Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hva er egentlig grunnen til at nesten alle begynner å trampe foten opp og ned etter å ha sittet i ro en stund?

Prøver igjen. Er det noe hjernen forteller oss at vi skal gjøre, eller er det egentlig bevisst?

Har hørt noe om at det skyldes lave verdier av dopamin. eller for høye. jeg tenkte det var verdt å svare for ingen andre har brydd seg.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hvorfor hjelper det å se på et lys når man må nyse? Dette spørsmålet er sikkert allerede blitt stilt flere ganger, men det er mange sider å lese gjennom.

 

De fleste av oss får jo "Hjelp" til å nyse når vi ser på solen eller en lampe Etc. Men hvorfor vi gjør det er er ikke ennå bevist, det kan jo være at øynene ikke har godt av å stirre på sterkt lys lenge så når man nyser lukker man øynene og dermed beskytter de fra lyset også. Men dette er altså ikke bevist ennå, etter hva jeg vet.

Skrevet (endret)

Hva er det strømmen gjør med et komponent som får komponentet til å virke/Hvorfor fungerer et komonent når man plugger i strøm?

Endret av Thomas.
Skrevet

Snakkr du om slike elektroniske komponenter som tilsammen utgjør en krets?

Alle har forskjellig virkemåte.

 

Elektriske komponenter.

Alle har vel en krets, ellers kortslutter det vel? :dontgetit:

Skrevet

Hva er det strømmen gjør med et komponent som får komponentet til å virke/Hvorfor fungerer et komonent når man plugger i strøm?

Spørsmålet ditt er litt feil vei. Bedre ville vært: "hva gjør komponenten med strømmen?" Og da skjønner du med en gang at det avhenger av hvilken komponent vi snakker om.

Skrevet

Virkemåten til alle komponentene ville ta veldig lang tid å beskrive.

Men kort fortalt fungerer kondensatoren som et batteri som kan lades opp og ut igjen veldig raskt om nødvendig, motstanden begrenser strømmen gjennom seg, dioden er som en enveiskjørt gate som kun lar strømmen gå en vei, transistoren er som en ventil som lar en liten strøm styre slusene for en større strøm, og microchippen er en avansert krets som kan bestå av millionvis av andre komponenter, krympet ned til en bitteliten komponent.

Skrevet (endret)

Hva er det strømmen gjør med et komponent som får komponentet til å virke/Hvorfor fungerer et komonent når man plugger i strøm?

Det er elektroner som farer gjennom ledningen som overfører energi fra et sted til et annet og gjør jobben.

 

Mange av stoffene vi omgir oss med i dagliglivet er isolatorer som ikke leder strøm noe særlig godt. Det de har til felles er at elektronene sitter "fast" og det kreves svært mye energi (svært høy spenning) for å rive løs elektronene og gjøre stoffene ledende. Med de spenningene vi opererer med til daglig er det ikke mulig. Men for eksempel et lyn har så høy spenning at den kan gjøre nesten hva som helst ledende, det er derfor lyn er farlig.

 

Men unntaket er metallene. Der er elektronene allerede løse og farer fritt omkring hele tiden. Når vi setter på en spenning vil elektronene begynne å fare fra minus-siden til pluss-siden. Når elektronene så farer gjennom ledningen og inn i en komponent og ut igjen på andre siden overfører de energi til komponenten.

 

Ett eksempel er lyspæren. Lyspæren har en wolframtråd som er lagd slik at tråden har en del motstand. Når elektronene farer gjennom tråden så gjør motstanden i tråden at elektronene blir "bremset ned". Energien som elektronene taper går over til å varme opp tråden. Når tråden blir varm nok blir den hvitglødende, og vi får lys.

 

Et annet eksempel er en elektromotor. Her er det helt andre prinsipper som gjelder. Det som utnyttes her er at når elektroner farer gjennom en ledning vil det alltid dannes et magnetisk felt rundt ledningen. Normalt er dette feltet så lite at det ikke merkes, men hvis man tvinner en ledning rundt mange ganger og har nok strøm gjennom, kan ledningen generere et ganske stort magnetfelt. Dette utnyttes i en elektromotor, hvor elektromagneter brukes til å få en magnetisk pinne/skive til å rotere.

