Simen1 Skrevet 26. mai Skrevet 26. mai Teksten "Nedenfor kan du se.." virker ikke forbruksjustert. F.eks Time 1: 1 kr/kWh, forbruk 4 kWh = 4 kr Time 2: 2 kr/kWh, forbruk 1 kWh = 2 kr Snittpris ikke forbruksjustert: 1,5 kr/kWh Snittpris forbruksjustert: 6 kr / 5 kWh = 1,2 kr/kWh
Hårek Skrevet 26. mai Skrevet 26. mai (endret) backtoback skrev (23 timer siden): her er et bilde (fra YT-video) av et skip med bulb som har krasjet inn i en kai. Tvilsom at det har krasjet inn i kaien. Det er ingen skade i baugen. Det er flere andre båter som også ligger på land. Skal vi gjette på at det har vært en tsunami? Endret 26. mai av Hårek 1 1
backtoback Skrevet 26. mai Skrevet 26. mai (endret) @Hårek, du har helt rett, skipet ble skylt på land under tsunamien i Japan i 2011. Sitat A ship is left washed ashore following the March 23, 2011 earthquake and tsunami in a pier at Onahama port in Iwaki, Fukushima Prefecture, northeastern Japan, Wednesday, March 23, 2011. (AP Photo/Yomiuri Shimbun, Satoshi Oga) JAPAN OUT, MANDATORY CREDIT Satoshi Oga/SUB https://www.beaumontenterprise.com/news/article/could-a-tsunami-similar-to-japan-s-happen-in-1279611.php Spoiler Endret 26. mai av backtoback
Kahuna Skrevet 3. juli Skrevet 3. juli Det ligger an til et rekordvarmt år globalt, i år igjen. Det er varmebølge i europa, uvanlig tidlig. Så har jeg merket meg at klimaarbeid handler helst om utslippsreduksjon og svært lite om andre former for aktiv klimamanipulering. Jeg forstår for såvidt hvorfor men hvor lenge vil motstanden mot aktiv klimamanipulering vare? Vil en lang og rekordvarm sommer i europa få EU til å bevilge penger til sånt? Har vi i det hele tatt mulighet til å manipulere klima på stor skala bare vi kaster nok penger på problemet? Og forresten, har jeg oppfattet det riktig når jeg tror at klimamanipulering er, om ikke undertrykt, så i det minste underprioritert forskning? 1
SeaLion Skrevet 5. juli Skrevet 5. juli Klimamanipulering har vært foreslått, men man har fryktet de langsiktige konsekvensene. Dessuten er det vel få av forslagene som er vurdert økonomisk, noen av de innebærer bruk av ganske dyr teknologi, f.eks romfart. Ett av de rimeligere har vært å male hustak hvite for å reflektere litt av sollyset ut til verdensrommet igjen. Et annet forslag har vært å spre et hvitt gjødningsstoff utover matjorda. Dette gir selvsagt kun effekt før plantene vokser opp. Det er sånn snødekke, isbreer og havis fungerer i dag, det reflekterer mye sollys ut til verdensrommet. Dessverre for klimaet minker arealet av disse snø- og isoverflatene. Et dyrere forslag er å skyte opp (romfart) reflekterende foliestrimler rundt hele jorda. Ulempen med dette forslaget er at det øker omfanget av romsøppel. En minivariant av en Dyson-kule kunne ha vært å bygge en solavskjermende ring i bane rundt jorda (avansert romfart). Dette vil gitt økt skygge til ekvatorområdet, men igjen: det er stor fare for at ringen ville blitt truffet av romsøppel, noe som ville gitt mer romsøppel. Romsøppel er allerede i dag et alvorlig problem i såkalt lav jordbane, der mange av dagens satelitter (bl.a Starlink) befinner seg. Det har også vært foreslått å manipulere været, f.eks ved å spraye sølvnitrat eller annet støv i atmosfæren for å danne skyer. Oversiden av skyene fungerer nemlig omtrent som snø- og isdekke, det gir økt refleksjon til verdensrommet. Dessverre har det vist seg at sånt støv ikke er nok for å danne skyer, luftfuktigheten må også være over en viss terskelverdi, som igjen er avhengig av temperatur og lufttrykk. Det er gjort forsøk med dette, men resultatet var at hvis luftfuktigheten var for lav, så ble det ikke dannet skyer selv ved tilførsel av støv, og var luftfuktigheten stor nok, så ble det uansett dannet skyer uten tilførsel av støv. Det er mulig at disse forsøkene kan ha gitt opphav til chemtrail-myten. Fôrtilsettingen Bovaer har det vært snakket mye om i det siste. Det gir en 25% reduksjon av metanutslippene når kyr raper (de slipper ut mye mer metan når de raper enn når de fiser). Denne fôrtilsettingen er godkjent av EU og brukes allerede i dag. Dette er et klimatiltak som fungerer, da metan har omtrent 25 ganger så stor klimaeffekt som CO₂. Oppsamling av CO₂ fra avgasser er nok noe som kommer mer og mer. Da Frankrikes president Macron nylig besøkte Norge ble det undertegnet en avtale for leveranser av CO₂ fra Frankrike til Norge, gass som deretter skal pumpes ned i tomme oljebrønner i Nordsjøen og lagres der. Dermed tas denne CO₂-en ut av kretsløpet. Det å erstatte fossile energikilder med fornybar energi er forresten også en klimamanipulasjon, da dette kan bremse oppvarmingstakten. 1
