Ujevn fordeling i økonomi

[Gjest 8764d...6cc]

Prøv å les kun det økonomiske aspektet.
hva syntes du er riktig.

Pga min samboer, så har vi flyttet en del da hun ikke har trivdes når vi har "klatret" oppover på gjeldsstigen og status stigen som har med bolig/bil å gjøre. ( Jada, jeg har vært med, men det er fordi jeg setter min samboers livskvalitet over pengene det har kostet ) 
Dette har resultert i at vi har mistet mye av vår opptjente egenkapital over årene i både biler og hus, avgifter og forbruk.

Det hele er litt "sårt" fordi vi er tilbake der vi startet. Bokstavelig talt i samme type rekkehus 50 meter unna der vi startet sammen for 10 år siden, men det gamle var nyoppusset, dette trenger oppussing på løpende bånd.

Hadde jeg satt mine personlige ønsker høyest, hadde vi hatt en bolig med gjeld på 2.5Mnok, verdt 6Mnok, og jeg hadde hatt 2-2.5Mnok i fond.  Samtidig "ikke" fordi vi hadde ikke vært sammen, såpass vet jeg.

Jeg har spilt litt dum ovenfor min samboer over årene fordi jeg ikke har villet at hun skal føle hun er den som har bestemt å gjøre alt, jeg vet nesten før henne hva hun vil gjøre noe, og har prøvd mitt beste på å gi henne det hun vil ha på en måte som skal tilsi at det er min/ vår idé å gjøre det.
Dette betyr i kort, større hus + dyrere bil, finere interiør.

Hun fant fort ut at det ikke var verdt det når vi var på vår "peak" Altså i enebolig og dyre biler, for jeg måtte til slutt sette hardt mot hardt og si " dette er faktisk hva det koster, du må ta din andel fremover"  Dette var i en periode hvor jeg brukte mine sparepenger på å betale all boutgift fordi hun trengte en pause fra fulltidsjobb for å komme seg litt "oppå" igjen rent psykisk.   Bes i merke, vi var begge enige om alt vi gjorde osv, så det er ikke noe "bad blood" mellom oss.. Realiteten er bare at hun fant ut det ikke var verdt det for henne. Ettersom jeg ikke ville pushe henne mer mentalt sa jeg meg enig at vi kan selge alt og starte litt "ferskt" igjen..Selv om vi igjen kastet bort mye penger på dette også. 

Nå vil jeg ha det ned på papir tilfelle uhellet skal være ute. 
Slik står det rent økonomisk. ( Målet er at alt skal være 50/50, det er vi begge enig i  )
Jeg har spyttet inn rundt 1.7Mnok i bolig og bil over årene.
Hun tok fri 6mnd for å være hjemme med barnet, men dette tok hun på eget initiativ, jeg mente vi ikke burde dette og heller jobbe + betale for pass frem til bhg startet. Dette halvåret brukte hun 150k av arven sin på å klare.
Hun har brukt 100k av boligkreditt ( vi hadde på et tidspunkt dette) til å ta et kurs/skolegang hun ikke engang gjennomførte/startet på.
Hun får alt av barnetrygd x2( til gjengjeld tar hun kostnad på klær til barna) 

Våre barn har det bra, besteforeldre på begge sider som kjøper klær non stop.  Vi får alt vi trenger i bursdag og jul hvis vi ønsker oss det, men samboer liker å shoppe ekstra ( noe jeg mener er dumt, men lar gå siden hun bruker trygd/egne penger på dette ) 

Nå til kontrakten jeg skal lage..Og det er her jeg litt delt.

Nr 1. 
Jeg står til gode med 1.7Mnok, ferdig snakket.. Alt vi eier og har er 50/50.  Ved evt brudd skal jeg ha mine 1.7Mnok ( ingen renter e.l) Deretter splittes resten.

Nr2. ( Denne mener hun ) 
Jeg står til gode med 1.7Mnok. 
Hun står til gode med 150k (friperioden) + 50k (Fordi vi fikk en bil billigere av faren tilsvarende denne summen ) + 50/100k dersom barna er over 10 år gamle ( forbruk hun antar hun har brukt på barna )  + 200k som er "snilt" anslag, fordi faren hennes betaler henne 10k i mnd som en slags "arv" som hun er avhengig av for å klare å gjøre 50/50 betalinger på utgiftene våres. ( gjort det i snart 7 år) 


Det jeg IKKE har nevnt, fordi jeg føler det blir mer " jeg gjør mer enn deg stemning som er unødvendig egentlig"
Mine foreldre stiller opp når som helst. De gir et sted mellom 20-25k til oss årlig i form av gaver ( gavekort og innskudd til barnas konto), selv om de ikke tjener så bra.
Hennes foreldre må vi "booke" 1 mnd i forveien, helst to for noe pass.  De gir et sted mellom 10-15k i året i gaver ( som havner hos samboer, jeg ser aldri disse pengene, og de tjener dobbelt av hva mine foreldre gjør.
Mine foreldre betalte for en steinplate under oppussing ( gave til meg og samboer ) på 80k.  Min mor betalte 25k for søppelhåndtering under en annen oppussing.. Summasumarum tror jeg hun nærmer seg 200k av ting hun har betalt for oss over årene. Alt fra bilkostnader, til hundekostnader.  men poenget er at det går til noe felles vi har, ikke meg direkte.

Jeg spør ALDRI, min mor eller far om penger, dette er noe de selv insisterer på og ønsker at vi skal få fordi vi var i startgropa.
og det er tydelig at hun vil det skal gå til gode for oss begge.

