Helselønninger, Arbeiderpartiet viser handlekraft

[Baranladion]

del_diablo skrev (1 minutt siden):

Som sagt, jeg er uenig.
For å kunne diskutere om direktlønnens nivå, må du godta premisset at direktøren er nødvendig og gjør en nødvendig jobb. Mange tar dermed den logiske feilsluttningen, og hopper over disse 2 punktene, og dermed legitimerer en sitlling innenfor en vennesirkel.
 

Men er det ikke det jeg skriver da? At vi kanskje har for mange direktører og ledere? Det er jo helt klart behov for ledelse innefor disse store sektorene, og skal man ha god ledelse så må man betale det det koster.? Er det for mange, så er de jo ikke nødvendige og gjør nødvendige jobber. 

[Tussi]

Det skal visst kuttes nesten 200mill i administrasjon i helseforetakene, men AP stemte imot en driekte regulering av lederlønningene.... skal bli en interessant utvikling

[del_diablo]

4 minutes ago, Baranladion said:

Men er det ikke det jeg skriver da? At vi kanskje har for mange direktører og ledere? Det er jo helt klart behov for ledelse innefor disse store sektorene, og skal man ha god ledelse så må man betale det det koster.? Er det for mange, så er de jo ikke nødvendige og gjør nødvendige jobber. 

Nei
"og skal man ha god ledelse så må man betale det det koster.?" betyr noe helt annet enn at personen er villig til å gjøre jobben, og at jobben er nødvendig.

Vis det er nødvendig med et mellomledd for å slippe å sverte Helsedepartemanget eller Helseministeren, så vil jeg si at det feiler snifftesten på om jobben er nødvendig.
På toppen av dette, så kan du f.eks kikke på hvordan Helsenordp profilerer styre sitt. Den eneste spenende kandidaten er Sørnes, resten ser ut som broilere eller folk som har gått over til broilerrollen.

[Tussi]

del_diablo skrev (16 minutter siden):

Nei
"og skal man ha god ledelse så må man betale det det koster.?" betyr noe helt annet enn at personen er villig til å gjøre jobben, og at jobben er nødvendig.

Vis det er nødvendig med et mellomledd for å slippe å sverte Helsedepartemanget eller Helseministeren, så vil jeg si at det feiler snifftesten på om jobben er nødvendig.
På toppen av dette, så kan du f.eks kikke på hvordan Helsenordp profilerer styre sitt. Den eneste spenende kandidaten er Sørnes, resten ser ut som broilere eller folk som har gått over til broilerrollen.

Tror Helse Nord kan sparke kommunikasjonsdirektøren ihvertfall, snakk om elendig jobb i det siste

[Baranladion]

del_diablo skrev (19 minutter siden):

Nei
"og skal man ha god ledelse så må man betale det det koster.?" betyr noe helt annet enn at personen er villig til å gjøre jobben, og at jobben er nødvendig.

Vis det er nødvendig med et mellomledd for å slippe å sverte Helsedepartemanget eller Helseministeren, så vil jeg si at det feiler snifftesten på om jobben er nødvendig.
På toppen av dette, så kan du f.eks kikke på hvordan Helsenordp profilerer styre sitt. Den eneste spenende kandidaten er Sørnes, resten ser ut som broilere eller folk som har gått over til broilerrollen.

Jeg henger dessverre ikke helt med, beklager. 
Jeg tror en reorganisering er på sin plass, med gode ledere som gjør en viktig jobb. Det er nok en hel del daukjøtt og unødvendige roller som kan fjernes, så jeg tror egentlig vi er enige(?). 

[Vokteren]

Tussi skrev (På 14.10.2025 den 18.55):

Det var ironi

https://www.vg.no/nyheter/i/GyoLlx/regjeringen-skal-se-paa-loenningene-til-helsetopper

Mens sykehusene kutter i tilbud, sier opp ansatte og går i massiv minus, stemmer Stortinget med AP i spissen imot å be helseforetakene holde seg til statens maksimallønnsnivå på 2 104 000 kr i fremtidige ansettelser. 

