Attentatet på Charlie Kirk

[fredrik2]

12 minutes ago, Red Frostraven said:

Leste du den ikke, eller forstår du ikke hva den sier?

Jag førstår vad artikeln sier och jag førstår vad du førsøker si trots att du formulerade dig dåligt vilket var det jag kommenterade.

Det som dock er helt sant och lätt att förstå är att det politikern skrev över bilden hon postade var helt fel. Att komma med en massa text som förklarar annat istället för att bara si att hon hade fel er meningslöst. De på X jag har sett kommentera hennes inlägg har också haft helt rätt. 

Saken er lite intressant hvis man diskuterar könsideologi för att når folk diskuterar den er det ofta en faslig blandning av begrepp som att kön er binart, ibland kön ett spektrum, ibland snakkar man om biologiskt kön, ibland om identitet osv. 

Så når Fredrik Solvang sier att Kirk bara tror det er två kön så er det ikke lätt att veta vad som egentligen menas. 

Er det de två biologiska könen som de flesta biologer og leger etc er eniga om bara eksisterar? Handlar det om en könsidentet på ett spectrum där man argumenterar för att ikke alla kvinner er lika och ikke alle men er like?  

[fredrik2]

1 minute ago, Red Frostraven said:

Nå forveksler du "kroppen" med ett organ.
Kroppen er mange separate organer.

Transidiologi språk er ikke lätt. 

Er din poäng alltså att man med ordet "kroppen" bara kan välja ut en eller flera kroppsdelar och sen påstå något om bara dem?

Så med att kroppen har anlegg för att bli både kön så kan man alltså snakka om att händerna kan bli både könen för att ta ett eksempel? 

Jag skulle i alla fall si att med kroppen så menar man just kroppen. Alltså allt som har med kroppen att göra. Ikke bara ta en delmängd av kroppen för att visa det man vill. 

Men ok, jag förstår vad du menar. Du skrev uklart vilket var det jag kommenterade. Sen ser vi roingen, avledning och en massa annat irrelevant som svar som vanligt.

 

[Red Frostraven]

fredrik2 skrev (7 minutter siden):

Saken er lite intressant hvis man diskuterar könsideologi för att når folk diskuterar den er det ofta en faslig blandning av begrepp som att kön er binart, ibland kön ett spektrum, ibland snakkar man om biologiskt kön, ibland om identitet osv. 

 

fredrik2 skrev (3 minutter siden):

Transidiologi språk er ikke lätt. 

 

fredrik2 skrev (3 minutter siden):

Så med att kroppen har anlegg för att bli både kön så kan man alltså snakka om att händerna kan bli både könen för att ta ett eksempel? 

...

Problemet her er at du ikke har anlegg for å forstå dette.
Men jeg skal gi deg en sjanse.

Flercellede organismer er encellede organismer som kloner, danner en koloni, deler arvestoff, og samarbeider for å skape en organisme -- som fungerer gjennom at spesialiserte celler danner organer i denne kolonien. Enig?

[Drunkenvalley]

Det er lite i naturen som er binært, sjølv testes kontra ovaries er neppe 100% - skjønt realiteten er at hvis du går for langt vekk fra normen der så er du antageligvis infertil uansett i praksis, så me kan i praksis kollapse det til terniær - ovaries, testes, non.

Skjønt det er vanskelig å ignorere at tre er større enn to. 😁

Men det er ein digresjon. Eg veit ikkje kvifor diskusjonen byrja vandre på LGBTQIA til å byrje med - når eg ble med her hadde den allereie pågått over så lange sider som eg gadd bla tilbake.

Er vel ikkje å stikke under stolen at døden hans egentlig ikkje er så veldig interessant i seg sjølv, foruten korleis høgre-siden i USA mista hodet fullstendig over ein kar dei aldri har vært særdeles interessert i. Det blir trukket paralleler til Horst Wessel, dvs at Charlie Kirk betyr meir som ein martyr og kva han kan oppnå for Republikanernes politikk i døden enn kven han egentlig var.

[Jojimbo]

15 hours ago, Atib Azzad said:

Jeg trodde det skulle være helt åpenbart at avsnittet hvor jeg hevdet meg gjengitt feil, var det jeg viste til, at når jeg sier dette var ikke det jeg sa, her har du gjengitt meg feil, så mener jeg akkurat dette, og ikke at du gjengir meg feil helt generelt.

Jeg beklager at du følte du måtte bruke masse tid på vise at du generelt sett forstår hva jeg sier, og gjengir det riktig, men jeg føler ikke for å ta eierskap til hvorfor du gjorde det.

Jeg trodde ikke vi måtte bruke fem poster på dette.

Jeg vet du snakker om ideologien bak, jeg klager på at det er vagt og ber deg vise til hvordan den gjenspeiler seg i klasserommet, hvilke eksempler finner vi på ideologien bak i undervisningen?

Er det mulig å konkretisere seg bittelitt mer, at noe er ideologisk er ikke i seg selv diskvalifiserende, hele skolen er ideologisk, den baserer seg på idésystemet at barn trenger undervisning fra en statlig instituson, som definert av utdanningsdirektoratet:

[...]Direktoratet skal sikre at norsk utdanningspolitikk iverksettes slik at barn, unge og voksnes rettigheter til likeverdig tilbud i barnehage, skole og opplæring blir ivaretatt.

Denne ideologien er jo også den som fordrer spesielt vern for marginaliserte grupper, da diskriminering av fks. deres kjønnsutrykk eller legning, lett havner i konflikt med likeverdig tilbud til opplæring.
Så kan man invende at tilbudet er likeverdig, det er de som feiler i å benytte seg av det, men hvis en elev får masse fravær som direkte følge av mobbing, feiler jo skolen i å levere et likeverdig tilbud i praksis, selv om det kanskje er likeverdig i teorien.

Læreplanen sier at elevene skal reflektere over variasjoner i identitet, kjønn og seksuell orientering. Det høres kanskje uskyldig ut, men i praksis er det en vag formulering som åpner for at lærere kan tolke fritt og presse inn sitt eget verdisett.

Og vi ser allerede eksempler på dette i Norge. Nettavisen har hatt saker om lærere som reagerer på opplegg der kjønn og kjønnsidentitet sauses sammen. Utdanningsnytt har omtalt foreldre som protesterer fordi barna deres blir spurt hvilket kjønn de føler seg som. Det finnes også læremidler som forteller barn at "kjønn er følelsen inni deg" og at bare du kan definere det selv. Dette er ikke nøytral kunnskap, det er ideologisk undervisning.

I USA har DEI- og woke-ideologi ført til at lærere gjør barns identitet til sitt prosjekt, og drar seksualitet og kjønnsidentitet inn i fag der det ikke hører hjemme. Det presenteres som om det alltid er bra å lære barn at Lisa elsker Sarah eller at Anders føler seg som jente. Problemet er at dette blir indoktrinering, og at ikke alle familier deler det verdisettet.

Denne logikken har begynt å smitte inn i Norge. Når læreplanen er så vag som den er, er det bare et spørsmål om tid før vi får like ekstreme enkeltsaker her som vi har sett i USA.

