Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Et gjensyn med Arrival (2016) - jeg likte den veldig godt første gangen, men enda mer denne andre gangen. På en måte satt man og var litt usikker på om dette var bra første gangen - nå satt jeg og nøt hvert øyeblikk, fra starten og mer tok inn andre elementer med filmen. Særlig den fenomenale filmingen, Denis Villeneuve gjør en perfekt jobb.

 

Så har vi det fantastiske og veldig spesielle soundtracket - signert Johann Johansson, islendingen som døde tragisk for ikke så lenge siden. Den særpregede musikken og den dempede lyssettingen skaper en veldig spesiell atmosfære som skiller filmen veldig fra annet. Lydsporet er veldig dynamisk og det er ganske så rått med surroundanlegget skrudd høyt - det er mye bass med lav frekvens her.

 

Filmen plasserer seg inne på min all time topp 10 liste.

 

The Meg (Megalodon) (2018) - jeg er glad i haifilmer. Selv Sharknado filmene har jeg sans for. Synes The Meg var en veldig bra popcorn film, passe fjern og over the top. Jason Statham er kul - har litt sans for han. Så filmen i 3D og det var en ganske heftig opplevelse, veldig mange stilige scener.

Lenke til kommentar

The Commuter ( 2018)

En av de omtalte Liam-filmene som ble nevnt i filmtråden.

Ser den med at plottene har noe felles, men ikke så mye at det gjør noe.
Nok en intens film uten avsporinger. Ja det er ikke helt riktig da, men ikke på den måten.
Dansken Roland Møller spiller i denne. Kjent bl annet fra den sterke fengselfilmen R.

Blir sikkert ikke riktig å sammenligne disse med Taken filmene, for det er en litt annen sjanger. Men syns det er et lignende driv, og en ganske lik type Liam.

7,5/10

 

 

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9817324

Gidder ikke kjøpe Kellys Helter på blu mht lyd ut av synk

 

Horror Express den nye blu som kom nylig skal visst være en forbedring

Endret av Slettet+9817324
Lenke til kommentar

268x402.jpg

 

Happy Death Day 2U

 

Har vært stor fan av slashere i årevis, men det er svært sjelden jeg har sett en jeg synes var både original og god. Det er som regel enten eller. Enten er det en god film som følger den vanlige formelen, eller en dårlig film som prøver å være for unik. Happy Death Day var en av de svært få som var både unik og svært bra. I stedet for at vi har en rekke tenåringer som blir drept av en maskert morder, har vi én person som blir drept om og om igjen. Hver gang hun døde våknet hun samme morgen igjen, og ble nødt til å leve samme dag om og om igjen. Dette er ikke et nytt konsept akkurat. Både Groundhog Day og Edge of Tomorrow fokuserte på det samme, for eksempel. Men i en slasher? Da ble det straks morsomt.

 

Men så har vi jo problemet. Filmen fikk bra mottakelse, og folk vil ha mer. Men hvordan lager man en oppfølger til en sånn film? Og med samme hovedperson, til og med? Uten å spoile noe kan jeg gledelig si at de fikk det til. Dette er mye av det samme som i forrige film, og med de samme folkene. Selv dagen er den samme. Men det er også en helt annerledes film på veldig mange måter, og føles slettes ikke som en ren blåkopi. De kunne lett ha byttet hovedperson, men det ville blitt en for enkel løsning. I stedet har de valgt å la henne leve den samme dagen om og om igjen, men hun husker alt som skjedde i den første filmen. Dermed kunne hun i teorien ha gjort det samme hun gjorde på slutten der, og filmen ville vært over på fem minutter. Men igjen, det ville blitt for enkelt.

 

Jeg var svært skeptisk til denne pga handlingen høres tilsom ut, og det kunne lett ha blitt en ren repetisjon av den forrige. Men faktisk synes jeg den var hakket bedre enn den forrige, og helt klart en av de beste slasherne på veldig mange år. Kanskje helt siden Scream på 90-tallet. Scream våget å gjøre noe nytt, og køddet med hele sjangeren. Happy Death Day var den mest unike slasheren jeg har sett siden da, og heldigvis er Happy Death Day 2U minst like unik, og minst like bra. Anbefales.