Så hva syntes andre her, fort at jeg har glemt ute noe detaljer da jeg skriver i all hast ut av kontoret.. Men vil gjerne høre andre meninger.

er løsning nr 1 noe du anser som gjerrig?
Eller er nr 2 en som krever for mye? 

Vi finner en løsning sammen, for igjen, det er ikke noe dårlig stemning mellom oss, vi vil bare ha ting ned på papir "tilfellet" worst case scenario skjer.  I hverdagen har vi det bra og elsker hverandre høyt. Så ingen synsing trengs.

Anonymous poster hash: 8764d...6cc

[Salvesen.]

At du har brukt 1.7 millioner på ting som faller i verdi(som bil og det jeg antar er dårlige bolig investeringer) betyr ikke i min verden at du har rett på disse pengene.

eier dere ting av verdi 50\50 skal dere ha halvparten hver..

du må nesten forklare bedre.

 

[Cyrio]

Her hlres det nesten ut som om enten du, eller dere begge, forbereder dere litt på et brudd. Ikke fordi det er en kontrakt, for det er lurt å ha.. Men får litt den Viben når jeg leser innlegget ditt.

Her er mitt råd å trå veldig varsomt, penger er alltid et ømfintlig tema, spesielt hvis man kjenner at man allerede har det litt stramt økonomisk. 

Jeg er litt sånn "det du tok med inn tar du med ut, resten splittes 50/50". 

Synes derfor ikke noe særlig om sånne løsninger som at "jeg regner med å bruke x antall kroner på y de neste årene så da skal jeg automatisk tilgodesees med z kroner. 

Samtidig er det litt vanskelig å si "jeg gjorde som du ville" så nå skylder du meg x kroner som jeg har tapt.. 

Vanskelig å si noe mer spesifikt uten å ha vært med i diskusjonene, evnt "forhandlingene" som jeg får litt inntrykk av at det fremstår som.

Men lykke til, håper dette ordner seg.

Ps: sannsynligvis har dere lært mye, og dere tjener kanskje litt mer enn for 10 år siden nå. Lettere å øke finansiell frihet med mer kunnskap og høyere inntekt etter at man allerede har forsøkt en gang. 

[Gjest 8764d...6cc]

Cyrio skrev (20 timer siden):

Her hlres det nesten ut som om enten du, eller dere begge, forbereder dere litt på et brudd. Ikke fordi det er en kontrakt, for det er lurt å ha.. Men får litt den Viben når jeg leser innlegget ditt.

Her er mitt råd å trå veldig varsomt, penger er alltid et ømfintlig tema, spesielt hvis man kjenner at man allerede har det litt stramt økonomisk. 

Jeg er litt sånn "det du tok med inn tar du med ut, resten splittes 50/50". 

Synes derfor ikke noe særlig om sånne løsninger som at "jeg regner med å bruke x antall kroner på y de neste årene så da skal jeg automatisk tilgodesees med z kroner. 

Samtidig er det litt vanskelig å si "jeg gjorde som du ville" så nå skylder du meg x kroner som jeg har tapt.. 

Vanskelig å si noe mer spesifikt uten å ha vært med i diskusjonene, evnt "forhandlingene" som jeg får litt inntrykk av at det fremstår som.

Men lykke til, håper dette ordner seg.

Ps: sannsynligvis har dere lært mye, og dere tjener kanskje litt mer enn for 10 år siden nå. Lettere å øke finansiell frihet med mer kunnskap og høyere inntekt etter at man allerede har forsøkt en gang. 

Skjønner det godt, hadde tenkt samme tanken selv hadde jeg lest noen andre skrive det samme, men neida ingen brudd som forberedes.

Egentlig bare veldig overdue kontrakt som må på plass som skaper litt "knuffing" oss mellom fordi vi er uenige om hvordan vi skal fordele verdier ved evt brudd i fremtiden, når det hele er jo som alle forstår bare et luksusproblem for kravstore mennesker som vi er blitt.

Anonymous poster hash: 8764d...6cc

[Gjest 8764d...6cc]

Salvesen. skrev (21 timer siden):

At du har brukt 1.7 millioner på ting som faller i verdi(som bil og det jeg antar er dårlige bolig investeringer) betyr ikke i min verden at du har rett på disse pengene.

eier dere ting av verdi 50\50 skal dere ha halvparten hver..

du må nesten forklare bedre.

 

Hmm, i kort.

Jeg har lagt inn X antall penger for å få det slik vi antok vi ville ha det.

Om det er bil, båt, hus eller hytte bør vel ikke ha noe å si om hvorvidt man har "rett" på noe når man "legger" ut for andre.

I praksis legger jeg ut hennes andel i forkant slik jeg ser det.
Det kunne like gjerne vært en god kamerat som jeg gjorde dette med også bestemmer vedkommende for å flytte, jeg ville fortsatt ville ha min andel tilbake ved oppgjøret.

Jeg har brukt egne oppsparte midler og arv for å kunne tilrettelegge det vi har i dag, hvor den andre part ikke har gjort det.
Det er disse midlene jeg ønsker tilbake før man evt deler noe fordeler/ulemper man har fått ved å gjøre alt dette mulig. 

Om hvorvidt vi blir enige om alt "ekstra" som vi må bestemme om det har en verdi eller ikke blir jo bare noe jeg og samboer må finne ut av, poenget var heller om folk mener det er urimelig å lene seg på løsning nr 1 nevnt over.

