Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

 

 

KARATE KID (2010)

 

Når vi har en film med Jaden Smith i hovedrollen og både Will Smith og Jada Pinkett Smith som produsenter er det grunn til å bli bekymret. Når filmen i tillegg er en remake som ikke har noe som helst med originalen å gjøre er det lett å dømme filmen nord og ned før man har sett den. Med andre ord hadde jeg ikke alt for store forventninger til denne.

 

Filmen handler om Dre, en ung gutt fra USA som må flytte til Kina sammen med moren. Her blir han selvsagt mobbet, men lærer kung fu av Mr Han for å kunne forsvare seg. Og selvsagt har vi 'tilfeldigvis' en karateturnering der Dra får vist hva han kan, eller ikke kan.

 

Det er mange ting jeg reagerte på da jeg så denne, og en viktig ting er lengden på filmen. Vi snakker over to timer, noe jeg synes er alt for langt. I tillegg er det veldig lite karate, spesielt med tanke på tittelen. Jaden Smith på sin side er alt for ung og virker som en svekling. Deretter har vi moren som knapt er med i hele filmen, en klisjé kjærlighetshistorie og så videre. At slemmingene ikke er med i store deler av filmen hjelper heller ikke. Turneringen på slutten ble litt tam, siden jeg knapt husket hvem som var hvem av slemmingene. Hvem var han der fyren i blå drakt, for eksempel? Var han med tidligere i filmen, eller er det bare en åpenbar hovedskurk i en eventuell oppfølger?

 

Til tross for alt dette synes jeg ikke filmen var direkte kjedelig, og som rent drama er den nok ikke så ille som jeg fryktet. Men jeg vil ikke ha et langt drama uten noe særlig action. Jeg vil ha Karate Kid! Jeg vil ha karate! Jeg vil ha slossing! Det er tross alt en remake av Karate Kid vi snakker om, så litt mer action enn dette burde man kunne forvente seg. Bare fordi de planlegger en Hellraiser remake rettet mot ungdom (!) og en Indiana Jones uten Indy selv betyr det ikke at vi bare bør godta at senker kvaliteten så mye. Når jeg ser en film kalt Karate Kid forventer jeg karakte. Enkelt og greit.

 

Vurdering: 4/10

 

Hvis du tar av nostalgibrillene, så var det faktisk ikke mye slåssing i Karate Kid (1984) heller.

Turneringen på slutten er vel det eneste sammenhengende. Det var mest en drama/feelgood-film det også.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

poster.jpg

 

For de som liker japansk film er dette en "skjult perle" som jeg føler meg heldig som har oppdaget. I tillegg til den mer kjente filmen Tampopo (1985) er dette den andre japanske filmen jeg har sett hvor handlingen dreier seg rundt mat. Det virker som om dette faktisk er en egen subsjanger i Japansk film, noe jeg gleder meg veldig til å utforske mer (kom gjerne med tips).

 

I motsetning til Tampopo som er en sort komedie er Shiawase no kaori en mer lavmælt og alvorlig film. Det begge filmene har til felles er at de på en møysommelig og respektabel måte tar for seg den japanske matkulturen. Tilberedelse og servering av mat, spise- og drikkeskikk, tradisjoner som går i arv osv. For de som elsker Japan og asiatisk kultur sånn som meg er alt dette veldig fascinerende og underholdende!

 

Handlingen i Shiawase no kaori foregår i byen Kanazawa på vestkysten av Japan og dreier seg rundt den aldrende kokken Wang og restauranten hans Little Shanghai. Wang er født og oppvokst i Shaanxhi, Kina og serverer lokale spesialiteter fra sitt hjemland til stor fornøyelse fra hans mange faste kunder. På grunn av Wang sin skrantende helse ser det mørkt ut for fremtiden til Little Shanghai. Han har ingen barn og trenger å finne en verdig elev å lære bort kunstene og hemmelighetene sine til. En dag besøker businesskvinnen og alenemoren Takako restauranten for å overbevise Wang om å selge oppskriftene sine til en stor matkjede. Disse to hovedkarakterene i filmen er sta, men desperate, og bordet er herved dekket for to timer med mellommenneskelige og kulinariske godbiter.

 

I tillegg til all handlingen som fokuserer på mat og kokkekunst er dette en av de herlige asiatiske filmene som minner deg på at livet handler om de små øyeblikkene. Jeg liker også veldig godt å bli minnet på at ikke alle har hatt eller har det like lett og godt som oss som lever i Norge i 2011. Jeg er selv en del av en generasjon som ikke forstår hva hardt arbeid og det å måtte ofre eller ta tunge avgjørelser betyr. Veldig deilig med filmer som fungerer som en motpol til all den hjernedøde underholdningen og påvirkningen man blir utsatt for til daglig.

