Zelda TP vs Zelda ocarina of time.

[s10an]

Jeg syntes Zelda er et av få spill som blir bedre og bedre for hver gang.

Det er fordi det holder på de samme formulaene som gjør det til et

bra spill og bare oppdater grafikken. Spillet blir også noe forandret, men ikke

så mye at du ikke kjenner deg selv igjen...

[faldmo]

liker OoT best, tror det har mye med at når OoT kom var jo den grafikken "WOOOOOOOOHO!" men nå har vi 360 og delvis ps3 som har mye bedre grafikk så grafikken i zelda blir litt "åja, sånn dette der ut ja :/"

Men ikke missforstå, digger TP også, men var litt mer aha opplevelse da jeg skrudde på OoT første gang.

TP ble også altfor lett, kam jo hende ooT også var for lett men var bare 7-8år den gang så var rimelig dum tbh ^^

 

Begge er gode spill men må jeg velge er det OoT som er vinneren

[Mala]

Foreløpig ligger ikkje TP ann til å overgå OOT, men så har eg bare fått spillt til Sand Tempelet da. Men gåsehud faktoren har vert meir fraverende enn forventet desverre, men som sagt. Eg har enda mye ifgjen av spillet

[Bear^]

Etter at jeg nå har fullført TP 2 ganger må jeg si at valget er veldig vanskelig. TP er større, er mere å oppleve, flere tinger å gjøre og ufattelig god historie. OoT hadde i mine øyne hadde flere items for bruk i hovedquesten samt en litt større frihet i forhold til hvilken rekkefølge man tar templene i. Jeg f.eks fullførte Water temple og Fire temple før forest temple. Dette savner jeg litt i TP, hvor jeg kunne tenkt meg litt mere frihet. Men dette er småplukk egentlig, for det gjør ikke så mye. Det jeg og liker godt med TP er at vært temple har "mini bosser" som du må ta for å få tak i det templets "skatt". Dette synes jeg er meget morro, da det blir en liten utfordring å få tak i tingene.

 

Jeg kan ikke velge, simpet hen. De følelsene jeg fikk i OoT får jeg når jeg spiller TP, og jeg simpelt hen elsker spillet like mye som jeg elsket OoT. Jeg tror garantert dette blir et spill jeg tar frem fra tid til annen og spiller gjennom, akkurat som jeg tar frem OoT fra tid til annen og spiller gjennom, for å oppleve den fantastiske historien som disse spillene har.

[zakkoz]

TP ligger vel egentlig litt for nært OOT i historie/stemning. Bossene er vel også litt for lette å beseire, eller er jeg blitt så mye bedre på mine gamle dager ? Har et inntrykk av at de har gjort dem lettere pga de nye kontrollerne. Men: Jeg har brukt 71t 29min på dette i jula, og angrer ikke et sekund. Har bare fått lyst til å plukke frem OOT (WW bonus disk) igjen og spille gjennom den også en gang til.

[Niskivara]

Jeg forstår ikke folk som synes TP ligger for nærmt opptil OoT på story og stemning. Synes storyen og stemning er vidt forskjellig, og liker TP mye bedre. Har bare spillt gjennom sandtempelet, men har brukt 37 timer, og det mest av alt på grunn av detaljene. TP er proppfult av komplett irrelevante små detaljer som i seg selv bare er småplukk, men til sammen gir en helt fantastisk følelse. OoT er til forskjell dødt og kjedelig. Fantastisk spill når det kom, men ikke sammenlignet med TP.

 

Favorittdeler hittil er:

 

- Insektsamleren. Utrolig morsomt å se på alle insektene som virrer rundt hos henne.

- Midna. Hennes ansiktsuttrykk og følelsesregister overgår alt jeg har sett tidligere, til og med Link i Wind Waker.

