Hva med et skikkelig tiltak mot matvare oligarkien?

[Jarmo]

Tussi skrev (47 minutter siden):

Kjedene tar det folk er villig til å betale, de vet de betaler det vi gjør idag, hvis de fjerner Momsen er virkningen borte etter 12mnd uansett

Du bør være klar over at MVA kommer inn allerede fra bonden/råvarer/produksjon/import/lagring/transport osv.. Den øker i hvert ledd, alt ettersom verdien av påslag til neste ledd. Til slutt betaler forbruker MVA for hele pakka.

Endret 30. august av Jarmo

[Tussi]

Jarmo skrev (2 minutter siden):

Du bør være klar over at MVA kommer inn allerede fra bonden/råvarer/produksjon/import/lagring/transport osv.. Den øker i hvert ledd, alt ettersom verdien av påslag til neste ledd. Til slutt betaler forbruker MVA  for hele pakka.

Ja jeg vet det, men la oss anta at totalprisen blir 12% lavere, jeg tror det er oppspilt på 12 mnd

[Jarmo]

Tussi skrev (17 minutter siden):

Ja jeg vet det, men la oss anta at totalprisen blir 12% lavere, jeg tror det er oppspilt på 12 mnd

Totalprisen vil bli lavere i alle ledd om man vil fjerne MVA for mat. Noe som aldri vil bli gjort politisk sett. Men halvere kan jeg være med på. Er ikke bare matbutikker som tar inn MVA.

EDit: måtte hente briller..

Endret 30. august av Jarmo

[Krig og fred]

1 hour ago, Jarmo said:

Hvis det er så lett så hvorfor ikke gjort tidligere?

Fordi norske politikere er redde de ultrarike. 
 

https://www.historyoasis.com/post/antitrust-cases

[Jarmo]

Krig og fred skrev (8 minutter siden):

Fordi norske politikere er redde de ultrarike. 
 

https://www.historyoasis.com/post/antitrust-cases

Norge har ingen ultrarike..

[Krig og fred]

Relativt sett. 

[Uderzo]

Neptun1 skrev (3 timer siden):

Markedspris fungerer i de fleste andre sektorer.
F.eks. klær, elektronikk, brune - og hvitevarer, byggevarer og sportsutstyr. Og prisene i Norge er ikke høyere enn i andre europeiske land. Kun dagligvarebransjen skiller seg negativt ut. 
Jeg vet ikke hvordan de har skaffet seg diktatorisk makt til å ta den prisen de vil, men det kan ikke være så vanskelig å finne ut av for pristilsynet og politikere, dersom viljen er der.
Vi trenger "Normal", Rusta, Europris, Clas Ohlsson og Biltema også i dagligvarehandelen. 

Slipp markedskreftene løs uten restriksjoner. Slå knallhardt ned på prissamarbeid og ikke stikk kjepper i hjulene for utenlandske selskap som vil etablere seg i Norge, dvs. bryt med proteksjonisme.

Hvorfor er Rema så mye billigere i Danmark?
Svaret ligger der.

Ja, så lenge det er sunn konkurranse, men det er jo nettopp det det ikke er. Det er derfor vi snakker om et triopol, de trenger ikke noe diktatorisk makt for å holde prisene høye.
Jeg antar du mener konkurransetilsynet, ja, de burde få beskjed, og ressurser hvis nødvendig, om å se de enda mer i kortene, men bøtene de så langt har fått, har hatt liten effekt dog, de er i praksis kostnaden med å drive business for dem.

De eier alle verdikjedene, grossistene osv. de slipper ikke andre til eller gir de mye høyere priser så de ikke klarer seg.
Jeg nevner flere tiltak som kan adressere det direkte, alternativet er å bruke metoder som jeg ikke er så glad i, som Rødt er tilhengere av.

[Sir]

Hvor mye hadde matvareprisene gått ned om alle dagligvarebaronene hadde gått i null?

[Uderzo]

Sir skrev (1 time siden):

Hvor mye hadde matvareprisene gått ned om alle dagligvarebaronene hadde gått i null?

Hva mener du med null? Så vidt jeg vet er de eneste tallene de har oppgitt marginene til dagligvarebutikkene, som bare er noen få prosent. Men de tjener på alle ledd, og flertallet av Norges befolkning handler regelmessig hos dem, så volumet er enormt. Det totale regnskapet er fortsatt en hemmelighet, så alt man kan gjøre er å spekulere.
 