 

Anonymous poster hash: 8764d...6cc

[Salvesen.]

Gjest 8764d...6cc skrev (8 minutter siden):

Hmm, i kort.

Jeg har lagt inn X antall penger for å få det slik vi antok vi ville ha det.

Om det er bil, båt, hus eller hytte bør vel ikke ha noe å si om hvorvidt man har "rett" på noe når man "legger" ut for andre.

I praksis legger jeg ut hennes andel i forkant slik jeg ser det.
Det kunne like gjerne vært en god kamerat som jeg gjorde dette med også bestemmer vedkommende for å flytte, jeg ville fortsatt ville ha min andel tilbake ved oppgjøret.

Jeg har brukt egne oppsparte midler og arv for å kunne tilrettelegge det vi har i dag, hvor den andre part ikke har gjort det.
Det er disse midlene jeg ønsker tilbake før man evt deler noe fordeler/ulemper man har fått ved å gjøre alt dette mulig. 

Om hvorvidt vi blir enige om alt "ekstra" som vi må bestemme om det har en verdi eller ikke blir jo bare noe jeg og samboer må finne ut av, poenget var heller om folk mener det er urimelig å lene seg på løsning nr 1 nevnt over.

 

Anonymous poster hash: 8764d...6cc

Om du har lagt ut 2 millioner for en Ferrari som dere deler på som dere selger neste år for 1 million er det såklart urimelig å be om 2 millioner tilbakebetalt.

altså, det er alt for liten info.

[aklla]

Gjest 8764d...6cc skrev (22 minutter siden):

I praksis legger jeg ut hennes andel i forkant slik jeg ser det.

Var hun informert og enig i dette på forhånd?
Var det en avtale på at du i praksis kun la ut og forventet å få igjen halvdelen senere?

[The Avatar]

Gjest 8764d...6cc skrev (22 timer siden):

Hadde jeg satt mine personlige ønsker høyest, hadde vi hatt en bolig med gjeld på 2.5Mnok, verdt 6Mnok, og jeg hadde hatt 2-2.5Mnok i fond.  Samtidig "ikke" fordi vi hadde ikke vært sammen, såpass vet jeg.

Poenget her er vel at du sjølv har valgt å investere pengane dine i hus, bil og forbruk. Basert på det du har utheva så virker det også som at du har vært innforstått med at det å bruke pengar på slike status-ting har vært nødvendig for å få forholdet til å fungere.

Ja du kunne investert dine pengar slik at du fekk god avkastning, og i staden levd med enkel standard. Men du har sjølv valgt å bruke pengane dine på hus og bil, sjølv om det økonomisk sett ikkje var spesielt gunstig.

Du hadde nok også hatt mykje meir pengar på konto om du fortsatt var ungkar og barnlaus, slik at du ikkje hadde andre å bruke pengar på.

 

Ikkje at det er din "feil" at det har blitt slik, men eg synes dette er eit viktig moment å ha med seg for å forstå hennar situasjonsforståing.

 

Gjest 8764d...6cc skrev (22 timer siden):

Nå til kontrakten jeg skal lage..Og det er her jeg litt delt.

Nr 1. 
Jeg står til gode med 1.7Mnok, ferdig snakket.. Alt vi eier og har er 50/50.  Ved evt brudd skal jeg ha mine 1.7Mnok ( ingen renter e.l) Deretter splittes resten.

Nr2. ( Denne mener hun ) 
Jeg står til gode med 1.7Mnok. 
Hun står til gode med 150k (friperioden) + 50k (Fordi vi fikk en bil billigere av faren tilsvarende denne summen ) + 50/100k dersom barna er over 10 år gamle ( forbruk hun antar hun har brukt på barna )  + 200k som er "snilt" anslag, fordi faren hennes betaler henne 10k i mnd som en slags "arv" som hun er avhengig av for å klare å gjøre 50/50 betalinger på utgiftene våres. ( gjort det i snart 7 år) 

Her heller eg til alternativ 2 som mest fornuftig om det er dette som er alternativa. Om du skal forfordele dei 1,7 mill som du har bidrat med inn i husholdninga, så er det også rimeleg at ho får forfordele hennar bidrag, før dykk deler resten 50/50.

Når det gjeld summane som ho oppgir så har eg ingen forutsetningar for å seie noko om det stemmer eller ikkje. Hennar bruk av private pengar på barna er vanskeleg å berekne, og i alle fall framover i tid.

 

Om du skal spinne vidare på alternativ nr 2, så vil eg foreslå at dykk sett opp reknestykket slik at du har gått inn med 1,7 mill, og at hennar bidrag går til frådrag etterkvart som ho bruker av eigne pengar.
Altså at dykk startar med å trekke frå 150k + 50k, slik at verdien av ditt private bidrag er redusert ned til 1,5 mill.
Så kan vi sjå på den "arva" som ho får kvar måned, om dette er 10k ho får kvar måned som ho bruker på husholdninga så bør beløpet trekkast frå tilsvarande. Så etter eit år når ho har tatt med 120k i ferske pengar, så er din forfordelingsandel redusert til 1,38 mill, neste år blir beløpet redusert med ytterlegare 120k til 1,26 mill osv.
Foreløpig har eg ikkje tatt stilling til det ho bruker på barna, men ein måte å hensynsta dette på er å estimere kor mykje ho har brukt fram til no, og at dykk fører rekneskap på kostnadane som er brukt på barna fram til dei blir 10 år, slik at beløpet blir rett.