- Musikken. De utallige forskjellige lydene og melodilinjene som binner sammen utforskningsmusikk, kampmusikk, og ikke minst musikken som spilles i selve spillet(Som Skull-Kid, bandet i Hyrule, plystresteinene, og så videre). Musikken i Twilight Realm overgår resten. Teknolydene når man er nærmt fiender er noe av det skumleste jeg har hørt(Særlig i stereo), og når flyvebeistene kommer og lager vrengte overtoner oppå musikken får jeg gåsehud. Audioperfeksjon. (Ja, det er en del anmeldere som skulle vært hengt. Tenke seg til å klage på at det ikke er orkestermusikk, når midimusikken gjør utallige ting som ikke ville vært mulig med samplet musikk).

- Natt og dag syklusen. Med dynamiske skyer, fantastiske farger, morgentåke, vær og vind. Fabelaktig, i ordets rette forstand.

- Fartsfølelsen når man rir. Kan ri rundt hele dagen uten å bli lei. Enn hvor lang tid det tar, føler man som om man suser rundt som ett jagerfly.

- Twilight Realmgrafikken. Åh herre gud så vakkert.

 

Ting jeg savner:

 

- Toner som stiger per slag man treffer fiendene med. Et av de mest geniale aspektene i Wind Waker. Har ikke hørt noe slikt ennå, selvom lydene når man treffer fiender i Twilight Realm er fantastiske.

- Fiender som patruljerer i takt med musikken. Et annet aspekt fra Wind Waker. Har ikke sett det ennå.

- Wind Waker sin grafikk. Twilight Princess er kanskje det vakreste spillet noensinne, men det hadde vært enda vakrere hvis de hadde beholdt cel-shadingen.

- Å kunne slå fiender i rumpen og se deg hoppe rundt mens de holder seg bak.

- Å kunne plukke opp fienders våpen.

- Vanskelige fiender.

- Havet fra Wind Waker. Tenk så genial om Hyrule hadde vært omringet av hav man kunne seile på.

 

Så alt i alt... Langt langt bedre enn OoT, og bedre enn Wind Waker selvom det mangler et par av de geniale elementene derfra.

 

Alt i alt, god kandidat til verdens beste 3Dspill, ved siden av Half-Life 1 og Resident Evil 4. Definitivt årets beste spill, i et år fullt av gode spill.

 

Spiller forresten GCversjonen. Har prøvd det på Wii, men takler ikke mangelen på kamerakontroll.

Endret 31. desember 2006 av Niskivara

[Mala]

Eg er sjeleglad for at cel-shadinga blei forbehold Wind Waker, og bare det. Må inrømme at eg bare har spillt WW rundt 5 timer, men gjikk over til å spille OOT:MQ etter det. For all del, WW virket veldig bra, men eg rak aldri å spille det noe meir grunnet press fra jobb og eit par spill på 360

[Niskivara]

Eg er sjeleglad for at cel-shadinga blei forbehold Wind Waker, og bare det. Må inrømme at eg bare har spillt WW rundt 5 timer, men gjikk over til å spille OOT:MQ etter det. For all del, WW virket veldig bra, men eg rak aldri å spille det noe meir grunnet press fra jobb og eit par spill på 360

7614365[/snapback]

Da har du gått glipp av mye. Wind Waker er et fantastisk spill, men man må ha tålmodighet nok til å nyte seilingen(Som er utrolig bra når man kommer inn i den). Sluttbossene er de peneste noensinne, ved siden av Resident Evil 4. Og detaljer som det å slå en fiende i baken og se ham hoppe rundt i smerte, forvirrelsen når fiender mister våpenet sitt og prøver å finne ut hvor det landet, og de skyldige blikkene de gir sin sidemann når de ved uhell slår til dem istedet for Link, er verdt inngangsprisen alene.

 

Men TP virker definitivt som et bedre spill, mest av alt på grunn av oppbyggingen, som hittil virker genial. Alt er jo i utvikling, og hver gang man tror man må gjøre det samme gamle om igjen så kaster spillet nye utfordringer midt i trynet på deg. Genialt designet.

[Mala]

Tja det man ikkje veit, har man ikkje vondt av siest det. Men som sagt, spillet ligger hjemme det. Spiller nok igjennom det når eg har fått eliminert samtlige andre titler

[Koopa]

Begge er helt fantastiske. Begynner å bli en GOD stund siden jeg koste meg med et singleplayer spill like mye som jeg koste meg med OoT. Men TP har absolutt klart dette

[Bear^]

- Wind Waker sin grafikk. Twilight Princess er kanskje det vakreste spillet noensinne, men det hadde vært enda vakrere hvis de hadde beholdt cel-shadingen.