Dette kommer etter de vanvittige lederlønningene i helse Nord der lederen får 3.2 mill for å kjøre økonomien på ræva og si opp ansatte mens pasientene må reise stadig lengre 

Kommunikasjonsdirektøren  har en massiv lønnspakke for den mest tragiske kommunikasjonen vi har sett i et offentlig foretak på lenge

Og regjeringen? De stemte imot en fornuftig regulering av lederkønnkngene som har provosert helsearbeidere i hele Norge

 Nå skal man se på det. Moderasjon er åpenbart ikke for ledere i offentlig sektor. Det er de private rike som skal tas. Igog pengene gis til Støres kompiser

Interessant undersøkelse om offentlig eierskap/lederskap: 
https://www.vg.no/nyheter/i/Ppk13z/to-av-tre-toppledere-i-offentlige-virksomheter-mener-at-myndighetene-detaljstyrer-for-mye-thor-gjermund-eriksen-erfarte-i-bane-nor-hva-han-kalller-katastrofal-eierstyring
Når APs «handlekraft» handler om å detaljstyre og stadig endre fokus, er man på ville veier.
Da ender det med byråkrati og ineffektivitet etter kommunistisk mønster.

Men sånn blir det vel når maktkåte broilere får lov til å bestemme….

[obygda]

Vokteren skrev (19 minutter siden):

Interessant undersøkelse om offentlig eierskap/lederskap: 
https://www.vg.no/nyheter/i/Ppk13z/to-av-tre-toppledere-i-offentlige-virksomheter-mener-at-myndighetene-detaljstyrer-for-mye-thor-gjermund-eriksen-erfarte-i-bane-nor-hva-han-kalller-katastrofal-eierstyring
Når APs «handlekraft» handler om å detaljstyre og stadig endre fokus, er man på ville veier.
Da ender det med byråkrati og ineffektivitet etter kommunistisk mønster.

Men sånn blir det vel når maktkåte broilere får lov til å bestemme….

Nevnte den saken tidligere i en annen tråd. Det er tydelig at venstresiden tror veien å gå er via politisk overstyring. Et samtunn der offentlig sektor eser ut og der politikere skal styre og mene noe om ting de egentlig ikke har forutsetninger for å kunne noe om. 

[Morromann]

Vokteren skrev (24 minutter siden):

Interessant undersøkelse om offentlig eierskap/lederskap: 
https://www.vg.no/nyheter/i/Ppk13z/to-av-tre-toppledere-i-offentlige-virksomheter-mener-at-myndighetene-detaljstyrer-for-mye-thor-gjermund-eriksen-erfarte-i-bane-nor-hva-han-kalller-katastrofal-eierstyring
Når APs «handlekraft» handler om å detaljstyre og stadig endre fokus, er man på ville veier.
Da ender det med byråkrati og ineffektivitet etter kommunistisk mønster.

Men sånn blir det vel når maktkåte broilere får lov til å bestemme….

Det er det som er "arbeider"-partites "norske modell"; sørge for mest mulig detaljstyring for å sørge for mest mulig byråkrati; slik at vi får en enda større stat=velgere med bullshitjobber som er avhengige av at "arbeider"-partiet har makten for ikke å bli arbeidsledige. Å sørge for bedre kvalitet på tjenestene våre ser ikke lenger ut til å være noe "arbeider"-partiet jobber for. Men - en stor del av det norske folk har seg selv å takke når de fortsetter å stemme på det samme partiet som har vanstyrt Norge i 4 år. De som klager nå men LIKEVEL stemte "arbeider"-partiet fordi de synes Jens er så kjekk har en mindre legitim rett til å klage enn det jeg har som i det minste gjorde mitt i valget for å forhindre 4 nye år for Støre.

[Vokteren]

Treffende av Solvang denne gang:

https://www.vg.no/nyheter/i/73EX88/all-grunn-til-aa-vaere-forbanna

[Hugo_Hardnuts]

Det er noen grunnleggende feil i helseforetaksmodellen. Når man skal drive helsehjelp basert på insentiver, så gjør man mer av det man får penger for og mindre av det man ikke får penger for. Det er dessverre ikke fagfolk som har sittet og funnet på hvilke "aktiviteter" som skal belønnes eller ikke, noe som gir mange rare utslag. Videre får man et helt økosystem rundt det å rapportere, som både krever ressurser på administrasjonsnivå og fra behandlerne. Det var vel en del år siden at man så at andelen merkantilt personale i helseforetakene var økt på tross av at mer av oppgavene var overført fra helsesekretærene og over på behandlerne. Årsaken: de merkantile var satt til telling og rapportering etter innføringen av NPM.