Endret 30. august av Uderzo

[leticia]

barfoo skrev (På 22.8.2025 den 17.55):

Myndigheitene har aldri stoppa utanlandske kjeder.

I praksis så har de det, med det store importvernet på norsk mat. Dette er de norske tollmurene

For hva sier du til 443 prosent toll på melk og 344 prosent på biff. Eller 429 prosent på kjøtt av lam. Det er nemlig det importørene må betale for å kunne selge disse produktene i Norge. I tillegg kommer 15 prosent matmoms på toppen.

[Sir]

Uderzo skrev (7 timer siden):

Hva mener du med null? Så vidt jeg vet er de eneste tallene de har oppgitt marginene til dagligvarebutikkene, som bare er noen få prosent. Men de tjener på alle ledd, og flertallet av Norges befolkning handler regelmessig hos dem, så volumet er enormt. Det totale regnskapet er fortsatt en hemmelighet, så alt man kan gjøre er å spekulere.
 

Med null mener jeg hva om dagligvarebaronene ikke hadde tjent noen penger. Hva ville matvareprisene vært da?

 

Hemmelige regnskaper? Alle norske AS har offentlige regnskap. Når man ser på Joh Johannson Handel AS sitt konsernregnskap viser det 4,4 % resultatmargin for hele Norgesgruppen, inkludert alle ledd. I beste fall er det mulig for Kiwi å sette ned prisene sine med 4,4 % fra snittnivået i 2024. Det stemmer ikke overens med at kundene har mye å spare på å redusere makten til de store selskapene, med mindre det egentlig ligger store skjulte verdier her i form av ineffektiv drift. Jeg har erfaring fra dagligvare og kan si at ineffektiv drift er noe man ser lite av der.

[Uderzo]

Sir skrev (7 timer siden):

Med null mener jeg hva om dagligvarebaronene ikke hadde tjent noen penger. Hva ville matvareprisene vært da?

 

Hemmelige regnskaper? Alle norske AS har offentlige regnskap. Når man ser på Joh Johannson Handel AS sitt konsernregnskap viser det 4,4 % resultatmargin for hele Norgesgruppen, inkludert alle ledd. I beste fall er det mulig for Kiwi å sette ned prisene sine med 4,4 % fra snittnivået i 2024. Det stemmer ikke overens med at kundene har mye å spare på å redusere makten til de store selskapene, med mindre det egentlig ligger store skjulte verdier her i form av ineffektiv drift. Jeg har erfaring fra dagligvare og kan si at ineffektiv drift er noe man ser lite av der.

Ja, 4,4 % margin høres lite ut, men det er fortsatt milliarder av kroner i rene overskudd hvert år, rekordoverskudd. Og poenget mitt er at vi egentlig ikke får innsyn i hele bildet, f.eks. hvordan makten over grossistleddet og distribusjonen brukes til å låse ut konkurrenter. Det er ikke bare "ineffektiv drift" som gjør at prisene blir høye, men et system der tre aktører deler hele kaka og bestemmer vilkårene for både leverandører og kunder.

 

At det bare er 4,4 % på bunnlinja, betyr ikke at konkurransen fungerer. I et triopol kan man fint holde prisene høyere enn nødvendig uten å sitte igjen med 20 % margin, rett og slett fordi alternativene for kundene er så få. Det er den strukturelle makten som er problemet, ikke bare prosenten i årsregnskapet.

Avdelingsdirektøren for mat, handel og helse i Konkurransetilsynet, Beate Milford Berrefjord, er enig med meg.

Sitat

Vår oppfatning er at når det er så høy lønnsomhet som det er, er det forenlig med at det er svak konkurranse og høye etableringshindringer i det norske dagligvaremarkedet.

 

[Sir]

Uderzo skrev (27 minutter siden):

Ja, 4,4 % margin høres lite ut, men det er fortsatt milliarder av kroner i rene overskudd hvert år, rekordoverskudd. Og poenget mitt er at vi egentlig ikke får innsyn i hele bildet, f.eks. hvordan makten over grossistleddet og distribusjonen brukes til å låse ut konkurrenter. Det er ikke bare "ineffektiv drift" som gjør at prisene blir høye, men et system der tre aktører deler hele kaka og bestemmer vilkårene for både leverandører og kunder.