 

Uenig, er glad TP er tilbake i "voksen" stil, for det ser ufattelig mye bedre ut. En av tingene som gjorde at jeg aldri investerte i GC og da Windwaker, som jeg hadde lyst til når jeg fikk høre at det var et nytt Zelda spill påvei, var at det var den forbaska cel shading grafikken, som jeg mener ikke er noe bra.

 

- Vanskelige fiender.

 

Den skjønner jeg ikke helt, i OoT var det jo bare 1 taktikk som gjaldt, på alle fiendene. Slå, hopp tilbake, slå igjen. Jeg tapte aldri 1 eneste hjerte på selv den vanskeligste fienden i OoT. Selv imot Iron knuckles var det alt for lett.

 

Har du opplevd Cave of Ordeals i TP? Å fighte mot 3 iron knights er ikke akkurat lett.

 

Jeg synes at fiendene i TP var varierende og morsomme å slåss mot. De krevde at du brukte de knepene du lærte for å ta knerten på dem fort og effektivt. F.eks snurre rundt og slå fort bakfra. En guds gave mot Iron knights, samt stun med skjoldet og hoppet bak. Mortal draw er ikke akkurat lett å praktisere ovenfor fiender som enten beveger seg raskt eller har skjold.

 

Mange skorter kanskje på at bossene er for lette i TP, men jeg er ikke helt enig der. Og det er bare 1 boss som er tilnærmet lik en i OoT, ellers er det forskjellige.

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

 

Zant f.eks er den mest interesange boss kampen jeg har vært med på. Ikke spesielt vanskelig, men krever sitt gjør den. Spesielt i siste stadie når han klikker spille fitte mongo med sverd og snurrepipperier.

 

Ganondor kampen skal og få være noe av det mest interesange jeg har vært med på. Hele 4 stadier med kamp, ufattelig slitsomt men morro. Zelda formen var jo lett da, og en tilnærmet replika av kampen mot Ganondorf i OoT. Ganon beistet var og morro, hvor du måtte "matche" beast against beast. Ride kamp mot mørkets fyrste, etterfulgt av det jeg ville ha i OoT. En ordentlig sverdkamp mot Ganondorf. Det savnet jeg i OoT, der jeg synes Ganon ble alt for lett i forhold til f.eks Twinrowa, Morpha og Phantom ganon.

 

De andre kjempene i TP var og interesangt i mine øyne. F.eks henge på ryggen til en drage mens du deiser sverdet i ryggen, eller skyte en pil i en krystal på hodet for å deretter snuble beistet ved bruk av dens egen kjettinger og jern støvler.

 

 

Min mening er at monstrene, mini bossene og bossene i TP er mye mer variert og interesang i forhold til OoT, selv om de kanskje kan vær litt lette, som feks en viss ederkopp, men det gjør egentlig ingen ting. I OoT måtte jeg nærmest samle nervene før jeg gikk inn i boss rommet, for jeg viste ikke hva jeg kom til å finne der. Samme følelsen fikk jeg i TP, og mang en gang ramla haka ned på gulvet når styggingen viste sin form.

 

Jeg står for TP fremfor OoT, mellom 2 perler glinser TP bare en bitte liten mikroskopisk gang sterkere enn OoT, som nesten er umulig å skille mellom.

[Wackee]

Er ikke sikker enda, har ikkje hatt så mykje tid til å spela TP enda..

 

Edit: Leif

Endret 1. januar 2007 av Wackee

[UleDule]

Teknisk sett vil jeg si de er ganske jevne. Kanskje tilogmed TP er hakket over. Men Ocarina of Time vinner kampen i mine øyne, fordi det var så nyskapende og perfekt for sin tid.

 

Det var nok også enda litt mer fokus på stemning i Ocarina. Det hadde mye bedre musikk, og man fikk et mer personlig forhold til karakterene (føler jeg).