Respekt kan og bør læres, men det må læres på et generelt grunnlag for alle mennesker. Barn skal ikke dras inn i ideologiske forestillinger om identitet i tidlig alder. Da jeg hadde kristendom på skolen, lærte vi om religioner på et overflatenivå. Vi ble aldri presset inn i ideologi eller eksistensielle spørsmål. Det var kunnskap, ikke indoktrinering.

Hvis et barn faktisk sliter med identitet eller eksistensielle problemer, da skal det tas på alvor. Men det skal gjøres gjennom spesialundervisning, rådgivning eller oppfølging sammen med foreldre, ikke ved å gjøre hele klassen til et prosjekt for ideologiske markeringer.

Dette handler ikke om homohat eller homofobi. Det handler om å holde skolen fri for ideologiske overtramp. Respekt kan læres uten symbolpolitikk og uten at barns identitet gjøres til et prosjekt i seg selv.

[Klote]

Jojimbo skrev (46 minutter siden):

Læreplanen sier at elevene skal reflektere over variasjoner i identitet, kjønn og seksuell orientering. Det høres kanskje uskyldig ut, men i praksis er det en vag formulering som åpner for at lærere kan tolke fritt og presse inn sitt eget verdisett.

Og vi ser allerede eksempler på dette i Norge. Nettavisen har hatt saker om lærere som reagerer på opplegg der kjønn og kjønnsidentitet sauses sammen. Utdanningsnytt har omtalt foreldre som protesterer fordi barna deres blir spurt hvilket kjønn de føler seg som. Det finnes også læremidler som forteller barn at "kjønn er følelsen inni deg" og at bare du kan definere det selv. Dette er ikke nøytral kunnskap, det er ideologisk undervisning.

I USA har DEI- og woke-ideologi ført til at lærere gjør barns identitet til sitt prosjekt, og drar seksualitet og kjønnsidentitet inn i fag der det ikke hører hjemme. Det presenteres som om det alltid er bra å lære barn at Lisa elsker Sarah eller at Anders føler seg som jente. Problemet er at dette blir indoktrinering, og at ikke alle familier deler det verdisettet.

Denne logikken har begynt å smitte inn i Norge. Når læreplanen er så vag som den er, er det bare et spørsmål om tid før vi får like ekstreme enkeltsaker her som vi har sett i USA.

Respekt kan og bør læres, men det må læres på et generelt grunnlag for alle mennesker. Barn skal ikke dras inn i ideologiske forestillinger om identitet i tidlig alder. Da jeg hadde kristendom på skolen, lærte vi om religioner på et overflatenivå. Vi ble aldri presset inn i ideologi eller eksistensielle spørsmål. Det var kunnskap, ikke indoktrinering.

Hvis et barn faktisk sliter med identitet eller eksistensielle problemer, da skal det tas på alvor. Men det skal gjøres gjennom spesialundervisning, rådgivning eller oppfølging sammen med foreldre, ikke ved å gjøre hele klassen til et prosjekt for ideologiske markeringer.

Dette handler ikke om homohat eller homofobi. Det handler om å holde skolen fri for ideologiske overtramp. Respekt kan læres uten symbolpolitikk og uten at barns identitet gjøres til et prosjekt i seg selv.

Når jeg leser dette er jeg glad jeg hadde en skole hvor vi kun lærte fag og god folkeskikk. En kan alltids stille spørsmålstegn ved hvor god den folkeskikken var, men den rotet i hvert fall ikke dypt i identiteten til elevene. Den var mer for å sørge for at elevene fungerte sammen. Skolen i dag er blitt som kirken i middelalderen, den roter dypt og ønsker å forme mennesket før mennesket selv finner sin egen form. Det er skummelt. Og det er woke.

[Jojimbo]

14 hours ago, leticia said:

Det var vel ikke helt det jeg sa. Igjen så kobler du sammen flere setninger og gjør dem om til en setning med en litt annerledes påstand enn det jeg egentlig sa. Det blir ikke rart da at du ikke syns det jeg sier henger sammen.

Poenget mitt er at de verdiene du ser på som kristne, ser jeg på som humanistiske , menneskelige. Ansvar, nestekjærlighet trenger ikke å rammes inn av noen religion, fordi det er menneskelige verdier. Angående respekt,  så har vel ikke akkurat kristendommen vært toneangivende, spesielt ikke overfor de gruppene de har undertrykket. Frykt (F.eks å skremme med helvete, "du skal tukte dine barn osv" er også noe helt annet enn respekt ). Problemet med kristendommen (muligens andre religioner også, jeg vet ikke noe om dem), er at bibelen er full av selvmotsigelser.  

Premissene her blir feil for meg å svare på. Å godta diskriminering betyr ikke nødvendigvis at man har en splittelse, bare at det er visse grupper i samfunnet man ikke liker. Jeg oppfatter ikke woke å føre til splittelse,  men å være samlende. Da er man egentlig tilbake til den likegyldigheten jeg nevnte. At det som jeg syns er å dra det "for langt" gidder jeg ikke å bry meg med, fordi jeg vet at det betyr noe positivt for de som har dette behovet for å bli sett. 

Nei. Det er ikke å undertrykke å ha en uenighet om noe gikk tapt ved statsskilsmissen. Jeg syns det er helt vanvittig at du overhode sammenligner dette med at man f.eks ikke får seg en jobb pga man har feil kjønn eller hudfarge, eller at man skal ha spesielle "oppgaver" i samfunnet bare pga kjønnet sitt, ikke har samme rettigheter til å være hjemme med barna sine osv. 

 

Jeg vet ikke hva du legger i ordbruken "symbolpolitikk og ideologiske tvangstrøyer". Men hvis vi tar regnbueflagget som eksempel, siden det spesifikt har vært snakket om, så er det for min del likegyldig om man bruker dette flagget. Men jeg ser likevel at det kan bety en forskjell for undertrykte grupper, at de blir sett og akseptert. Og at det kanskje kan bidra både til mindre mobbing av de som er annerledes,  og også forhindre noen selvmord. 

Nå befinner jeg meg egentlig politisk i sentrum, (selv om enkelte brukere her med sine uttalelserer i ferd med å dytte meg mer mot venstre) altså som en av de som kan gå til begge sidene, men holder seg unna ytterpunktene på hver side. Men ja,  jeg syns det er rimelig å legge skyld der hvor den hører hjemme, altså hos de som diskriminerer og mener at noen er mindreverdige,  enn hos de som faktisk blir diskriminert.  

Jeg oppfatter ikke han som en som skulle skape samtale. Voksen mann som møter opp på universiteter for å skrike / overkjøre uforberedt ungdom opp i fjeset. Han kunne i det minste debattert med noen på "sitt eget nivå". Har du sett de ansiktsuttrykkene hans hvis han følte noen satte han til veggs? Ytringsfriheten der borte gjelder visst bare de som er enige med MAGA. Å påstå at han var en martyr for ytringsfriheten er totalt skivebom. 

Ja, jeg er sterkt uenig i det han stod for, og hvordan han spredte hat rundt seg. Men man må møte ord med ord, men skal da for f... ikke gå rundt å skyte på folk man er uenige med. 

