Jus-tråden på høyt nivå.

[Dentastix]

Tanker off the top of my head: Ingen fasit, men basert på det jeg husker fra denne delen av kontraktsretten.

 

Det er ikke slik at "krav på å få inngå avtale" kan likestilles med at "bindende avtale er kommet i stand", for når bindende avtale faktisk er kommet i stand så er du ferdig med prekontraktuelt ansvar og over i ansvar i kontrakt. De tre spørsmålene dine gir dermed ikke så mye mening, fordi de bygger på en feil forutsetning.

 

Brudd på lojalitetsplikten eller andre normer i prekontraktuell fase kan gi grunnlag for en berettiget forventning om å få inngå en avtale, men uten at det er gitt forventninger om at den konkrete avtalen faktisk er inngått. Altså, du får en berettiget forventning om at hvis du fortsetter å forhandle lojalt så vil den andre parten også gjøre det, og resultatet blir en balansert avtale. Du har derimot ikke fått en berettiget forventning om at en gitt avtale med gitte vilkår er inngått. Hvis motparten kan klandres for å ha gitt deg disse forventningene, eller for opptredenen etter at disse forventningene er oppstått, eller en kombinasjon, så kan det være aktuelt med erstatningsansvar for innrettelseskostnadene dine/negativ kontraktsinteresse.

 

Altså: Det går et skille mellom "bindende avtale er inngått" og "A hadde krav på å få inngå en avtale".

Utmerket, tusen takk for raskt og godt svar, Herr Brun! Har jeg da forstått det riktig at det (sannsynligvis) ikke er noen sanksjonsmuligheter for brudd på lojalitetsplikten i den prekontraktuelle fasen, herunder når en befinner seg der at den ene part har fått en berettiget forventning om å få inngå en avtale, men ikke at den aktuelle avtalen er inngått?

Endret 14. februar 2016 av Dentastix

[Herr Brun]

Nei, da har du misforstått. Jeg sier jo nettopp det motsatte, det jeg beskriver er "prekontraktuell fase", og da er det adgang til å få erstattet negativ kontraktsinteresse.

[Dentastix]

Nei, da har du misforstått. Jeg sier jo nettopp det motsatte, det jeg beskriver er "prekontraktuell fase", og da er det adgang til å få erstattet negativ kontraktsinteresse.

Ah, beklager, da klarte jeg å lese det du skrev feil. Hvis du ikke har noe imot å forklare ytterligere: Akkurat nå skiller jeg mellom følgende når en part anser seg ubundet (og handler deretter), med disse konsekvenser:

 

1) Ingen berettiget forventning om å få inngå avtale => ikke tale om lojalitetsplikt (=> ingen erstatning).

 

2) Kun berettiget forventning om å få inngå avtale (men ikke den aktuelle avtalen) => prekontraktuell lojalitetsplikt => ENKI (gitt at visse vilkår er oppfylt).

 

3) Berettiget forventning om å få inngå den aktuelle avtalen => ikke lenger "prekontraktuell" fase, i og med at bindende avtale er inngått => eventuell EPKI (gitt at visse vilkår er oppfylt).

 

Hvordan skal man da forstå førstvoterendes uttalelse i "Garasjeanleggsprosjekt": "For erstatningsrettslig vern i prekontraktuell fase må man ha krav på å få inngå avtale." Hvordan kan man da befinne seg i "prekontraktuell fase" om man ikke skulle ha krav på å få inngå avtale?

Endret 14. februar 2016 av Dentastix

[Herr Brun]

Nei, lojalitetsplikt har man allerede på det stadie man velger å innlede forhandlinger, uansett om man hvilke forventninger man har gitt motparten. Men sanksjonsmulighetene varierer. Man er i "prekontraktuell fase" med en gang man forhandler om en avtale, men hvilke plikter man har overfor motparten varierer.

[Dentastix]

Nei, lojalitetsplikt har man allerede på det stadie man velger å innlede forhandlinger, uansett om man hvilke forventninger man har gitt motparten. Men sanksjonsmulighetene varierer. Man er i "prekontraktuell fase" med en gang man forhandler om en avtale, men hvilke plikter man har overfor motparten varierer.

Da forstår jeg -- det var veldig oppklarende! Tusen takk for at du tok deg tid!

[Herr Brun]

Igjen må jeg få påpeke at dette er noe gammel kunnskap, og min tolkning av de aktuelle sitatene. Det er to år siden jeg studerte obligasjonsrett "på fulltid" og fire år siden jus111. Ta derfor ikke alt jeg skriver som god fisk, men bruk det som et innspill til egne studier, for å se om kildene gir mening ut fra det perspektivet. Om du synes temaet er veldig spennende, kan du jo bla litt i Lasse Simonsens "prekontraktuelt ansvar" (hans doktorgrad utgitt i bokform, finnes nok på biblioteket), men om det ikke er tid til det bør du i alle fall høre med kurslederen din eller kollokvieveileder.

[Dentastix]

Igjen må jeg få påpeke at dette er noe gammel kunnskap, og min tolkning av de aktuelle sitatene. Det er to år siden jeg studerte obligasjonsrett "på fulltid" og fire år siden jus111. Ta derfor ikke alt jeg skriver som god fisk, men bruk det som et innspill til egne studier, for å se om kildene gir mening ut fra det perspektivet. Om du synes temaet er veldig spennende, kan du jo bla litt i Lasse Simonsens "prekontraktuelt ansvar" (hans doktorgrad utgitt i bokform, finnes nok på biblioteket), men om det ikke er tid til det bør du i alle fall høre med kurslederen din eller kollokvieveileder.

Takk, det skal jeg ta til etteretning! Har dessverre ikke mulighet til å dra på kurs/kollokvier på grunn av sykdom, hvilket er årsaken til at jeg spør her.

[KVTL]

Bare ha i bakhode tat det kan være en glidende overgang i kontraktsforhandlinger, dvs. man kan komme frem til at det har blitt inngått en bindende avtale etter en konkret vurdering basert på de (ulovfestede) vilkår som er utformet i avtaleretten for når en avtale har kommet i stand. I næringsforhold er det derfor vanlig med en intensjonsavtale for å nedfelle en del kjøreregler mellom partene.

 

Som Herr Brun skriver har man lojalitetsplit i kontraktsforholdet også i prekontraktuell fase.

[Dentastix]

Bare ha i bakhode tat det kan være en glidende overgang i kontraktsforhandlinger, dvs. man kan komme frem til at det har blitt inngått en bindende avtale etter en konkret vurdering basert på de (ulovfestede) vilkår som er utformet i avtaleretten for når en avtale har kommet i stand. I næringsforhold er det derfor vanlig med en intensjonsavtale for å nedfelle en del kjøreregler mellom partene.

 

Som Herr Brun skriver har man lojalitetsplit i kontraktsforholdet også i prekontraktuell fase.

Takk, KVTL! Hyggelig at det er mulig å få så god hjelp her.

[Star Fox]

Kan en kreditor som har pant i en skyldners ideelle halvpart av en bolig kreve sameiet mellom skyldneren og sameieren oppløst?   Tenker at det ikke er spesielt gunstig å tvangsselge en ideell halvpart av en bolig for å drive inn penger... og om kreditor da evt. har en sikkerhetsventil for å få hele boligen ut på tvangssalg? 

Endret 28. februar 2016 av Star Fox

[Herr Brun]

Så vidt jeg vet tvangsselger man andelen, så kan banken kjøpe på tvangssalg, og så oppløse, kjøpe den andre delen på tvangssalg og så selge hele. Ikke en kjekk prosess, så det løses nok oftest i minnelighet.

[Star Fox]

Var det jeg tenkte. Når den ideelle andelen tvangsselges, er da det lavest akseptable budet det som dekker delpantet i andelen og andelseierens andel av helpantet?

 

 

Edit: Nei, vent. Helpantet blir vel stående uansett. Andelen blir vel bare solgt med heftelse?

Så kommer spørsmålet om helpant opp når sameiet oppløses, der helpant har prioritet før delpant? 

 

*forvirret*

Endret 28. februar 2016 av Star Fox

[Herr Brun]

Bud blir kun stadfestet om de dekker alle foranstående pengeheftelser, og gir minst en krone i dekning til den som begjærer. Hva mener du med helpant og delpant her?

