Kan disse dokumentene ugyldiggjøres?

[Gjest 9a6a6...d45]

Hei.

Kort fortalt så tok en venn av meg sitt eget liv for kort tid siden.

I forbindelse med sitt eget selvmord så skrev hen ett dokument der hen utpeker hvem som skal ha ansvar for begravelsen,
hen nevner også hvem som ikke er velkomne i begravelsen.

Spørsmålet mitt er om dette kan bli erklært ugyldig da hen slet med psyken det siste året før hen tok sitt eget liv?

Grunnen til at jeg spør er at vedkommende som nå har ansvaret for begravelsen er en av personene hen ikke ville at skulle komme i begravelsen sin.

Anonymous poster hash: 9a6a6...d45

[Rhabagatz]

7 minutes ago, Guest 9a6a6...d45 said:

Hei.

Kort fortalt så tok en venn av meg sitt eget liv for kort tid siden.

I forbindelse med sitt eget selvmord så skrev hen ett dokument der hen utpeker hvem som skal ha ansvar for begravelsen,
hen nevner også hvem som ikke er velkomne i begravelsen.

Spørsmålet mitt er om dette kan bli erklært ugyldig da hen slet med psyken det siste året før hen tok sitt eget liv?

Grunnen til at jeg spør er at vedkommende som nå har ansvaret for begravelsen er en av personene hen ikke ville at skulle komme i begravelsen sin.

Anonymous poster hash: 9a6a6...d45

Dette er vel ikke rettslig bindende. Det er ikke han som arrangerer begravelsen og som bestemmer. Eller er dette et testament, der hans dødsbo skal dekke kostnadene? 

Men jeg ser at det er vanskelig.

Endret 3 timer siden av Rhabagatz

[Gjest 9a6a6...d45]

Det første som blir nevnt i dokumentet er
"Jevnfør Gravplassloven §9"

"Jeg *vedkommende* velger i denne skriftelige erklæringen" osv.

Hen nevner at hen ikke har psykiske problemer og er klar i hodet osv.,
videre er det nevnt hvem som skal betale for gravferden.

Tilslutt så står det:

"Jeg ber om at nevnte personer ikke deltar i begravelsen." (En del navn er nevnt i dokumentet."

Anonymous poster hash: 9a6a6...d45

[Hugo_Hardnuts]

Er problemstillingen 1) at den som er blitt utnevnt av avdøde til å stå for begravelsen ikke ønsker dette? Eller er problemstillingen 2) at vedkommendes deltagelse var uønsket av avdøde?

Hvis 1), er ikke utnevnelsen en plikt, men en rett. Vedkommende kan frasi seg ansvaret/retten, som da faller til: 

Sitat

...avdødes nærmeste etterlatte over 18 år i følgende rekkefølge rett til å besørge gravferden: ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken.

Hvis ingen av disse ønsker dette, besørges gravferden av bostedskommunen til avdøde, men de kan da kreve utgiftene dekket av dødsboet.

Hvis 2), er det mer et moralsk spørsmål hvorvidt disse bør kunne møte opp allikevel.

[Marzo]

Med mindre det skal være en privat sermoni hvor kun inviterte får vite om det, så er det ingen typer adgangskontroll i kirken ved begravelser. 

[Krig og fred]

Gjør det som er mest praktisk i en vanskelig tid. Folk som er døde vet uansett ikke hvem som kommer i begravelser. 

[Gjest 9a6a6...d45]

Utfordringen ligger i at dokumentene ble først funnet etter at begravelsen allerede er planlagt og har fått en dato.

Vedkommende har fått frie tøyler til å ha privat seremoni,
hva skjer hvis vedkommende som er utnevnt takker ja til dette,
blir da begravelsen som allerede har dato og sted stoppet?
 

Anonymous poster hash: 9a6a6...d45

[Tussi]

Dette dokumentet er sannynligvis ikke bevitnet av 2 persk er og gjelder da heller ikke som et slags testamente.

Normalt sett mener jeg man skal respektere avdødes ønske, særlig hvis nevnte personer har vært ufine f eks. Men hvis dette er et resultat av en psykose eller vrangforestillinger så synes jeg ikke det skal hindre folk som stod nær å ta et ordentlig farvel

[Zepticon]

Er det en tvist hos de eterlatte omhvem som skal gjennomføre dette?
Om ikke er det ingenting som står i veien for å tilsidesette dette.

Dersom den som er nevnt i dokumentet at skal gjennomføre gravferden gir dokumentet hen førsterett, dersom den personen egentlig ikke vil eller ikke bryr seg, så går retten videre og dokumentet tilsidesettes. Ingen kan tvinges.

[Tussi]

Zepticon skrev (2 minutter siden):

Er det en tvist hos de eterlatte omhvem som skal gjennomføre dette?
Om ikke er det ingenting som står i veien for å tilsidesette dette.