[The Avatar]

Det å være leiar av eit helseforetak er nok ikkje ein jobb eg sjølv ville tatt på meg, så sann sett så er kanskje ikkje leiarlønningane for høge likevel.
Eg synes likevel at det er umusikalsk med så store lønnsforskjellar, kanskje særleg i offentleg sektor. I Norge så har vi eit lønnssystem der ein prøver å minske gapet mellom høgt- og lågtlønna fordi det gir betre sosial stabilitet og mindre klasseskiller. Samtidig kan sjølvsagt ikkje få samme lønn, for då mister vi incentiva for å ta ekstra ansvar gjennom å investere i utdanning og liknande, så litt lønnsforskjellar må vi ha.
På den andre sida så må ikkje lønningane for kvalifisert arbeidskraft bli så høge at vi i Norge ikkje er konkurransedyktige i utlandet, for då mister vi viktige inntekter. Skulle alle i oljenæringa hatt "sin del av verdiskapninga" med 10+ mill i årslønn som startlønn så hadde det blitt lite oljepengar til AS Norge. Ein av grunnane til at vi har så gode oljeinntekter som vi har er tross alt at vi har eit lønnssystem der lønningane i oljenæringa er langt lågare enn det som det strengt tatt er økonomi til.

 

For min del så tenker eg likevel at den openbare løysinga er å redusere arbeidsmengden i leiarstillingane. Om helseforetaka må betale 3 mill i årslønn for å få tak i ein direktør, så kanskje denne direktøren heller burde hatt 1,5 mill og med to visedirektørar som får 750k i året? Lønnsutgiftene er dei samme, men det framstår som langt meir rimeleg enn at lønnsnivået løper løpsk.

Det er eigentleg samme logikk som brukes i helsevesenet på stillingar ute på sjukehusa. I staden for å doble lønna til sjukepleiaren i håp om at sjukepleiaren spring dobbelt så fort så vil ein heller holde lønna nede og prøve å heller tilsette ein person til for samme pengane.
At denne strategien ikkje fungerer i praksis fordi ein både held lønningane nede og lar ledige stillingar være vakante er sjølvsagt ei anna sak.

[Vokteren]

Hugo_Hardnuts skrev (20 minutter siden):

Det er noen grunnleggende feil i helseforetaksmodellen. Når man skal drive helsehjelp basert på insentiver, så gjør man mer av det man får penger for og mindre av det man ikke får penger for. Det er dessverre ikke fagfolk som har sittet og funnet på hvilke "aktiviteter" som skal belønnes eller ikke, noe som gir mange rare utslag. Videre får man et helt økosystem rundt det å rapportere, som både krever ressurser på administrasjonsnivå og fra behandlerne. Det var vel en del år siden at man så at andelen merkantilt personale i helseforetakene var økt på tross av at mer av oppgavene var overført fra helsesekretærene og over på behandlerne. Årsaken: de merkantile var satt til telling og rapportering etter innføringen av NPM.

Og ikke bare hos helseforetakene, men også i kommunene blomstrer byråkratiet.
Hadde nylig en sak med kommunen hvor fysisk befaring, epost, brevpost, Altinn, Boligmappa, Digipost o.l. var i bruk både før og etter at saken var avsluttet.

Antar at bare saksbehandlingen for denne ene, ubetydelige fillesaken belastet budsjettene med en hel stilling i minst en uke.
At selve utbedringen kostet meg noen tusenlapper hos en autorisert håndverker med tilgang til kommunens entreprenørportal gjør ikke saken noe bedre.

[Tussi]

The Avatar skrev (2 minutter siden):

Det er eigentleg samme logikk som brukes i helsevesenet på stillingar ute på sjukehusa. I staden for å doble lønna til sjukepleiaren i håp om at sjukepleiaren spring dobbelt så fort så vil ein heller holde lønna nede og prøve å heller tilsette ein person til for samme pengane.

Om det nå enn var så vel....

[Morromann]

Vokteren skrev (På 20.10.2025 den 10.52):

Treffende av Solvang denne gang:

https://www.vg.no/nyheter/i/73EX88/all-grunn-til-aa-vaere-forbanna

Herlig innlegg. Jeg har ikke sett på Debatten da jeg veldig sjelden ser på TV for tiden men jeg skjønner jo ut i fra hva som er skrevet at direktørene satt og "gråt for sin syke mor" for å forsvare sin egen posisjon og eksistens som direktører. Det er en gjenganger det; når pompøse priviligerte sitter og spiller offer fordi folk stiller legitime spørsmål om hva de holder på med, lønnet til et liv i luksus av skattepengene våre. Vi som betaler lønna deres har rett til å stille spørsmål og få svar uten at de skal sitte og spille offer.

