Jus-tråden på høyt nivå.

[Christian86]

Jeg tenkte denne tråden passet for spørsmålet mitt - kan noen forklare begrepet underslag rent teoretisk, men også i relasjon til to gitte hendelser:

 

1. Jeg låner bort mobilen til en person på gata for at han skal ta en telefonsamtale, istedenfor løper han av gårde med den - underslag?

 

2. Jeg låner den til en kamerat for en periode, 1 uke, 2uker etc - han leverer aldri tilbake - underslag?

[Antatra]

Tar ikke opp alle problemstillinger rundt underslag, men om det er noe spesielt du lurer på så kan du spesifisere.

 

Det er 4 betingelser for straff, men jeg nevner kun 2 av disse her; handlingen må rammes av straffebudet (de objektive vilkår må være oppfylt) og det må være handlet forsettlig, jfr. strl § 40. Forsette må omfatte hele det objektive gjerningsinnholdet; tilegnelsen, eierforholdet og besittelsesforholdet.

 

Underslag krever i tillegg subjektivt overskudd, jfr strl § 255 "hensikt" Du må altså ha uberettiget vinnings hensikt. Det vil si at vinningen må være målet for handlingen.

 

Uten å gå for langt inn i disse vil noe av problemet med underslag være at det grenser mot tyveri.

 

Så vidt jeg husker er det først og fremst besittelsesforholdet som er det sentrale for skillet mellom dem. Det går jo også frem av dine to eksempler. Det er en ganske god dom på dette uten at jeg finner referansen akkurat nå (Kuratordommen).

 

Intuitivt vil jeg si at nr. 1 er tyveri, mens nr. 2 er underslag, forutsatt at kravet om forsett og vinnings hensikt er oppfylt.

[krikkert]

Forskjellen på underslag og tyveri er som nevnt av Antatra hvorvidt gjerningsmannen er i lovlig besittelse av objektet.

 

I begge eksempelsituasjonene har gjerningsmannen kommet lovlig til gjenstanden (du har frivillig lånt den bort). Spørsmålet er om det må oppstilles en minste terskel før man kan si at noen er i lovlig besittelse av gjenstanden.

 

For min del har jeg ikke klart å finne rettspraksis som peker den ene eller den andre veien, men jeg antar at ved sterk nærhet i tid mellom besittelseservervet og tilegnelsen og der besittelseservervet skjer med rettsstridig hensikt er det mer nærliggende å karakterisere forholdet som tyveri enn underslag.

[Ståle Nordlie]

Jeg ser ikke noe grunnlag for å kalle det første eksempelet tyveri, selv om det skjer kort tid etter at personen velger å gi fra seg telefonen.

 

Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) virker relevant. "Departementet mener at underslag fortsatt bør reguleres i en særskilt lovbestemmelse. Underslag kjennetegnes av at handlingen som oftest innebærer et tillitsbrudd, noe som fortsatt bør synliggjøres i gjerningsbeskrivelsen." (I forbindelse med et forslag om å slå sammen paragrafene for underslag og tyveri.)

 

I eksempelet foreligger det et tillitsbrudd.

 

 

(Så vidt jeg kan se vil forøvrig en stjålet/underslått mobiltelefon ofte innebære "naskeri".)

[NgZ]

Jeg er uenig. Det er ikke naturlig å snakke om noen tillit sammenliknbart med de typiske underslagtilfellene der A går med på at den fremmede, fortvilte og telefonløse B får låne As telefon for en kort samtale, mens de begge er i samme rom/gate/torg. Om B da løper av gårde med telefonen, har det mer tilfelles med de rene tyverier, enn med underslagsforholdene som særpreges av at lovbryter har nytt en særlig fortrolighet fra fornærmede, slik at denne bevisst har stilt det underslåtte til lovbryters disposisjon og tiltrodd lovbryter formuesgodet.

 

Jeg vil tro domstolene ville ha trukket en nedre grense mot besittelse i disse tilfellene hvis det skulle komme på spissen. Klart, ordlyden i § 255 åpner for at det er snakk om underslag, men tvinger ikke retten til å velge denne i stedet for § 257.

 

Nå vet ikke jeg hvor grensen for naskeri/tvyreri går, det husker jeg faktisk ikke, men et kjapt google-søk sier at flere politidistrikt setter grensen ved 3 000kr. En ikke ubetydelig andel av telefonene i norske lommer er nok over den grensen.

