Jus-tråden på høyt nivå.

[krikkert]

Hvilke handlingsalternativer du har i relasjon til den ansatte kommer an på de nærmere omstendighetene - hva var det som ble kjøpt inn, har det som ble kjøpt inn kommet virksomheten til nytte, hva er brutto og netto tap, i hvilken grad er det rimelig å kreve erstatning av arbeidstakeren, mv. Se skadeserstatningsloven § 2-3 første og tredje ledd:

 

 

 

§ 2-3.(lemping av arbeidstakers ansvar.)

 

1. Den som er blitt ansvarlig for arbeidstaker etter § 2-1, kan kreve dekning av ham for så vidt det finnes rimelig under hensyn til utvist adferd, økonomisk evne, arbeidstakerens stilling og forholdene for øvrig.

 

2. Arbeidstakers ansvar overfor skadelidte kan lempes når forhold som nevnt i nr. 1 gjør det rimelig, og det finnes forsvarlig også under hensyn til skadelidte. Arbeidstaker som selv erstatter skaden, kan kreve tilbake det arbeidsgiveren bør bære etter nr. 1.

 

3. Regelen i nr. 1 gjelder tilsvarende dersom arbeidsgiver gjør krav gjeldende mot arbeidstaker som i hans tjeneste har påført ham skade.

[Universitas]

Det ble leid inn en tjeneste, som til syvende sist kun var til tap for oss. Den ansatte har på ingen måte noen gang fått beskjed om at han på vegne av foretaket kan inngå slike avtaler, og det står i arbeidskontrakten at han kun ved prokura fra daglig leder kan gjøre noen form for avtaler.

 

EDIT 1: Brutto tap var ca. 10k.

Endret 24. november 2015 av Universitas

[Herr Brun]

Når fikk selskapets representanter/organer vite om tjenesten, og hvordan responderte de?

[Universitas]

Eier/daglig leder ble aldri informert.

[Star Fox]

Hvordan er det med reklamasjonsfrist på ulovfestet grunnlag? Nå har jeg lest Rt.1981s.445 og Rt.2013 s.865 (Rustdommen) og de peker begge i retning av at det ikke kan oppstilles noen absolutt reklamasjonsfrist på ulovfestet grunnlag, men en reklamasjonsfrist (enten den er relativ eller absolutt) må jo bygge på en rettskilde. Her kommer selvsagt lojalitetsplikten inn, uten at jeg skal gå nærmere inn på akkurat det.

 

Vil det være riktig av meg å bruke husleielovens § 2–8 og kjøpslovens § 32 om reklamasjon analogisk - for så å justere /lempe på vilkårene for å få en rettsregel som gir mening? Kjøpslovens § 32 første ledd setter en relativ frist, mens andre ledd setter en absolutt frist. Føler nesten det vil være frekt å overse andre ledd ved analogisk anvendelse.

 

Dette handler altså om reklamasjon på leie av utstyr. Derfor får ikke kjøpsloven direkte anvendelse og derfor slår heller ikke de skarpe fristene der inn automatisk heller.

Endret 8. desember 2015 av Star Fox

[krikkert]

Foreldelsesreglene vil som oftest ivareta behovet for slike absolutte frister, hvordan slår de ut i saken?

[Star Fox]

Partene i saken har gjensidig erklært at "så lenge diskusjonene pågår" så vil hverandres krav ikke være gjenstand for foreldelse. Så vidt jeg kan se så ligger alt uansett innenfor den alminnelige foreldelsesfristen på 3 år.

Den ene parten har anført at reklamasjonsfristen på to år i kjøpslovens § 32 er overgått, og at det derfor ikke lenger er mulig å reklamere. Parten gjorde dette samtidig som de vedgikk at mangelen skyldtes dem selv, men med tanke på at kjl. ikke får direkte anvendelse, ser jeg det slik at den anførselen må avfeies.

Endret 8. desember 2015 av Star Fox

[krikkert]

En slik gjensidig erklæring er ganske ullen, men OK. 

 

Jeg har ikke sett noen rettskildefaktorer som taler i favør av en ulovfestet absolutt reklamasjonsfrist, så jeg ville heller argumentert i retning av en passivitetsanførsel (se gjennomgangen til adv. Miriam Skag i TfR 2011 s. 523-564). 

[Star Fox]

Er den artikkelen tilgjengelig utenfor idunn?  

[Ståle Nordlie]

Ligger på Lovdata Pro: https://lovdata.no/pro/#document/JUS/skag-m-2011-01

[Star Fox]

Åja, fant ikke den da jeg søkte. Takk takk.  

[Star Fox]

I en sak er person A gitt råd av konsulentbedrift B om å starte en bedrift X som i sitt segment har "særs gode fremtidsutsikter". Rådene er gitt uten informasjon om risiko og bedrift X hadde heller ikke gitt informasjon om en snarlig fremtidig endring i markedet pga. teknologiutvikling – som på det tidspunktet var allment kjent i segmentet, men ikke for konsulentbedriften.