Ein ting som ytterlegare kompliserer reknestykket er at dersom ho bruker 100k på barna fram til dei er 10 år gamle, så vil det bety at du kan spare pengar med å bruke mindre på barna. Mykje på samme måte som at når du brukar dine pengar på å betale ned ein større andel på huslånet enn berre 50/50 så kjem det henne til gode ved at heile lånet blir fortare nedbetalt.

 

 

[leticia]

Gjest 8764d...6cc skrev (På 6.1.2026 den 16.12):

Nå til kontrakten jeg skal lage..

Det er altså du som skal lage en kontrakt, ikke dere? Er dere ikke en felles enhet? Eller mangler hun vilje eller forståelse til hvordan man setter opp en kontrakt? 

Gjest 8764d...6cc skrev (På 6.1.2026 den 16.12):

Ved evt brudd skal jeg ha mine 1.7Mnok

Som @Salvesen. allerede har vært inne på, så er det ikke sikkert at 1,7 millioner investert er ensbetydende med verdier til 1,7 millioner (kommer an på hvordan man har valgt å investere disse pengene). 

Gjest 8764d...6cc skrev (På 6.1.2026 den 16.12):

faren hennes betaler henne 10k i mnd som en slags "arv" som hun er avhengig av for å klare å gjøre 50/50 betalinger på utgiftene våres.

Dette er et kjempeproblem. Så lenge man har barn, slik som dere har, så er det helt uholdbart at man skal ha en 50 / 50 fordeling av utgiftene hvis det betyr at den ene går 10.000 i minus hver måned. Har man barn sammen så er man en enhet, og da bør utgiftene tilsvare inntektene man får inn. Da får man evt heller ha ulik eierandel i det man eier hvis inntektene er veldig forskjellige. 

Samboeren din legger kanskje ned mye mer daglig innsats i barn og felles hjem enn det du gjør, dette er ulønnet arbeid, men  det har også en verdi. Som nevnt så syns jeg den riktige fordelingen når man har felles barn er at utgiftene man betaler på skal gjenspeile de inntektene man har. Hvis man derimot ikke har felles barn, eller at barna man har er myndige så syns jeg det blir mer riktig med en 50 / 50 fordeling av utgiftene selv om inntektene ikke er 50 / 50. 

[Zepticon]

leticia skrev (4 minutter siden):

Dette er et kjempeproblem. Så lenge man har barn, slik som dere har, så er det helt uholdbart at man skal ha en 50 / 50 fordeling av utgiftene hvis det betyr at den ene går 10.000 i minus hver måned. Har man barn sammen så er man en enhet, og da bør utgiftene tilsvare inntektene man får inn. Da får man evt heller ha ulik eierandel i det man eier hvis inntektene er veldig forskjellige. 

Samboeren din legger kanskje ned mye mer daglig innsats i barn og felles hjem enn det du gjør, dette er ulønnet arbeid, men  det har også en verdi. Som nevnt så syns jeg den riktige fordelingen når man har felles barn er at utgiftene man betaler på skal gjenspeile de inntektene man har. Hvis man derimot ikke har felles barn, eller at barna man har er myndige så syns jeg det blir mer riktig med en 50 / 50 fordeling av utgiftene selv om inntektene ikke er 50 / 50. 

Det som er et kjempeproblem er at samboer ikke gidder å jobbe. "Det er ikke verdt det for henne" er det sitert over her. Altså hun har tatt et aktivt valg om å ikke bidra økonomisk, og så lar hun samboer ta den støyten. Om hun har mulighet, men ikke ønske om, å bidra likt så får HUN ta den konsekvensen.
 

[Zepticon]

Gjest 8764d...6cc skrev (På 6.1.2026 den 16.12):

snip

Ting som er kjøpt, brukt, solgt og kastet ut er tapt. 
Har dere kjøpt hus og solgt hus, kjøpt bil og solgt bil så er pengene borte, og du kan neppe "få dem tilbake" på noe vis om tapene er realisert.

Om der er så skeivfordelt at du har bidrat med 1,7 mill og hun 0,25 mill de siste to årene og dere nå ikke har noe å vise for dette så er jo det din egen feil over at du har kjøpt ting uten varig verdi. Om du kjøpte ny bil og sitter igjen med verditap på 400k på den så er jo det tapt.

Det eneste du evt kan gjøre er å sørge for at herifra er det skjevdeleing etter interesse, og være hard på "mitt" og "ditt" så lenge hun ikke vil bidra med inntekt. Skeivfordel huset og husutgiftene. 

Dere må føre regnskap. Om hun ikke vil bidra så er det jo hennes "lommepenger" som forsvinner. Da må gaven fra foreldrene gå til hennes del av felles, og så sitter hun igjen uten noe. 

Jeg håper ikke dere er gift. 
 

[leticia]

Zepticon skrev (45 minutter siden):

Det som er et kjempeproblem er at samboer ikke gidder å jobbe. "Det er ikke verdt det for henne" er det sitert over her. Altså hun har tatt et aktivt valg om å ikke bidra økonomisk, og så lar hun samboer ta den støyten. Om hun har mulighet, men ikke ønske om, å bidra likt så får HUN ta den konsekvensen.
 

Har hun tatt et aktivt valg om å slite mentalt også da tenker du? At det ikke er verdt det for henne, leser jeg som om det ikke ikke er verdt å ødelegge den psykiske helsa for. Det handler kanskje ikke om å ikke gidde, men hva konsekvensen hvis man kjører seg for hardt kan bli. 