 

Men TP hadde geniale templer, og "mangla" egentlig ingenting. Det som trekker NED, var nok at det ikke var så mye "nytt" der. Det meste var nye varianter av gamle ideer.

 

For all del. Begge er tierspill, men OoT er nok fortsatt "Big Daddy" for min del.

Endret 1. januar 2007 av UleDule

[master_al]

Etter å ha spilt igjennom TP, syntes jeg det blir veldig jevnt. Men vil si at jeg fikk enda mer zelda-følelse av OOT enn TP. Men ellers er begge to utrolig gode spill, og det er nesten umulig å bestemme seg for hva som er best.

 

Men vil kanskje si at jeg fremdeles mener OOT er best til slutt, pågrunn av at det var mitt første zelda-spill og fordi det var fantastisk på alle måter i sin tid.

Endret 1. januar 2007 av master_al

[RaZeR91]

Jeg liker mye bedre den grafikken i TP enn i WW.

Den som var i WW var alt for barnslig.

Er sikker på hvilke som er best mellom Oot og TP da

[Sund]

Har gode minner fra Oot, men har heller ikke spilt så mye TP.

Trur at TP vil gi gode minner det å!

[UleDule]

For dere som mener OoT var vanskeligere, nei, det var ikke det (hvis du ser bortifra Water Temple). Da snakker jeg både om boss- og fiendekamper og om puzzlene.

 

Det har mye å gjøre med at vi er "inne" i Zeldakonseptet. Når man først har begynt å forstå seg på åssen Zeldaskaperne tenker, og du har vendt deg fullstendig til kontrollen, skal det mye til før de nye spilla virkelig begynner å bli vanskelig.

 

Vil si TP egentlig er hakket vanskeligere enn OoT.

[Litraphy]

Har hatt Wii og Zelda TP siden 8 Desember, men har også ventet med å spille det til jeg får komponent kabel. Vil nyte det i best mulig omgivelse. Håper da virkelig de kablene snart kommer i butikken.

[Niskivara]

- Wind Waker sin grafikk. Twilight Princess er kanskje det vakreste spillet noensinne, men det hadde vært enda vakrere hvis de hadde beholdt cel-shadingen.

1. Uenig, er glad TP er tilbake i "voksen" stil, for det ser ufattelig mye bedre ut. En av tingene som gjorde at jeg aldri investerte i GC og da Windwaker, som jeg hadde lyst til når jeg fikk høre at det var et nytt Zelda spill påvei, var at det var den forbaska cel shading grafikken, som jeg mener ikke er noe bra.

 

- Vanskelige fiender.

 

2. Den skjønner jeg ikke helt, i OoT var det jo bare 1 taktikk som gjaldt, på alle fiendene.....

1. Morsomt at de som ikke liker Wind Waker grafikken alltid er de som ikke har spillt spillet. Du har gått glipp av de mest fantastisk visuelle og spektakulære sluttbosskamper noensinne.

 

2. Jeg skrev feil. Vanskelige bosser var det jeg mente å skrive. Synes ellers at vanskelighetsgraden er ganske høy, i alle fall i forhold til hvordan jeg liker å spille Zelda. Men jeg har ikke spillt ferdig, så jeg venter og ser hva som skjer.

Endret 2. januar 2007 av Niskivara

[Bear^]

Når jeg ikke helt liker den grafiske utoningen på et spill, styrer jeg unna det, var derfor jeg aldri investerte i GC, men jeg skal investere i en GC kontroll og WW ettervært, for jeg ønsker å se hvordan det er.

 

Bossene i TP var kanskje litt lett, men jeg synes de var uhyre interesang. Selvfølgelig, OoT bossene var og til tider lette. Morpha, Twinrowa, Phantom Ganon, Bongo Bongo, Volvagia etc, jeg synes de var lette og hadde aldri problemer med dem. Jeg synes og at kampen mellom Link og Ganon i OoT er alt for lett til sistekjempe å være, da hadde jeg mer morro med kampen mot Ganondorf i TP.

 

Men uansett, begge spillene er perfekt på vær sin måte. Selv om de er veldig lik på mange punkter, synes jeg TP er vanskeligere. Men stemningsmessig er de begge lik bra.