 

De særs gode fremtidsutsiktene slår ikke inn som følge av teknologiutviklingen.

 

Hvordan bør jeg angripe dette? Røeggen og Fokus Bank omhandlet finansielle spareprodukter, men vil det være riktig å vise til dem uansett? Bør jeg også trekke inn et evt. ulovfestet villedningsansvar og evt. profesjonsansvar? Eventuelt bruke advokatfullmektigdom?

Endret 9. desember 2015 av Star Fox

[AnonymDiskusjon]

Hei,

 

Har et spørsmål angående endring av en liten del av forklaringen under avhør.

Jeg har status som fornærmet i en sak, og under avhøret spurte politiet om jeg visste om saken, og da sa jeg nei. Vet ikke hvorfor jeg sa det.

 

Egentlig visste jeg litt om saken, da den det gjelder hadde fortalt deler av det til meg for noen uker siden. Hvilke konsekvenser vil det ha for meg å ringe de å si det dagen etter avhøret?

 

Setter pris på svar.

Anonymous poster hash: 4975a...7bb

[krikkert]

I en sak er person A gitt råd av konsulentbedrift B om å starte en bedrift X som i sitt segment har "særs gode fremtidsutsikter". Rådene er gitt uten informasjon om risiko og bedrift X hadde heller ikke gitt informasjon om en snarlig fremtidig endring i markedet pga. teknologiutvikling – som på det tidspunktet var allment kjent i segmentet, men ikke for konsulentbedriften.

 

De særs gode fremtidsutsiktene slår ikke inn som følge av teknologiutviklingen.

 

Hvordan bør jeg angripe dette? Røeggen og Fokus Bank omhandlet finansielle spareprodukter, men vil det være riktig å vise til dem uansett? Bør jeg også trekke inn et evt. ulovfestet villedningsansvar og evt. profesjonsansvar? Eventuelt bruke advokatfullmektigdom?

 

Titt litt på Informasjonsansvarsdommen, Rt. 2008 s. 1078. Røeggen omhandler primært måten banken presenterte opplysninger banken faktisk hadde på, men avsnitt 55 mv. er kanskje et utgangspunkt for å trekke inn den og Fokus Bank.

 

Har et spørsmål angående endring av en liten del av forklaringen under avhør.

Jeg har status som fornærmet i en sak, og under avhøret spurte politiet om jeg visste om saken, og da sa jeg nei. Vet ikke hvorfor jeg sa det.

 

Egentlig visste jeg litt om saken, da den det gjelder hadde fortalt deler av det til meg for noen uker siden. Hvilke konsekvenser vil det ha for meg å ringe de å si det dagen etter avhøret?

 

Standardsvaret her er "Det kommer an på". Årsaken til at de stiller spørsmålet er fordi de er interessert i å vite om du kan ha blitt påvirket av noen andre, og fordi hvis du har hørt om saken fra andre skal du bli informert om at du skal forholde deg til ting du selv har opplevd/erfart, ikke ting du har hørt av andre.

 

Formelt sett har du løyet under avhør. Jeg tviler på at det får noen konsekvenser for deg hvis du retter opp i det så raskt etterpå. Det blir et vurderingstema opp mot det jeg skrev i forrige avsnitt.

[Star Fox]

Takk igjen. 

 

Har for så vidt et siste spørsmål. Person A er rådet av konsulent B til leieavtale med X av vare Y. X har dårlig økonomi. Dette ble ikke avdekket gjennom konsulent B sin markedsundersøkelse. Person A står i fare for å ikke få depositumet sitt tilbake. Person A ønsker å heve kjøpet som følge av antesipert mislighold. 

 

Det som er litt uforståelig for meg er at person A har saksøkt konsulent B for dette (som følge av mangelfull markedsundersøkelse), og krever at konsulent B betaler ut depositumet og tar i mot vare Y. Altså, på sett og vis tar over avtalen med X.

 

Her er jeg 100 % blank. Jeg leste om mellommenn og kontraktsmedhjelpere (som man etter sin ordlyd skulle tro var relevant), men dette kom jeg til at ikke var relevant.

 

Slik jeg ser det ønsker person A å bli stilt som om avtalen aldri var blitt inngått, da person A tross alt påstår at han aldri ville inngått avtalen hadde det ikke vært for markedsundersøkelsen. 

 

Er det her da snakk om en ugyldig kontrakt og derfor erstatning etter den negative kontraktsinteresse? @_@

 

 

At det antesiperte misligholdet er vesentlig er for så vidt avklart.

[Herr Brun]

De aktuelle kravene er heving og restitusjon mot X, og erstatning mot B. Det finnes ikke noe rettsgrunnlag for at B skal tre inn i avtalen, men det finnes potensielt rettsgrunnlag for erstatning.