Jeg er ellers enig i at hvis man selv velger å ta avgjørelser som de ikke er enige om så må den som tar avgjørelsen ta konsekvensen, som f.eks at hun valgte å ta ulønnet permisjon når TS ikke var enig i det. 

Legger ved utdrag fra TS sin fortelling for å poengtere dette med den mentale helsen.

Gjest 8764d...6cc skrev (På 6.1.2026 den 16.12):

Dette var i en periode hvor jeg brukte mine sparepenger på å betale all boutgift fordi hun trengte en pause fra fulltidsjobb for å komme seg litt "oppå" igjen rent psykisk.   Bes i merke, vi var begge enige om alt vi gjorde osv, så det er ikke noe "bad blood" mellom oss.. Realiteten er bare at hun fant ut det ikke var verdt det for henne. Ettersom jeg ikke ville pushe henne mer mentalt sa jeg meg enig at vi kan selge alt og starte litt "ferskt" igjen..Selv om vi igjen kastet bort mye penger på dette også. 

 

Endret 13. januar av leticia
endret i setning

[Zepticon]

leticia skrev (23 minutter siden):

Har hun tatt et aktivt valg om å slite mentalt også da tenker du? At det ikke er verdt det for henne, leser jeg som om det ikke ikke er verdt å ødelegge den psykiske helsa for. Det handler kanskje ikke om å ikke gidde, men hva konsekvensen hvis man kjører seg for hardt kan bli. 

Legger ved utdrag fra TS sin fortelling for å poengtere dette med den mentale helsen.

Ja, jeg så det, men det ga ikke noen indikasjoner på et reelt problem i måten det blir omtalt. Ingen av de jeg har snakket med som selv har hatt eller hatt smaboere/partnere med reel psykiske problemer har snakket om det på den måten som TS.

Det er aldri noen som blir bedre psykisk av å slutte å jobbe og sitte hjemme på sofaen. Slik jeg leser det som skrives her så tror jeg hovedproblemet er at hun er bortskjemt. Først av foreldrene, og nå samboer. Og "psykisk oppå" er å slippe unna "uff det er så slitsomt å stå opp klokka 7 hver morgen for å rekke jobb". 

Dvs hun har ikke trent opp noen form for robusthet til å klare normale hverdagslige utfordringer. Jeg blir sliten av å trene, men svaret da er ikke å slutte å trene, men å fortsette å trene til jeg blir i bedre form. Desverre ser man at stadig større del av de problemene ungdommer og unge voksne har i dag er fordi de er sykt skjøre mentalt.

Det som er smoking gun her er at hun hadde meldt seg på kurs for 100k som hun ikke giddet å starte på. Der er klassisk "uff stakkars meg som må klare meg selv" muliggjort av foreldre og samboer som ikke klarer/tørr å sette grenser. Om man betaler 100k for kurs, ikke gidder å delta, og det får null konsekvenser for relasjonen, da er det ikke rart om man ikke er forbedredt på livet.

Selvsagt om hun har en reell psykisk sykdom så er saken en annen, men det er ingen indikasjoner på dette fra trådstarter. Det bildet som males her er av en bortskjemt (ikke hennes egen feil) jente som både samboer og foreldre enabler. Med mindre hun selv tar aktive valg for å gjøre ting bedre så betyr det at "Det er ikke verdt det for meg" = "Jeg gidder ikke".

Endret 13. januar av Zepticon

[rozon]

On 1/6/2026 at 4:12 PM, Guest 8764d...6cc said:

Nr 1. 
Jeg står til gode med 1.7Mnok, ferdig snakket.. Alt vi eier og har er 50/50.  Ved evt brudd skal jeg ha mine 1.7Mnok ( ingen renter e.l) Deretter splittes resten.

Dette er urimelig.

On 1/6/2026 at 4:12 PM, Guest 8764d...6cc said:

Nr2. ( Denne mener hun ) 
Jeg står til gode med 1.7Mnok. 
Hun står til gode med 150k (friperioden) + 50k (Fordi vi fikk en bil billigere av faren tilsvarende denne summen ) + 50/100k dersom barna er over 10 år gamle ( forbruk hun antar hun har brukt på barna )  + 200k som er "snilt" anslag, fordi faren hennes betaler henne 10k i mnd som en slags "arv" som hun er avhengig av for å klare å gjøre 50/50 betalinger på utgiftene våres. ( gjort det i snart 7 år) 

Dette er urimelig.

---

Dere har bodd sammen i et ekteparlignende samboerskap. Dere går ut av dette med det samme dere hadde med inn, pluss halvparten av det dere i felleskap har anskaffet. Hvis en part bidrar mer enn den andre, så burde dere løst dette på en annen måte (les: kontrakt).

Dersom dere er enige om at du har spyttet i ekstra penger, eller dette kan bevises via bankoverføringer (de lagres ganske lenge) så er det riktige å telle eierandeler. Hvis objektet kostet 4 millioner, og du har spyttet inn 1.7 mill så er det bare 2.3 mill som er 50/50. Med andre ord er din del av huset 71.25% som skal reflekteres med et salg - enten med fortjeneste eller tap.

Ikke glem at dere har gått til sengs hver natt i mellom og sannsynligvis vært mer fornøyd enn misfornøyd gjennom de 10 årene. Så her må man rett og slett være voksen og si at man har fått en dyr lærepenge. Den kan fortsatt være verd det - dere har barn sammen og for noen er dette verd mer enn penger.

