"Satanrock" - Hva mener du om denne typen musikk?

[Wheeljack]

Men joda, black metal ER bråkete, bråkete og støyete som fanden selv. På en måte primitiv, men man må høre "forbi" dette, må vite hva en skal lytte til. Forstå sjangerens språk. Mange black metal sanger har faktisk nydelige melodier og stemmninger.

6482401[/snapback]

Tre ord: Spikeren på hodet!

 

Jeg har alltid vært rock/metal-hue siden jeg var guttunge. Det begynte rolig med Kiss/Maiden/Motley Crue i min spede barndom (1986 -> ), men på denne tiden var jo overnevnte musikk klassifisert som hardrock.

 

Jeg ble introdusert for BM/DM noen år senere, og kan vel ikke umiddelbart si at dette var noe som fenga, men siden jeg spilte trommer ganske aktivt på den tiden kan det ikke skyves under en stol at jeg ble mektig facinert av trommene som ble spilt. Dette førte jo da til at jeg hørte mer og mer på forskjellige BM/DM band og, som TLZ så perfekt uttalte, man må liksom høre "forbi" det du klassifiserer som bråk. Først da vil en høre hvor harmonisk og, i mine øyne, musikalsk genialt det er lagd. Flere partier i hver sang som "bryter av" og skaper en fantastisk helhet. Dimmu Borgir er et godt eksempel .

[ChrchBrnr]

Dette med sånn type metal er ganske rart.

 

Jeg var her 14. Juni en av 700 heldige som fikk sett Enslaved meets Terje Vigen i Grimstad (fjæreheia). På vei opp til steinbruddet (som var konsert/film arena for kvelden) kjørte vi forbi en haug med "gamlinger" og da snakker vi folk ifra 40-70år og jeg tenkte at de kommer til å stikke med halen mellom beina ganske kjapt når Enslaved begynner å spille. Men iløpet av 1.5 timer der oppe så var det 3stk som gikk (scena er satt opp som en teater scene med full oversikt og sitteplasser så det er enkelt å se om folk går). Og utrolig nok hørte jeg folk langt oppe i åra skryte av arrangementet og si at dette var spesielt og at musikken satt en meget god stemning til filmen, noe jeg ikke kunne ha vært mer enig i.

 

Dette var en monumental opplevelse og jeg tror ganske mange av de som ikke viste hva dem gikk til fikk en positiv opplevelse med ekstem metal, så det med musikk og stemninger er ganske spesielt, trening eller rett setting er nok til å få folk til å få øynene opp

 

Jeg er som Gurglemuffin, begynte min kariere som metallhue tidlig i min barndom (tidlig 80 tallet) etter visse Black Sabbath influenser fra min mor, gikk over til Iron Maiden, Judas Priest, Motley Crue osv etterhvert og når jeg i 1987 oppdaga Slayer så var det gjort, etter det har det bare blitt mer ekstremt. Så for min del har jeg gått "stigen" kan man si og jeg kan skjønne at folk har problemer med å hoppe rett inn på toppen av stigen (når det gjelder ekstremitet). Men at folk har fordommer og kommer med utsagn dem ikke har noe grunnlag for blir rett å slett for teit.

[H4ngm4N]

Tror de fleste av oss har gått den stigen du snakker om der ja. For meg begynte det med Nirvana og The Offspring -> Metallica -> Dimmu Borgir -> alt jeg hører på nå.

[Venerable]

Var mer opp og ned for meg. ZZ Top først, Kiss, Metallica, så hørte jeg Roxrevyen på radio engang. For meg var det bare bråk, men jeg var utrolig facinert av den onde demon vokalen (husker jeg tenkte 'demoner' ). Så kom gamlingen ned og sa det var satanmusikk og at jeg ikke fikk høre på det (var 10 år eller noe sånn). 6 år senere begynte jeg med Black Sabbath, Korn, Limp Bizkit, Slipknot, In Flames, Aeternus (bare bråk de første 5-7 gangene), Cradle of Filth, Satyricon osv.