 

Vurdering: 9/10

Lenke til kommentar

The Hummingbird Project (2018)

Nok en film man enten liker eller ikke liker, derav varierende karakterer. Den handler hovedsaklig om hvor viktig 1ms kan være og det enorme prosjektet de iverksetter som aldri har vært gjort før.

Gode skuespillere som spiller godt sammen og viser det mellommenneskelige dramaet nåt man ofrer alt for å oppnå nærmest det umulige.

 

7/10

8/10

Endret av Theo343
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Måtte ha Zombiefilm i kveld - da ble det Dawn of the Dead (2004) remaken av Romeros glimrende original fra 1978. Men remaken er veldig bra den også - Zack Snyders regidebut - og han gjør en god jobb. En gjeng overlevende barrikaderer seg inne på et kjøpesenter - spennende greier. Min blu ray versjon er "Unrated Director's Cut" vet ikke helt hva eventuell forskjell skulle være - men det er en del gore og slikt for oss som liker det.

Lenke til kommentar

Escape Room

 

I anmeldelsen av Happy Death Day 2U sa jeg at slashere som regel enten er unike eller gode. Denne er unik så det holder...  :roll: Plottet er ganske enkelt. En gjeng idioter blir invitert til et "escape room", dvs et rom hvor de må løse noen gåter for å slippe ut. For eksempel kan det være en kodelås med fem tall, så de må finne fem tall i rommet og sette dem i rett rekkefølge for å få kombinasjonen. Problemet i denne filmen er jo så klart at rommet er dødelig. Slipper de ikke ut i tide, dør de.

 

Det burde jo være et bra premiss for en sånn film, men den klarer å rævkjøre seg selv gang på gang. Selv helt i starten har vi en fyr som sliter i et av disse rommene. Deretter hopper filmen noen dager tilbake, og samme fyr blir invitert til rommet. Men siden han er den eneste i introen, sier det seg jo selv at han er den eneste som overlever? Så hvor er spenningen? Hvem bryr seg om hvilken rekkefølge de andre nekene dør? Og det mener jeg seriøst. Ingen av dem utvikler seg som karakterer, og er kun med for å dø. Så hvorfor bry seg hva som skjer med dem? Noen historie utenom at de ble invitert får vi heller ikke før helt på slutten, og selv da er det så tynt at de kunne latt være. Men for all del, de må jo ha en historie hvis de skal klare å bygge opp til en oppfølger....  :roll:

 

Huff, nei, styr unna. Mulig traileren ser litt bra ut, men filmen var et makkverk. Vi trenger et kombinasjon på syv bokstaver. En idiot husker i et flashback at han kjørte en bil med noen kamerater, og sangen "Rudolph the red nosed raindeer" var på radioen. Rudolph er syv bokstaver. Det sier litt hvilket nivå denne filmen har lagt seg på.

 

Vurdering: Nope

Lenke til kommentar

https://www.movie-censorship.com/report.php?ID=1988

 

Fin side for å sjekke hva som skiller forskjellige versjoner av en film.

 

Dawn of the Dead er forresten remastra av Shout Factory ganske nylig

 

https://www.shoutfactory.com/product/dawn-of-the-dead-collector-s-edition?product_id=6374

 

Se der ja - flott info.

 

Nå har ikke jeg sett den nye remastrede utgaven - min var den som kom på blu ray i 2008. Min utgave er ok, utmerker seg verken bra eller dårlig - litt gritty/kornete bilde - som på en måte passer filmen. Som antagelig er noe regissøren har valgt.

Lenke til kommentar

Se der ja - flott info.

 

Nå har ikke jeg sett den nye remastrede utgaven - min var den som kom på blu ray i 2008. Min utgave er ok, utmerker seg verken bra eller dårlig - litt gritty/kornete bilde - som på en måte passer filmen. Som antagelig er noe regissøren har valgt.

 

Shout Factory sin er en god del bedre bildemessig, men den "orginale" er helt innafor den også.

Endret av Simkin
Lenke til kommentar

GODZILLA: KING OF THE MONSTERS

 

Hva faen skjedde? I den forrige filmen kuttet de bort Godzilla nesten hele tiden, så vi fikk ikke sett ham eller de andre monstrene i mer enn noen få minutter av gangen, og noen kamper mellom dem var det fint lite av. I stedet fokuserte de på en gørrkjedelig historie med menneskene ingen brydde seg om. Traileren for Godzilla 2 fokuserte derfor mye mer på monstrene, og det ble fort klart at denne gangen har vi klassiske monstre med, og ikke noen nye tullinger som var så kjedelige at de ikke fikk navn engang. Alt lå til rette for at dette skulle bli en langt bedre film, siden de har lært fra tabbene med den forrige. Men har de da det?