 

[leticia]

The Avatar skrev (På 7.1.2026 den 15.12):

Poenget her er vel at du sjølv har valgt å investere pengane dine i hus, bil og forbruk. Basert på det du har utheva så virker det også som at du har vært innforstått med at det å bruke pengar på slike status-ting har vært nødvendig for å få forholdet til å fungere.

Ja du kunne investert dine pengar slik at du fekk god avkastning, og i staden levd med enkel standard. Men du har sjølv valgt å bruke pengane dine på hus og bil, sjølv om det økonomisk sett ikkje var spesielt gunstig.

Du hadde nok også hatt mykje meir pengar på konto om du fortsatt var ungkar og barnlaus, slik at du ikkje hadde andre å bruke pengar på.

 

Ikkje at det er din "feil" at det har blitt slik, men eg synes dette er eit viktig moment å ha med seg for å forstå hennar situasjonsforståing.

 

Her heller eg til alternativ 2 som mest fornuftig om det er dette som er alternativa. Om du skal forfordele dei 1,7 mill som du har bidrat med inn i husholdninga, så er det også rimeleg at ho får forfordele hennar bidrag, før dykk deler resten 50/50.

Når det gjeld summane som ho oppgir så har eg ingen forutsetningar for å seie noko om det stemmer eller ikkje. Hennar bruk av private pengar på barna er vanskeleg å berekne, og i alle fall framover i tid.

 

Om du skal spinne vidare på alternativ nr 2, så vil eg foreslå at dykk sett opp reknestykket slik at du har gått inn med 1,7 mill, og at hennar bidrag går til frådrag etterkvart som ho bruker av eigne pengar.
Altså at dykk startar med å trekke frå 150k + 50k, slik at verdien av ditt private bidrag er redusert ned til 1,5 mill.
Så kan vi sjå på den "arva" som ho får kvar måned, om dette er 10k ho får kvar måned som ho bruker på husholdninga så bør beløpet trekkast frå tilsvarande. Så etter eit år når ho har tatt med 120k i ferske pengar, så er din forfordelingsandel redusert til 1,38 mill, neste år blir beløpet redusert med ytterlegare 120k til 1,26 mill osv.
Foreløpig har eg ikkje tatt stilling til det ho bruker på barna, men ein måte å hensynsta dette på er å estimere kor mykje ho har brukt fram til no, og at dykk fører rekneskap på kostnadane som er brukt på barna fram til dei blir 10 år, slik at beløpet blir rett.

Ein ting som ytterlegare kompliserer reknestykket er at dersom ho bruker 100k på barna fram til dei er 10 år gamle, så vil det bety at du kan spare pengar med å bruke mindre på barna. Mykje på samme måte som at når du brukar dine pengar på å betale ned ein større andel på huslånet enn berre 50/50 så kjem det henne til gode ved at heile lånet blir fortare nedbetalt.

 

 

Enig med deg i grunntanken her, men akkurat denne skjønner jeg ikke: 

"Så kan vi sjå på den "arva" som ho får kvar måned, om dette er 10k ho får kvar måned som ho bruker på husholdninga så bør beløpet trekkast frå tilsvarande." 

Hvis de pengene er det hun trenger for å kunne betale det de har blitt enige om (som er en 50 / 50 fordeling), hvorfor skal hun kunne trekke fra de pengene som hun bidrar med i husholdningsutgiftene, mens han ikke skal gjøre det samme for sin andel han bidrar med til de samme utgiftene? 

[Gjest 81683...306]

Jeg skjønner ingenting. Det jeg forstår er at dere lever over evne og har gjort det lenge. Nå går det bra. Men det kan gå skikkelig dårlig. Dere har ikke råd til livsstilen dere har som jeg forstår det, uten at dama bruker opp arven sin. Hvis det er på forbruksvarer, enda verre.

Hun er i et dårlig spor uten jobb? Med en slags trygd som ikke er sykdom? Dagpenger?

Jeg oppfatter det som at du har sett lyset og at du trenger å sette grenser. Det er jeg helt enig med deg i. Men grenser settes fortløpende, de har ikke tilbakevirkende kraft. Du setter praktisk talt en kjæreste med dårlig økonomisk sans i gjeld til deg for å redusere hennes andel, uten at hun visste at hun skyldte penger?

Dere trenger først og fremst en økonomisk rådgiver som kan hjelpe dere å lage en ordning og håndtere økonomi fremover. Tenker dere bør forklare situasjonen og historikken, også at det ikke går rundt. Det går ikke rundt når den ene må bruke arven sin.

Dama di må i jobb. Hun høres understimulert ut. Blir lett forbruk av det. Jo lenger hun er ute av arbeidslivet jo tyngre psykisk blir det å komme inn igjen. Man blir dårligere psykisk av å stå utenfor arbeidslivet. Hvis hun har en slags trygd så betyr det også at hun har gode muligheter til å finne en jobb som passer henne.

Når livet deres er mer stabilt. Lag en ny ordning med en økonomisk rådgiver på nytt. Så holder dere oversikt og får startet på nytt. Er mitt forslag.

Anonymous poster hash: 81683...306

[Gjest 8764d...6cc]

Gjest 81683...306 skrev (På 13.1.2026 den 20.23):

Jeg skjønner ingenting. Det jeg forstår er at dere lever over evne og har gjort det lenge. Nå går det bra. Men det kan gå skikkelig dårlig. Dere har ikke råd til livsstilen dere har som jeg forstår det, uten at dama bruker opp arven sin. Hvis det er på forbruksvarer, enda verre.