[krikkert]

"Rettskravet" som oppstilles her er at B skal besørge personskifte for A i avtalen A-X. Det er ikke et krav han kan gis medhold i, fordi det ikke finnes rettsregler som gir A et krav på at B skal tre inn i en avtale.

 

A har ikke lidt noe tap ennå, så det er ikke grunnlag for et erstatningskrav mot B.

 

Det A ønsker å unngå er risikoen for tap, ved å skyve denne risikoen over på B før den inntrer.

[Star Fox]

Takk for hjelp igjen Herr Brun og krikkert.  

[Dentastix]

Hei!

 

Jeg er helt ny jusstudent (JUS1111 i Oslo), og holder garantert ikke et faglig nivå som går under "høyt" -- som denne tråden jo krever. Prøver meg likevel med et studierelatert spørsmål som jeg trenger hjelp med. Dette gjelder avtalerett/obligasjonsrett, nærmere bestemt konseptet om prekontraktuelt ansvar/vern. Jeg har for øvrig ennå ikke lest erstatningsrett, så jeg beklager om svaret skulle bli (desto mer) opplagt etter dette.

 

I Rt. 2010 s. 1478 ("Garasjeanleggsprosjekt") i avsnitt 33 siterer førstvoterende Rt. 2007 s. 425 (med mine uthevninger): "[o]ppfyllelsesinteressen i en prekontraktuell fase har tradisjonelt ikke blitt ansett å ha erstatningsrettslig vern. Et nøvendig vilkår for slikt vern er at den som krever erstatning, hadde krav på å få inngå avtale."

 

Til dette kommenteres det i Domsguiden at: "For erstatningsrettslig vern i prekontraktuell fase må man ha krav på å få inngå avtale. Illojalitet er alene ikke nok for erstatning, og da særlig ikke naturaloppfyllelse. [...] Negativ kontraktsinteresse kommer altså bare på tale når den skadelidte part hadde krav på å få inngå avtalen."

 

Har jeg forstått det riktig i at "krav på å få inngå avtale" her kan likestilles med at "bindende avtale er kommet i stand"? I så fall er mine hovespørsmål:

 

1) Er det ingen sanksjonsmuligheter for brudd på lojalitetsplikten i prekontraktuell fase (= er det strengt tatt ingen lojalitetsplikt i denne fasen)?

2) Hva består da det prekontraktuelle ansvaret av? Er ikke den negative kontraktsinteresse nettopp ment å dekke tilfeller der rettsanvenderen kommer til at bindende avtale ikke er inngått?

3) Hvordan skal kommentaren om at ENKI kun kommer "på tale" når den skadelidte part hadde "krav på å få inngå avtalen" leses i lys av Rt. 1998 s. 761 ("Kina-Hansen")? Jeg sikter her til førstvoterendes uttalelse på side 772 om at det er en "sparsom rettspraksis og ikke noen helt entydig juridisk teori når det gjelder vilkårene for erstatning for negativ kontraktsinteresse. Men utgangspunktet må være at det kreves en klanderverdig opptreden under kontraktsforhandlingene - illojalitet, uredelighet, forledelse eller liknende".

 

Jeg forstår jo raskt at det sannsynligvis er noe temmelig basalt jeg burde ha fått med meg, men jeg setter stor pris på om noen kan oppklare alle tre spørsmål med et utsagn av typen: "Men, kjære Dentastix, du skiller jo ikke mellom [...]!"

 

Mange takk!

[Herr Brun]

Tanker off the top of my head: Ingen fasit, men basert på det jeg husker fra denne delen av kontraktsretten.

 

Det er ikke slik at "krav på å få inngå avtale" kan likestilles med at "bindende avtale er kommet i stand", for når bindende avtale faktisk er kommet i stand så er du ferdig med prekontraktuelt ansvar og over i ansvar i kontrakt. De tre spørsmålene dine gir dermed ikke så mye mening, fordi de bygger på en feil forutsetning.

 

Brudd på lojalitetsplikten eller andre normer i prekontraktuell fase kan gi grunnlag for en berettiget forventning om å få inngå en avtale, men uten at det er gitt forventninger om at den konkrete avtalen faktisk er inngått. Altså, du får en berettiget forventning om at hvis du fortsetter å forhandle lojalt så vil den andre parten også gjøre det, og resultatet blir en balansert avtale. Du har derimot ikke fått en berettiget forventning om at en gitt avtale med gitte vilkår er inngått. Hvis motparten kan klandres for å ha gitt deg disse forventningene, eller for opptredenen etter at disse forventningene er oppstått, eller en kombinasjon, så kan det være aktuelt med erstatningsansvar for innrettelseskostnadene dine/negativ kontraktsinteresse.

 

Altså: Det går et skille mellom "bindende avtale er inngått" og "A hadde krav på å få inngå en avtale".

Endret 14. februar 2016 av Herr Brun