 

At det bare er 4,4 % på bunnlinja, betyr ikke at konkurransen fungerer. I et triopol kan man fint holde prisene høyere enn nødvendig uten å sitte igjen med 20 % margin, rett og slett fordi alternativene for kundene er så få. Det er den strukturelle makten som er problemet, ikke bare prosenten i årsregnskapet.

Avdelingsdirektøren for mat, handel og helse i Konkurransetilsynet, Beate Milford Berrefjord, er enig med meg.

 

 

Det svarer ikke på hvor mye billigere mat vil bli om man deler opp makten. Og det svarer heller ikke på hvor de store summene skal spares inn for å kunne levere billigere mat i et alternativt scenario kommer fra. Tar man bort profitten til baronene så er maten i beste fall kanskje 5 % billigere enn nå, men trolig mye dyrere, fordi det blir mange småaktører som til sammen får dårligere innkjøpsbetingelser og høyere overhead. Ironisk nok tilbake til slik det var før REMA, RIMI, og KIWI slo seg opp på lavpris, og som ga disse mulighet til å lykkes.

[ticx]

Enkelt og greit er at ingening vil skje med matpriser i Norge før noen er villige til å se på importvernet. Det fungerer som et gjerde som holder all utfordring ute, så matvarekjedene her kan gjøre akkurat som de vil. Prisene vil fortsette å øke til folk bokstavelig talt tar til gatene om temaet. Fjerning av moms burde vært gjort overalt på 80 tallet, moms var en ekstraordinær skatt for å hjelpe å bygge landet etter krigen og skulle være midlertidig, men vi har mye lengre lunte enn si franskmennene før vi demonstrerer skikkelig så momsen består.

Selv om den fjernes vil prisene gå opp siden det er monopolsituasjon her. Importvernet er nøkkelen, men det er nasjonal strategi at vi skal være selvforsynt med mat i tilfelle global krise så ting er ikke så enkelt. En mulig del av en løsning er å bryte opp de store kjedene, me det krever baller og ikke valgår.

Endret 31. august av ticx

[Uderzo]

Sir skrev (32 minutter siden):

Det svarer ikke på hvor mye billigere mat vil bli om man deler opp makten. Og det svarer heller ikke på hvor de store summene skal spares inn for å kunne levere billigere mat i et alternativt scenario kommer fra. Tar man bort profitten til baronene så er maten i beste fall kanskje 5 % billigere enn nå, men trolig mye dyrere, fordi det blir mange småaktører som til sammen får dårligere innkjøpsbetingelser og høyere overhead. Ironisk nok tilbake til slik det var før REMA, RIMI, og KIWI slo seg opp på lavpris, og som ga disse mulighet til å lykkes.

Jo, men du setter det opp som om det eneste alternativet er "enten dagens tre baroner eller mange små butikker". Det er ikke det som diskuteres. Poenget er å legge til rette for reell konkurranse slik at flere aktører faktisk kan overleve, og ikke bli stengt ute fra grossist- og distribusjonsleddet.
Som nevnt så spiller også importvernet en rolle her. 

Hvor mye billigere maten kan bli, kan ingen sette et nøyaktig tall på. Men Konkurransetilsynet er tydelig: høy lønnsomhet i et marked med få aktører tyder på svak konkurranse og høye etableringshindringer.

[Neptun1]

Sir skrev (19 timer siden):

Hvor mye hadde matvareprisene gått ned om alle dagligvarebaronene hadde gått i null?

Alltid ankommer det noen som taler for sin "syke mor".

Hva med at norske matvarer er tildels mye billigere i utlandet, at det ikke er bonden som blir rik - men mellomleddene som de tre store (tilfeldigvis) også eier og styrer i tillegg utsalgene og at vi må betale for en voldsom overetablering i hele Norge, også i de minste distrikt?

Hvorfor "må" det være sånn - at det ikke finnes konkurranse?

Og hvorfor "må" Norge være annerledeslandet i Vesten når det gjelder alkoholsalg/skjenking og salg av biler (nybilavgift)?
Formynderiet virker å være genetisk betinget. Hvorfor ellers?