Dersom den som er nevnt i dokumentet at skal gjennomføre gravferden gir dokumentet hen førsterett, dersom den personen egentlig ikke vil eller ikke bryr seg, så går retten videre og dokumentet tilsidesettes. Ingen kan tvinges.

Jeg tror uansett ikke dokumentet er juridisk bindende 

[Zepticon]

Tussi skrev (1 minutt siden):

Jeg tror uansett ikke dokumentet er juridisk bindende 

Den oppfyller lovkravet ganske enkelt:
 

Sitat

§ 9.Hvem som sørger for gravferden.

Den som har fylt 18 år, kan i skriftlig erklæring fastsette hvem som skal ha rett til å sørge for gravferden. Erklæringen skal være underskrevet og datert.

 

[Tussi]

Zepticon skrev (Akkurat nå):

Den oppfyller lovkravet ganske enkelt:
 

 

Ok... Men man kan ikke nekte dem å komme, håper jeg. Dette er jo en fryktelig kinkig situasjon

[Zepticon]

Tussi skrev (3 minutter siden):

Ok... Men man kan ikke nekte dem å komme, håper jeg. Dette er jo en fryktelig kinkig situasjon

Man kan vell nekte inngang til en privat seremoni, men ikke offentlig kirke/gravplass. 

[Hugo_Hardnuts]

Gjest 9a6a6...d45 skrev (1 time siden):

Utfordringen ligger i at dokumentene ble først funnet etter at begravelsen allerede er planlagt og har fått en dato.

Vedkommende har fått frie tøyler til å ha privat seremoni,
hva skjer hvis vedkommende som er utnevnt takker ja til dette,
blir da begravelsen som allerede har dato og sted stoppet?
 

Anonymous poster hash: 9a6a6...d45

Ja, med forbehold om at jeg ikke er jurist, forstår jeg Gravferdslovens §9 slik at den som har bestilt gravferden da viser seg å ikke ha rett til å arrangere denne, og den planlagte begravelsen må dermed avlyses med mindre den som er gitt retten ønsker å overta avtalen.

[Inge Rognmo]

Zepticon skrev (37 minutter siden):

Man kan vell nekte inngang til en privat seremoni, men ikke offentlig kirke/gravplass. 

Det man imidlertid kan gjøre er å la være å annonsere (evt. gjøre det etterpå), og ha en seremoni som "etter avdødes ønske har funnet sted i stillhet". Da er det jo bare de nærmeste (som har fått beskjed om tid og sted) som vil være tilstede. Men å direkte nekte noen adgang er nok ikke mulig, nei.

Jeg kan ikke (ikke fordi jeg ikke vil bidra til det, men fordi jeg ikke vet...) gå inn på hvordan den "ønskede" ansvarlige eventuelt kan få overført ansvaret til seg, mot den nærmere (jeg regner i alle fall med at den som først fikk ansvaret fikk det nettopp fordi det var nærmeste pårørende...)  pårørendes ønske, og endret tid og sted til et som de "uønskede" ikke får kjennskap til. 

Min personlige mening, i alle fall så lenge det ikke er fare for at to grupper (eller enkeltpersoner) sørgende ender opp i krangel og slåsskamp med hverandre i kirka eller på en privat samling (enten du kaller det "gravøl" eller noe annet) etter seremonien, er at de to, dvs den utpekte og den eksisterende, heller bør samarbeide, og la alle (i alle fall alle familiemedlemmer og nære venner, ikke nødvendigvis annonsere i avisen før etterpå) som ønsker det få ta et siste farvel med avdøde, selv om hen (pga vrangforestillinger eller annet uvennskap) ikke ønsket enkelte tilstede. Som både Krig og fred, og Tussi har sagt;  "Folk som er døde vet uansett ikke hvem som kommer i begravelser. ", og "hvis dette er et resultat av en psykose eller vrangforestillinger så synes jeg ikke det skal hindre folk som stod nær å ta et ordentlig farvel".

Så lenge alle de pårørende/vennene kommer overens med hverandre, altså. Og hvis det er bare litt fare for slike krangler, begrense eventuell alkoholservering ved samlingen etterpå. (det burde man kanskje gjøre i enkelte bryllup og konfirmasjoner også...)

[Drunkenvalley]

Altså det er lovt å sei dykk gjorde feil, og berre gjorde etter beste emne... men kvifor vil dykk egentlig ugyldiggjøre dokumentene, og avvise avdødes kompetanse? "Psykiske problemer" er sjeldent i seg sjølv grunn til å erklære nokon inkompetente.

Når ein er inkompetent så er det jo også meningen at dei som tar avgjørelser gjør det i vedkommendes beste interesse, og det skal vel vanskelig seies at det har skjedd her - men ikkje med vilje tilsynelatende, så kvifor ikkje berre erkjenne at feil ble gjort heller?

Det er litt vanskelig å sjå heilt kva som er meningen med dette.