Hun er i et dårlig spor uten jobb? Med en slags trygd som ikke er sykdom? Dagpenger?

Jeg oppfatter det som at du har sett lyset og at du trenger å sette grenser. Det er jeg helt enig med deg i. Men grenser settes fortløpende, de har ikke tilbakevirkende kraft. Du setter praktisk talt en kjæreste med dårlig økonomisk sans i gjeld til deg for å redusere hennes andel, uten at hun visste at hun skyldte penger?

Dere trenger først og fremst en økonomisk rådgiver som kan hjelpe dere å lage en ordning og håndtere økonomi fremover. Tenker dere bør forklare situasjonen og historikken, også at det ikke går rundt. Det går ikke rundt når den ene må bruke arven sin.

Dama di må i jobb. Hun høres understimulert ut. Blir lett forbruk av det. Jo lenger hun er ute av arbeidslivet jo tyngre psykisk blir det å komme inn igjen. Man blir dårligere psykisk av å stå utenfor arbeidslivet. Hvis hun har en slags trygd så betyr det også at hun har gode muligheter til å finne en jobb som passer henne.

Når livet deres er mer stabilt. Lag en ny ordning med en økonomisk rådgiver på nytt. Så holder dere oversikt og får startet på nytt. Er mitt forslag.

Anonymous poster hash: 81683...306

For meg betyr det å leve over evne at man bruker mer enn man får.
En kan argumentere for at samboer gjør det, ettersom hun får penger/arv mndlig fra sine foreldre, men dette er inntekt via et selskap, så reelt sett er dette en løpende inntekt, den forsvinner ikke.. Se på det som et slags "trust fund" som er poppis USA for barn med rik familie. Så tallmessig bruker hun ikke mer enn hun tjener p.t

Hun er ikke uten jobb nå,  Det var i en liten periode en stund tilbake.

At jeg har brukt egne oppsparte midler og arv på å få oss større hus og bil har vi vært enige om, det er ingen som har kjørt noe solo løp på det økonomiske på vegne av Familien AS. Ideen har alltid vært at vi skal stå likt "over tid" med innskudd i Familien AS. Så tilbakevirkende kraft ligger der som begge er enige i, jeg nevner dette i innlegget også.

Det er mer "uenighet" rundt verdigrunnlaget for hva som blir en økonomisk verdi vi begge har bidratt med, som igjen skal ned på papir nå.

Jeg mener jeg bare skal ha penger jeg har brukt av egne midler tilbake ved brudd, som kan dokumenteres som innskudd "til oss begge".
Som feks da jeg tok BSU kontoen for å nedbetale husgjeld, slik at vi fikk innvilget lånebevis for å kunne kjøpe et større hus..Rinse repeat basically.

Hun ønsker et verdigrunnlag på noe jeg ikke er "helt enig" i.
Som feks penger for å velge å være hjemme som er et valg hun tok alene, alle pengene hun brukte i denne perioden skal hun "ha tilbake" Selv personlig forbruk.
Hun vil at arven hennes, som går til hennes eget forbruk hver mnd... Skal være noe hun får tilbake i form av "sumbolsk sum"
Hun vil ha igjen penger hun bruker på barna, penger jeg mener i utgangspunktet ikke er nødvendig ( Som feks moonboots, 2500kr paret til en 4 og 6 åring... Lista er lang over slike dårlige kjøp )   hvordan hun klarer å bruke mer enn 4000kr i mnd på barna skjønner jeg ikke, ikke at jeg bryr meg heller ( Hun får som sagt trygden på begge) 


Bunnlinja er slik.
Alt, absolutt alt. Familien AS trenger for å leve hver mnd i faste kostnader, dekker vi 50/50 i dag. I praksis trenger vi ikke tjene mer enn det vi betaler der, men det gjør vi..Hva jeg, eller hun gjør med disse pengene som er til overs, er helt opp til oss selv.

Løpende utgifter derimot? Tar jeg på egen kappe i fleste tilfeller.
Dette er ikke penger som jeg ser på som om jeg skal ha tilbake forresten.. Dette er ikke inkludert i regnestykkene.
Ryker vaskemaskin? Jeg kjøper ny.  Koster bilservice mer enn antatt, jeg tar det.
Må hunden til veterinær? jeg tar det.  Alle løpende utgifter på hva jeg er rimelig sikker på 99% av moderne verden vil kalle "felles utgifter"  Tar jeg alene.  Og det er greit for meg
 

Men det er ikke faste utgifter, eller løpende utgifter jeg snakker om i innlegget egentlig.
Det er prinsippielt kun penger brukt for å kunne få kjøpe oss noe større/bedre.

De forskjellige måtene vi ser på hva noe har av verdi egentlig.

Og da spør jeg, hvordan ser andre på disse variantene. ( Hva andre mener har ikke noe utfall på hvor vi ender altså, alle skjønner det.. Men jeg liker å hente data der jeg kan ) 

Anonymous poster hash: 8764d...6cc

[Gjest 8764d...6cc]

Salvesen. skrev (På 7.1.2026 den 13.50):

Om du har lagt ut 2 millioner for en Ferrari som dere deler på som dere selger neste år for 1 million er det såklart urimelig å be om 2 millioner tilbakebetalt.

altså, det er alt for liten info.

Poenget forsvant nok i den lange posten for mange.
Poenget er bare andre sitt syn på verdivurderingen av de 2 løsningene som jeg nevner.  Ergo er det ikke mer info da det er alt.

