Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

På den andre siden, dersom særheten i Boonme var et stort problem bør du kanskje styre unna. Hver sin smak.

 

Særheten var egentlig ikke hovedproblemet, man sperrer opp øynene når prinsesser har sex med fisk. Det gir meg muligens nada, grunnet begrensete Thaikunnskaper og lite velvilje fra regissøren, men jeg følger ihvertfall med på galskapen. Det var de grusomt kjedelige sekvensene som avlastet det andre som gjorde at Uncle Boonme ble en todagersfilm for min egen del.

 

Gnu på skogstur er derimot en av favorittscenene mine fra 2010.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Two Face har vært skurk i batman-universet i flere tiår, de bare fiksa han inn i filmen på noen minutter.

Håper han er med i den tredje filmen så de kan bygge videre på karakteren.

 

Aaron Eckhart fortalte en anekdote på Conan om at han hadde møtt Christopher Nolan tilfeldigvis på ei strand, der han hadde svart enkelt nei på om Two-Face var med i TDKR.

Lenke til kommentar

Er TDKR basert på tegneserieboka TDK returns? Der gotham har vært uten batman i over 10 år, og gamle superhelter også har blitt fanget eller stengt inne til annet bruk (The Flash f.eks. er satt til å lage strøm med å springe dritfort i et hamsterhjul), og bare Superman er fortsatt aktiv, men motstander av alt Batman/Wayne sto for back then?

 

Edit: Ser jeg blander sammen denne og The Dark Knight Strikes Again (2002). Har nylig lest begge :p

Endret av Bytex
Lenke til kommentar

En ganske snill mann (2010)

 

Lett, norsk Coen-komedie satt blant østkantens karikerte styggedommer. Du vil le litt, glemme den fortere og lure på hvorfor Axel Hennie har fått cameo-status. 3/5

Jeg kommer nok aldri til å glemme appelsinhuden til Jorun Kjellsby.

Lenke til kommentar

TRON: Legacy (2010)

TRON: Legacy er et dynamisk og visuelt stykke magi som uten musikken, lyden og det fantastiske bildet hadde bare stått igjen med et halvdårlig manus og et middelmådig skuespill.

 

Den første Tron-filmen fra 1982 regnes vel egentlig som ganske mislykket og uinteressant, men som det kult-film stempelet det fikk ble mulighetene for en oppfølger ganske stor. I dag har man kommet mye, mye lenger med filmtriksing og datakunst hvor jeg helt klart kan si at dette tar de visuelle elementene til et nytt nivå. Filmen tar igjen med den daværende hovedperson Jeff Brigdes som Kevin Flynn og gir Joseph Kosinski sitt startskudd som regissør. Olivia Wilde og Garrett Hedlund er også med og gir filmen en ung, pen og litt overfladisk pakning. Men det peneste og beste med denne filmen er avgjort de episke omgivelsene.

 

Oppfølgeren gir oss en mer moderne og fargesprakende fortelling hvor nå sønnen Sam Flynn (Hedlund) er en voksen 27-åring med ville og rebelske tendenser. Men han blir stadig vekk påminnet at hans far Kevin Flynn (Bridges), mannen som en gang var verdens ledende videospill utvikler, forsvant på mystisk vis mens han var guttunge. Etter et signal fra Kevins arkade-avdeling blir Sam innestengt i en digital verden. Det er her faren har oppholdt seg i de tjue årene han har vært borte. Sam opplever en surrealistisk og helt spesiell verden hvor han møter frisbee lignende utfordringer med de kuleste kjøretøyene og våpnene noensinne. Quorra (Wilde), en krigersk kvinne, veileder han til faren hvor de sammen må kjempe seg gjennom data-universet for å nå utgangen til menneskeverden.

 

Filmen er imponerende nok Joseph Kosinski sin debutfilm og har mange beundringsverdige virkemidler man aldri ville trodd kom fra en mann som ikke har laget en storfilm før. Skuespiller Jeff Brigdes gjenspeiler seg i sin mest ikoniske rolle, altså The Dude fra The Big Lebowski, noe som både er kult og litt oppbrukt. Olivia Wilde er som alltid vakker og er mer sexy enn noen gang. Garrett Hedlund gir meg ikke mer enn en typisk heltekarakter som i front selvsagt skal redde dagen. Samtidig vil jeg nevne Michael Sheens skurkekarakter som både er sjarmerende og lett å like. Filmens teknologiske innovasjoner er praktfulle, banebrytende og elektriske. Og med musikken til Daft Punk til å pumpe opp hele stemningen blir det ikke bedre enn det vi akkurat ser og hører.

 

Det er ikke skuespillet, dialogen eller historien som gjør TRON: Legacy verdt en titt, men det omfattende og vakre landskapet som er i et perfekt samspill med et energisk og eventyrlig soundtrack. Selvsagt trekker de dårlige tingene ned filmen, men resten er nytt, fresht og stilfullt. Jeg sier bare: "Can't wait for the next one!".

07/10

http://www.youtube.com/watch?v=L9szn1QQfas

  • Liker 1
Lenke til kommentar

The Class (2007 - Estland)

 

Denne filmen opplevde jeg som svært engasjerende og god.

 

Det er en film som handler om mobbing. Et aktuelt tema, og det er lett å kjenne igjen

mønsteret på hvordan dette foregår blant ungdommer i skoletiden.

Sånn sett realistisk laget men..

 

 

i dette tilfellet var hele klassen med på mobbingen. Untatt én som gikk i forsvar for offeret. Det endte selvsagt med at begge ble mobbet.

 

Men at også alle jentene var med på det, og flirte og lo av at en klassekamerat blir banket opp systematisk, tror jeg kan være vel drøyt i virkeligheten?

 

Ps. De som ønsker se denne men ikke vet hvordan, kan sende meg PM.

 

 

 

En film som anbefales sterkt, om temaet interesserer.

8/10

Endret av groenn
Lenke til kommentar

Det er ikke en ny film faktisk, de bare lagde en film med random klipp av alle de "antatte" porno venninnene til Charlie. Før han ble sammen med Bree. Hun har neppe hatt noe med filmen å gjøre annet enn å være med i en scene som sikkert er klippet fra en annen film.

Endret av Bytex
Lenke til kommentar

Det er ikke en ny film faktisk, de bare lagde en film med random klipp av alle de "antatte" porno venninnene til Charlie. Før han ble sammen med Bree. Hun har neppe hatt noe med filmen å gjøre annet enn å være med i en scene som sikkert er klippet fra en annen film.

 

Stemmer det, hvis ikke kunne de ikke fått en scene med Chloe Jones med, for hun døde for flere år siden. :)

Lenke til kommentar

Amelie

 

Fremdeles en favoritt hos meg, utallige gjensyn har ikke latt seg påvirke negativt og filmen holder fremdeles høy standar.

En feelgood-film av egen klasse.

Denne gang la jeg spesielt merke til hvor utrolig bra gjennomført lydverket er i denne filmen.

 

5/5

 

Tror jeg må få fingeren ut og se Jean-Pierre Jeunet sin siste film snart. Noen som har sett den?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...