det er mulig å opererer inn litt mer tele i øyet, men neppe veldig mye siden de øyets fysiske størrelse begrenser hvor mye tele man i teorien kan putte inn i øyeeplet.

 

Litt mer praktisk, billigere, enklere, og mindre risikofylt er det nok å bruke en liten ettøyekikkert. Enten fast montert på en slags brille eller håndholdt.

 

monocular-spotting-scope.jpg

26-2013.gif

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

Jeg ser på et bilprogram, og de reparerer en gammel BMW.

De påstod at en lekkasje i eksosanlegget reduserer ytelsen til motoren.

 

Men hvordan?

Min logikk tilsier at jo friere eksosen er, jo mer ytelse får motoren.

Så det mest effektive eksosanlegget man kan ha, er å frakoble det fullstendig.

Dette medfører selvsagt ulemper som stank og støy.

Men gir samtidig motoren minst mulig motstand, i stedet for å blåse eksosen gjennom et langt, smalt rør.

 

Jeg er ikke professor, og tar sikkert feil. Men hvordan kan dette være så ulogisk?

Lenke til kommentar

Zoom = variabel brennvidde. Det er det zoom betyr.

Fast = ikke variabel brennvidde.

 

Tele er ordet som betegner langt borte, kikkertsyn, lang brennvidde, smalt synsfelt (kjært barn, mange navn). Ordet tele kan kombineres med enten fast eller zoom avhengig av om brennvidden/synsfeltet er variabelt eller ikke. Telezoom eller fast tele.

 

Fast og zoom kan ikke kombineres da de betyr rake motsetninger: Oksymoron

 

Jeg la til to bilder i forrige innlegg.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...