Leticia, jeg synes du maler et veldig snevert bilde når du sier kristendommen handler om frykt, helvete og «tukt dine barn». Da hopper du over det som faktisk er hovedbudskapet – nestekjærlighet, tilgivelse og menneskeverd. Ordene står der rett ut: "Du skal elske din neste som deg selv" (Matteus 22,39), "Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør" (Lukas 23,34), "Her er ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann eller kvinne, dere er alle ett i Kristus Jesus" (Galaterne 3,28). Det er disse setningene som har formet mye av verdigrunnlaget vårt. Å si at kristendommen ikke handler om dette blir urimelig, for da ser du bort fra selve kjernen.

Når du trekker fram "tukt dine barn", så tolker du ordet slik det klinger i dag, men i bibelsk sammenheng betyr det oppdragelse og rettledning fra en "kjærlig" far. Det motsatte av det er mishandling, sinne og vold. Språket har endret seg, men teksten var aldri ment som oppfordring til brutalitet.

Og når du peker på helvete, ja, det er et sterkt bilde, men poenget er å vise at onde handlinger får konsekvenser. Det er en idé som går langt forbi religion, at valg har følger, og at ondt fører til noe negativt. Det er ikke annerledes enn når samfunnet i dag snakker om straff, konsekvenser eller moral.

Så sier du at verdier som nestekjærlighet og ansvar er "humanistiske" og ikke trenger religion. Selvsagt kan mennesker uten tro være gode, det er ingen uenighet der. Men i Norge var det kristendommen som rammet inn og formidlet disse verdiene gjennom skole, lovverk og kultur. At verdiene også finnes andre steder, gjør ikke kristendommen irrelevant i vår historie.

Du hevder videre at å godta diskriminering ikke nødvendigvis betyr splittelse, men det gjør det jo. Å akseptere at noen grupper holdes nede er per definisjon å skape et skille mellom "vi" og "de". Samtidig kaller du woke samlende, mens veldig mange opplever det motsatt, med mer polarisering og mindre rom for uenighet. Den erfaringen kan ikke bare avskrives.

Når det gjelder stat og kirke, så er jeg enig i at uenighet ikke er undertrykkelse. Men å si at de som føler et tomrom etter skillet tar feil, er å overse deres erfaring. Det er ikke sammenlignbart med diskriminering på grunn av kjønn eller hudfarge, og derfor blir parallellen din skjev.

Om regnbueflagget, jeg forstår at det kan gi noen en følelse av å bli sett. Men problemet oppstår når symboler gjøres til ideologiske rammer som trumfer alt annet. Da ender vi fort i en konkurranse om hvem som skal synliggjøres mest. Mange funksjonshemmede føler seg mer usynlige enn før, nettopp fordi fokuset havner på stadig nye flagg og markeringer. Skal vi løfte frem sårbare grupper, bør det gjøres uten å rangere dem.

Når du beskriver Charlie Kirk som en som skriker ungdom i ansiktet, så har jeg aldri sett det skje. Man kan godt mislike stilen hans, men "det føles sånn" er ikke et argument som beviser noe. Enten kan man vise at han faktisk gjør det, eller så handler det om personlig irritasjon. Ytringsfrihet gjelder uansett begge sider, og på ett punkt er vi helt enige: vold er aldri løsningen.

Til slutt, jeg leser deg ikke som hatefulle mot enkeltpersoner, men når du omtaler kristendommen som noe ondt som i praksis burde bort, da er vi ikke lenger i kritikk av misbruk eller feil. Da er vi i en total avvisning av tradisjonen. Det går an å mene det, men si det da rett ut. For ellers blir det en runddans hvor du ignorerer de ordene som faktisk løfter fram nestekjærlighet, tilgivelse og menneskeverd, og det er nettopp disse ordene som har formet mye av det verdigrunnlaget vi alle lever på i dag.

[Jojimbo]

12 hours ago, Tussi said:

Joda, det var en av de mer kontroversielle synene han hadde, men føler denne tråden like godt kunne vært woke underholdningstråden akkurat nå 

Tussi, jeg skjønner hva du mener, men jeg vil si det faktisk henger tett sammen. Charlie Kirk var kjent nettopp for å gå i klinsj med alt som faller under woke/DEI-paraplyen, og selv når han tok opp enkeltsaker, var det ofte med det som bakteppe. Derfor blir det vanskelig å diskutere attentatet på ham uten å også diskutere den konteksten. Det handler jo ikke bare om mannen i seg selv, men om ideene han ble assosiert med, det er det som vekker både støtte og motstand.

[Jojimbo]

10 hours ago, Drunkenvalley said:

Det er lite i naturen som er binært, sjølv testes kontra ovaries er neppe 100% - skjønt realiteten er at hvis du går for langt vekk fra normen der så er du antageligvis infertil uansett i praksis, så me kan i praksis kollapse det til terniær - ovaries, testes, non.

Skjønt det er vanskelig å ignorere at tre er større enn to. 😁

Men det er ein digresjon. Eg veit ikkje kvifor diskusjonen byrja vandre på LGBTQIA til å byrje med - når eg ble med her hadde den allereie pågått over så lange sider som eg gadd bla tilbake.

Er vel ikkje å stikke under stolen at døden hans egentlig ikkje er så veldig interessant i seg sjølv, foruten korleis høgre-siden i USA mista hodet fullstendig over ein kar dei aldri har vært særdeles interessert i. Det blir trukket paralleler til Horst Wessel, dvs at Charlie Kirk betyr meir som ein martyr og kva han kan oppnå for Republikanernes politikk i døden enn kven han egentlig var.

Drunkenvalley, jeg er enig i at tråden har dratt ut i mange retninger, men jeg tror ikke vi skal late som om døden hans bare er uinteressant. Han var tross alt en av de mest profilerte stemmene mot woke-ideologien i USA, og det var nok nettopp derfor han ble et mål. Om man liker ham eller ikke, så er det ikke småtterier når en debattant blir skutt for det han står for.

Parallellen til Horst Wessel synes jeg blir ganske søkt. Kirk var ikke noen nasjonalsosialist som ble brukt som propagandafigur av et regime, han var en konservativ kommentator i et demokratisk samfunn. Det at mange på høyresiden reagerer sterkt, handler jo om frykten for at vold skal bli et akseptert virkemiddel i kulturkampen. At det vekker stort engasjement er naturlig.

Og ja, han blir sikkert brukt som et symbol fremover, det skjer alltid når noen dør brått i en polariserende debatt. Men da bør vi være ærlige på hva han faktisk stod for, og ikke redusere det til at han bare er "mer verdt som martyr enn som person". Det blir for enkelt.

Han talte for Trump, ja, men sett i kontekst: ser man på motkandidatene: Kamala, Biden, så skjønner man hvorfor. Når woke har fått fotfeste på politisk nivå, er det naturlig at Kirk dro debatten dit. Det blir nesten som å si at et symptom dukker opp etter sykdommen.

[mandodiao]

Jojimbo skrev (1 time siden):

Læreplanen sier at elevene skal reflektere over variasjoner i identitet, kjønn og seksuell orientering. Det høres kanskje uskyldig ut, men i praksis er det en vag formulering som åpner for at lærere kan tolke fritt og presse inn sitt eget verdisett.