 

Vel... både og. Det tar ikke mange minuttene ut i filmen før vi blir introdusert til larven Mothra, kjent fra de gamle Godzilla-filmene, i tillegg til sine egne filmer. I tillegg får vi se denne på nært hold uten at kamperaet hopper vekk hele tiden. Det lover bra. Etter at den obligatoiske historien med menneskene har fått bygd seg opp litt dukker neste monster opp, og igjen får vi både nærbilde og en lang sekvens uten at kameraet flytter seg vekk. Igjen, lover bra.

 

Problemet er bare at det er bra ganske ofte. Her får vi Godzilla og King Ghidora i kamp allerede ca 40 minutter ut i filmen, og kameraet flytter seg ikke spesielt mye vekk fra denne. Begge to sparker rumpe så det holder, og jeg storkoste meg i sånne sekvenser. Når det er bra, er det klassiske Godzilla i ny drakt. En stor forbedring fra forrige, og kunne ha gjort denne filmen til en av de beste kaijufilmene på lenge. At Godzilla er "King of the monsters" er ikke bare sprøyt. Her har vi mange monstre etterhvert. Ikke at vi får se alle, men likevel. Det er nok kaijuer til å tilfredstille de fleste - eller burde vært det, i alle fall.

 

Som jeg sa er problemet at det faktisk er bra. Det kan jo høres merkelig ut, men saken er den at når det er bra, er det veldig bra. Vi får store monstre, heftig slossing, mye actiong og alt det der vi forventer av en Godzillafilm. Men det er bare så lenge mellom hver gang monstrene sloss, og filmen fokuserer dessverre fortsatt alt for mye på de kjedelige menneskene. Historien i seg selv er heller ikke noe å rope hurra for. Vi snakker noen som ønsker å redde monstrene, noen som ønsker å utslette dem, og noen som ønsker å bruke dem som våpen. Ingenting vi ikke har sett en million ganger før. Men på toppen av det hele klarer filmen mesterstykket å droppe hele finalen. Det store klimakset. Godzilla og King Ghidora braker endelig sammen i en aller siste kamp, og kort tid etter dukker Mothra og et annet monster opp. De sloss også mot hverandre, så vi har hele fire kaijuer i kamp med hverandre, i det som burde være det store høydepunktet... så hvorfor får vi ikke se det? Hele slutten fokuserer nesten utelukkende på de menneskelige hovedpersonene, med noen monstre vi av og til får glimt av i bakgrunnen. Vi hadde jo heftige kamper tidligere i filmen mellom monstre, så hvorfor ikke i finalen? Hva faen tenkte de på?

 

Men det aller verste av alt? Den største synden denne filmen presterer å gjøre? De kaller den Godzilla: King of the Monsters... så hvor er Godzilla? Han dukker opp nå og da tidlig i filmen, men ellers er han så godt som fraværende før helt på slutten. Monstre har vi, og jeg er ikke skuffet over de andre. Men Godzilla skal liksom være hovedmonstret her, og han er fraværende nesten hele filmen. WTF? I tillegg får han bank litt for lett. For å si det sånn kan King Kong vs Godzilla bli en svært kort film, om han ikke kommer i form kjapt. King Kong vil nok one-shotte ham med en banan noen minutter ut i filmen.

 

Når det er bra, er det til gjengjeld veldig bra. Men dessverre går store deler av filmen med til en klisjé historie jeg ikke klarte å bry meg om, fordi jeg har sett det så mange ganger før. Alien? Noen vil utslette xenomorphene, andre vil bruke dem som våpen. Jurassic World? Noen vil redde dinosaurene, noen vil bruke dem som våpen. Terminator? Noen vil utslette dem, noen vil bruke dem som våpen. Som sagt, ingenting vi ikke har sett en million ganger før. Karakterene er ikke spesielt interessante heller.

 

Vurdering: 4/10 Bra når monstrene sloss, men kjedelig den resterende 80% av filmen. Og hvor ble det av Godzilla?

Lenke til kommentar

Shazam!