 

Hugo_Hardnuts skrev (På 20.10.2025 den 11.03):

Det er noen grunnleggende feil i helseforetaksmodellen. Når man skal drive helsehjelp basert på insentiver, så gjør man mer av det man får penger for og mindre av det man ikke får penger for. Det er dessverre ikke fagfolk som har sittet og funnet på hvilke "aktiviteter" som skal belønnes eller ikke, noe som gir mange rare utslag. Videre får man et helt økosystem rundt det å rapportere, som både krever ressurser på administrasjonsnivå og fra behandlerne. Det var vel en del år siden at man så at andelen merkantilt personale i helseforetakene var økt på tross av at mer av oppgavene var overført fra helsesekretærene og over på behandlerne. Årsaken: de merkantile var satt til telling og rapportering etter innføringen av NPM.

Pandemiårene burde jo vært en gyllen anledning til å gå gjennom hele NPM på nytt og spørre seg hvor nødvendig slikt er når man står ovenfor en helsekrise. Men dengang ei. Fortsatt lyses det ut bullshitjobber og fortsatt er det et overskudd av overbetalte bullshit-"direktører" som leker privat foretak på vår regning. Og som sutrer i Debatten over at plebeierne kritiserer dem.

The Avatar skrev (På 20.10.2025 den 11.32):

Det å være leiar av eit helseforetak er nok ikkje ein jobb eg sjølv ville tatt på meg, så sann sett så er kanskje ikkje leiarlønningane for høge likevel.

Jo.

 

The Avatar skrev (På 20.10.2025 den 11.32):

Eg synes likevel at det er umusikalsk med så store lønnsforskjellar, kanskje særleg i offentleg sektor. I Norge så har vi eit lønnssystem der ein prøver å minske gapet mellom høgt- og lågtlønna fordi det gir betre sosial stabilitet og mindre klasseskiller. Samtidig kan sjølvsagt ikkje få samme lønn, for då mister vi incentiva for å ta ekstra ansvar gjennom å investere i utdanning og liknande, så litt lønnsforskjellar må vi ha.

Synes sykepleierne gjør en langt viktigere jobb enn mange av direktørene og mellomlederne som i praksis ikke utfører annet enn overbetalte bullshitjobber.

[Morromann]

The Avatar skrev (På 20.10.2025 den 11.32):

 

 

For min del så tenker eg likevel at den openbare løysinga er å redusere arbeidsmengden i leiarstillingane. Om helseforetaka må betale 3 mill i årslønn for å få tak i ein direktør, så kanskje denne direktøren heller burde hatt 1,5 mill og med to visedirektørar som får 750k i året? Lønnsutgiftene er dei samme, men det framstår som langt meir rimeleg enn at lønnsnivået løper løpsk.

 

Nå burde vi vel heller ha reudsert antall lederstillinger og det kan enkelt gjøres med å fjerne masse bullshit-direktiver og forskrifter. Så kan disse heller omskoleres til å drive med noe samfunnet trenger mer av  - sykepleiere. Så får de endelig gjort nytte for seg i samfunnet for første gang i deres liv.

 

Vokteren skrev (På 20.10.2025 den 11.35):

 

Antar at bare saksbehandlingen for denne ene, ubetydelige fillesaken belastet budsjettene med en hel stilling i minst en uke.
 

Det er nettopp det som er poenget og selve kjernen i "arbeider"-partiets "norske modell": skap mest mulig regler slik at man får en så stor stat som mulig.

[Vokteren]

Tussi skrev (På 14.10.2025 den 18.55):

Det var ironi

https://www.vg.no/nyheter/i/GyoLlx/regjeringen-skal-se-paa-loenningene-til-helsetopper

Mens sykehusene kutter i tilbud, sier opp ansatte og går i massiv minus, stemmer Stortinget med AP i spissen imot å be helseforetakene holde seg til statens maksimallønnsnivå på 2 104 000 kr i fremtidige ansettelser. 