Og vi ser allerede eksempler på dette i Norge. Nettavisen har hatt saker om lærere som reagerer på opplegg der kjønn og kjønnsidentitet sauses sammen. Utdanningsnytt har omtalt foreldre som protesterer fordi barna deres blir spurt hvilket kjønn de føler seg som. Det finnes også læremidler som forteller barn at "kjønn er følelsen inni deg" og at bare du kan definere det selv. Dette er ikke nøytral kunnskap, det er ideologisk undervisning.

I USA har DEI- og woke-ideologi ført til at lærere gjør barns identitet til sitt prosjekt, og drar seksualitet og kjønnsidentitet inn i fag der det ikke hører hjemme. Det presenteres som om det alltid er bra å lære barn at Lisa elsker Sarah eller at Anders føler seg som jente. Problemet er at dette blir indoktrinering, og at ikke alle familier deler det verdisettet.

Denne logikken har begynt å smitte inn i Norge. Når læreplanen er så vag som den er, er det bare et spørsmål om tid før vi får like ekstreme enkeltsaker her som vi har sett i USA.

Respekt kan og bør læres, men det må læres på et generelt grunnlag for alle mennesker. Barn skal ikke dras inn i ideologiske forestillinger om identitet i tidlig alder. Da jeg hadde kristendom på skolen, lærte vi om religioner på et overflatenivå. Vi ble aldri presset inn i ideologi eller eksistensielle spørsmål. Det var kunnskap, ikke indoktrinering.

Hvis et barn faktisk sliter med identitet eller eksistensielle problemer, da skal det tas på alvor. Men det skal gjøres gjennom spesialundervisning, rådgivning eller oppfølging sammen med foreldre, ikke ved å gjøre hele klassen til et prosjekt for ideologiske markeringer.

Dette handler ikke om homohat eller homofobi. Det handler om å holde skolen fri for ideologiske overtramp. Respekt kan læres uten symbolpolitikk og uten at barns identitet gjøres til et prosjekt i seg selv.

Folk ble hetero, homo, trans, kristen, ateist, mobber, mobbeoffer, soldat, pasifist, familiemann, narkoman etc. Før i tiden, og de blir det fortsatt.

Jeg spurte deg tidligere hva barna dine vitner om fra sine skoler. For det kan være du får andre signaler om hva som foregår i skolen.

Man kan godt ha en diskusjon om læreplanen, når, hvor mye og hvordan barn skal få undervisning om kjønn og legning. Men jeg mener det har sin plass i skolen, da det er en reell del av samfunnet vårt. (Og da må det bli fremlagt på en positiv og inkluderende måte).

Det er ikke som om barn møter opp på skolen og synger YMCA før de får lov å sette seg ves pulten.

Tenker du at barn som sliter med identitet eller eksistensielle problemer møtt med mere respekt i dag eller før? Er det rom for at skolen faktisk har blitt bedre på dette? 

 

 

[Drunkenvalley]

2 hours ago, Jojimbo said:

Læreplanen sier at elevene skal reflektere over variasjoner i identitet, kjønn og seksuell orientering. Det høres kanskje uskyldig ut, men i praksis er det en vag formulering som åpner for at lærere kan tolke fritt og presse inn sitt eget verdisett.

Og vi ser allerede eksempler på dette i Norge. Nettavisen har hatt saker om lærere som reagerer på opplegg der kjønn og kjønnsidentitet sauses sammen. Utdanningsnytt har omtalt foreldre som protesterer fordi barna deres blir spurt hvilket kjønn de føler seg som. Det finnes også læremidler som forteller barn at "kjønn er følelsen inni deg" og at bare du kan definere det selv. Dette er ikke nøytral kunnskap, det er ideologisk undervisning.

I USA har DEI- og woke-ideologi ført til at lærere gjør barns identitet til sitt prosjekt, og drar seksualitet og kjønnsidentitet inn i fag der det ikke hører hjemme. Det presenteres som om det alltid er bra å lære barn at Lisa elsker Sarah eller at Anders føler seg som jente. Problemet er at dette blir indoktrinering, og at ikke alle familier deler det verdisettet.

Denne logikken har begynt å smitte inn i Norge. Når læreplanen er så vag som den er, er det bare et spørsmål om tid før vi får like ekstreme enkeltsaker her som vi har sett i USA.

Respekt kan og bør læres, men det må læres på et generelt grunnlag for alle mennesker. Barn skal ikke dras inn i ideologiske forestillinger om identitet i tidlig alder. Da jeg hadde kristendom på skolen, lærte vi om religioner på et overflatenivå. Vi ble aldri presset inn i ideologi eller eksistensielle spørsmål. Det var kunnskap, ikke indoktrinering.

Hvis et barn faktisk sliter med identitet eller eksistensielle problemer, da skal det tas på alvor. Men det skal gjøres gjennom spesialundervisning, rådgivning eller oppfølging sammen med foreldre, ikke ved å gjøre hele klassen til et prosjekt for ideologiske markeringer.

Dette handler ikke om homohat eller homofobi. Det handler om å holde skolen fri for ideologiske overtramp. Respekt kan læres uten symbolpolitikk og uten at barns identitet gjøres til et prosjekt i seg selv.

Du bruker enormt mange ord her, og er veldig ilter over mange av disse tingene, men... kva var egentlig problemet igjen?

For eksempel kaller du det ein vag læreplan kor lærerne kan tolke det som dei vil. Kva meine du egentlig med det? Trur du lærerne går rundt og tilegner barna identiter og legninger basert på kva dei føler barnas responser var? For elles slit eg med å sjå kva problemet med det skal vera. Per dine eigne ord er det jo ikkje det som skjer da, så då forstår eg ikkje kva du reagerer på så voldsomt.

Når barn skriv stiler og greier har dei i stor grad enorm frihet til å svare og, og det er typisk nøkkelord i pensum at ein skal reflektere over kva ein har lært. Eksempelvis vil liknande spørsmål bli gitt om kva dei har lært om hinduisme, kor det er i stor grad frihet for kva barna føler om emnet. Dette er eit konsept som er kalt kritisk tenking - er du kjent med det? 😉

Forøvrig er det lite rom for vrangforestillinger her - skeive berre eksisterer. Det er ikkje akkurat ein valgfri virkelighet, det er berre fakta. Det er snodig at barna er "indoktrinert" for at dette er i læreplanen som du skriv.

Endret 27. september av Drunkenvalley

[Jojimbo]

30 minutes ago, mandodiao said:

Folk ble hetero, homo, trans, kristen, ateist, mobber, mobbeoffer, soldat, pasifist, familiemann, narkoman etc. Før i tiden, og de blir det fortsatt.

Jeg spurte deg tidligere hva barna dine vitner om fra sine skoler. For det kan være du får andre signaler om hva som foregår i skolen.

Man kan godt ha en diskusjon om læreplanen, når, hvor mye og hvordan barn skal få undervisning om kjønn og legning. Men jeg mener det har sin plass i skolen, da det er en reell del av samfunnet vårt. (Og da må det bli fremlagt på en positiv og inkluderende måte).

Det er ikke som om barn møter opp på skolen og synger YMCA før de får lov å sette seg ves pulten.