Endret 14. juli 2006 av Scarface^

[Mala]

Den stigen derre snakker om tror eg er ganske relevant for de fleste ja. Det gjelder også meg

[CurSe]

Virker som om Metallica er siste stopp for de fleste før man går over til den tyngre delen av musikkverdenen. Min stige er vel noe ala dette:

Offspring - Clawfinger - Metallica - Children of Bodom - Resten jeg hører på.

[JPNord]

Kjøpte min første Metallica-single som 10-åring, gikk en del tid før jeg gikk over til hardere saker (har hørt mye på rock og en del mindre hard heavy metal), men vil tro at de aller fleste som hører på såkalt satanrock har gått en slags stige før man er hardcore sortmetaller.

[F.Mackey]

Er vel rimelig vanskelig å begynne å høre på Burzum fra dag en? Så selvfølgelig har alle hatt en stige, min begynte med diverse punkrock/heavy metal, deretter ørten tusen band på en uke fra ørten forskjellige sjangre(Bredbånd anyone?) Der har du min stige

[Mala]

Bredbåndet og lett tilgang på MP3 filer har hjulpet mye i mitt livsløp ja.

[password]

Jeg hørte mye på trance/elektronisk musikk før, og gjør det fortsatt idag. Begynte for endel år siden å høre på Nightwish, og Metallica, aller først selvfølgelig Nothing else matters Det meste andre Metallica hadde syntes jeg var noe slitsomt, men med litt lytting vendte jeg meg mer til det. For et drøyt halvt år siden datt jeg plutselig over Children og bodom's "Downfall", som jeg syntes var j....g bra. C.O.B gikk jeg imidlertid litt fort lei av.

Jeg ble litt nyskjerrig på Dimmu Borgir, og fiikk høre et lite utvalg av låter. Syntes egentlig det kun var bråk og brøl, men jeg fant et lite parti på noen sekunder i en sang jeg likte. Så likte jeg nesten hele låta, så likte jeg plutselig tre av låtene. I dag liker jeg så godt som alt, og er helfrelst. Er kanskje den musikken det har tatt lengst tid å venne seg til, men idag er det det aller beste jeg kan høre på. Måten musikken hele tiden tar nye og "overraskende" vendiger, alle detaljene som man etterhvert legger merke til, og ikke minst den stemningen musikken skaper. Som Stakan nevnte er det en fin måte å rømme fra en kjip dag, hendelse o.l. på. Jeg kan glemme alt når jeg hører på D.M...(Dimmu Borgir)

 

Har full forståelse for de som putter pekefingrene i ørene når f.eks. BM blir spilt, jeg hadde kanskje gjort det samme før jeg begynte å høre på denne type musikk.

Jeg er i alle fall utrolig glad for at jeg gav denne sjangeren en sjanse i mitt spekter av musikk jeg høreer på.

 

En liten ting om growling/skriking/brølesynging:

Elvis har pen og behagelig stemme, det har kanskje ikke en som growler(gurgler osv.), men fy f..n så rått og digg det er når en venner seg til det. Growle-stemme er som et fantastisk instrument

 

Så tilsutt: De som f.eks. er trance-huer, og ler/griner/banner av denne musikken, gi den en sjansje...Jeg er selv et trance-hue

 

(Dimmu er vel kanskje ikke noe ordentlig Black metal band...? men det går i alle fall under endels oppfatning av "satanrock", som her diskuteres...)

Endret 14. juli 2006 av password

[W]

Hm, mener å ha hørt noe av denne typen musikk, og kan ikke si jeg likte det jeg hørte. Ikke helt min type musikk.

[hylo]

Hm, mener å ha hørt noe av denne typen musikk, og kan ikke si jeg likte det jeg hørte. Ikke helt min type musikk.