 

red: 3000, ikke 300.

Endret 10. februar 2013 av NgZ

[Herr Brun]

Det er også slik at verdien på det stjålne er et moment i vurderingen av hvorvidt straffskylden er liten. Når man stjeler en mobiltelefon på offentlig plass (enten ved å lirke den ut av lommen eller ved å løpe sin vei med den etter å ha lurt eieren) er knapt straffskylden særlig liten, selv om mobiltelefonen er billig.

[Ståle Nordlie]

Nå vet ikke jeg hvor grensen for naskeri/tvyreri går, det husker jeg faktisk ikke, men et kjapt google-søk sier at flere politidistrikt setter grensen ved 300kr. En ikke ubetydelig andel av telefonene i norske lommer er nok over den grensen.

 

Har mistanke om at du har oversett en null der. I følge https://www.advokato...?documentid=249 : "Ved Oslo politikammer anses f.eks. verdier opptil kr. 3000 som ubetydelige."

 

 

(Legger man til grunn nyverdi eller bruktverdi i slike saker?)

[Christian86]

tja, takk for tilbakemeldingene. Jeg ble ikke uten videre klokere, men får nesten en følelse av at oppstilte eksempler ville vært vurdert som tyveri og underslag.

[master air]

Etter litt rask googling virker det som om det ikke er noe forskjell på på studentutgaven og den vanlige utgaven av Norges Lover. Er det noen her som kan bekrefte det? Har fått en vanlig utgave og er usikker om jeg burde kjøpe en studentutgave før eksamen.

[Herr Brun]

Etter litt rask googling virker det som om det ikke er noe forskjell på på studentutgaven og den vanlige utgaven av Norges Lover. Er det noen her som kan bekrefte det? Har fått en vanlig utgave og er usikker om jeg burde kjøpe en studentutgave før eksamen.

Så vidt jeg vet er det bare prisen som er forskjellen. Man må være student for å kjøpe studentutgaven, og den er subsidiert.

 

(Men ikke ta det for god fisk, jeg er ikke sikker)

[master air]

Det er det jeg tror også, men tror jeg tar turen innom studieansvarlig i morgen uansett og spør. Må høre om den er godkjent for bruk under eksamen da det er mange signaturer på første side.

[Antatra]

Eneste forskjellen er som nevnt at den er billigere og at den er merket "studentutgave"

[frevild]

Jeg ser ikke noe grunnlag for å kalle det første eksempelet tyveri, selv om det skjer kort tid etter at personen velger å gi fra seg telefonen.

 

Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) virker relevant. "Departementet mener at underslag fortsatt bør reguleres i en særskilt lovbestemmelse. Underslag kjennetegnes av at handlingen som oftest innebærer et tillitsbrudd, noe som fortsatt bør synliggjøres i gjerningsbeskrivelsen." (I forbindelse med et forslag om å slå sammen paragrafene for underslag og tyveri.)

 

I eksempelet foreligger det et tillitsbrudd.

 

 

(Så vidt jeg kan se vil forøvrig en stjålet/underslått mobiltelefon ofte innebære "naskeri".)

 

Spørsmålet er egentlig kun et spørsmål om hvilken etikett man skal sette på det. Det er like straffbart hva enten man kaller det underslag eller tyveri, og jeg ser ikke hvordan utmålingen skulle bli forskjellig.

 

Men når det gjelder hva man nå skal kalle det, er jeg ganske enig med deg. Forskjellen mellom tyveri og underslag er kort sagt at tyveriet innebærer at tyven tar tingen i vinnings hensikt, mens den som underslår, tilegner seg en annens ting som han allerede besitter.

 

Hvis fyren som foregir å trenge telefonen allerede i utgangspunktet har som forsett å stikke av med den, er jeg ikke fremmed for å rubrisere forholdet som tyveri: Han skaffer seg besittelsen i vinnings hensikt ved å lure telefonen fra eieren. Samtidig er det meget mulig at en domstol ville legge avgjørende vekt på at "tyven" faktisk ikke har tatt besittelsen egenhendig - og konkludere med at det derfor ikke er tale om et tyveri.