Tenker du at barn som sliter med identitet eller eksistensielle problemer møtt med mere respekt i dag eller før? Er det rom for at skolen faktisk har blitt bedre på dette? 

 

 

Her er hovedproblemet i dialogen vår: du sier stadig at du ikke forstår hvorfor folk er imot woke, men du avfeier fullstendig at ordet i dag betyr noe mer enn din egen definisjon. Du kan være uenig i den bruken, men du kan ikke late som den ikke eksisterer. Når du gjør det, stopper dialogen, for da snakker vi ikke om det samme engang.

Når du spør om barn som sliter med identitet blir møtt med mer respekt i dag enn før, så er svaret både ja og nei. Ja, mange steder er det blitt bedre, og det er bra. Men det har skjedd fordi enkeltelever blir møtt med hjelp, rådgivning og foreldre, ikke fordi hele klassen skal inn i et ideologisk prosjekt. Det er akkurat det jeg har prøvd å forklare.

Det jeg er imot er når skolen gjør barns identitet til en felles greie, nesten et prosjekt. Det er der woke-ideologien viser seg, og det er den som skaper splittelse. Når du drar frem YMCA for å gjøre narr, så er det egentlig bare å avspore. Jeg har vist eksempler fra Nettavisen og Utdanningsnytt der barn blir spurt hvilket kjønn de føler seg som, og læremidler som sier kjønn bare er en følelse. Det er ikke fantasi, det skjer her i Norge. Og det er mye verre enn sang og dans.

Respekt kan og bør læres, men det kan gjøres på en nøytral måte. Empati, medmenneskelighet og ansvar gjelder for alle. Det er noe helt annet enn å presse unger til å definere seg etter en ideologi.

[fredrik2]

Har sett några bilder fra läroböker för 4-5 klasse. Vad de sen lär ut vet jag ikke. Har ikke hört noe fra egna barn.

Det som stod i böckerna var att legen gissade kön vid födseln och att det ibland blev fel och lite annat om att kön bara var en identitet. Barnen skulle vel också tänka igenom sin könsidenditet. 

Hur bra eller dåligt det er er jag usikker på men jag tycker det är et rätt onödigt fokus på noe som eventuellt er viktigt för noen veldigt få. Det är också rätt i fra könsideologien och jag tror definitivt det finns bättre förklaringar än att legen gissar kön och mycket annat som kommer fra den kanten.

Tycker man ska fokusera på att man är den man er och att det er ok. 

Men kan vel erkänna att jag ikke förstår viktigheten av denna könsidentiten. Folk er forskjelliga, i snitt er gutter och jenter forskjelliga men det finns stora överlapp och idag kan man i stor grad göra det man vill oberoende av kön. 

Hade det ikke varit bättre att bara låta folk vara den de er och försöka bli av med könsroller etc istället för att könsidentiten ska vara väldigt viktig? 

[Jojimbo]

7 minutes ago, Drunkenvalley said:

Du bruker enormt mange ord her, og er veldig ilter over mange av disse tingene, men... kva var egentlig problemet igjen?

For eksempel kaller du det ein vag læreplan kor lærerne kan tolke det som dei vil. Kva meine du egentlig med det? Trur du lærerne går rundt og tilegner barna identiter og legninger basert på kva dei føler barnas responser var? For elles slit eg med å sjå kva problemet med det skal vera. Per dine eigne ord er det jo ikkje det som skjer da, så då forstår eg ikkje kva du reagerer på så voldsomt.

Når barn skriv stiler og greier har dei i stor grad enorm frihet til å svare og, og det er typisk nøkkelord i pensum at ein skal reflektere over kva ein har lært. Eksempelvis vil liknande spørsmål bli gitt om kva dei har lært om hinduisme, kor det er i stor grad frihet for kva barna føler om emnet. Dette er eit konsept som er kalt kritisk tenking - er du kjent med det? 😉

Forøvrig er det lite rom for vrangforestillinger her - skeive berre eksisterer. Det er ikkje akkurat ein valgfri virkelighet, det er berre fakta. Det er snodig at barna er "indoktrinert" for at dette er i læreplanen som du skriv.

Jeg synes du virker litt ilter selv, men jeg har ikke for vane å gå på det nivået.

Når jeg sier læreplanen er vag, så er det fordi den åpner for ideologisk tolkning. Det er ikke bare teori, jeg nevnte Nettavisen og Utdanningsnytt i en tidligere post, der det ble skrevet om barn som blir spurt hvilket kjønn de føler seg som, og om læremidler som sier kjønn er en følelse.

Jeg har aldri sagt at barn generelt er indoktrinert. Poenget mitt er at for at barn skal bli indoktrinert, må indoktrinering forekomme. Derfor kan det både være riktig å si at noen barn er indoktrinert, og at andre ikke er det, det skjer på individuell basis. Du forstår ikke dette åpenbart.

Og nei, lærere "gir" ikke barn identitet. Men når man dytter unger til å reflektere over ting de ikke er modne for, ofte farget av lærerens eget verdisett, da har vi problemet.

Sammenligningen din med hinduisme er søt, men misforstått. Å lære om en religion er én ting, man blir ikke spurt "hvilken religion føler du at du er i dag?". Ser du forskjellen?

Og den "kritisk tenking 😉"-kommentaren biter ikke på meg. Jeg har vært klar i tale hele veien og brukt kritisk tenkning i argumentene mine. Det er hos deg logikken kortslutter når du overser det jeg faktisk skriver.

Skeive eksisterer, ja, det har jeg aldri benektet. Men det gjør indoktrinering også.

[Drunkenvalley]

Det er også vanskelig å stikke under stolen her at alle problemene observert med læreplanen er at skeive eksisterer, og også jobber på spreng for å fjerne skeives symboler som representerer at dei skal ha moglegheit til å føle seg trygg.

For all pratet om "indoktrinering av barn" så stinker denne dialogen veldig av at dykk ynskje fjerne erkjennelse av skeive, og prøver fjerne deiras moglegheit til å stå frem i samfunnet. Det vil ikkje vera behov for å lære å respektere skeive i di verda, fordi folk ville i di ideelle verden tilsynelatende aldri vite at dei eksisterer.

Er dette ein feiltolkning av kva dykk skriv? Eg meine ikkje det. Dykk har skrivi side opp og side ned med masse rart, men det sirkler alltid tilbake til at me ikkje burde erkjenne dei, ikkje burde la dei føle seg trygge til å stå frem i samfunnet, og om dei så framleis står frem så skal dei fjernes frå klasserommet for "spesialundervisning," m.mer.

Det lukter svært av at dykk ber om diskrimering mot skeive.

[leticia]

Jojimbo skrev (1 time siden):

Leticia, jeg synes du maler et veldig snevert bilde når du sier kristendommen handler om frykt, helvete og «tukt dine barn». Da hopper du over det som faktisk er hovedbudskapet – nestekjærlighet, tilgivelse og menneskeverd

Menneskeverd? Som  i  1mos3.16, at menn skal råde over kvinner? Eller i 3mos 27.3 at menn er mer verdt enn kvinner (50 sjekel sølv versus 30 sjekel). I 1 kor 11,3 beskrives det igjen at mannen står over kvinnen, at mannen er kvinnens hode (akkurat som om hun ikke kan tenke selv). Eller i 1kor 11,7 at kvinnen ble skapt for mannens skyld, men mannen ble ikke skapt for kvinnens skyld. Eller i 1.kor 14.34 at kvinnene skal tie i menigheten, de skal underordne seg. Eller 3mos 20,13, hvor det er beskrevet at homofile skal dø hvis de ligger med hverandre. Også rom 1,24 beskriver at homofile må ta straffen sin. 