 

Alt i alt en herlig feelgood-film som får deg til å tenke litt. Fint soundtrack også. Anbefales veldig for de som interesserer seg for Japan og/eller har sett en del asiatisk film.

 

8.5/10

 

Fant ikke noe trailer på youtube, men her. Uten tekst dessverre.

 

 

Bonus: Tampopo Trailer

 

 

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Lust, Caution, (Se, jie) 2007

 

Under Andre verdenskrig lå også Kina i krig med Japan. Dette er fortellingen om noen studenter i Hong Kong som på eget initiativ dras inn i spionasjevirksomhet, der en kineser som samarbeider med japanerne for å knuse motstandsbevegelsen i Kina, skal tas av dage.

De mener kvinnelist er det som skal til for å komme inn bak forræderens forsvarslinjer og gjøre det av med ham, og en av de kvinnelige studentene klarer å komme i omgangskretsen til kona hans, som er en litenskapelig utøver av det kinesiske brikkespillet mahjong. Deretter bruker hun all sin forføreriske sjarm til å oppnå den kontakt motstandsbevegelsen ønsker.

 

Dette er en ekstraordinært bra film, den er 2½ time lang og like intens hele veien. Fotograferingen er et kapittel for seg sjøl. Bildene er så behagelige og lyssettingen så bra at den faktisk løfter fortellingen flere hakk, selve handlingen er ikke filmens beste egenskap, men det holder, det holder...

Filmen inneholder flere erotiske scener og jeg har aldri før sett sex så vakkert fotografert. En regelrett nytelse også for publikum, og scenene er plassert slik at de hører naturlig inn i handlingen, og ikke bare er tatt med for å øke interessen for filmen. Jeg har på følelsen at noen av scenene er ekte. I det minste er de fotografert med stor respekt både for filmmediet, rolleinnehaverne og publikum.

Jeg tror denne filmen havner i kategorien mesterverk.

post-260917-0-36730900-1322605191_thumb.jpg

Endret av Anskar
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Lust, Caution, (Crimen y lujuria) 2007

...

Jeg tror denne filmen havner i kategorien mesterverk.

Flott film, kanskje Ang Lee's beste spør du meg. Husker jeg ble spesielt imponert av Wei Tang, dette er faktisk hennes aller første spillefilm! Hvorfor har du en spansk oversettelse i parentes btw? Den originale tittelen er Se, jie. Ellers fin anmeldelse :)
Lenke til kommentar

Denne postet jeg vist først i 4chan tråden, da jeg spaca litt ut.

 

The Three Musketeers 1973

 

Jeg ville virklig like denne filmen, den har stappfull av kule skuespillere, og ja prestasjonene er veldig gode, filmen er også mye mer tro mot boka enn de andre filmer med samme navn. Men filmen er bare for tullete for meg, for slapstick. Jeg liker mine klassiske adventure filmer til å være litt mer seriøse litt mer faren er nærme osv. Denne filmen er bare for lett og komisk, veldig synd, samme historie med samme skuespillere bare laget noe mer seriøs, kunne virklig vært den definitive film versjonen av Boka.

 

Jeg må se filmen en gang til før jeg gir en karakter.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Alien - Lenge siden sist, og har jaggu meg skiftet mening og. Har hatt Aliens som min favoritt med denne rett bak, men ikke mer. Fantastisk film. 5/6

Aliens - Fremdeles fet, men samtidig irriterende på noen punkter. 4/6

Alien³ - Starter greit, men blir et sammensurium av ditten og datten, og blir forvirrende, kjedelig og full av plothull. 3/6

 

Alien Resurrection - Nittitallet på sitt verste, fy faen! 2/6

Colombiana - Hadde ikke store troa, men trodde det skulle bli ålreit underholdning ihvertfall. Jeg ble skuffa, faens kjip film. 2/6

Endret av Ginecólogo Necrolamedor
Lenke til kommentar

Insidious (2010)

 

Dette er en av det beste skrekkfilmene jeg har sett på lenge. Historien byr ikke akkurat på noen revolusjon, og noe av det som skjer klarte jeg å forutse selvom filmen la opp til at det skulle være en overraskelse, alikevel redder det seg godt inn med en god slutt, her fikk jeg faktisk frysninger i hele kroppen.

Men det som gjør denne filmen bra er at den sakte men sikkert får deg til å krype tilbake i sofaen, dette en av de mest nervepinende filmene jeg har sett på lenge, og sammen med en god slutt er dette uten tvil en skrekkfilm verdt å se.

 

Jeg vil faktisk påstå at denne legger seg på topplisten over de skumleste skrekkfilmene jeg noensinne har sett.