Dette kommer etter de vanvittige lederlønningene i helse Nord der lederen får 3.2 mill for å kjøre økonomien på ræva og si opp ansatte mens pasientene må reise stadig lengre 

Kommunikasjonsdirektøren  har en massiv lønnspakke for den mest tragiske kommunikasjonen vi har sett i et offentlig foretak på lenge

Og regjeringen? De stemte imot en fornuftig regulering av lederkønnkngene som har provosert helsearbeidere i hele Norge

 Nå skal man se på det. Moderasjon er åpenbart ikke for ledere i offentlig sektor. Det er de private rike som skal tas. Igog pengene gis til Støres kompiser

Når man ansetter en overbetalt «nazi-Per» på toppen, må han jo rettferdiggjøre lønna si på en eller annen måte.
Ikke så merkelig at dette får noen konsekvenser:

https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/hevder-det-er-utbredt-fryktkultur-som-et-selvmord-for-videre-karriere/18180893/

[obygda]

Morromann skrev (På 23.10.2025 den 10.29):

Nå burde vi vel heller ha reudsert antall lederstillinger og det kan enkelt gjøres med å fjerne masse bullshit-direktiver og forskrifter. Så kan disse heller omskoleres til å drive med noe samfunnet trenger mer av  - sykepleiere. Så får de endelig gjort nytte for seg i samfunnet for første gang i deres liv.

 

Det er nettopp det som er poenget og selve kjernen i "arbeider"-partiets "norske modell": skap mest mulig regler slik at man får en så stor stat som mulig.

Byråkratiet dreper mennesker - ja regelrett dreper mennesker. Norske politikere burde ta av disse ideologiske brillene sine og fokusere på å lage ordninger som er effektive. Jeg forstår godt leger som slutter i det offentlige helsevesenet og starter opp privat praksis. Det ene alle tenker på er lønnen, men det andre er vel så viktig : at man kan føle at man utgjør en forskjell for pasientene. Offentlige ansatte leger må ofte forholde seg til byråkratiske regler og prosedyrer. Jeg skal gi et svært enkelt konkret eksempel er fra virkeligheten og som gir et lite innblikk i hvor tullete systemet er bygget opp. Min samboer har familie som går gjennom kreftbehandling etter brystkreft. Vedkommende er satt på en medisin, såkalt Aromatasehemmere, hvor det finnes flere ulike varianter. Den varianten vedkommende går på nå har gitt enorme smerter - et sant smertehelvete. Så hva gjør da pasienten? Jo den kontakter sykehuset for å høre med  behandlede lege. Men vedkommende får jo aldri tak i legen, men må forholde seg til en sykepleier som setter opp en time med legen om 1 mnd. Pasienten orker ikke mer og slutter på medisinen pga plagene - vel vitende om at det finnes alternativer der ute, men som hun da ikke får snakket med legen om før om 1 mnd. Fastlege kontaktes . men fastlegen har ikke lov å skrive ut alternativ medisin. Man er som pasient satt i en sjakk matt posisjon - hvorfor? Jo fordi systemet er lagt opp til at det er den behandlede lege, og kun den, som kan endre på medisin. Men burde ikke legen på forhånd ha skrevet ned i pasientjournalen at dersom medisin A ikke tåles, så går man over på medisin B ,C,D osv..og gitt fastlege lov å skrive ut denne medisinen uten behov for ny konsultasjon hos sykehuslege? Jeg bare spør - fordi systemet fremstår helt tullete satt opp. Trolig fordi det er kostnader med medisin involvert og da må en overarbeidet sykehuslege involveres - og denne legen har trolig ikke lov til å endre behandlingen uten at denne fysisk har pratet med pasienten ETTER at eventuelle plager har oppstått.  Det er et system rigget for å lage kø. Trolig kunne sykehuslegen fra dag en laget en ferdig behandlingsplan med ulik medisinering gitt plager slik og slik -  og således spart seg selv for flere konsultasjoner og pasienten for den ekstra påkjenningen det er å måtte slutte på kreftbehandlingen pga. store smerter. Jeg oppfatter det dithen at leger settes som en slags portvokter for offentlig pengebruk og at de tvinges til å følge visse prosedyrer som er tidkrevende og i ytterste konsekvens kan ta livet av pasienter når de står der i køen for en konsultasjon. 

[The Avatar]

obygda skrev (2 timer siden):

Byråkratiet dreper mennesker - ja regelrett dreper mennesker. Norske politikere burde ta av disse ideologiske brillene sine og fokusere på å lage ordninger som er effektive. Jeg forstår godt leger som slutter i det offentlige helsevesenet og starter opp privat praksis. Det ene alle tenker på er lønnen, men det andre er vel så viktig : at man kan føle at man utgjør en forskjell for pasientene. Offentlige ansatte leger må ofte forholde seg til byråkratiske regler og prosedyrer. 

Som alt mogleg anna så handler det om ein balanse.
Vi må ha eit helsebyråkrati om vi skal ha sjans til å få alle pasientane gjennom systemet utan at det går alt for lang tid eller for mykje utover kvaliteten.