Nestekjærlighet, tilgivelse og menneskeverd my ass...  

I beste fall så kan vi heller si at bibelen er full av selvmotsigelser, som du ser hvis du sammenstiller de versene du drar frem versus de jeg drar frem. (Jeg har ikke for vane for å fremheve bibelvers, så det skjer nok ikke igjen). 

Jojimbo skrev (2 timer siden):

Når du trekker fram "tukt dine barn", så tolker du ordet slik det klinger i dag, men i bibelsk sammenheng betyr det oppdragelse og rettledning fra en "kjærlig" far. Det motsatte av det er mishandling, sinne og vold. Språket har endret seg, men teksten var aldri ment som oppfordring til brutalitet.

Selv om det eventuelt var ment som "gi dine barn rettledning", så har det for mange blitt tolket som rett til mishandling, sinne og vold. Det ser man jo hvis man går litt tilbake i tid, før norsk barnevern og straffeloven kom på banen. (det var ikke før i 1987 at det kom et generelt forbud mot vold mot barn). 

Jojimbo skrev (2 timer siden):

Og når du peker på helvete, ja, det er et sterkt bilde, men poenget er å vise at onde handlinger får konsekvenser. Det er en idé som går langt forbi religion, at valg har følger, og at ondt fører til noe negativt. Det er ikke annerledes enn når samfunnet i dag snakker om straff, konsekvenser eller moral.

Bare ikke de onde handlingene som begås av de religiøse selv, ikke sant? Er jo bare å si nok ava mariaer / be om tilgivelse så går det så fint så. Heldigvis har vi som du nevner en rettsstat som stiller folk til ansvar selv om man i religionen kan slippe unna. overgrepssaker i kristne kirkesamfunn – Store norske leksikon

Jojimbo skrev (2 timer siden):

Når du beskriver Charlie Kirk som en som skriker ungdom i ansiktet, så har jeg aldri sett det skje. 

Nei, du ser vel det du vil se da. Eller lukker øynene fordi du er enig i endel av det han stod for. 

Jojimbo skrev (2 timer siden):

Til slutt, jeg leser deg ikke som hatefulle mot enkeltpersoner, men når du omtaler kristendommen som noe ondt som i praksis burde bort, da er vi ikke lenger i kritikk av misbruk eller feil. Da er vi i en total avvisning av tradisjonen. Det går an å mene det, men si det da rett ut. For ellers blir det en runddans hvor du ignorerer de ordene som faktisk løfter fram nestekjærlighet, tilgivelse og menneskeverd, og det er nettopp disse ordene som har formet mye av det verdigrunnlaget vi alle lever på i dag.

Nei, kritikken min går ikke på enkeltpersoner, det har du rett i. Men det er litt merkelig egentlig at du ikke har fått med deg at jeg er nyateist. Så ja, jeg avviser tradisjonen / religionen helt, og ikke bare kristendommen da, men alle religioner. 

Uenigheten vår, oppsummert er at du ser på nestekjærlighet, tilgivelse og menneskeverd som kristne verdier. Jeg mener det er så mange andre verdier i kristendommen som i praksis går imot disse verdiene du fremhever, at jeg ikke kan være med på å kalle dem for kristne. Verdiene er menneskelige, som for så vidt også bibelen er slik jeg ser det. Og det er nok derfor den er så selvmotsigende, fordi det er forskjellige mennesker med forskjellige verdier som har skrevet den, den kommer ikke fra noen gud. 

[fredrik2]

11 minutes ago, Drunkenvalley said:

Det er også vanskelig å stikke under stolen her at alle problemene observert med læreplanen er at skeive eksisterer, og også jobber på spreng for å fjerne skeives symboler som representerer at dei skal ha moglegheit til å føle seg trygg.

For all pratet om "indoktrinering av barn" så stinker denne dialogen veldig av at dykk ynskje fjerne erkjennelse av skeive, og prøver fjerne deiras moglegheit til å stå frem i samfunnet. Det vil ikkje vera behov for å lære å respektere skeive i di verda, fordi folk ville i di ideelle verden tilsynelatende aldri vite at dei eksisterer.

Er dette ein feiltolkning av kva dykk skriv? Eg meine ikkje det. Dykk har skrivi side opp og side ned med masse rart, men det sirkler alltid tilbake til at me ikkje burde erkjenne dei, ikkje burde la dei føle seg trygge til å stå frem i samfunnet, og om dei så framleis står frem så skal dei fjernes frå klasserommet for "spesialundervisning," m.mer.

Det lukter svært av at dykk ber om diskrimering mot skeive.

Tycker det der er en variant av standard svaret på all kritik av noe som handlar om lbhqt+. Kritiken ignoreras och bytts ut mot ett påstand om att man egentligen vill bli av med alla i den miljön. 

[Jojimbo]

6 minutes ago, Drunkenvalley said:

Det er også vanskelig å stikke under stolen her at alle problemene observert med læreplanen er at skeive eksisterer, og også jobber på spreng for å fjerne skeives symboler som representerer at dei skal ha moglegheit til å føle seg trygg.

For all pratet om "indoktrinering av barn" så stinker denne dialogen veldig av at dykk ynskje fjerne erkjennelse av skeive, og prøver fjerne deiras moglegheit til å stå frem i samfunnet. Det vil ikkje vera behov for å lære å respektere skeive i di verda, fordi folk ville i di ideelle verden tilsynelatende aldri vite at dei eksisterer.

Er dette ein feiltolkning av kva dykk skriv? Eg meine ikkje det. Dykk har skrivi side opp og side ned med masse rart, men det sirkler alltid tilbake til at me ikkje burde erkjenne dei, ikkje burde la dei føle seg trygge til å stå frem i samfunnet, og om dei så framleis står frem så skal dei fjernes frå klasserommet for "spesialundervisning," m.mer.

Det lukter svært av at dykk ber om diskrimering mot skeive.

Jeg skjønner bekymringen din, alle ønsker jo at barn skal føle seg trygge, og jeg er helt enig i at respekt og likeverd er grunnleggende. Jeg er også tydelig imot mobbing og uthenging.

Samtidig mener jeg at det finnes en forskjell mellom å lære generell respekt og å gjøre barns identitet til et eget tema i undervisningen. Når læreplanen er såpass åpen, ser jeg en risiko for at den kan tolkes ideologisk. Det er den delen jeg reagerer på.

Jeg ser verdien i å reflektere, men for meg handler kritisk tenkning også om å spørre om grensene, hvor mye som skal overlates til skole og hvor mye som bør tas med foreldre eller fagpersoner.