Kahuna Skrevet 6. juli Skrevet 6. juli SeaLion skrev (21 timer siden): Det å erstatte fossile energikilder med fornybar energi er forresten også en klimamanipulasjon, da dette kan bremse oppvarmingstakten. Akkurat der mener jeg du bommer, det er fossil energi som er klimamanipulasjon, erstatte fornybar energi er forsøk på å dempe klimamanipulasjon. For øvrig bra svar. 👍 SeaLion skrev (22 timer siden): Dessverre har det vist seg at sånt støv ikke er nok for å danne skyer, luftfuktigheten må også være over en viss terskelverdi, som igjen er avhengig av temperatur og lufttrykk. Det er gjort forsøk med dette, men resultatet var at hvis luftfuktigheten var for lav, så ble det ikke dannet skyer selv ved tilførsel av støv, og var luftfuktigheten stor nok, så ble det uansett dannet skyer uten tilførsel av støv. Vi må altså tilføre fuktighet i stor nok skala for å lage kunstige skyer. Har et prosjekt* på blokka, med en liten milliard kunne vi fått testet den. *mer en ide..
Simen1 Skrevet 29. juli Skrevet 29. juli Motorsager! Prinsippet er som kjent et kjede som roterer rundt et sverd og kjedet er typisk 11-13 mm bredt. Snittet i treverket blir altså ganske bredt. Hensikten med at det er bredt er selvsagt at ikke sverdet skal bøye seg og kile seg fast når man vrir saga eller treverket beveger på seg. En stor sikkerhetsutfordring med prinsippet er at kjedet kan ryke og slå tilbake som en pisk. Sikkerhetsutstyr er spesielt viktig og designet for å redusere denne faren. Snedig spørsmål: Hvorfor brukes ikke samme prinsipp som bajonettsager bare i større format? En bajonettsag med f.eks 13mm bredde (sandwich-konstruksjon av bladet) og en lengde på f.eks 30-60 cm ville vel gjort omtrent samme jobb bare uten den store sikkerhetsutfordringen med kjedebrudd? Hva overser jeg?
Mannen med ljåen Skrevet 29. juli Skrevet 29. juli (endret) Varme og smøring, kanskje? Bajonettsaga må kjøles ned etter få sekunders aktiv saging, for å hindre at bladet blir for varmt og mister herdingen. Tror ikke du vil klare å holde fast en bajonettsag på størrelse med ei motorsag, virkemåten er at bladet går frem og tilbake i stedet for å rotere. Det vil riste enormt, du mister taket. Og hvor blir det av all sagflisen? Motorsaga slenger alt bort ved hjelp av kjedet. Et blad på 60 CM knekker. Jeg bare antar. Det vil sikkert være noen som viser til en link om at produktet allerede finnes og fungerer utmerket, gjerne under spesifikke forhold, som i redningsutstyr for nødetatene eller isfiske. Jeg vet ikke. Endret 29. juli av Mannen med ljåen 1
Simen1 Skrevet mandag kl 14:38 Skrevet mandag kl 14:38 (endret) Takk @Mannen med ljåen. Jeg leste egentlig svaret når du svarte men tenkte bare jeg skulle takke nå som jeg har et nytt snedig spørsmål: Hvorfor bruker amerikanere så lavverdige sedler og mynter? Og stemmer det at de faktisk blir brukt? 1 cent (tilsvarer 10 øre) preges og brukes(?) fortsatt i 2025. Norge sluttet å prege 10 ører i 1991 (34 år siden). 5 cent (tilsvarer 50 øre) preges og brukes(?) fortsatt i 2025. Norge sluttet å prege 50 ører i 2012 (13 år siden). 10 cent (tilsvarer 1 kr) preges og brukes(?) fortsatt i 2025. Norge preger og bruker fortsatt 1-kroner. 25 cent (tilsvarer 2,5 kr) preges og brukes(?) fortsatt i 2025. Ingen tilsvarende i Norge. 50 cent (tilsvarer 5 kr) preges fortsatt i 2025, men er sjeldent i bruk. Norge preger og bruker fortsatt 5-kroner. 1 dollar seddel trykkes fortsatt og brukes i 2025. Norske 10 kr-sedler ble sist trykket i 1983 (42 år siden) og erstattet av en mynt. 2 dollar seddel finnes men brukes sjeldent. Norge har aldri hatt 20 kr seddel, men innførte mynten i 1994. 5-100 dollar seddel. Trykkes og brukes aktivt i USA. I Norge finnes tilsvarende sedler men de blir stadig mindre brukt. Så hvorfor fjerner de ikke 1, 5 og 25 cent? Og erstatter 1 og 2 dollar sedler med mynter? Også har de en drøss med eldgamle sedler og mynter som visstnok fortsatt er gyldige i bruk. Er det ikke lurt å avslutte gyldigheten? Til slutt, hvorfor ser sedlene så gammeldagse og lettkopierte ut? Klarer ikke amerikanske seddeltrykkeriene å modernisere seg? De ligger jo omtrent på nivå med ca 40 år gammel europeisk seddelkvalitet. Endret mandag kl 14:38 av Simen1