Endret av A-Jay
Skrevet
[quote name=Magnus :)' date=' 3. juli 2010 - 18:49' timestamp='1278175792' post='15889971]Det øverste jordlaget blir nok flyttet på, skylt vekk, snudd opp ned, eller slikt iløpet av 1000 år. Det blir for mye aktivitet av maur, insekter, gnagere, muldvarper osv. Ikke glem at dyrelivet i en meter under bakken er veldig stort! Så de første meterne kan man ikke datere, for alt har blitt flyttet på, endret og fordøyd :)
Enig i det der, feilmarginen er nok større enn 1000 år på slike dateringer.

Hvor dypt ligger som regel tufter fra vikingtiden som ligger i skoger?

 

Jeg skulle gjerne spurt om ennå lengre tid, men da begynner sånt som istider å gjøre seg gjeldende sånn at forutsetningen om stabile forhold ikke er gyldig lengre. Det jeg skal fram til er en rate i millimeter per år som jordsmonnet heves.

 

Jord er jo rester av planter, trær og diverse organismer. Hvor mye jord (kg/m2) dannes det per århundre i urørt løvskog og urørt granskog?

Skrevet

Hvorfor er denne tråden i bold plutselig? Kun hos meg?

Er ikke slik hos meg hvertfall.

Se fra dette innlegget og resten av siden.

 

Jeg tipper Jotun har mange innlegg/side slik som meg, og alt står i bold etter det innlegget lenket til over.

 

Hvorfor? Bugs.. Sett det før med kursiv og, kjipt er det.

Skrevet

Når jeg går tilbake til siden med #44410 får jeg samme problemet. Når jeg ser på innleggene til "ola the icebox" så er det alltid slik under hans innlegg, så jeg tipper på at det er signaturen hans som forårsaker dette. Sender PM om dette.

Skrevet

Hvor dypt ligger som regel tufter fra vikingtiden som ligger i skoger?

 

Jeg skulle gjerne spurt om ennå lengre tid, men da begynner sånt som istider å gjøre seg gjeldende sånn at forutsetningen om stabile forhold ikke er gyldig lengre. Det jeg skal fram til er en rate i millimeter per år som jordsmonnet heves.

 

Jord er jo rester av planter, trær og diverse organismer. Hvor mye jord (kg/m2) dannes det per århundre i urørt løvskog og urørt granskog?

Det finnes nok et svar på dette spørsmålet, men jeg tror kanskje du må spørre en geolog med kunnskap innen pedologi. Er ikke så lett å fiske slikt ut av internett og vet ikke hvor mange her som har slike kunnskaper.

Skrevet

Hvorfor regnes det som vakkert å være solbrun?

 

Kultur, hva som regnes som vakkert endrer seg jo hele tiden, men det virker til å være et slags fellestrekk at det er (delvis) vanskelig å oppnå. Mao at det er noe det koster tid, smerte, penger, eller gode gener å få.

 

AtW

Skrevet
Hvorfor regnes det som vakkert å være solbrun?

Dette er kulturavhengig. I eldre tider var det finest å ha mest mulig kritthvit hud. De fleste fattigfolk og arbeidere jobbet på den tiden mest ute og fikk en solbrun hud. Overklassen kunne vise med hudfargen sin at de var anderledes, at de ikke behøvde å jobbe utendørs for å tjene til livets opphold.

 

Men så kom den industrielle revolusjon, og flere og flere arbeidere jobbet hele dagen innendørs og fikk omtrent like kritthvit hud som overklassen. Da kunne overklassen skille seg ut ved å bli solbrune, fordi dette viste at de hadde såpass mye fritid at de kunne være ute på dagtid. Det var f.eks de engelske lakselordene og andre utenlandske overklassemennesker som lærte nordmenn å gå på turer i skog og mark som en fritidsaktivitet.

 

Når fargefilmene kom på kino, så la kinopublikummet merke til at de rike filmstjernene var solbrune og dermed ble det fint å ikke bade i tidligere tiders heldekkende badedrakter, men legge seg på strender og andre steder ikledd mindre og mindre plagg slik at mer og mer av kroppen ble brun.

 

For noen tiår siden var det sexy med lyse partier som viste hvor små plagg man hadde da man solte seg. Da solariene kom ga dette folk flest sjangsen til å sole også de delene av kroppen som de tidligere måtte dekke til av bluferdighetshensyn, så nå regnes det som mest sexy å være jevnt brun over hele kroppen.

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...