[Jojimbo]

32 minutes ago, leticia said:

Menneskeverd? Som  i  1mos3.16, at menn skal råde over kvinner? Eller i 3mos 27.3 at menn er mer verdt enn kvinner (50 sjekel sølv versus 30 sjekel). I 1 kor 11,3 beskrives det igjen at mannen står over kvinnen, at mannen er kvinnens hode (akkurat som om hun ikke kan tenke selv). Eller i 1kor 11,7 at kvinnen ble skapt for mannens skyld, men mannen ble ikke skapt for kvinnens skyld. Eller i 1.kor 14.34 at kvinnene skal tie i menigheten, de skal underordne seg. Eller 3mos 20,13, hvor det er beskrevet at homofile skal dø hvis de ligger med hverandre. Også rom 1,24 beskriver at homofile må ta straffen sin. 

Nestekjærlighet, tilgivelse og menneskeverd my ass...  

I beste fall så kan vi heller si at bibelen er full av selvmotsigelser, som du ser hvis du sammenstiller de versene du drar frem versus de jeg drar frem. (Jeg har ikke for vane for å fremheve bibelvers, så det skjer nok ikke igjen). 

Selv om det eventuelt var ment som "gi dine barn rettledning", så har det for mange blitt tolket som rett til mishandling, sinne og vold. Det ser man jo hvis man går litt tilbake i tid, før norsk barnevern og straffeloven kom på banen. (det var ikke før i 1987 at det kom et generelt forbud mot vold mot barn). 

Bare ikke de onde handlingene som begås av de religiøse selv, ikke sant? Er jo bare å si nok ava mariaer / be om tilgivelse så går det så fint så. Heldigvis har vi som du nevner en rettsstat som stiller folk til ansvar selv om man i religionen kan slippe unna. overgrepssaker i kristne kirkesamfunn – Store norske leksikon

Nei, du ser vel det du vil se da. Eller lukker øynene fordi du er enig i endel av det han stod for. 

Nei, kritikken min går ikke på enkeltpersoner, det har du rett i. Men det er litt merkelig egentlig at du ikke har fått med deg at jeg er nyateist. Så ja, jeg avviser tradisjonen / religionen helt, og ikke bare kristendommen da, men alle religioner. 

Uenigheten vår, oppsummert er at du ser på nestekjærlighet, tilgivelse og menneskeverd som kristne verdier. Jeg mener det er så mange andre verdier i kristendommen som i praksis går imot disse verdiene du fremhever, at jeg ikke kan være med på å kalle dem for kristne. Verdiene er menneskelige, som for så vidt også bibelen er slik jeg ser det. Og det er nok derfor den er så selvmotsigende, fordi det er forskjellige mennesker med forskjellige verdier som har skrevet den, den kommer ikke fra noen gud. 

Du har selv sagt at du er nyateist, og da gir det mening at du avviser hele religionstradisjonen. Det respekterer jeg, men da er det ærligere å si at du avviser alt, enn å påstå at du bare «kritiserer kristendommen». For du forkaster jo hele grunnlaget uansett.

Når du ramser opp vers om kvinner og homofile, så er det sant at de finnes. Samtidig finnes det helt tydelige vers om nestekjærlighet, tilgivelse og menneskeverd, og det er de som ble løftet frem og formet vår kulturarv. Hadde Norge vært en fasciststat fra vikingtiden og frem til i dag, så hadde nok ikke nestekjærlighet vært grunnverdien vår. At det ble det, skyldes kristendommens fokus på å bevare og videreføre nettopp slike verdier.

Jeg ser på nestekjærlighet som en humanistisk verdi, men jeg erkjenner at uten kristendommen som kulturarv ville vi neppe hatt den på nasjonalt nivå slik vi har i dag. Når du velger å overse dette og kun trekker frem de mørkeste tekstene, så er det ikke balansert kritikk, det er bare et uttrykk for kristendomshat.

Og hvis jeg selv hadde tatt samme standpunkt til woke-ideologien som du har til religion, altså å forkaste alt blankt, så ville jeg ikke hatt noen grunn til å diskutere det i det hele tatt. Jeg har aldri gjort det. Jeg skiller mellom mennesker og ideologi, jeg er imot mobbing, uthenging og diskriminering, og jeg støtter respekt for alle. Det du driver med er derimot en total avvisning, og på den måten kan du ikke forvente progresjon i en samtale.

Har ingen interesse av å fortsette, det blir en nyttesløs samtale med deg.

[Atib Azzad]

2 hours ago, Jojimbo said:

Læreplanen sier at elevene skal reflektere over variasjoner i identitet, kjønn og seksuell orientering. Det høres kanskje uskyldig ut, men i praksis er det en vag formulering som åpner for at lærere kan tolke fritt og presse inn sitt eget verdisett.

Dersom lærere former fagene langt utenfor intensjonen, vil skolen ha problemer med det.
Det er litt på godt og vondt, det er sikkert mange lærere som ønsker seg større frihet til å formidle, men samtidig har skolen andre hensyn, fks. hva vi snakker om nå, foreldre og andre som er bekymret for hva de egentlig lærer der borte, og da trenger skolen å ha et visst oversyn, og litt strenge rammer (vil noen si) for hva undervisningen skal inneholde.
Dersom læreren begynner å tolke fritt, som du sier, er hen på tynn is.

Jeg aner ikke i hvilket omfang, lærere likevel går rouge, men det er en ganske annen problemstilling fra den med læreplanen.

Quote

Og vi ser allerede eksempler på dette i Norge. Nettavisen har hatt saker om lærere som reagerer på opplegg der kjønn og kjønnsidentitet sauses sammen. Utdanningsnytt har omtalt foreldre som protesterer fordi barna deres blir spurt hvilket kjønn de føler seg som. Det finnes også læremidler som forteller barn at "kjønn er følelsen inni deg" og at bare du kan definere det selv. Dette er ikke nøytral kunnskap, det er ideologisk undervisning.

Dette er eksempler på lærere som havner utenfor målene i læreplanen fordi beskrivelsen er for vag?

Kjønnsidentitet ér følelsen inni deg, sånn litt simplistisk fortalt.
Og biologisk kjønn, bør jo ikke sauses sammen med kjønnsidentitet, samtidig som det heller ikke er helt separate diskusjoner.

Her fra undervisningsstøtten til kjønn og seksualitet:

• Biologisk kjønn er det kjønnet du er født med.
• Psykologisk kjønn er det kjønnet du føler deg som. Dette kalles iblant for «kjønnsidentitet» Personer som ikke opplever seg selv verken som kvinne eller mann, kalles ikke-binære.

Altså er jo læreplanen klar på distinksjonen.

Det ér ingen andre enn deg som kan avgjøre din kjønnsidentitet, du må nesten forklare hvorfor det er feil, eller unøytralt, hvem skulle det ellers vært?
Det virker som du reagerer på at det i det hele tatt undervises i kjønnsidentitet, men kjønnsidentitet er et ekte fenomen, det er helt reellt at mennesker opplever seg som et annet kjønn, enn sitt biologiske kjønn.

Man kan godt synes det virker fremmed, og dermed skummelt, og jeg har forståelse for at voksne er redd barna skal forvirres av denne kunnskapen, for sånn var jo ikke skolen da vi gikk der..

Poenget med å lære om identitet og kjønnsmangfold, er ikke bare for å spørre seg selv hvordan tematikken angår en selv, men også slik at man kan møte andre med større kunnskap, og dermed forståelse.
Det er sunt å reflektere rundt sin egen identitet, og jeg tror det er en bra ting at skolen gir vektøy for det, det gjelder både å få hjelp til å se innover, men også hjelp til trygghet, dersom barna opplever stor forvirring og usikkerhet rundt disse temaene, har nok læreren feilet i å formidle det på en god måte.

Elefanten i rommet her, er jo om skolen indirekte presser kids som ikke er skeive, inn i en sånn rolle, uten at barnet egentlig vil, men er groomet til å tro hen vil, men det tror jeg har mer til felles med gårsdagens skole enn dagens, at de sosiale rammene for kjønnsidentitet, legning, og utrykk var så strenge at barna føler seg så presset til å anpasse og tilpasse seg, at de undertrykker hvem de er, og må ta hele den jobben med identitet mange år senere, og i praksis mister mye skolegang, og den delen av livet mange voksne tenker er den beste og viktigste tiden av livet, barndommen.

Dagens skole er forsøkt utviklet nettop for å unngå at skolen skal være en slik arena for undertrykkelse av identitet som havner utenfor den dominante idéen.
Det kan være skummelt når ens barn oppmuntres til å være så autonome at de kan definere seg selv, og det kan innebære vonde blindveier, men det er likevel en del av det å vokse opp, en utfordring vi kan ignorere og la barna løse på egenhånd, eller en utfordring vi kan annerkjenne og forsøke å gi barna gode verktøy for å deale med.

Quote

I USA har DEI- og woke-ideologi ført til at lærere gjør barns identitet til sitt prosjekt, og drar seksualitet og kjønnsidentitet inn i fag der det ikke hører hjemme. Det presenteres som om det alltid er bra å lære barn at Lisa elsker Sarah eller at Anders føler seg som jente. Problemet er at dette blir indoktrinering, og at ikke alle familier deler det verdisettet.

Men Lisa elsker Sarah, og Anders føler seg som jente, hvorfor skal ikke det formidles hvis det er virkeligheten?
Det er bra, som í alle skal være fri til å leve livet som seg selv, men det er ikke sikkert det føles så bra for Lisa, dersom Sarah ikke elsker henne.
Jeg tenker det viktigste er formidlingen av mangfold, hvorvidt det skal beskrives som alltid bra, eller alltid dårlig, eller hva enn, virker underordnet, det bare ér.

At det er familier som ikke deler verdisettet, må vurderes opp mot viktigheten i at skolen skal være en plass hvor elevene får kompetansen de trenger for å bli hele mennesker, det er familier som ikke ønsker at barna deres skal lære om evolusjon også, uten at jeg synes det er noe som bør vektes, såfremt man ikke skal endre skolen til å være en arena hvor lærerne skal undervise barna i familiens verdisett, et scenario, hvor ordet indoktrinering virker mer passende.

Quote

Respekt kan og bør læres, men det må læres på et generelt grunnlag for alle mennesker. Barn skal ikke dras inn i ideologiske forestillinger om identitet i tidlig alder. Da jeg hadde kristendom på skolen, lærte vi om religioner på et overflatenivå. Vi ble aldri presset inn i ideologi eller eksistensielle spørsmål. Det var kunnskap, ikke indoktrinering.

Jeg mener barna lærer om kjønn- og seksualitetsmangfold på et slikt overflatenivå du etterlyser, den frykten du har for om barna blir fristet til å inngå med tematikken i en eller annen grad, er på samme måte til stede i religionsundervisning, tenk om barna blir nysgjerrig på Islam fordi undervisningen er sånn-og-sånn.
Så kan du kanskje innvende, skolen påstår ikke Abrahams gud er ekte, men der blir jo den åpenbare forskjellen at skeive folk ér ekte, de finnes, og deres opplevelser av livet, og dem sev, er like reelle og viktige som alle andres.

Når du hele tyden tyr til en sånn diskusjonsteknikk, hvor du hevder noe er dette ordet, hvilket er et dårlig ord, fremfor dette ordet, hvilket er et godt ord, synes jeg det blir vanskelig å dedusere hva du egentlig mener.
Indoktrinering:

[...]Indoktrinering kan bety dels opplæring, instruering, dels politisk påvirkning, hjernevask.
Ordet kommer av doktrine som betyr lære, læresetning, livssyn.
Til forskjell fra annen undervisning går indoktrinering ut på å få eleven til å tilegne seg en gitt doktrine fullstendig og uten å ville overprøve den eller tillate vesentlige motforestillinger.

Det er hjernevask- og tilegne en gitt doktrine uten at det er plass til motforestillinger-delene, du sikter til, sant?
Det er ikke kunnskap, det er indoktrinering.
Det er ikke ekte, det er påfunn?

Du blir jo på et eller annet tidspunkt tvunget til å argumentere for det som synes å være ditt syn, at dette ikke egentlig er reellt, ellers er jo bare argumentet ditt at du ikke liker at de lærer om det?

Quote

Hvis et barn faktisk sliter med identitet eller eksistensielle problemer, da skal det tas på alvor. Men det skal gjøres gjennom spesialundervisning, rådgivning eller oppfølging sammen med foreldre, ikke ved å gjøre hele klassen til et prosjekt for ideologiske markeringer.

Det er jo mer slik det var i gårsdagen, at dersom elever havnet utenfor den dominante heteronormrative idéen, så var det en sak for helsessøster, og spesialssamtaler, hvor foreldrene ble ringt, og det hele bar preg av noe litt skammelig som måtte skjules fra de øvrige elevene.
Det er ikke vanskelig å se hvordan en slik ordning fører til at skolen ikke blir en naturlig plass for ens identitet dersom den avviker, og heller en arena hvor man lærer seg å undertrykke seg selv, og brenne inne med masse spørsmål og urett, så må man finne ut av alt dette på egenhånd, med alle de fallgruvene dét potensielt innebærer.

Skeive elever rapporterer om mer mobbing og dårligere psykisk helse enn den generelle populasjonen.
Større forståelse og aksept kommer med undervisning og forståelse, målet er jo heller ikke at alle skal bli skeive, men at de som er det, får informasjonen og aksepten nødvendig for å reflektere over det, og de som ikke er det, gis større innsikt i hva skeive mennesker går igjennom.
Med den effekten at skolen blir en mer åpen plass for alle, og at skeive også kan ha en barndom som ikke bare er preget av skam, utenforskap, og fornektelse.

Quote

Dette handler ikke om homohat eller homofobi. Det handler om å holde skolen fri for ideologiske overtramp. Respekt kan læres uten symbolpolitikk og uten at barns identitet gjøres til et prosjekt i seg selv.

Vi var jo gjennom dette, ordet ideologi er ikke så skummelt for meg at det umiddelbart avskriver innholdet det inngår í.
Min brede definisjon innebærer at skolen er iboende ideologisk.

Symbolpolitikk tilsier at noe er hult, som å flagge for skeive elever, uten at det gjenspeiles i læreplanen, så det virker som et mindre passende ord, såfremt du ikke har lyst å begynne å argumentere for at du mener ikke noe av dette er reellt eller ekte, og at det således er tomt, eller hult, siden det ikke egentlig finnes.