At mykje burde kunne byråkratiserast utan så mange leiarar og mellomleiarar er heilt sikkert riktig. Men det kan ikkje være heilt opp til kvar enkelt lege å behandle utan føringar for kvar nivået skal ligge. Då hadde vi fått alt frå legar som sender pasientar heim utan å ha tatt seg til å undersøke pasienten, til legar som overdiagnoserer.

Reglar og prosedyrer er heilt nødvendige for effektiv og lik behandling, men det kan sjølvsagt fort bli for mykje av det gode også.

[freedomseeker]

Bær FN pin på brystet og ha partiboka i orden, så er du automatisk kvalifisert til å bli leder i offentlige foretak og statlig eide selskaper.

[Hugo_Hardnuts]

obygda skrev (2 timer siden):

Jeg oppfatter det dithen at leger settes som en slags portvokter for offentlig pengebruk og at de tvinges til å følge visse prosedyrer som er tidkrevende og i ytterste konsekvens kan ta livet av pasienter når de står der i køen for en konsultasjon.

Mnja, det er verken helt treffende eller helt feil. Ved alle sykehus finner du vurderingsteam som tar i mot og gjennomgår henvisningene som kommer til de ulike avdelingene, og som da vurderer hvem som skal tas inn og med hvilken tidsfrist. Dette vurderes jo da på bakgrunn av hva den som har skrevet henvisningen har gitt av informasjon. I denne vurderingen, er en av faktorene som skal vektlegges hvorvidt den behandlingen som skal gis anses som kostnadseffektiv. Eksempelvis kan man da vurdere at et tilbud ikke skal gis basert på at tilstanden ikke er så alvorlig/plagsom at den trenger behandling eller at den kan behandles på et lavere (og dermed billigere) nivå, eller man anser at utsiktene til at behandlingen vil ha noe for seg er så lav at det ikke er verdt kostnaden.

Men i det tilfellet du beskriver, er jo allerede personen tatt inn i behandlingssystemet og man har da altså vurdert at vedkommende bør får behandling. Så er det i retningslinjene som regel angitt hva man anser som den beste behandlingen, altså den som bør prøves først. Her spiller også flere faktorer inn, men det er i hovedsak en avveining av hva man har best forskningsmessig belegg for å si at vil gi en effekt, satt opp mot kostnaden av behandlingen. Overordnet har ikke leger lov til å iverksette annen type behandling med mindre den anbefalte først er prøvd. Her er det tidvis en del utfordringer knyttet til at det tar tid å bygge opp nok forskningsmessig belegg for en del typer behandlinger og få disse inn i retningslinjene, slik at i en del tilfeller er ikke retningslinjer og faglig konsensus helt på linje. Dette ser man feks. ved medikamentell behandling av ADHD, der metylfenidat (Ritalin) fortsatt er anbefalt behandlingsmetode (for voksne hvert fall), mens man ser at lisdeksamfetamin (Aduvanz) i de aller fleste tilfellene gir bedre effekt og mindre risiko for feil-/misbruk.

Løsningen du skisserer, der man har åpnet opp for alternativene på forhånd, ville jo allikevel ikke løst problemet. Legen må fortsatt inn for å gjøre en undersøkelse og en vurdering for å kunne fastslå at foretrukne behandling ikke virker tilfredsstillende før alternativene kan iverksettes. Så problemet du beskriver bunner jo primært i manglende kapasitet og ikke i prosedyrer.

Og som @The Avatarskriver, er det jo også en god del argumenter som taler for prosedyrer, og at det man må søke er en balanse i hvordan systemet er bygget opp. Min mening er at det ikke er prosedyrene for selve behandlingen som er det primære problemet ved byråkratiet i helsevesenet, men alt det man som behandler er pålagt å gjøre som ikke gir noen behandlingseffekt. Det er feks. veldig mye dokumentasjon man er pålagt å gjøre, som primært handler om at "systemet" skal ha ryggen fri. Og veldig mye av det man skal telle og innrapportere, er ting som på ingen måte er til nytte for pasienten. Og som jeg har nevnt tidligere, er stadig mer av jobben knyttet til dokumentasjon og rapportering lagt til behandlere, mens helsesekretærene i stor grad er flyttet oppover i systemet for å prosessere dette fremfor å avlaste behandlerne. Alt dette spiser av kapasiteten på behanldersiden, som jeg jo tenker egentlig er problemet du beskriver.