nebrewfoz Skrevet mandag kl 16:58 Skrevet mandag kl 16:58 2 hours ago, Simen1 said: Hvorfor bruker amerikanere så lavverdige sedler og mynter? Og stemmer det at de faktisk blir brukt? 1 cent (tilsvarer 10 øre) preges og brukes(?) fortsatt i 2025. Trump har vel bestemt at 1 cent-mynten ('penny') skal fases ut. (Hvem vet om han har myndighet til det, eller om han vil bli stoppet av en eller annen domstol). De 'eneste' som er mot utfasingen er de som produserer metallskivene som myntene lages av. Til tross for all høyteknologien ligger USA langt etter på mange områder. Betaling med sjekk er f.eks. fortsatt mye i bruk, og det er vel fortsatt delstater der ansatte på bensinstasjonen må fylle bensin på din bil. 1
backtoback Skrevet onsdag kl 13:04 Skrevet onsdag kl 13:04 Lurer på om norsk politi blir å anskaffe seg "car grappler"? Hva skal den i så fall hete på norsk - noen forslag?
Simen1 Skrevet onsdag kl 14:33 Skrevet onsdag kl 14:33 (endret) 1:07 "High speed persuit is one of the most dangerous things a police officer can do" Norsk politi driver ikke med denslags lengre. De har stående ordre om å la villstyringer slippe unna. Erfaring viser at biljakt er livsfarlig for både den som stikker av, politiet, andre trafikkanter og myke trafikkanter. Jakt jager opp hastigheten og skaper unødvendig risiko. Mange tragiske utfall har endret politiets rutiner. Det som skjer nå for tida er at de enten lager en veisperring lengre fram eller observerer hvor de blir av med drone eller helikopter. Amerikanere er helt klart et annet folkeslag. Folk sitter og følger live-sendinger fra helikoptere på tv og bruker det nærmest som underholdning. Selv om det er stor risiko for at folk dør på direktesendt tv. Biljakter ligger mer i deres natur. De har nok også langt flere biljakter enn Norge, også justert for folketall. USA er et helt annet land når det kommer til bilkultur og utforming av veier. Ting som har direkte konsekvens for risiko og dødsfall i trafikken. Norge har ca 16 dødsfall per million innbygger per år. USA har ca 116. Endret onsdag kl 15:20 av Simen1 1
backtoback Skrevet onsdag kl 15:18 Skrevet onsdag kl 15:18 Simen1 skrev (39 minutter siden): Norsk politi driver ikke med denslags lengre. De har stående ordre om å la villstyringer slippe unna. Det kan hende politiet har sluttet med det nå, men så sent som 11. august 2023 skjedde følgende: Omkom etter politijakt på motorveien - flere patruljer involvert En 15-åring omkom, sjåføren er kritisk skadet: Politijakten på motorveien inn mot Oslo skal ha foregått i hastigheter opp mot 200 kilometer i timen. https://www.vg.no/nyheter/i/Mok9Gr/omkom-etter-politijakt-paa-motorveien-flere-patruljer-involvert Spesialenheten henlegger etterforskning av E18-dødsfall https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/spesialenheten-henlegger-etterforskning-av-e18-dodsfall-1.17106444
hightow Skrevet 8 timer siden Skrevet 8 timer siden (endret) Noen som kjenner igjen denne damen, karikert på en se og hør kortstokk ? Endret 8 timer siden av hightow
Simen1 Skrevet 8 timer siden Skrevet 8 timer siden (endret) Sånn ca hvilket årstall er kortstokken fra? Edit: Det er noe 80-talls stil over karikaturtegninger generelt og kortet ser godt brukt ut. Kan det være Torild Sivertsen i Tomboy fra Askøy? Kanskje bommert pga øyefarge og manglende sideskill, men jeg har ikke noe bedre forslag. Endret 8 timer siden av Simen1
hightow Skrevet 7 timer siden Skrevet 7 timer siden (endret) Tipper rundt 2000. Andre som er med er John Carew, Tor Milde, Unni Lindell, Trude Mostue, Tommy Sharif . Jeg tror ikke det er Torhild Sivertsen ettersom håret er for langt Endret 7 timer siden av hightow 1
hightow Skrevet 6 timer siden Skrevet 6 timer siden Godt forslag. Det som ikke samsvarer med Kristen Halvorsen er hva hun har på seg. De andre karikaturene har klær som passer til hva personen driver med. Ettersom denne damen er litt tynnkledd antar jeg hun er skuespiller, artist, tv-persolighet el.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå