Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Jus-tråden på høyt nivå.


Anbefalte innlegg

Spørsmålet som er aktuelt er om Peder har hevdet eiendomsrett til det omstridte området, jfr. hevdsloven §2 med følgende vilkår.

 

Trenger nok mer informasjon for å vurdere om vilkårene er oppfylt.

 

Det som er mest aktuelt er nok vilkåret "som sin eiegen" Har Peder Ås brukt det omstridte området? Eller har denne hekken markert det originale og riktige grenseområdet?

 

 

 

Når til og med selger bekrefter at prisen er angitt riktig ville jeg beskrevet det som en handel i god tro. Du viser også aktsomhet ved å spørre om prisen er riktig osv.

 

Kan si meg enig i dette. De er profesjonelle, du har mindre peiling. Du helgarderer deg ved å spørre om prisen som er oppgitt er riktig. De bekrefter. Hva mer skulle du gjøre i et slikt tilfelle?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Spørsmålet som er aktuelt er om Peder har hevdet eiendomsrett til det omstridte området, jfr. hevdsloven §2 med følgende vilkår.

 

Trenger nok mer informasjon for å vurdere om vilkårene er oppfylt.

 

Det som er mest aktuelt er nok vilkåret "som sin eiegen" Har Peder Ås brukt det omstridte området? Eller har denne hekken markert det originale og riktige grenseområdet?

 

Peder Ås har brukt det omstridte området, mer eller mindre, i nesten 40 år. Vil det si at han har hevd på området?

Hekken skal i utgangspunktet markere den riktige grensa. Rester etter det gamle gjerdet kan også ses under hekken pluss at det står en grensepåle rett ved siden av hekken. Men dokumentet fra 1904 er med og skaper problemer; vil dette dokumentet (vedr. at de to tomtene skal være like store) fortsatt kunne regnes som gjeldende eller vil Peder Ås ha hevd på det omstridte området? Lars Holms tomt er mindre enn Peders tomt, det er sikkert, men det kan være ulike årsaker til det, f.eks. veibredden på andre siden av Holms tomt eller rett og slett unøyaktighet ved tomtedelingen i 1904. Lars Holm fastholder at dokumentet er gjeldende, uansett.

Lenke til kommentar

Spørsmålet som er aktuelt er om Peder har hevdet eiendomsrett til det omstridte området, jfr. hevdsloven §2 med følgende vilkår.

 

Trenger nok mer informasjon for å vurdere om vilkårene er oppfylt.

 

Det som er mest aktuelt er nok vilkåret "som sin eiegen" Har Peder Ås brukt det omstridte området? Eller har denne hekken markert det originale og riktige grenseområdet?

 

 

 

Når til og med selger bekrefter at prisen er angitt riktig ville jeg beskrevet det som en handel i god tro. Du viser også aktsomhet ved å spørre om prisen er riktig osv.

 

Kan si meg enig i dette. De er profesjonelle, du har mindre peiling. Du helgarderer deg ved å spørre om prisen som er oppgitt er riktig. De bekrefter. Hva mer skulle du gjøre i et slikt tilfelle?

 

Det samme mener jeg, hvordan skal jeg har mer greie på det enn en selger som har solgt disse bilene i 10-20år?

 

Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal gå fremover nå. Jeg fikk en bekreftelse på mail(fra bruktbilajefen, ikke fra selgeren som solgte til meg) at de hadde annullert kjøpskontrakten pga. den var underpriset og at jeg burde skjønt det. Jeg svarte i en mail hvor jeg forklarte alt fra min side hvordan handelen hadde foregått. Etter det har jeg ikke hørt noe mer. Så jeg tenkte å ringe bruktbilsjefen i morgen å høre om han fortsatt mener at det er min skyld.

 

Hvordan burde jeg gå frem om han sier at vi ikke har noe kontrakt lenger og skal selge bilen på nytt?

Lenke til kommentar

Da sier du at du dessverre ser deg nødt til å kontakte advokat, at de sjekket om prisen var korrekt mens du ar i butikken, og at det situasjonen tatt i betraktning ikke var noe du "burde skjønt". Videre sier du at med mindre han selger den med vesentlig tap om han selger den til deg til avtalt pris, kommer det til åsnø i helvete før et forliksråd eller en domstol kommer til å gi en profesjonell part medhold i en slik tvist med en stakkars vanlig forbruker - og det vet advokaten hans også, om han spør en gang til. Nevn selvfølgelig at han naturlugvis ikke kan annulere kontrakten ensidig, og at du anser kontrakten for å fortsatt være bindende.

 

Om det faktisk ER så enkelt er en annen sak, du syntes jo tross alt prisen var lav.. Kjenner ikke til rettspraksis i detalj for denne type transaksjoner, men i og med at d var i god tro, og han er profesjonell mens du er forbruker, er det skoleeksempelet på en sak der kontrakten ikke blir ugyldig selv om selger har gjort en feil. Det skal som hovedrgel kanskje mye til.

 

Hvis du vil være litt ond, kan du jo varsle FInn (om annonsen ligger der) om at du har bindende kontrakt om kjøp av bilen, og be dem fjerne annonsen.

 

Ang eiendomdiskusjonen: Dette er ikke en diskusjon om hevd, det er en diskusjon om avtalerett. Med gjerde, hekk, og grensepinne, kan naboen ta seg en bolle. Hevd er bare et "og SELV dersom du HADDE hatt rett... argument" for å strø litt salt i såret eller inkassere ekstrapoeng på eksamen.

Lenke til kommentar

Det samme mener jeg, hvordan skal jeg har mer greie på det enn en selger som har solgt disse bilene i 10-20år?

 

Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal gå fremover nå. Jeg fikk en bekreftelse på mail(fra bruktbilajefen, ikke fra selgeren som solgte til meg) at de hadde annullert kjøpskontrakten pga. den var underpriset og at jeg burde skjønt det. Jeg svarte i en mail hvor jeg forklarte alt fra min side hvordan handelen hadde foregått. Etter det har jeg ikke hørt noe mer. Så jeg tenkte å ringe bruktbilsjefen i morgen å høre om han fortsatt mener at det er min skyld.

 

Hvordan burde jeg gå frem om han sier at vi ikke har noe kontrakt lenger og skal selge bilen på nytt?

 

Fordel om du kunne fått bekreftet med selgeren av bilen at du spurte om prisen var riktig, og at han bekreftet dette. Enda bedre om du får det skriftlig, av bevismessige hensyn.

 

Ellers kan vel forliksrådet/forbrukerombudet hjelpe deg her. Det koster med advokat.

 

Ang eiendomdiskusjonen: Dette er ikke en diskusjon om hevd, det er en diskusjon om avtalerett. Med gjerde, hekk, og grensepinne, kan naboen ta seg en bolle. Hevd er bare et "og SELV dersom du HADDE hatt rett... argument" for å strø litt salt i såret eller inkassere ekstrapoeng på eksamen.

 

Men her sier avtalen en ting, mens den påståtte hevdede rett sier noe annet. Da vil vel nødvendigvis, hvis vilkårene for det er oppfylt, Peder i dette tilfellet ha hevdet eiendomsrett over området som tidligere var naboens, og ikke hans. Dette irrelevant av hva avtalen tidligere sa.

 

I saken er spørsmålet om Peder var i aktsom god tro, og om han brukte det omstridte området som "sin eigen". Hvis denne hekken merket det originale området, i tillegg til grensepinnen, vil jeg nok si at Peder ikke var i aktsom god tro, og kan således ikke hevde.

Lenke til kommentar

Nei, avtalen sier jo ikke nmoe annet - både hekken og merkepinnen viser jo helt klart at Peder har rett. Det er veldig usannsynlig at merkepinnen og gjerdet har flyttet på seg, så spørsmålet blir om vegen har spist av naboens eiendom, eller om de delte den feil utgangspunktet. I sistnevnte tilfelle er det vel uansett egne regler for matrikler og i hvilken grad oppføringer i eiendomsregisteret vinner rett på egen hånd. For all del, hevdn er kjekk å ha i bakhånd.

 

Men fremgangsåtn er her å både hevde at avtalen gir dere rett, og at dere uansett har fått området gjennom hevd. Ikke "gi" ham avtalen.

Lenke til kommentar

Har et spørsmål til dere som kan jus!

 

Jeg kjøpte en bil her om dagen av en av Norges største bilforhandlere(stor kjede). Bilen ble lagt ut på finn.no kvelden før og jeg tok kontakt med butikken neste dag. Vi ble enige om at jeg kunne ta den på en prøvetur og fant ut at jeg ville ha bilen.

 

Selger hadde gjort klar kjøpekontrakt og diverse informasjon om forsikringer når jeg kom tilbake. Både selger og jeg skrev under på kjøpskontrakten.

 

2 dager senere får jeg beskjed om at det har skjedd en feil, bilen er underpriset av firmaet og dem mener at jeg burde vist om dette da jeg kjøpte bilen. De sier da de vil kansellere kjøpskontrakten(som jeg har liggende hjemme) og selge den ut til en høyere pris. Dette hadde firmaets advokater sagt var greit, ifølge selgeren/bruktbilsalg sjefen.

 

Mitt spørsmål er da, kan dem det? Det var ikke jeg som satt prisen, ikke har jeg stor peiling på bil heller. Burde ikke dette vært noe selger skulle oppdaget før han skrev under på kjøpskontrakten?

 

Bilen ble lagt ut for 250.000kr men skulle ifølge dem være lagt ut for 350.000kr, altså ca 100.000kr forskjell.

 

Jeg har sagt at det godtar jeg ikke og vil følge den kontrakten vi har.

Etter at jeg ikke kom noe lengre selv, satte jeg en advokat på saken. Han sendte dem et brev, 4 dager etterpå sa dem at de ville levere bilen til meg allikevel. Så nå kjører jeg V70 til en fin pris :)

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Et spørsmål vedrørende kjønnsdiskrimenering på et utested:

 

Jeg ble litt sjokkert her i helgen da jeg og min samboer skulle ut på byen. Samboeren min gikk først inn i lokalet, betalte for seg selv og meg. Jeg kom rett etter, men ble stoppet i legitimasjonskontrollen i døren. Vakten sa jeg ikke var gammel nok, og at jeg måtte snu og gå. Jeg hevdet at min samboer allerede var innenfor døren, så dette kunne ikke stemme. Da fikk jeg som svar at jenter kom inn så lenge de var over 20, mens for gutta gjalt en aldersgrense på 25 år. Jeg kvitterte med at dette neppe var lovlig, men vakten hevdet at det var utestedet selv som bestemte aldersgrensene.

 

Nå har ikke jeg noe bakgrunn i juss, men dette må da vel være et klart brudd på diskrimeneringsloven(§4)?

 

Da kan utestedet også stenge dørene for mennesker med annet livssyn eller etnisk bakgrun også da, hvis det er utestedet selv som bestemmer hvem som slipper inn eller ei.

 

Det må i så fall være siste ledd i loven som gir de grunnlag for dette

 

Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her.

 

Men jeg ser da ingen saklig god grunn til å ikke slippe inn 22-årige menn! Er det fordi vi bruker mindre penger i baren (vil jeg aldri tro), eller fordi vi bråker mer?

 

Kan noen hjelpe meg?

Lenke til kommentar

Er det noen som har praksis eller teori på hva som anses som "saklig grunn" når det gjelder å nekte overdragelse av en sameie del (leilighet)?

 

Jeg fant denne dommen, og det henvises til litt teori. Likevel ganske tynt.

 

Saken i seg selv er at selger angrer på salget, og vil komme seg unna. Selve avtalen er det også strid om er kommet i stand, og innholdet i denne.

 

En annen mulighet er da at styret i sameiet kan nekte overdragelse, med vilkår om "saklig grunn"

 

Kan det være tilstrekkelig at kjøper er vanskelig å ha med å gjøre? I den forstand at tvisten om avtalt kjøp i stor grad skyldes kjøper. Både i forhold til dekking av felleskostnader og når det gjelder selve avtaleinngåelsen, hvor kjøper hevder selger skal dekke megleromkostninger. Dette til tross for at det er kjøper som har vært i kontakt med megleren.

 

Utgangspunktet var at et eventuelt salg til kjøper var ok, mens det ikke var enighet om vilkårene rundt selve kjøpet. Derfor strid om avtalen. Etter noen måneder med advokater på hver side for å løse dette, vil ikke selger selge. Dette av frykt for videre uenighet, og idet kjøper fremstår som en "kranglefant", i mangel av et bedre ord.

Endret av Antatra
Lenke til kommentar
...

Nå har ikke jeg noe bakgrunn i juss, men dette må da vel være et klart brudd på diskrimeneringsloven(§4)?

 

Da kan utestedet også stenge dørene for mennesker med annet livssyn eller etnisk bakgrun også da, hvis det er utestedet selv som bestemmer hvem som slipper inn eller ei.

 

...

 

§ 4, første ledd i samme lov, lister opp hvilke tilfeller som rammes av loven.

Direkte og indirekte diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn er forbudt.

Alder er altså ikke et "ulovlig" diskrimineringsgrunnlag, mens f.eks. livssyn og etnisk bakgrunn som du nevner, er det. Dørvakten har dessverre rett.

Mitt tips, er å gå et annet sted :)

Lenke til kommentar

Er det noen som har praksis eller teori på hva som anses som "saklig grunn" når det gjelder å nekte overdragelse av en sameie del (leilighet)?

 

Jeg fant denne dommen, og det henvises til litt teori. Likevel ganske tynt.

 

Saken i seg selv er at selger angrer på salget, og vil komme seg unna. Selve avtalen er det også strid om er kommet i stand, og innholdet i denne.

 

En annen mulighet er da at styret i sameiet kan nekte overdragelse, med vilkår om "saklig grunn"

 

Kan det være tilstrekkelig at kjøper er vanskelig å ha med å gjøre? I den forstand at tvisten om avtalt kjøp i stor grad skyldes kjøper. Både i forhold til dekking av felleskostnader og når det gjelder selve avtaleinngåelsen, hvor kjøper hevder selger skal dekke megleromkostninger. Dette til tross for at det er kjøper som har vært i kontakt med megleren.

 

Utgangspunktet var at et eventuelt salg til kjøper var ok, mens det ikke var enighet om vilkårene rundt selve kjøpet. Derfor strid om avtalen. Etter noen måneder med advokater på hver side for å løse dette, vil ikke selger selge. Dette av frykt for videre uenighet, og idet kjøper fremstår som en "kranglefant", i mangel av et bedre ord.

 

Som nevnt i den aktuelle dommen er forarbeidene veldig kasuistisk utformet - som forarbeider gjerne er når det er "saklig grunn" som er vilkåret.

 

Jeg vil anta at konflikt mellom kjøper og selger vanskelig kan ses på som "saklig grunn" for å nekte overdragelse. Spørsmålet om saklig grunn til å nekte må vurderes opp mot sameiets interesser, for eksempel dersom man har god grunn til å tro at den aktuelle kjøperen vil misligholde sameievedtekter, betalingsplikten sin, eller andre forhold som får betydning for sameiet. Eierseksjonsloven § 22 annet ledd er gitt av hensyn til sameiet, ikke sameieren (se også Aulstad i TfE nr 3 2007 s. 259 på side 286). I nevnte artikkel er dårlig økonomi nevnt som mulig saklig grunn (relevant fordi sameiet er avhengig av at folk betaler for seg - betalingsudyktighet vil også være saklig grunn for å si opp et leieforhold), og det er understreket at det er fremtidige hendelser som skal vektlegges - fortiden kan bare vektlegges i den grad den er representativ for forholdene slik de vil forløpe seg videre.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

§ 4, første ledd i samme lov, lister opp hvilke tilfeller som rammes av loven.

Direkte og indirekte diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn er forbudt.

Alder er altså ikke et "ulovlig" diskrimineringsgrunnlag, mens f.eks. livssyn og etnisk bakgrunn som du nevner, er det. Dørvakten har dessverre rett.

Mitt tips, er å gå et annet sted :)

Hadde det vært kun en aldersgrense og thats it, så hadde det jo ikke vært noe problem. Saken er den at de forskjellsbehander etter kjønn, og det er ikke lov, så lenge de ikke har en "saklig grunn" for forskjellsbehandlingen.

Lenke til kommentar

Så vidt jeg kan se er ikke diskriminering basert på kjønn jf. § 4 første ledd forbudt jf. § 5. Jeg kan derfor ikke helt se hvordan diskrimineringsloven kan hindre diskriminering basert på kjønn.

 

Derimot vil det være nærliggende å se på likestillingsloven § 3

Endret av ole-jakob
Lenke til kommentar
  • 6 måneder senere...
  • 1 måned senere...

Har en liten diskusjon med en venn og håpet på at noen kan svare på et lite spørsmål :grin:

Når politiet bruker lang tid for å oppklare en sak (1-2år), gjentatte ganger har utsatt kausjon og bestemmer seg for å gå videre med saken til retten, kan den siktede få redusert straff hvis funnet skyldig?

Og hvis forbrytelsen er gjort i utlandet, hvor vedkommende blir funnet skyldig og dømt til fengselsstraff, er det mulig å sone straffen i hjemlandet?

 

Takk på forhånd for svar :new_woot:

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...