For å please metaforen om ferrari videre: 
Jeg legger ut 2 mill for ferrari som vi deler på. 1 år senere selger vi den for 4 mill til en samler.
Er det urimelig å be om de originale 2 millionene + 1 million for fortjeneste?..Eller skal vi bare dele 50/50 hvor jeg sitter igjen med 0 fortjeneste, andre part sitter med 2 mill fortjeneste..  Vi delte jo bilen.
Men, for å bruke ditt eksempel helt og holdent: 
Ja det er urimelige å be om 2 millioner i sitt fulle ved en tapssituasjon. ( Nå er ikke det tilfellet i virkeligheten, vi er fortsatt i + totalt sett p.t ) Men jeg mener det IKKE er urimelig å be om den ene millionen man selger for, for så å si " Okei, jeg tar et 500k tap, og du tar et 500k tap.. Du har ikke 500k, ergo du skylder meg.

Det åpenbare ( for meg) er selvfølgelig at ved fortjeneste.
Får man tilbake sine 2 millioner, + deler overskuddet.
I en tapssituasjon.
Får man tilbake det som er tilgjengelig, også deler man tapet..

I begge situasjoner har man delt fortjeneste eller tap.
Pengene man brukte for å enten få et tap eller fortjeneste..er tilbakebetalt "långiver"

Forskjellen mellom en tradisjonell bank og meg i dette tilfellet er ( røff sammenligning) 
A: Ikke krever renter for "lånet" som er gitt til Familien AS
B: Ikke trenger å "betale" meg selv i en tapssituasjon.

Jeg øsnker rikignok " Pant " I huset av det som er igjen etter den EKTE banken har tatt sitt
Og det er hvordan denne " pant'en" skal fordeles jeg snakker om i innlegget.

håper dette gjorde det hakket lettere å forstå i et ellers rotete innlegg 😅

Anonymous poster hash: 8764d...6cc

[Gjest 8764d...6cc]

aklla skrev (På 7.1.2026 den 14.05):

Var hun informert og enig i dette på forhånd?
Var det en avtale på at du i praksis kun la ut og forventet å få igjen halvdelen senere?

100%
Ingenting er gjort uten at vi har vært enige om det penger har gått til.
Avtalen du henviser til er det vi jobber med nå, altså en samboerkontrakt.

Forventningene mine har vært at hun skal spytte inn like mye som meg over tid, det var hennes forventninger også ( Hun skulle egentlig arve tilsvarende beløp jeg har spyttet inn, men så skjedde det ikke likevel, og nå står vi her med en skjevfordeling, men ikke at formaliteten rundt dette skal ha noe å si om hvorfor vi må skrive en kontrakt nå, kontra da innskudd ble gjort..det har vært sløvhet blandet med forventningene rundt "lovet" arv som ble dyttet år etter år ) 

Det er kun hvordan vi ser på det vi har gjort/gjør ila et forhold nå som skal verdivurderes her.

Anonymous poster hash: 8764d...6cc

[Salvesen.]

Gjest 8764d...6cc skrev (46 minutter siden):

Poenget forsvant nok i den lange posten for mange.
Poenget er bare andre sitt syn på verdivurderingen av de 2 løsningene som jeg nevner.  Ergo er det ikke mer info da det er alt.

For å please metaforen om ferrari videre: 
Jeg legger ut 2 mill for ferrari som vi deler på. 1 år senere selger vi den for 4 mill til en samler.
Er det urimelig å be om de originale 2 millionene + 1 million for fortjeneste?..Eller skal vi bare dele 50/50 hvor jeg sitter igjen med 0 fortjeneste, andre part sitter med 2 mill fortjeneste..  Vi delte jo bilen.
Men, for å bruke ditt eksempel helt og holdent: 
Ja det er urimelige å be om 2 millioner i sitt fulle ved en tapssituasjon. ( Nå er ikke det tilfellet i virkeligheten, vi er fortsatt i + totalt sett p.t ) Men jeg mener det IKKE er urimelig å be om den ene millionen man selger for, for så å si " Okei, jeg tar et 500k tap, og du tar et 500k tap.. Du har ikke 500k, ergo du skylder meg.

Det åpenbare ( for meg) er selvfølgelig at ved fortjeneste.
Får man tilbake sine 2 millioner, + deler overskuddet.
I en tapssituasjon.
Får man tilbake det som er tilgjengelig, også deler man tapet..

I begge situasjoner har man delt fortjeneste eller tap.
Pengene man brukte for å enten få et tap eller fortjeneste..er tilbakebetalt "långiver"

Forskjellen mellom en tradisjonell bank og meg i dette tilfellet er ( røff sammenligning) 
A: Ikke krever renter for "lånet" som er gitt til Familien AS
B: Ikke trenger å "betale" meg selv i en tapssituasjon.

Jeg øsnker rikignok " Pant " I huset av det som er igjen etter den EKTE banken har tatt sitt
Og det er hvordan denne " pant'en" skal fordeles jeg snakker om i innlegget.

håper dette gjorde det hakket lettere å forstå i et ellers rotete innlegg 😅

Anonymous poster hash: 8764d...6cc

Det var du som nevnte bil, som i 99% av tilfellene er ett tapsprosjekt av en "investering". Å kreve 100% av penegne tilbake for denne "investeringen" er ikke rimelig. Det er faktisk veldig urimelig. 

 

Så igjen, det er for lite opplysninger til å gi deg ett godt svar.