6493961[/snapback]

[W]

Hm, mener å ha hørt noe av denne typen musikk, og kan ikke si jeg likte det jeg hørte. Ikke helt min type musikk.

6493961[/snapback]

6493983[/snapback]

 

Når jeg tenker over det, så var det vel mest sannsynelig hos deg.

[McBitch]

Deep Purple -> Metallica -> Dimmu Borgir -> Der jeg er nå

 

Det jeg mente med innlegget jeg skrev tidligere er at før i tiden var Norsk BM det beste av det beste, og dette merker selvfølgelig plateselskapene og dette brukte de. Flere platebutikker i utlandet hadde egne seksjoner med "Norwegian Black Metal". Men så mente noen at kvaliteten på noe av det nye norske ikke holdt mål, og mente da at grunnen til at de fikk kontrakt var at de var norske. Derfor ble enkelte mer skeptisk til "Norwegian BM". Av de store kjente norske BM bandene (Mayhem, Darkthrone, Gorgoroth, Satyricon, Burzum) så liker jeg best de litt eldre utgivelsene. Mayhem har blitt litt uinteressante, da på Chimera, Darkthrone har forandret spillestilen litt, er ikke som før, kanskje naturlig nok så lenge de har holdt på, Gorgoroth har gått litt ifra den "syke", ekstreme lyden, og bare til det ekstreme, Satyricon syns jeg har tatt en god 180 graders sving, trenger vel ikke si mer, og Burzum har av naturlige årsaker ikke laget metal i det siste:P

[HeHauken]

The Beatles/Deep Purple/Led Zeppelin-> Punk -> Dimmu Borgir-> Mye BM/DM

 

Hører på mye annen musikk, men liker så absolutt "satanrock" eller Black Metal, som folk som hadde peiling ville beskrevet sjangeren.

Endret 15. juli 2006 av HenHau

[tørrfisk]

Er få ting som slår Burzum når det gjelder dyster og melankolsk stemning.

Som Mayhem sier så fint: "Black metall er aggresjonsforløsende musikks om holder gærningene unna gata". Spiller selv i Doom/black band og det er ingenting som får ut aggresjonen bedre enn å spille konsert.

[Muggkaare]

Men tro meg er nok av band fra utlandet som får platekontrakt like lett som Norske og som faktisk suger noe sykt jævlig, har til gode å høre et utenlandsk Black Metal band som jeg faktisk liker bedre enn noen av de gode Norske. Jeg liker en god del band ifra Europa/Amerika ikke misforstå men det blir ikke samme stemningen å høre for eksempel Amerikanske "Krieg" da disse høres ut som om dem er i konkurranse om å spille kjappest og jævligst istedenfor å skape stemninger i musikken. At de i det hele  tatt har blitt anerkjent som et Black Metal band er meg totalt uforståelig.

6489973[/snapback]

 

Er uenig at Krieg er dårlig. Ikke at de prøver å spille kjappest og jævligst heller. Skaff deg Blue Miasma skiva! Stemninger, stemninger, og atter steminger! Du burde også prøve å høre på The Black House, jævla fet skive...tilogmed coverlåt av Velvet Underground, som også er fet!

[F.Mackey]

Morsomt at nesten alle sin inngang til black metal var med Dimmu Borgir, aldri så vondt at det ikke er godt for noe eller hvordan no det går

[Arve Systad]

Trur ganske mange har gått igjennom Metallica òg, igrunn. Dei har liksom vore eit bilete ut til folket for heile metal-skjangeren ei god stund.

 

Og Dimmu Borgir er jo rått, strengt tatt. Det bandet som har frelsa meg mest, derimot, må bli Svenske Opeth. Ubegripelig gjennomført.

Endret 15. juli 2006 av Arve Systad

[NightKeeper]

Hører alle mest på BM her heller?

 

Guns N Roses -> Metallica -> Burzum

 

Sånn ser stigen min ut i hovedsak. Men jeg har holdt meg i Metallica og det er det bandet jeg hører mest på.