 

Jeg likte Man of Steel veldig godt, men etter det klarte DC og kuke det hard til for seg selv, men ræva film etter film. Det var ikke før Aquaman dukket opp jeg begynte å få håpet tilbake, men det kunne lett være unntaket fra regelen. Statistisk sett må de vel klare å gi ut en og annen bra film en gang i blandt. Men det betyr jo at man er dømt til å få ræva film etter film en god stund, eller hva?

 

Nope. Shazam! er nok ikke så mørk og dyster som de andre filmene, men det er en stor fordel. Ikke at Aquaman var så mørk og dyster heller, men den hadde jo sine tvilsomme stunder her og der. Shazam! er nok mer en ren komedie. Kort sagt blir lille Sivana mobbet fordi han tror på magi, og klarer på ett eller annet vis å bli tilkalt til Rock of Eternity, der all magien kommer fra. Her blir han nesten valgt til neste helt som skal beskytte magien, men han faller for fristelsen til å bli ond, og dermed sparket ut. I mange år prøvde han å finne veien tilbake, og lyktes til slutt. Dermed trenger man en helt mer enn noensinne, og lille Billy Batson blir neste som drar til Rock of Eternity. Han faller dog ikke for noen fristelser, og vips er han en god voksen superhelt. Eller rettere sagt en fjortis i en voksen kropp. Men det er ikke så tvilsomt som det kan høres ut. :p

 

Kanskje ser jeg litt for mange superheltfilmer, men er litt lei hele greia med å teste ut kreftene sine, og finne ut hva han faktisk er i stand til. Men bortsett fra det var dette en svært så fornøyelig film, med mye humor og mye action. Doc Sivana var en rimelig grei villain her, og naturligvis bygger det opp til en rimelig heftig oppfølger som jeg faktisk gleder meg til å se. Om de da lager den, så klart. Kan bare si at hvis man har lest de nyere tegneseriene med Shazam, vet man at man kan ha rimelig mye rått å se frem til. At de i tillegg har lagt denne til det eksisterende DCMU skader heller ikke. Vi får for eksempel se en avis med overskriften "Superman is back!" (etter BvS? Etter Justice League?), og Shazam leker med en batarang i en scene. Er noen andre sånne scener også, men skal ikke spoile dem.

 

Fun fact: Shazam er ikke bare en av de beste filmene til DC i nyere tid, men fyren var opprinnelig ikke engang fra DC. Faktisk var han ment som en kopi av Superman, men det gikk så bra at de ble saksøkt og tapte. Job well done? :p 

 

Vurdering: 8/10

Lenke til kommentar

Shaft (2019) på Netflix - her får vi med oss flere generasjoner Shaft, ganske så stilig. Må innrømme at jeg storkoste meg med all grisepraten, ganske så ikke pk - herlig! Litt ujevn kanskje, men en del partier av filmen er veldig bra. En Oscar til Samuel L. Jackson synes jeg passer godt  :D

Lenke til kommentar

 

Men ville ha mer Tommy Lee Jones - dermed ble det The Fugitive (1993) på lerretet i kveld. Og for denne rollen vant han en Oscar. Glimrende filmet, her stemmer det meste, perfekt casting med Harrison Ford & Tommy Lee Jones. Godt skrudd sammen thriller som er spennende hele veien.

 

Ble gjensyn med denne i kveld. Kremfilm rett og slett.

Endret av Delvis
Lenke til kommentar

Child's Play

(2019)

 

Nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, neeeeei! Denne filmen eksisterer. Jeg hadde håpet i det lengste at det bare var en dårlig spøk, men den eksisterer faktisk. Spørsmålet er hvorfor. Seriøst, hvorfor!!! Ta alt man elsker med Child's Play, inkludet Chucky, kast det ut vinduet, bruk noen svært løse tråder her og der, og sy det sammen til et eller annen makkverk, og du har Child's Play 2019. Jeg nekter å kalle det en reboot, fordi det ikke har noe som helst med de forrige filmene å gjøre. Chucky inkludert. Faktisk hadde de så liten tro på denne (velger jeg å håpe!) at de valgte å fortsetter de gamle filmene i en tv-serie før denne filmen kom. Nå vet jeg ikke helt om en tv-serie basert på Child's Play kan bli bra, men det blir bedre en dette mølet uansett.

 

Vurdering: Blasfemi/10

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...