Jeg er ikke rammet av dette, men de langt fleste nordmenn er rammet av genetisk betingede  formyndericeller. Hvilket er skuffende.

Endret 31. august av Neptun1

[Sir]

Uderzo skrev (29 minutter siden):

Jo, men du setter det opp som om det eneste alternativet er "enten dagens tre baroner eller mange små butikker". Det er ikke det som diskuteres. Poenget er å legge til rette for reell konkurranse slik at flere aktører faktisk kan overleve, og ikke bli stengt ute fra grossist- og distribusjonsleddet.
Som nevnt så spiller også importvernet en rolle her. 

Hvor mye billigere maten kan bli, kan ingen sette et nøyaktig tall på. Men Konkurransetilsynet er tydelig: høy lønnsomhet i et marked med få aktører tyder på svak konkurranse og høye etableringshindringer.

Nei, det er ikke spesielt høy lønnsomhet. Det er store summer, men det er fordi selskapene er enorme. REMA Distribusjon hadde som eksempel en resultatgrad på 1,4 % i 2024. Jeg vet av erfaring at de styrer mot 1 % resultatgrad, fordi distribusjonen er til for å levere varer til konseptet og kjøpmennene, ikke for å tjene penger i seg selv.

Lav lønnsomhet og få aktører tyder på et marked med høy grad av konkurranse. Markeder med mange aktører er ofte umodne og over tid sitter man igjen med noen få store aktører. Det samme kan man se på sportsutstyr og elektronikk. Lidl har prøvd å etablere seg i Norge. De solgte seg ut fordi de ikke forsto kundene i Norge. Norge er også et lite marked og det er ikke rart at vi bare har noen få store aktører. 

[PosteMonopolet]

De høye matvareprisene kan vi takke våres politikere som innførte ekstreme tollmurer på matvarer fra utlandet.

[Jarmo]

Her er både fisk og fugl, minner om at resultater oppgis som oftest før skatt. Så, bedriftskatten er 22% og som skal til Staten. (noe avvik kan forekomme, framførbar underskudd fra tidligere årene som reduserer overskudd osv. osv. ved årsoppgjør)

Endret 31. august av Jarmo

[Uderzo]

Sir skrev (36 minutter siden):

Nei, det er ikke spesielt høy lønnsomhet. Det er store summer, men det er fordi selskapene er enorme. REMA Distribusjon hadde som eksempel en resultatgrad på 1,4 % i 2024. Jeg vet av erfaring at de styrer mot 1 % resultatgrad, fordi distribusjonen er til for å levere varer til konseptet og kjøpmennene, ikke for å tjene penger i seg selv.

Lav lønnsomhet og få aktører tyder på et marked med høy grad av konkurranse. Markeder med mange aktører er ofte umodne og over tid sitter man igjen med noen få store aktører. Det samme kan man se på sportsutstyr og elektronikk. Lidl har prøvd å etablere seg i Norge. De solgte seg ut fordi de ikke forsto kundene i Norge. Norge er også et lite marked og det er ikke rart at vi bare har noen få store aktører. 

Det blir litt for enkelt å se på marginene i isolasjon. At distribusjon formelt sett bare går nærmere null er ikke overraskende, konsernene flytter overskudd mellom ledd, og det er summen som teller. Når man ser på totalresultatene, så er det likevel snakk om milliardoverskudd år etter år, samtidig som Konkurransetilsynet vurderer lønnsomheten som unormalt høy sammenlignet med tilsvarende markeder.

Lav margin trenger ikke bety hard konkurranse, det kan like gjerne bety at tre aktører har fordelt markedet mellom seg, og at de ikke behøver å skvise ut mer fordi de allerede har kundene låst inne.

Når det gjelder Lidl, så er det riktig at de gjorde feil i tilpasningen, men hovedutfordringen var importvernet og distribusjonsbarrierene. I Tyskland og Sverige konkurrerer de på billig importmat og et effektivt logistikksystem, men i Norge ble det våpenet tatt fra dem. Da står man igjen med de samme varene som konkurrentene, men uten tilgang på de samme distribusjonskanalene.

Poenget er altså at dette ikke bare handler om antall aktører eller prosentmarginer, men om strukturen i markedet og de politiske rammene rundt. Og der er Konkurransetilsynet helt klare på at dagens situasjon ikke gir tilstrekkelig konkurranse.