 

7/10

Endret av MrLG
Lenke til kommentar

post-143771-0-29481300-1322883464_thumb.jpg

 

Final Destionation 5

 

Teknisk sett heter det FD5 denne gangen, men de kunne strengt tatt ha valgt et hvilket som helst nummer. Eller droppet det totalt, for den saks skyld. Det er nye folk og nye måter å dø på, men selve filmen er bare ren reprise av de fire forrige. Her følges oppskriften slavisk hele veien: Vi har en ulykke og veldig mange dør. En fyr våkner opp akkurat i det han "dør", og skjønner raskt at drømmen kommer til å skje. Han klarer å redde noen folk, men de begynner selvsagt å dø i tur og orden. Merk at jeg ikke skrev noe som helst om hva slags ulykke det er. Det har jeg gjort med vilje, så om det blir enda en film i serien kan jeg ta hele denne paragrafen og kopiere den til den nye anmeldelsen. Det har neppe noe å si om det blir en film til eller femten om de er så standard som denne.

 

Men drit i historien. Det vi vil se er selvsagt dødsfallene, og de er ganske kreative her. Riktignok er de så forutsigbare at jeg ikke bare visste hva som kom til å skje hele tiden, men også hvem som kom til å dø og i hvilken rekkefølge. Selv en liten vri på slutten var ekstremt forutsigbar. ("Jippi, jeg overlev... ops...") :p Men for det meste var dødsfallene ganske kreative, selv om de ikke var de mest spektakulære akkurat.

 

Som konklusjon er det en helt grei film uten de helt store overraskelsene eller skuffelsene. Det er femte film i en serie med identiske filmer, så man vet hva man får, på godt og vondt.

 

Vurdering: 5/10

Lenke til kommentar

post-143771-0-29481300-1322883464_thumb.jpg

 

Final Destionation 5

 

Teknisk sett heter det FD5 denne gangen, men de kunne strengt tatt ha valgt et hvilket som helst nummer. Eller droppet det totalt, for den saks skyld. Det er nye folk og nye måter å dø på, men selve filmen er bare ren reprise av de fire forrige. Her følges oppskriften slavisk hele veien: Vi har en ulykke og veldig mange dør. En fyr våkner opp akkurat i det han "dør", og skjønner raskt at drømmen kommer til å skje. Han klarer å redde noen folk, men de begynner selvsagt å dø i tur og orden. Merk at jeg ikke skrev noe som helst om hva slags ulykke det er. Det har jeg gjort med vilje, så om det blir enda en film i serien kan jeg ta hele denne paragrafen og kopiere den til den nye anmeldelsen. Det har neppe noe å si om det blir en film til eller femten om de er så standard som denne.

 

Men drit i historien. Det vi vil se er selvsagt dødsfallene, og de er ganske kreative her. Riktignok er de så forutsigbare at jeg ikke bare visste hva som kom til å skje hele tiden, men også hvem som kom til å dø og i hvilken rekkefølge. Selv en liten vri på slutten var ekstremt forutsigbar. ("Jippi, jeg overlev... ops...") :p Men for det meste var dødsfallene ganske kreative, selv om de ikke var de mest spektakulære akkurat.

 

Som konklusjon er det en helt grei film uten de helt store overraskelsene eller skuffelsene. Det er femte film i en serie med identiske filmer, så man vet hva man får, på godt og vondt.

 

Vurdering: 5/10

Uhm, du glemte den veldig uforutsigbare og kreative twisten på slutten som knyttet filmen til den første...

 

 

FD5 viste seg å være en prequel, og sluttet der eneren begynte (på flyet).

 

 

Dette skiller jo filmen ifra de tre andre i serien (2rn, 3rn og 4rn) og lager en liten, rød tråd.

 

Husker du i det hele tatt den første filmen? En idé når du skal se en film i en filmserie, er å huske hva som skjedde i de foregående filmene.

Endret av Adulf Ordtitter
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Så akkurat Black Swan for aller første gang. Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg har spart på denne filmen, men det har jeg iallefall gjort. Er stor fan av Darren Aronofsky og har sett filmene "Pi", "Requiem for a Dream", "The Fountain" og "The Wrestler". Jeg synes ikke "The Wrestler" var så himla bra da jeg så den. Må nok se den igjen. Elsket Mickey Rourkes skuespill og dramaet i filmen var helt konge, men jeg tror jeg hadde ekstreme forventninger. Jeg var redd det samme ville skje med Black Swan, og kanskje derfor jeg sparte den. Så det store "buzzet" hadde lagt seg. Er personlig interessert i Oscar-sesongen, og denne her gjorde det veldig bra da. Jeg så den hjemme her i kveld og fikk meg en opplevelse. Jeg visste jeg kom til å få sans for den, siden jeg har likt samtlige Darren Aronofskys filmer, men wow for en intens vakker og ekstremt grusom film (på en god måte). Natalie Portman's performance var så ekstrem at jeg nesten trodde jeg så en Lars Von Trier film. Hvordan hun på slutten virkelig følte at hun var endelig perfekt. Fy søren for en karakter. Jeg elsker karakterer som synker, regissører som dehumaniserer sine protagonister og viser deres mentale sammenbrudd. Jeg satt virkelig klistret fast til denne filmen.