 

Dersom han derimot først kommer på tanken om å stikke av med telefonen underveis i samtalen, minner det i alle fall om et underslag. At det går kort tid fra han får besittelsen til han stikker av med telefonen, kan vanskelig i seg selv innebære at forholdet blir et tyveri. Det er vanskelig å finne en rettslig forankring for at besittelsens varighet skal være avgjørende. Forholdet passer rett og slett bedre overens med underslagsbestemmelsen enn med tyveribestemmelsen.

[AnonymDiskusjon]

Da jeg nettopp har kjøpt bolig (og sitter med stort lån) med hybel i en svært attraktiv studentby vurderer jeg å legge ut hybelen til leie for høystbydende leiesum, men vil bare forsikre meg om at det faktisk er lovlig?

Anonymous poster hash: 164cc...82b

[AnonymDiskusjon]

Vet du?

 

 

Anonymous poster hash: 164cc...82b

[Herr Brun]

Da jeg nettopp har kjøpt bolig (og sitter med stort lån) med hybel i en svært attraktiv studentby vurderer jeg å legge ut hybelen til leie for høystbydende leiesum, men vil bare forsikre meg om at det faktisk er lovlig?

Anonymous poster hash: 164cc...82b

Står det noe om det i leieavtalen?

[AnonymDiskusjon]

Står det noe om det i leieavtalen?

Leieavtalen? Har ikke laget noe leieavtale enda.

 

Altså jeg eier et hus og skal leie ut hybelen i huset mitt. Har jeg lov til å legge ut en annonse hvor jeg skriver at de som byr mest i månedsleie får leie den til den prisen de har bydd?

 

Anonymous poster hash: 164cc...82b

[Herr Brun]

Å, beklager. Jeg klarte på mystisk vis å lese at du hadde kjøpt hus, men i tillegg hadde en hybel i en studentby (som i - studentsamskipnaden sine hybelbyer) som du ønsket å framleie.

 

Å annonsere med "gi bud" er selvfølgelig tillatt også med leiebolig. Men jeg ville gjort det klart at ikke høyeste bud er bindende, men at annonsen er en oppfordring til å gi bud. Du kan selvfølgelig også binde deg til høystbydende, men det er ikke særlig lurt. Jeg vil anbefale deg å gjøre en ganske grundig jobb med å sile leietakere, både betalingsevne (og -vilje) og personlige egenskaper kan være viktig, spesielt når det er en del av din egen bolig du leier ut.

[krikkert]

Det er verdt å påpeke at dette kan slå tilbake på deg med tanke på bestemmelsen i husleieloven pgf 4-1, urimelig leie kan ikke avtales, og at hvis leien blir høy kan leietaker kreve den nedjustert etter reglene om justering til gjengs leie i pgf 4-3 (vil dog antagelig bare være praktisk i lengre leieforhold).

 

En budgivningsløsning åpner også for konflikter i etterkant, for eksempel om hva leietaker visste om før vedkommende avga bud. Dette har av natur et større konfliktpotensiale enn å fastsette en spesifikk leie. I sistnevnte tilfelle har leietaker et utgangspunkt for hva du selv mener boligen er verdt (og kan innrette sine forventninger etter dette).

[AnonymDiskusjon]

Det er verdt å påpeke at dette kan slå tilbake på deg med tanke på bestemmelsen i husleieloven pgf 4-1, urimelig leie kan ikke avtales, og at hvis leien blir høy kan leietaker kreve den nedjustert etter reglene om justering til gjengs leie i pgf 4-3 (vil dog antagelig bare være praktisk i lengre leieforhold).

 

En budgivningsløsning åpner også for konflikter i etterkant, for eksempel om hva leietaker visste om før vedkommende avga bud. Dette har av natur et større konfliktpotensiale enn å fastsette en spesifikk leie. I sistnevnte tilfelle har leietaker et utgangspunkt for hva du selv mener boligen er verdt (og kan innrette sine forventninger etter dette).

Jeg har jo ikke tenkt til å nekte noen som ombestemmer seg før leieperioden har begynt og trekke seg så siste avsnitts bekymring tror jeg at jeg skal styre fint klar av, men hvordan sikrer jeg meg mot det du nevner i første avsnitt? Er det feks mulig å kun avtale leieperiode for 6 måneder av gangen, slik at om noen skulle benytte seg av den paragrafen og få leia nedsatt, så blir jeg uansett kvitt dem ved å ikke fornye kontrakten?

 

 

Anonymous poster hash: 164cc...82b