[Star Fox]

A og B kjøper hus X med 100 i pant. (Helpant)

 

 

A pantsetter deretter sin andel med 70. (Delpant) 

 

Eller har jeg misforstått? :') 

[krikkert]

Kan en kreditor som har pant i en skyldners ideelle halvpart av en bolig kreve sameiet mellom skyldneren og sameieren oppløst?   Tenker at det ikke er spesielt gunstig å tvangsselge en ideell halvpart av en bolig for å drive inn penger... og om kreditor da evt. har en sikkerhetsventil for å få hele boligen ut på tvangssalg? 

 

Dette er et tilfelle som kan skje ved utleggspant. En panterett - herunder utleggspant - gir ikke rett til å utøve eierbeføyelser over pantet. Følgelig kan panthaver heller ikke kreve sameiet oppløst i kraft av å være panthaver. Da må han først tiltre pantet (i praksis: kreve pantet tvangssolgt og kjøpe det selv). Se tvangsfullbyrdelsesloven § 11-18 første ledd, som sier dette eksplisitt.

 

Når en ideell andel selges må alle bedre prioriterte heftelser dekkes. Hvis eiendommen er pantsatt med helpant 100 og et senere delpant 70 vil ved realisasjon av As part helpantet - her det eldre pantet - ha krav på full dekning, jf. RG 1984 s. 76 (Eidsivating) og RG 2009 s. 1345 (Borgarting). I sistnevnte dom fastslår Borgarting lagmannsrett at det er prioritetsrekkefølgen - alder - som gjelder, uansett hel- eller delpant.

[Ståle Nordlie]

Hva er en passende betegnelse for rettsområdet som omhandler opphavsrett? "Opphavsrett" er navnet på rettigheten den som skaper et åndsverk får etter åndsverkloven. "Opphavsrettrett" er kanskje teknisk sett mer korrekt, på linje med "pantentrett". Men det høres merkelig ut.  "Åndsrett" er for bredt.

 

Forslag?

[Herr Brun]

Immaterialrett eller åndsrett er vel det vanlige.

[Ståle Nordlie]

Ja, men det dekker et stort område, inkludert patentrett og varemerkerett. Man skullle tro det var et passende ord også for opphavsrett-rett. (Som ikke er "opphavsrett-rett" .)

[Star Fox]

Opphavsmannsrett?  For øvrig heter rettsområdet iflg. Lovdata opphavsrett. :') 

Endret 9. mars 2016 av Star Fox

[Star Fox]

H overdrar en eiendom til A.

Overdragelsen er gjort ved et ugyldig dokument (ugyldig som følge av avtaleloven § 33), jf. § 27 i tingl.

At dokumentet var ugyldig var A klar over – her foreligger altså ond tro.

Overdragelsen tinglyses.

H dør.

A går konkurs. 

Konkursbo-A tar beslag i eiendommen.

Arvingene til H krever eiendommen tilbake som følge av det ugyldige dokumentet.

---------

Kan arvingene egentlig kreve eiendommen tilbake?

Prinsippet i dekningsloven § 2–2 er jo at det bare kan tas beslag i det skyldneren faktisk eier.

Derfor faller f.eks. pro forma-eierskap utenom og kan ikke tas beslag i. Jeg er litt fristet til å tenke i lik retning når det kommer til om konkursboet kan ta beslag i eiendommen eller ikke, da jeg er usikker på om A rent faktisk er eier da overdragelsen er basert på et ugyldig dokument.

 

Det er anført av bostyrer (som anerkjenner at overdragelsen er ugyldig) at siden det er åpnet konkurs, og siden A står som hjemmelshaver til eiendommen, så kan konkursboet ta beslag i dette. Jeg sliter litt med å komme meg videre etter dette punktet. Mtp. notoriteten til grunnboka samt begrunnelsen for regelen i tingl. § 27 (avtaleerververens som har ervervet sin rett i god tro).

 

Slik jeg ser det har ikke arvingene anledning til å ekstingvere konkursboets rett, men de har vel muligens rett til å vindisere eiendommen tilbake som følge av den ugyldige avtalen mellom H og A?