 

Skal jeg rangere Aronofskys filmer ville det blitt

 

1. Requiem for a Dream

2. Black Swan

3. The Wrestler

4. The Fountain

5. Pi

 

Og det var vanskelig å lage en slik liste, siden alle disse filmene er bra. Noen føler jeg at jeg bør se flere ganger, slik som "The Fountain".

Lenke til kommentar

Rise of the Planet of the Apes (2011)

 

Det som gjør denne filmen bra er at den virker som en troverdig skildring av en handling som kunne ha skjedd i virkeligheten, filmen virker veldig naturlig og logisk. Det er mange bra momenter i filmen, blant annet skildringene av det som skiller en ape fra et menneske(og likheten), hvordan aper er fanger hos menneskene, osv. I mange filmer føles det ut som det er "påtvunget" ondskap for å kjøre filmen mer interesang, men jeg føler ikke det er tilfelle her.

 

En veldig god film, en litt svak slutt er vel stort sett det som trekker ned.

 

8/10

Lenke til kommentar

The Four Musketeers

 

Det er rart, denne ble laget samtidig som den første filmen, akurrat samme skuespillere og samme regigør, men likevel føles filmen helt anderledes ut, meste parten av slapsticken er borte, den over drevene komedien er nesten helt borte, det er fremdeles humor, men det er en humor som passer inn i filmen og som ikke minst er vedlig lik den humoren som finnes i bøkene. Humoren er blant annet i heltenes totale frahver av frykt for egene liv.

 

Filmen er også mye mørkere enn første, Oliver Reed for mer screen time, og han er den mørke og seriøse karakteren, filmen har også en mer seriøs avslutting som viser at det ikke bare er lek og gøy.

 

Og som i første film er sverd kampene ektremt gode, utrolig flotte og se på.

 

 

8/10

 

Jeg skulle anmelde Lilja forever men den minnet meg om hvordan jeg behandlet ex'n min så jeg ga den 6!!

 

Jeg skulle egentlig annmelde From Hell, men den minnet meg om hvordan jeg behandlet de siste 6 horene jeg drepe og partere så jeg gir den 6!!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9817324

Hot Fuzz 4.5/6

 

Handler om en purk som blir overført til landsbygda fra London....Tim Dalton spiller butikksjef.

 

Syns klippinga er litt vel hyperaktig i denne (det ødela forresten den siste Bondfilmen imo.....for slitsomt å se på)

 

Denne var morsom i motsetning til svenske Kopps.

Lenke til kommentar

De to gutta er geniale sammen. Så godt som alle filmene de er med i er verdt å se.

 

Kan legge ut en liten review av Takers:

 

En ny film som omhandler ran av en pengetransport. Denne har en litt mer seriøs vinkling og et ganske spennende plott. De har nettopp gjort ett brekk og et tidligere medlem av gjengen deres blir sluppet ut av fengsel. Han vil enten ha halvparten av pengene eller at folka skal være med på et nytt ran av en pengetransport. De blir med på det og vi ser litt planlegging, vinkler fra noen purk som er på jakt etter folka bak første ranet og svik blant gjengen. For ikke å røpe for mye er det det samme gamle med at "someone has to die". I disse filmene er noen dømt til å dø, noe som ødelegger stemningen litt. Så lenge man skrur av hjernen (som jeg pleier å gjøre når jeg ser film) så er dette en vel verd film til sjangeren. Tror dette er en av de eneste filmene jeg har sett i det siste hvor jeg ikke måtte sjekke forumet eller klokka fordi jeg kjedet meg. Kan legge til at det er straight forward og ikke en vinkling som det er i Osians eleven/twelve/thirteen.

 

8/10

Endret av Refsa
Lenke til kommentar

Når vi snakker om Pegg og Frost er jo også "Shaun of the Dead" helt genial fordi de to gjør alt så morsomt.. Noen som forresten har sett den nye dems med Alien'en?

 

Siste filmen jeg så var "Cloverfield" som handler om at et monster går til angrep på New York der alt man ser kommer fra et håndholdt kamera en av hovedpersonene bærer med seg. Gjorde virkelig noe med filmen at man aldri fikk mer informasjon enn det hovedpersonene fikk og jeg fikk den litt autentiske følelsen. Av samme grunn er det litt kultfilm over det hele og ble veldig bra med førsteperson-vinkelen gjennom heel filmen. I tillegg er bildet på Blu-Ray helt vanvittig bra. Lett beste bildet jeg har sett hittil..

 

Klart 8/10 !

Endret av ChristianL
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...